16 Tilbakekreving av trygdeytelser. Foreldelse. Virkningene av trekk i ytelser - folketrygdloven § 22-14

16.1 Innledning

Departementet foreslår en supplering av folketrygdloven § 22-14 femte ledd om at iverksatt trekk i framtidig ytelse avbryter foreldelse av tilbakebetalingskravet ved feilutbetalinger.

Trygdens krav på tilbakebetaling foreldes etter tre år. Trekk og avregning i framtidig ytelse avbryter foreldelsen. Kravet bortfaller ikke som foreldet så lenge trekk opprettholdes. Foreldelsesfristen slutter imidlertid ikke å løpe selv om den avbrytes. Når trekk opphører (eksempelvis etter stopp i stønaden), kan således (rest)kravet være foreldet. Departementet foreslår at trygden gis en ettårs tilleggsfrist fra opphør av trekket, for å avbryte foreldelse på annen måte.

16.2 Bakgrunn. Gjeldende rett

Folketrygdloven §§ 22-15 og 22-16 har bestemmelser om tilbakekreving etter feilaktig utbetaling. Det gis anvisning på ulike former for gjennomføring av tilbakesøking, avhengig av grunnlaget for tilbakekrevingen. Etter § 22-15 tredje ledd og § 22-16 kan tilbakekreving skje også ved trekk i framtidige ytelser.

Trygdens krav på tilbakebetaling foreldes i utgangspunktet etter tre år, jf foreldelsesloven (fl.) § 3 og folketrygdloven § 22-14 første ledd. Fristen for foreldelsen begynner å løpe fra det tidspunkt feilutbetalingen ble foretatt. Dersom feilutbetalingen har skjedd over et lengre tidsrom, eksempelvis ved månedlige utbetalinger, regnes fristen særskilt for hver utbetaling. Et tilbakebetalingskrav som er foreldet, er bortfalt, dvs. at trygden taper sin rett til tilbakebetaling. Da innkrevingen ofte skjer gjennom lave trekk over en periode på mer enn tre år, vil således den del av kravet som er eldre enn tre år være foreldet, med mindre det kan foretas skritt som avbryter foreldelsesfristen.

Det følger av fl. § 17 at foreldelsesfristen avbrytesved begjæring om tvangsfullbyrdelse. Virkningen av fristavbrudd etter § 17 er i hovedsak regulert i fl. § 21. Etter § 21 nr. 1 skjer det ingen foreldelse «så lenge forfølgning pågår eller pålagt trekk hos den trekkpliktige opprettholdes». Foreldelsesfristen slutter ikke å løpe fordi om den avbrytes, men den utløper ikke så lenge forfølgningen pågår. Foreldelsen utsettes.

Dersom det fremmes tvangsfullbyrdelse uten at fordringshaveren får full dekning, begynner det å løpe en ny foreldelsesfrist på 10 år fra tvangsforretningens slutning, jf fl. § 21 nr. 3 første punktum.

Fl. § 22 omhandler (hovedsakelig) virkningen av at en rettslig forfølgning ikke leder fram til realitetsavgjørelse. Dersom saksanlegg blir avvist, utleggsbegjæring nektet fremmet osv., varer virkningen av «rettidig påtale i 1 år etter at saken er avsluttet», se fl. § 22 nr. 1. Fordringshaveren har således ett år på seg til å avbryte foreldelse på annen måte uten at kravet foreldes.

Tidligere var ikke utleggstrekk i lønn o.l. omfattet av fl. § 21 nr. 3 om ny frist på 10 år i tilfelle hvor tvangsfullbyrdelse fremmes uten at kreditor får full dekning for sin fordring. Det fulgte imidlertid av fl. § 22 nr. 1 fjerde punktum at virkningen av avbrytelsen sto ved lag i ett år etter at trekket opphørte. Ved lovendring 11. juni 1993 nr. 83 ble sistnevnte bestemmelse opphevet. Samtidig ble § 21 nr. 3 endret slik at det i stedet, som ved andre utleggsforretninger, skulle løpe en ny foreldelsesfrist på 10 år fra tvangsforretningens slutning.

Trygdeetaten har tidligere antatt at trekk i framtidige ytelse avbrøt foreldelse på samme måte som tvangsfullbyrdelse etter fl. § 17. Direkte bestemmelse om dette ble tatt inn i den nye folketrygdloven i § 22-14 femte ledd, jf Ot. prp. nr. 8 (1996-97). Det ble ikke gitt bestemmelser om ny frist eller tilleggsfrist m v slik det er gjort i fl. §§ 20 til 23 når det gjelder ordinær tvangsfullbyrdelse.

