20 Ny lovhjemmel for manntallsføring av fiskere - lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

I samråd med Fiskeridepartementet foreslås at hjemmelen for føring av manntall for fiskere, overføres til lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere i ny § 4.

Forslaget innebærer ingen realitetsendringer, men er kun en omhjemling av rent teknisk karakter.

Etter lov 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket (deltagerloven) § 10a kan Fiskeridepartementet gi nærmere regler for manntallsføringen i kommuner med eller uten organer for Fiskeridirektoratet. Bestemmelsen ble innarbeidet i deltagerloven i forbindelse med at lov 11. juni 1982 nr. 42 om rettledningstjenesten i fiskerinæringen ble opphevet ved lov 27. mars 1998 nr. 19, se Ot. prp. nr. 33 (1996-97), Ot. prp. nr. 2 (1997-98) og Innst. O. nr. 18 (1997-98). Loven trådte i kraft 1. juli 1998 ifølge kgl. res. 27. mars 1998 nr. 268. Deltagerloven § 10a må på bakgrunn av utkast til ny deltakerlov, se Ot. prp. nr. 67 (1997-98), anses som midlertidig hjemmel for manntallet.

Fiskermanntallet føres på grunnlag av opplysninger om privatpersoners tilknytning til fiske og fangst slik at det kreves en viss inntekt og aktivitet i slik næringsvirksomhet for å være registrert, jf. forskrift av 26. september 1983 om føring av manntall for fiskere, fangstmenn m.v. Opplysninger om inntekt og aktivitet i fiske- eller fangstvirksomhet har vært innhentet fra andre offentlige myndigheter som trygde- og ligningsetaten.

Fiskermanntallet brukes blant annet i forbindelse med sosiale særordninger for fiskere. Fiskere på blad B er pliktige medlemmer av pensjonstrygden for fiskere, og strykes av manntallet dersom skyldig premie ikke blir betalt. Når det gjelder sykepenger fra folketrygden har fiskere manntallsført på blad B visse fordeler ved at det gjøres unntak fra det vanlige kravet om to ukers opptjeningstid i loven § 8-2, se § 8-45. Videre er det etablert en kollektiv tilleggstrygd for sykepenger. Manntallsførte fiskere er også yrkesskadedekket, se folketrygdloven § 13-7. Arbeidsledighetstrygd i henhold til folketrygdloven § 4-18 ytes etter forskrift fastsatt ved kgl. res. 26. januar 1990, og forutsetter oppføring i manntallet.

Formålet med fiskermanntallet er videre å bruke registeret ved tilståelse av støtte i henhold til ulike støtteordninger som linegnetilskudd og garantilott.

Fiskermanntallet blir lagt til grunn også i andre sammenhenger. Tillatelse til innføring av fiske- og fangstfartøy i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster og tillatelse til å erverve eiendomsrett til slikt fartøy kan gis når vedkommende har hatt en bestemt aktivitet i fiske, se deltagerloven § 2, jf § 4 og lov 5. desember 1917 om registrering og merking av fiskefartøyer § 2. Et krav om aktivitet i fiske fastsettes også for tildeling av spesielle tillatelser til å drive fiske, se deltagerloven §§ 6 og 9. Fiskermanntallet er i praksis gjort direkte gjeldende ved at det er henvist til manntallet i en rekke forskrifter om adgang til å delta i ulike fiskerier. Bakgrunnen for dette er som nevnt at manntallet er et register som viser en persons aktivitet i fiske- eller fangstvirksomhet.

I utkast til ny deltakerlov, jf Ot. prp. nr. 67 (1997-98), er kravet til aktivitet i deltakerlovens forstand knyttet til begrepet ervervsmessig fiske og fangst og ikke til manntallet, se loven § 3 og merknadene til denne bestemmelsen.

Manntallet har en vesentlig funksjon i forhold til sosiale særordninger for fiskere, herunder pensjonstrygden for fiskere, og det foreslås derfor at manntallet hjemles i denne loven.

Det er Fiskeridepartementet som fastsetter manntallsforskriften, og dette vil bli videreført ut fra den kompetanse som er etablert i fiskeriforvaltningen for å føre manntallet.

Tillatelse fra Datatilsynet datert 9. september 1982, jf lov 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. § 9, skal fortsatt være retningsgivende for de personopplysninger som kan føres i manntallet.

Etter tidligere rettledningstjenesteloven § 8 andre ledd kunne kommunal og annen offentlig myndighet pålegges, uten særskilt godtgjøring og uten hinder av taushetsplikt, å gi manntallsfører de opplysninger som det var behov for i registreringen. Videre kunne fiskerinemnda, i kommuner uten fiskerirettledertjeneste, søke bistand hos kommunale organer til føring av manntallet, jf § 8 tredje ledd. Etter bestemmelsen skulle det svares godtgjøring for slik bistand. Ved en inkurie ble ikke fullmaktene som var gitt i rettledningstjenesteloven § 8 andre og tredje ledd, overført til den midlertidige hjemmelen i deltagerloven § 10a, men kun § 8 første ledd andre punktum om at «Departementet kan gi nærmere regler for manntallsføringen i kommuner med eller uten organer for Fiskeridirektoratet.»

Opplysninger fra bl.a. trygde-, lignings-, sosial-, landbruks- og skolekontorene om inntektsforhold og om andre forhold av betydning for føring av manntallet, er en forutsetning for å avgjøre om en person har tilstrekkelig tilknytning til fiske- eller fangstvirksomhet og således kan føres opp i manntallet. En finner det derfor nødvendig å gjeninnføre hjemmelen for å pålegge kommunal og annen offentlig myndighet, uten særskilt godtgjøring og uten hinder av taushetsplikt, å gi manntallsfører de opplysninger som trengs for å føre manntallet.

I kommuner uten organer for Fiskeridirektoratet vil det kunne være aktuelt å pålegge kommunale organer å forestå oppsetting av manntallet. En slik myndighet er en videreføring av det som var fastsatt i rettledningstjenesteloven § 8.

Forslaget om å innarbeide bestemmelsen om manntallet i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere, innebærer således ingen realitetsendringer, men er kun en omhjemling av rent teknisk karakter. Departementet foreslår at hjemmelen tas inn i lov om pensjonstrygd for fiskere § 4. Samtidig må henvisningen til den nye hjemmelen tas inn i loven § 1. Videre endres henvisningene i folketrygdloven § 8-45 om sykepenger og § 13-17 om yrkesskadedekning til den nye hjemmelen. Det vises til lovforslaget.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks. Endringen er en videreføring av eksisterende ordning, og vil således heller ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.