22 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

22.1 Endringer i folketrygdloven

Til § 3-16

Det foreslås et nytt tredje og fjerde punktum i første ledd bokstav b slik at det gjøres unntak fra kravet om minst seks måneder med omsorgsarbeid per kalenderår, ved langvarig omsorgsarbeid som avbrytes ved varig institusjonsopphold eller ved dødsfall. Med «varig» menes institusjonsopphold som varer i minst to år. Det er forutsatt at det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeidet i de tre umiddelbart foregående årene. Det vises til punkt 3 for nærmere omtale.

Til § 3-26

Bestemmelsen gjelder inntektsprøving av forsørgingstillegg.

I tredje ledd bokstav c er det gjort klart at også gavepensjon skal tas med i grunnlaget for inntektsprøving av forsørgingstillegg. Det vises til omtale under punkt 5.

Til § 8-17 andre ledd

Feriebegrepet i folketrygdloven endres i samsvar med ferieloven § 5. Det presiseres at med ferie menes lovbestemt ferie. Av skoleferien inngår for lærere de tre siste ukene i juli i den lovbestemte ferie.

Endringen innebærer en forenkling av regelverket, og får hovedsakelig betydning for kommunenes rett til refusjon fra folketrygden for forskutterte sykepenger til lærere. Kommunene kan heretter kreve refusjon fra folketrygden for sykepenger utbetalt i avspaseringsdelen av skolens sommerferie, dersom arbeidsuførheten oppstår i løpet av skoleåret. Kommunenes refusjonskrav etter folketrygdloven § 22-3 skal beregnes på grunnlag av utbetalt lønn i beregningsperioden, se folketrygdloven § 8-28.

Etter gjeldende praksis legges opptjent lønn til grunn for refusjonskravet, og refusjon av sykepenger stanses når skolens sommerferie tar til. Se punkt 8.

Til § 8-28

Endringen innebærer en presisering av når fjerde ledd kommer til anvendelse. Bestemmelsen gjelder kun for timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder. Folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav a gjelder for arbeidstakere med timelønn og fast arbeidstid. Se nærmere punkt 10.

Til § 8-45

Henvisningen til hjemmel for føring av fiskermanntall endres fra lov 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket til lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjontrygd for fiskere. Det vises til punkt 20.

Til § 8-48

Nytt tredje ledd innebærer en lovfesting av retten til å velge den høyeste ytelsen når medlemmet samtidig fyller vilkårene for sykepenger og rehabiliteringspenger. Det vises til punkt 7.

Til § 10-4

Nytt andre ledd fastslår at det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger i en periode før et attføringstiltak blir satt i verk at vedkommende er fylt 19 år, jf § 11-8 andre ledd bokstav a og § 11-4. Regelen viderefører innholdet i § 5 i forskrift til § 10-8 gitt i medhold av sjuende ledd. Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd. Se punkt 9.

Til § 10-14

Nytt første ledd innebærer en lovfesting av retten til å velge den høyeste ytelsen når medlemmet samtidig fyller vilkårene for sykepenger og rehabiliteringspenger. Se punkt 7.

Til §§ 10-16, 11-17 og 12-18

Andre ledd i bestemmelsene sier i dag at det skal fastsettes en særskilt uføregrad for uførhet som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Dette er aktuelt når uførheten bare delvis har sin årsak i en yrkesskade.

Departementet foreslår å klargjøre og lovfeste trygdeetatens praksis med at det kan ses bort fra uførhet av andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen av uførheten utgjør under 30 prosent av den totale uførheten. Det vises til punkt 6.

Til § 12-7

Paragrafen gir regler om fastsetting av inntektsnivå før uførhet for selvstendig næringsdrivende.

Endringen i tredje ledd innebærer at det kan tas hensyn til gradvis inntektsreduksjon som skyldes sykdommen, ved fastsetting av tidligere inntektsmuligheter. Dersom sykdommen har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de tre siste kalenderår før sykdommen oppstod. Se punkt 4.

Til § 13-17

Henvisningen til hjemmel for føring av fiskermanntall endres fra lov 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket til lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjontrygd for fiskere. Det vises til punkt 20.

Til § 15-6

Bestemmelsen i åttende ledd innebærer at stønadstiden etter andre ledd kan utvides med opptil to år ekstra for tidsrom som brukerkontakt, dersom vedkommende tar nødvendig utdanning.

Siste punktum foreslås tatt ut, slik at det vanlige kravet til yrkesrettet aktivitet gjelder.

Betegnelsen «oppfølgingsleder/brukerkontakt» erstattes med «brukerkontakt». Se punkt 12.2 for nærmere omtale.

