21 Endring i straffeloven - forholdet til lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Departementet foreslår med dette en presisering i straffeloven.

Endringen er en oppfølging av Ot. prp. nr. 50 (1994-95), og formålet er å hindre at noen tar med barn til land hvor omskjæring er utbredt og får utført inngrep der.

Ved Stortingets behandling av Innst. O. nr. 9 (1995-96) i Besl. O. nr. 9 (1995-96) ble det i forbindelse med vedtagelsen av ny lov om kjønnslemlestelse (omskjæring av kvinner) vedtatt å endre straffeloven § 12 nr. 3 bokstav a. Endringen ble som en følge av dette gjort, men i neste endringslov til paragrafen - lov 19. juli 1996 nr. 57, jf Besl. O. nr. 81 (1995-96) - oppstod en feil. Denne endringsloven skulle egentlig tilføye ny bokstav f i nr. 3, men i stedet ble hele nr. 3, inkludert bokstav a, gjentatt, og tidligere tilføyelse i bokstav a ble dermed fjernet. Feilen oppstod antagelig på grunn av at paragrafen ble kopiert fra en eldre versjon.

Forslaget til lov om kjønnslemlestelse var på bred høring til samtlige departementer, medisinske og juridiske miljøer, samt organisasjoner som arbeider med innvandrerrelaterte spørsmål.

Da forslaget allerede har vært på høring, anser departementet det som unødvendig å foreta en ny høringsrunde.

For å vedta forbud mot at noen tar med barn til land hvor omskjæring er utbredt og får utført inngrepet der, foreslår departementet å endre straffeloven § 12 nr. 3 bokstav a, slik at denne lov får anvendelse også på handlinger foretatt i utlandet av norsk statsborger eller noen i Norge hjemmehørende person. Det vises til lovforslaget.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks. Lovendringsforslaget går ikke særlig lenger enn dagens straffelovgivning, men er en presisering som er ment å dekke eventuelle tvilsomme grensespørsmål. Forslaget er dessuten av formell karakter, da det ble fjernet fra loven ved en feiltagelse. Departementet regner derfor ikke med at lovendringsforslaget vil medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for domstolen, påtalemyndigheten eller fengselsmyndighetene.