4 Fastsetting av inntektsnivå før uførhet for selvstendig næringsdrivende - folketrygdloven § 12-7

4.1 Innledning

Departementet har erfart at selvstendig næringsdrivende som har hatt reduserte inntekter på grunn av sykdom i en tid før selve uføretidspunktet, vil få lagt til grunn en lavere gjenværende inntektsevne enn om vedkommende ikke hadde vært syk før uføretidspunktet.

Etter folketrygdloven § 12-7 tredje ledd skal de tre siste kalenderårene før uføretidspunktet legges til grunn for beregningen av tidligere inntektsevne. Fastsettelsen av inntektsnivå er knyttet til uføretidspunktet, og ikke til det tidspunkt sykdommen oppstod, slik som for arbeidstakere.

Departementet foreslår at dersom sykdommen har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, tas utgangspunkt i gjennomsnittlig inntekt for de tre siste kalenderår før sykdommen oppstod.

4.2 Gjeldende rett

For å få rett til uførepensjon, må evnen til å utføre inntektsgivende arbeid være nedsatt med minst 50 prosent, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Folketrygdloven § 12-7 andre ledd inneholder en generell bestemmelse om fastsetting av uføregrad. I henhold til denne fastsettes uføregraden ved å sammenligne inntektsmulighetene medlemmet har på søknads-/behandlingstidspunktet med inntektsmulighetene vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.

Uføretidspunktet har betydning både for å avgjøre om en person har rett til uførepensjon, og for beregning av pensjonen. Uføretidspunktet er i folketrygdloven § 12-10 definert som det tidspunkt da medlemmets inntektsevne ble varig nedsatt med minst halvparten. Dette vil enten være når sykdommen eller skaden oppstod, eller når allerede oppstått sykdom eller skade forverrer seg slik at vedkommende blir minst 50 prosent arbeidsufør.

Ifølge forskrift om fastsetting og endring av uføregrad i forhold til pensjonsgivende inntekt § 3, vil inntektsnivå før uførhet for arbeidstakere som regel være normalinntekt før uføretidspunktet. Dersom en arbeidstakers inntektsevne reduseres gradvis gjennom flere år på grunn av varig sykdom, skade eller lyte før tapet blir så stort som halvparten, skal det etter gjeldende regler tas hensyn til dette. Det betyr at inntektsnivå før uførhet i slike tilfelle fastsettes i samsvar med de inntektsmulighetene det antas at vedkommende ville hatt på uføretidspunktet dersom han eller hun hadde vært helt frisk. Denne praksis er i samsvar med lovteksten i andre ledd der det fremkommer at det er inntektsmulighetene før sykdommen oppstod, som skal danne utgangspunktet for inntektsnivå før uførhet.

I § 12-7 tredje ledd er det bestemmelser om fastsetting av inntektsnivå før uførhet for selvstendig næringsdrivende. Etter hovedregelen i første punktum er det den gjennomsnittlige pensjonsgivende inntekten for de siste tre årene før uføretidspunktet, som skal legges til grunn for vurderingen av de tidligere inntektsmulighetene. Fastsettelsen av inntektsnivået er knyttet til uføretidspunktet og ikke til det tidspunkt sykdommen oppstod, slik som for arbeidstakere.

4.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet vurderer § 12-7 tredje ledd slik at bestemmelsen for selvstendig næringsdrivende ikke gir hjemmel for å fastsette inntektsnivå før uførhet utfra inntektsmulighetene på det tidspunkt sykdommen, skaden eller lytet oppstod, når lidelsen har medført en gradvis svekkelse av inntektsevnen over flere år før nedsettelsen blir så stor som 50 prosent.

For selvstendig næringsdrivende som skal utnytte gjenværende inntektsevne, vil inntekten som er forutsatt i forhold til nivået for gjenværende inntektsevne, kunne være så lav at den ikke samsvarer med den gjenværende arbeidsevnen.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å ta inn en unntaksbestemmelse som tar utgangspunkt i gjennomsnittlig inntekt for de tre siste kalenderår før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 12-7.

4.4 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Økonomiske og administrative konsekvenser.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks, og gis virkning for nye saker og for saker som ikke er ferdigbehandlet ved ikrafttredelsen.

Endringen vil ikke få økonomiske konsekvenser av betydning, men den vil føre til noe merarbeid for trygdeetaten.