Til § 15-8

Paragrafen gir regler om i hvilke tilfeller det skal stilles krav om yrkesrettet aktivitet for at forsørgeren skal ha rett til overgangsstønad. Første ledd sier hva som regnes som yrkesrettet aktivitet.

Ettersom det foreslås å innføre det vanlige kravet til yrkesrettet aktivitet isteden for nødvendig utdanning (§ 15-12) i § 15-6 åttende ledd for å få utvidet stønadstid som brukerkontakt, må «åttende ledd» tas inn i innledningen.

Bokstav dendres slik at også den perioden forsørgeren er i ferd med å etablere egen virksomhet skal regnes som yrkesrettet aktivitet.

Nåværende bokstav d blir ny bokstav e.

Betegnelsen «oppfølgingsleder/brukerkontakt» i ny bokstav e erstattes med «brukerkontakt».

Bestemmelsen i fjerde ledd innebærer at sanksjoner etter § 15-8 andre ledd bare kan gjennomføres i tidsrom da en enslig mor eller far er reell arbeidssøker. Det er foreslått tatt inn et nytt andre punktum slik at det blir klart at sanksjoner ikke kan gjennomføres når den enslige moren eller faren har rett til overgangsstønad på annet grunnlag, har mottatt overgangsstønad i mer enn ett år på annet grunnlag, eller det har gått mer enn ett år siden vedkommende sist mottok overgangsstønad.

Se punkt 12.3 og 12.4 for nærmere omtale.

Til § 15-11 første ledd

Bestemmelsen sier i hvilke tilfeller stønad til barnetilsyn gis.

Bokstav b får et tillegg, fordi det foreslås at også en periode hvor den enslige forsørgeren er i ferd med å etablere egen virksomhet, skal regnes som yrkesrettet aktivitet. Se merknadene til § 15-8 første ledd. Det vises til punkt 12.3 for nærmere omtale.

Til § 15-12

Betegnelsen «oppfølgingsleder/brukerkontakt» i femte ledd erstattes med «brukerkontakt». Det vises til omtale under punkt 12.2.

Til § 17-12

I tredje leddstår det en henvisning til § 12-17. Riktig henvisning skal være § 12-18. Det vises til punkt 14.

Til § 19-6

Bestemmelsen gjelder inntektsprøving av alderspensjon mellom 67 og 70 år.

For å presisere at også arbeidsinntekt i utlandet skal tas med i inntektsgrunnlaget ved inntektsprøving av alderspensjon mellom 67 og 70 år, er andre ledd første punktum justert slik at dette går klart fram. Det vises til punkt 15.

Til § 21-4

Bestemmelsen gjelder trygdeetatens rett til å innhente opplysninger.

Nytt femte ledd innebærer at bestemmelsen blir gjort gjeldende også for arbeidsmarkedsetaten. Se punkt 12.

Til § 21-12

Endringen i fjerde ledd innebærer at henvisningene til visse bestemmelser i trygderettsloven endres i tråd med foreslått omdisponering av trygderettsloven §§ 11, 12 og 13. Henvisningene til trygderettsloven § 11 nr. 1 og § 12 endres til å gjelde § 11, mens henvisningen til § 13 første og andre ledd endres til å gjelde § 13 første ledd første og andre punktum. Det vises for så vidt til merknadene til trygderettsloven §§ 11, 12 og 13.

Bestemmelsene i sjuende ledd om begrenset prøvingsadgang for Trygderetten i saker som er klagebehandlet i trygdeetaten/arbeidsmarkedsetaten, foreslås opphevet. Det vises til omtalen i punkt 17.

Til § 22-13

Endringen i femte ledd innebærer en klargjøring av teksten i samsvar med praksis og intensjonene bak bestemmelsen. Etter forslaget vil det gå klart fram av ordlyden at arbeidsgivers adgang til å få refundert forskotterte sykepenger m. v. med tilbakevirkning skal følge de samme regler som adgangen til å få selve ytelsen med virkning tilbake i tid. Se punkt 11.

Til § 22-14

Trekk og avregning i framtidig ytelse etter folketrygdloven §§ 22-15 og 22-16 avbryter foreldelse, jf § 22-14 femte ledd første punktum. Slikt fristavbrudd innebærer at trygdens krav ikke bortfaller som foreldet så lenge trekk opprettholdes, jf foreldelsesloven § 21 nr. 1. Foreldelsesfristen slutter ikke å løpe fordi om den avbrytes, men den utløper ikke så lenge trekk pågår. Når trekk opphører kan således (rest)kravet være foreldet. Forslaget til § 22-14 femte leddnytt andre punktum vil gi trygden en ettårsfrist fra opphør av trekket for å avbryte foreldelse på annen måte. Se punkt 16.

