8 Kommunenes rett til refusjon for forskutterte sykepenger til lærere - folketrygdloven § 8-17

8.1 Innledning

Departementet foreslår at ferielovens feriebegrep legges til grunn også i forhold til folketrygdlovens bestemmelser, slik at ferie i folketrygdloven § 8-17 andre ledd endres til lovbestemt ferie.Endringen innebærer en forenkling av regelverket, og en administrativ forenkling i forhold til gjeldende praksis både for arbeidsgiveren og trygdekontorene.

Endringen får ellers hovedsakelig betydning for kommunenes rett til refusjon fra folketrygden for forskutterte sykepenger til lærere. Kommunene kan heretter kreve refusjon fra folketrygden for sykepenger utbetalt i avspaseringsdelen av skolens sommerferie dersom arbeidsuførheten oppstår i løpet av skoleåret. Kommunenes refusjonskrav skal beregnes på grunnlag av utbetalt lønn i beregningsperioden etter folketrygdloven § 8-28.

Etter gjeldende praksis legges opptjent lønn til grunn for refusjonskravet, og refusjon av sykepenger stanses når skolens sommerferie tar til.

8.2 Bakgrunn. Gjeldende rett

Etter det departementet har fått opplyst, opptjener lærere lønn i en komprimert arbeidsperiode på 44 uker i året. Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. De har en arbeidsfri periode på ca. syv uker om sommeren, hvorav ca. fire uker er avspasering og de tre siste ukene i juli er lovbestemt ferie. Lønn og feriepenger til lærere utbetales i en periode på 12 måneder i året. Lærere får med andre ord utbetalt tidligere opptjent lønn i den arbeidsfrie perioden som faller utenfor den lovbestemte ferie.

Etter hovedregelen i folketrygdloven §§ 8-28 og 8-30 fastsettes sykepengegrunnlaget på grunnlag av gjennomsnittlig ukeinntekt i en nærmere bestemt beregningsperiode, vanligvis de siste fire ukene før arbeidsuførheten inntrer. For å komme frem til arbeidsinntekten per uke for lærere, har departementet lagt til grunn at årsinntekten (inklusive feriepenger) må fordeles på summen av antall uker med arbeid (44 uker) og avspasering (4 uker), totalt 48 uker.

Alternativt kan det ukentlige sykepengegrunnlaget fastsettes slik: Utbetalt ukelønn (årslønn:52) tillagt 4/48 eller 1/12 av ukelønnen. Sykepenger på dette grunnlag kan så utbetales i 48 uker.

Departementet har lagt til grunn at denne fortolkning er i samsvar med § 8-28 tredje ledd bokstav a.

Etter folketrygdloven § 8-17 andre ledd ytes det ikke sykepenger fra trygden under ferie og permisjon, se Ot. prp. nr. 11 (1983-84). Bakgrunnen for endringen var at det ved sykdom under feriefravær ikke foreligger tap av arbeidsinntekt. Departementet ønsket også å forhindre at arbeidsgiver får en utilsiktet refusjon for lønnsutbetalinger vedkommende likevel er forpliktet til å yte under feriefravær. Ferie fortolkes dermed videre etter folketrygdloven enn lovbestemt ferie etter ferieloven, og omfatter f.eks. hele skolens sommerferie. Bestemmelsen kommer til anvendelse både når sykdom inntreffer før ferien tar til og når sykdom inntreffer under ferien, såfremt arbeidstakeren ikke krever ferien utsatt.

Dersom en lærer blir sykmeldt før skoleferien tar til, skal utbetalingen av sykepenger stanses når ferien begynner. Det kan utbetales sykepenger dersom ferien kreves utsatt. Det er bare sykdom i den lovbestemt ferie for lærere (de tre siste ukene i juli) som gir rett til å utsette ferien. Dersom sykdom inntreffer under ferien, så kan ikke sykepenger ytes før fra første fraværsdag, se § 8-19. Når en lærer blir syk i løpet av sommerferien, ytes det ikke sykepenger før fra skoleårets begynnelse.

