6 Klargjøring av reglene om fastsettelse av uføregrad ved yrkesskade - folketrygdloven §§ 10-16, 11-17 og 12-18
6.1 Innledning
Ved fastsettelse av uføregrad når det foreligger en yrkesskade, skal det fastsettes en særskilt uføregrad for den delen av uførheten som skyldes yrkesskaden.
Departementet foreslår en presisering om at det kan ses bort fra uførhet av andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.
6.2 Bakgrunn. Gjeldende rett
Fastsettelse av uføregrad når det foreligger en yrkesskade er i dag regulert i andre ledd i folketrygdloven §§ 10-16, 11-17 og 12-18, som lyder:
«Det fastsettes en særskilt uføregrad for uførhet som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.»
Videre er det i forskrift av 11. mars 1997 til folketrygdloven § 3-30 gitt enkelte bestemmelser som berører spørsmålet. I forskriften § 2 heter det bl.a.:
«Når en person har rett til uførepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger og uførheten bare delvis skyldes en yrkesskade, skal den delen som skyldes yrkesskaden og den delen som skyldes andre forhold, beregnes hver for seg. Samlet ytelse skal svare til summen av delytelsene.»
Bestemmelsene som er nevnt ovenfor, er i hovedsak en videreføring av forskrifter fastsatt ved kgl. res. den 5. mars 1971 med hjemmel i lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12 § 11-14.
En særskilt fastsettelse av uføregraden etter de nevnte bestemmelsene er aktuell når den samlede uførheten bare delvis har sin årsak i en yrkesskade. Man vil da få to komponenter i ytelsen; en del som beregnes etter særreglene ved yrkesskade, og en del som beregnes ut fra de vanlige regler. Dersom et medlem f. eks. mottar 50 prosent uførepensjon etter de vanlige regler om uførepensjon når yrkesskaden inntrer, vil uføregraden som skyldes yrkesskade normalt måtte begrenses til den gjenværende arbeidsevnen (50 prosent).
Utgangspunktet om at det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den delen av uførheten som skyldes yrkesskaden, har i praksis vært fraveket noe. I de tilfeller der yrkesskaden har vært «hovedårsaken» til hele uførheten, har det blitt lagt til grunn at yrkesskaden bærer ansvaret for hele uførheten. Ytelsen gis altså da i sin helhet etter særbestemmelsene ved yrkesskade.
I praksis har det vært noe uklarhet rundt hva som ligger i begrepet «hovedårsak». Trygdeetatens praksis synes å bygge på at hele ytelsen beregnes etter særreglene ved yrkesskade, dersom over 70 prosent av den totale uførheten skyldes yrkesskaden. Trygderetten synes i enkelte saker å ha lagt til grunn et prinsipp om at hele ytelsen gis med yrkesskadefordeler, dersom mer enn halvparten av den totale uførheten skyldes yrkesskaden.
6.3 Departementets vurdering og forslag
Det kan være hensiktsmessig å klargjøre i hvilke tilfeller man kan fravike utgangspunktet om at det skal fastsettes en særskilt uføregrad for uførhet som skyldes yrkesskade.
Når uførheten bare delvis skyldes en yrkesskade, bør hovedregelen fortsatt være at det skal fastsettes en særskilt uføregrad for denne delen. Dette fremgår allerede klart av de aktuelle bestemmelser. I tillegg er det i forskrifter til folketrygdloven § 3-30 forklart nærmere hvordan fordelingen mellom yrkesskadedelen og den vanlige delen av uførheten skal foretas.
Departementet ønsker å videreføre og lovfeste trygdeetatens praksis med at man tilskriver hele uførheten til yrkesskaden, dersom «yrkesskadedelen» utgjør mer enn 70 prosent av den totale uførhet.
Etter departementets oppfatning bør man imidlertid unngå å knytte begrepet «hovedårsak» til vurderingen av uføregrad ved yrkesskader. Begrepet synes å ha en noe uklar praktisering, og kan lett forveksles med en sannsynlighetsvurdering. Dessuten benyttes begrepet «hovedårsak» også i de vanlige reglene om uførepensjon i folketrygdloven § 12-6, men der med et annet innhold enn ved praksis etter særreglene ved yrkesskade. Det presiseres derfor at det kan ses bort fra uførhet av andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.
Det vises nærmere til lovforslaget, folketrygdloven §§ 10-16, 11-17 og 12-18.
6.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.
Endringene er en lovfesting og klargjøring av gjeldende praksis i trygdeetaten, og vil derfor ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.