Til § 25-4

Bestemmelsen gjelder opplysningsplikt for samboere som har felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre.

Det tilføyes et nyttandre punktum i første leddslik at det blir klart at alle samboere som mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, har plikt til å gi trygdekontoret melding om samboerskapet. Det vises til omtale under punkt 13.

Til § 25-13

Bestemmelsen gir i dag hjemmel for å gjøre avvik fra bestemmelsene i folketrygdloven i forbindelse med forsøk med oppfølging av sykmeldte og forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent for uførepensjonister. Det foreslås tatt inn en bestemmelse som også gir hjemmel for forsøk med forhåndsbetaling av egenandeler for helsetjenester.

For å gjøre bestemmelsen mer oversiktlig, foreslås det at nåværende første ledd deles i to ledd, og at nytt andre ledd inndeles i punkter. Nåværende andre og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd. Det vises til omtale under punkt 2.

22.2 Endringer i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

Til § 1 nr. 4

I tråd med foreslått omdisponering av trygderettsloven §§ 11, 12 og 13 foreslås henvisningen til loven § 1l endret til å gjelde § 12 nr. 2, som etter forslaget vil inneholde bestemmelsene om hvilket organ som skal være ankemotpart (se merknaden til § 12 nr. 2). Videre endres bestemmelsen som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.4.

Til § 3

Første og tredje ledd endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Endringen i femte ledd innebærer at dagens to legmannsutvalg i Trygderetten slås sammen til ett. Det foretas for øvrig endringer med sikte på gjennomføring av kjønnsnøytrale betegnelser i loven. Det vises til punkt 17.3 og punkt 17.5.

Til § 5

Andre ledd endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 6

Bestemmelsen endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 7

Første og femte ledd endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Endringen i tredje ledd innebærer en tilpasning til sammenslåingen av dagens to legmannsutvalg. Legmedlemmene skal i dette tilfellet ha særlig kyndighet i de saksforholdene. Dette kommer i dag til uttrykk ved at legmedlemmene skal utpekes fra det særskilte legmannsutvalget. Dette foreslås erstattet med et direkte krav om at legmedlemmene skal ha særlig kyndighet i saksforholdene. Ordlyden tilpasses samtidig forslaget om innføring av kjønnsnøytrale betegnelser.

Endringen i fjerde ledd innebærer også en tilpasning til omleggingen av legmedlemsutvalgene og innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser.

Endringene i sjette ledd innebærer tilsvarende tilpasninger. Leddet omformuleres i betydelig grad, blant annet under hensyn til å gjennomføre en ensartet språkbruk når det gjelder prosedyrene for å hente medlemmer fra legmedlemsutvalget. Nåværende sjette ledd bruker f. eks. både «loddtrekning» og «uttrekning» om å hente medlemmer fra det alminnelige legmannsutvalget. I den nye teksten brukes bare «loddtrekning».

Det vises ellers til punkt 17.3 og punkt 17.5.

Til § 8

Andre ledd endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 9

Bestemmelsen endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 11

Første ledd er identisk med nåværende § 11 nr. 1 første ledd.

Andret ledd er identisk med nåværende § 12.

Tredje og fjerde ledd er identiske med nåværende § 11 nr. 1 andre og tredje ledd. Det vises til punkt 17.4.

Til § 12

Nr. 1 tilsvarer nåværende § 13 tredje, fjerde og femte ledd. I motsetning til nåværende bestemmelser angis ikke de aktuelle konkrete klageorganene. Det er imidlertid tatt inn henvisninger til klagebestemmelsene i folketrygdloven, barnetrygdloven og sysselsettingsloven. Det vil gå fram av disse bestemmelsene hvilke organer som skal være klageorganer. Den foreslåtte bestemmelsen foreslås også å omfatte klageordninger som måtte bli etablert «etter bestemmelser i andre særlover». Det foreligger per i dag ikke planer om slike klageordninger.

Nr. 2 bestemmer at det organ som har truffet det påankede vedtak skal være ankemotpart ved behandlingen i Trygderetten. De tilsvarende bestemmelsene finnes i dagens § 11 nr. 2, som er kasuistisk utformet ved at de fleste av de aktuelle ankemotpartene nevnes ved navn. § 11 nr. 2 er likevel ikke komplett. Blant annet nevnes ikke Statens Pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn. Bestemmelsen kan også gi rom for tvil og uklarhet mht tolkningen. Hovedregelen er i dag at det organ som har truffet det påankede vedtaket, også skal være ankemotpart. Dersom det skal være en klagebehandling før saken kan bringes inn for Trygderetten, vil det være klageorganets vedtak som prøves i Trygderetten og klageorganet som er ankemotpart.