Trygdeetatens hjemmel til trekk i trygdeytelser etter tilbakekrevingsreglene i folketrygdloven kan neppe regnes som tvangsfullbyrdelse i forhold til fl. § 17. Det er derfor usikkert hva som skjer med kravet på tilbakebetaling når trekket opphører, eksempelvis etter stopp i stønaden eller ved overgangen fra en stønadsform til en annen. I verste fall kan man risikere at resterende krav er foreldet idet trekket opphører. Rikstrygdeverket har derfor ytret ønske om å få en regel tilsvarende fl. § 21 nr 3 som gir en ny foreldelsesfrist på 10 år, eventuelt en regel tilsvarende den nå opphevde fl. § 22 nr. 1 fjerde punktum, som ga fordringshaveren en frist på ett år fra opphør av trekket til å avbryte foreldelse på annen måte.

16.3 Departementets vurdering og forslag

Spørsmålet om betydningen av avbrutt foreldelse ble ikke vurdert i forarbeidene til etableringen av folketrygdloven § 22-14 femte ledd om at iverksetting av trekk i framtidig ytelse avbryter foreldelse. Skal bestemmelsen overhodet ha noen mening, må fristavbrudd i tråd med fl. § 21 nr. 1 ha til konsekvens at trygdens krav på medlemmet ikke bortfaller som foreldet så lenge trekk opprettholdes. Det må imidlertid antas at fristen ikke slutter å løpe fordi om den avbrytes, jf foran.

Departementet mener det må være klart at trekk i framtidig ytelse etter folketrygdloven § 22-15 tredje ledd faller utenfor fl. § 17 nr 2 som gir en ny foreldelsesfrist på 10 år for restfordringen i tilsvarende tilfelle. Uten en særskilt regulering i folketrygdloven, vil derfor den del av tilbakebetalingskravet som er eldre enn tre år være foreldet når trekk i framtidig ytelse innstilles, f. eks. ved stopp i utbetalingen fordi vilkårene for ytelsen ikke lenger er oppfylt. Som Rikstrygdeverket peker på, vil dette ofte være situasjonen, idet innkrevingen gjennom avregning i løpende ytelser ofte skjer gjennom lave trekk over en periode på mer enn tre år. For så vidt gjelder avregning etter folketrygdloven § 22-16 er det månedlige trekket lovbestemt begrenset til ti prosent av den månedlige ytelsen.

Etter departementets oppfatning vil øyeblikkelig bortfall av tilbakebetalingskravet ved opphør av trekk være lite hensiktsmessig og også lite i tråd med de tilleggsfrister som følger av foreldelsesloven når det gjelder ordinær tvangsfullbyrdelse. Departementet vil etter dette foreslå at bestemmelsen i folketrygdloven § 22-14 femte ledd som lar trekk i framtidig ytelse avbryte foreldelse, følges opp med en bestemmelse om virkningen av avbrutt foreldelse.

Problemet kan løses f. eks. ved å innta en henvisning til fl. § 21 nr. 3, som vil innebære at trygden gis en ny frist på 10 år fra trekket ble iverksatt. Det er imidlertid sterke grunner som taler for at tilbakekrevingssakene avsluttes så raskt som mulig, bl. a. av hensyn til stønadsmottakeren.

Departementet mener at en regel tilsvarende tidligere fl. § 22 nr. 1 fjerde punktum om ett års tilleggsfrist vil være tilstrekkelig for å unngå foreldelse av tilbakebetalingskrav som inndrives gjennom trekk i løpende ytelse. Dette vil samtidig gi trygdeorganene oppfordring til å forfølge saken uten ugrunnet opphold. Dersom trekk innstilles før kravet er inndrevet fullt ut, vil trygdekontoret således ha ett år på seg til å avbryte foreldelse på annen måte uten at det vil inntre foreldelse av restkravet. Rikstrygdeverket anser for sitt vedkommende at en tilleggsfrist på ett år vil være tilstrekkelig.

Departementet foreslår etter dette at folketrygdloven § 22-14 femte ledd suppleres med en bestemmelse om at virkningen av avbrutt foreldelse står ved lag i ett år etter at trekket opphører. Det vises til lovforslaget.

16.4 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

Endringen foreslås gitt virkning også for tilfeller der foreldelsesfristen er avbrutt før ikrafttredelsen, med mindre kravet var foreldet allerede ved ikrafttredelsen av endringsloven.

De økonomiske konsekvensene er på grunn av sakens natur vanskelige å anslå, men endringen vil innebære en viss innsparing. Endringen vil ikke ha nevneverdige administrative konsekvenser.