Arbeidsgiverens krav på refusjon etter folketrygdloven § 22-3 er en avledet rett som er begrenset til det krav arbeidstakeren selv ville hatt mot trygden. Kommuner som utbetaler full lønn i skoleferien, får kun refusjon dersom ferien blir utsatt, og de får kun refusjon for sykepenger etter arbeidsgiverperioden. Det foreligger ikke rett til sykepenger fra folketrygden når arbeidstaker mottar lønn uten samtidig arbeidsplikt, og kommunene får derfor heller ikke refusjon for denne perioden.

Departementet har likevel fortolket folketrygdloven § 22-3 og § 8-28 tredje ledd bokstav a slik at kommunene kan kreve refusjon fra folketrygden for sykepenger basert på opptjent arbeidsinntekt de siste fire ukene. Med andre ord årsinntekten fordelt på den faktiske eller komprimerte arbeidstiden.

8.3 Departementets vurdering og forslag

Sykepengeordningen er bygget opp i forhold til arbeidstakerens rettigheter og tar sikte på å gi en kompensasjon med best mulig resultat for de mest vanlige lønns- og arbeidstidsordninger. Spesielle arbeidsordninger vil kunne få avvikende kompensasjon i forhold til lønn.

Arbeidstidsordningen for lærere har gjort det komplisert å fastsette sykepengegrunnlaget, fordi det ikke er samsvar mellom opptjent og utbetalt lønn i beregningsperioden etter folketrygdloven § 8-28 tredje ledd. Dette har ført til ulik praktisering av reglene og er problematisk i forhold til kommunenes rett til refusjon fra trygden.

Enkelte kommuner har krevd refusjon på grunnlag av opptjent lønn i beregningsperioden, mens andre har krevd refusjon etter faktisk utbetalt lønn (opptjent lønn fordelt på 12 måneder). En slik praksis gjør saksbehandlingen meget komplisert, og skaper usikkerhet for arbeidsgiveren.

Dersom kommunen krever refusjon på grunnlag av utbetalt lønn, vil kommunen ikke få refundert sine faktiske lønnsutgifter under sykdom, fordi refusjon av sykepenger til lærere blir stoppet når skolens sommerferie begynner. Når en lærer blir syk, må kommunen dessuten betale lønn til vikaren etter den faktiske arbeidstid.

Departementet mener det er hensiktsmessig å innsnevre feriebegrepet i folketrygdloven § 8-17 andre ledd. Departementet foreslår at ferielovens feriebegrep legges til grunn også i forhold til folketrygdlovens bestemmelser, slik at ferie i folketrygdloven § 8-17 andre ledd endres til lovbestemt ferie.Dette medfører at lærere kan kreve sykepenger under den utvidede skoleferie, dersom arbeidsuførheten oppsto før skoleferien begynte. Kommunene vil på samme måte kunne kreve refusjon for sykepenger utbetalt i avspaseringsperioden av skoleferien. Kommunen skal ved refusjonskrav i resten av skoleåret legge til grunn utbetalt månedslønn i beregningsperioden. Gjeldende praksis hvor refusjon ytes på grunnlag av opptjent lønn bortfaller.

Endringen vil etter det departementet erfarer ikke få betydning for andre grupper arbeidstakere som har skiftperioder som består av en arbeidsdel og en avspaseringdel, f. eks. skiftarbeidere og offshorearbeidere. Avspaseringsdelen har ikke blitt betraktet som ferie, og sykdom i forbindelse med avspasering har derfor heller aldri vært noe problem i forhold til dette.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-17 andre ledd.

8.4 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar 2000, og gjøres gjeldende for tilfeller hvor arbeidsuførheten inntrer etter dette tidspunkt.

Endringen vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning. Den vil medføre en administrativ forenkling i forhold til gjeldende praksis både for arbeidsgiveren og trygdekontorene.