I tilfellene der det ikke er instituert en klagebehandling i forvaltningen, skal i regelen det organ som har truffet vedtaket også være ankemotpart. Dette gjelder for sakene utenfor trygdeetatens ansvarsområde (saker under Statens Pensjonskasse og under Pensjonstrygden for sjømenn), så vel som for vedtak truffet av fylkestrygdekontorene og trygdekontorer som er delegert særskilt avgjørelsesmyndighet etter folketrygdloven § 20-2 første ledd. Unntak gjelder for trygdekontorenes vedtak i saker som gjelder pensjonstrygdene for fiskere og skogsarbeidere, ytelser etter den gamle loven om yrkesskadetrygd og ytelser etter krigspensjoneringslovene. Rikstrygdeverket skal her være ankemotpart. Dette unntaket foreslås tatt inn i ny § 12 nr. 2. Området for unntaket foreslås for korthets skyld uttrykt som «vedtak truffet av trygdekontoret etter andre lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven». Det vises til punkt 17.4.

Til § 13

Forslaget til § 13 tilsvarer nåværende § 13 første, sjette ledd og sjuende ledd. Paragrafens nåværende andre ledd foreslås å utgå som overflødig. Etter dette leddet skal den ankende part forelegges en begrunnelse for det påankede vedtaket dersom det er grunn til å tro at vedkommende da vil trekke anken. Dette ble tatt inn på et tidspunkt da det i motsetning til i dag ikke var plikt til å gi begrunnelse for avslag samtidig med vedtaket. Etter daværende folketrygdlov § 14-7 nr. 2 skulle det bare gis «en kort orientering om vedtaket». Regelen om samtidig begrunnelse ble innført i 1981 som en oppfølging av endringer i forvaltningsloven på dette punktet. Bestemmelsen i trygderettsloven § 13 andre ledd brukes derfor ikke i dag. Det bemerkes videre at § 13 nåværende tredje, fjerde og femte ledd er foreslått flyttet til ny § 12 nr. 1, men blir der utformet på en enklere måte enn i dag (se merknadene til § 12 nr. 1).

Når det gjelder den nye § 13 bemerkes ellers følgende:

Første ledd tilsvarer nåværende første ledd og sjette ledd første punktum. Etter nåværende første ledd skal det organ som har truffet det påankede vedtak ta vedtaket opp til ny vurdering. Det sies videre at Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet skal prøve vedtak truffet av underordnet organ, men ikke når et annet organ er ankemotpart. Bestemmelsen gi et noe feilaktig bilde av saksgangen for så vidt gjelder de (få) saker der ankemotparten er annet organ enn det organ som har truffet det påankede vedtaket. Det kan da reises spørsmål om meningen har vært å avskjære dette underordnede organ fra å foreta en ny prøving av sitt eget vedtak. I praksis gjelder dette trygdekontorets vedtak etter andre lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven (se merknadene til § 12 nr. 2). I disse tilfellene skal både trygdekontoret og Rikstrygdeverket (som ankemotpart) foreta en ny prøving. I første og andre punktum angis derfor at ankemotparten skal ta det påankede vedtak opp til ny prøving, men dersom et annet organ har truffet vedtaket, skal dette organet også vurdere omgjøring. Hvilket organ som skal være ankemotpart, er angitt i ny § 12 nr. 2 (se merknadene til denne bestemmelsen). I tredje punktum tas inn bestemmelsen om at ankemotparten skal tilrettelegge ankesaken og utforme et oversendelsesbrev til Trygderetten med en framstilling av saken. Den svarer helt ut til nåværende sjette ledd første punktum.

Andre ledd første punktum er identisk med nåværende sjette ledd andre punktum. Andre punktum inneholder den nye bestemmelsen om adgangen til å unnlate foreleggelse av oversendelsesbrevet (se punkt 17.4).

Tredje ledder identisk med nåværende sjette ledd tredje punktum.

Fjerde ledd første punktum er identisk med nåværende sjette ledd fjerde punktum. Andre punktum gjør det klart at en ankende part som i medhold av andre ledd andre punktum ikke er forelagt oversendelsesbrevet, skal få kopi av brevet når saken går til Trygderetten med frist til å avgi eventuelle merknader direkte til retten.

Femte ledd er identisk med nåværende sjuende ledd. Det vises til punkt 17.4.

Til § 14

Andre ledd endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 15

Nr. 3 og 7 endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 16

Nr. 1 endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 17

Nr. 3, 4, 5, 6 og 7endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 19

Andre ledd endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 20

Første leddendres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 21 andre ledd

Henvisningen til § 13 sjette ledd, som gjelder ankemotpartens framstilling av saken i oversendelsesbrevet, endres til å gjelde § 13 første ledd tredje punktum, som introduserer saksframstillingen i oversendelsesbrevet til Trygderetten i den omdisponerte § 13 (se merknadene til denne paragrafen).

Til § 22

Første leddnytt andre punktumtar sikte på å gjøre det klart at partene skal ha underretning om at det gjelder en frist for å bringe saken inn for de alminnelige domstolene, jf forslag om å ta inn bestemmelser om en slik frist i trygderettsloven § 23 nytt fjerde ledd. Det vises til punkt 17.1.

Andre ledd endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 23 nytt fjerde ledd

Endringen innebærer at det innføres en frist på seks måneder for å bringe en avgjørelse i Trygderetten inn for domstolene. Det skal kunne gis oppreisning mot oversittelse av fristen etter regler i domstolloven. Det vises ellers til punkt 17.1.

Til § 27

Bestemmelsen i tredje ledd endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 28

Bestemmelsen endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 30

Bestemmelsen i første ledd endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

Til § 31

Bestemmelsen i første ledd endres som følge av innføringen av kjønnsnøytrale betegnelser. Det vises til punkt 17.5.

22.3 Endring i lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt på formue og inntekt

Til § 16

Bestemmelsen i tolvte ledd gjelder skattemessig likestilling av samboere som har felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre, med ektefeller.

For å få klart fram hvem bestemmelsen gjelder for, er det vist til folketrygdloven § 25-4. Når det tilføyes et nytt andre punktum i § 25-4 første ledd, må henvisningen i skatteloven endres til § 25-4 første ledd første punktum. Det vises til punkt 13.

22.4 Endring i lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting

Til § 32

Tredje ledd om begrenset prøvingsadgang for Trygderetten i saker som er klagebehandlet i trygdeetaten/arbeidsmarkedsetaten, foreslås opphevet. Det vises til omtalen i punkt 17.2.

22.5 Endringer i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

Til § 1

Bestemmelsen fastslår hvilke pensjoner som skal samordnes etter samordningsloven.

Nr. 1 første leddjusteres slik at bokstav a klart omfatter AFP som beregnes som en tjenestepensjon, mens bokstav d bare gjelder AFP som beregnes som en folketrygdpensjon. Det vises til omtale under punkt 19.

22.6 Endring i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

Til § 6

Endringen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om hvilke stillinger som skal regnes som underordnede, og hvilke stillinger som skal regnes som administrative, overordnede eller undervisningsstillinger.

Nåværende tredje punktum blir nytt andre ledd. Det vises til punkt 18.

22.7 Endringer i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

Til § 1

I første ledd endres hjemmelen for manntallsføring til «§ 4 i loven her». Etter at loven om rettledningstjenesten i fiskerinæringen ble opphevet, ble hjemmelen midlertidig tatt inn i lov 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket § 10a. Se punkt 20.

Til ny § 4

I ny § 4 gis hjemmel for føring av manntall for fiskere, som forut stod i lov 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket § 10a.

Paragrafens første leddfastslår at departementet kan opprette et personregister til bruk blant annet ved avgrensingen av personkretsen for ulike sosiale ordninger for fiskere.

Personregisteret skal inneholde personopplysninger i henhold til tillatelse fra Datatilsynet datert 9. september 1982 med senere endringer gitt i medhold av lov 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. § 9. Registeret vil tilsvare fiskermanntallet. Første ledd første punktum indikerer at registeret hovedsakelig vil bli brukt i forbindelse med sosiale ordninger. Som nevnt ovenfor har fiskermanntallet også vært brukt ved tilståelse av støtte i henhold til ulike støtteordninger fastsatt av Fiskeridepartementet. Dette vil det fortsatt være adgang til. I tillegg vil registeret/fiskermanntallet helt eller delvis kunne bli lagt til grunn ved regulering av ervervsmessig fiske og fangst, jf Ot. prp. nr. 67 (1997-98) om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven).

I henhold til første ledd andre punktumkan departementet ved forskrift gi nærmere bestemmelser om føring av registeret. Bestemmelsen svarer til deltagerloven § 10a og tidligere rettledningstjenesteloven § 8 første ledd andre punktum. Henvisningen til «i kommuner med eller uten organer for Fiskeridirektoratet» i deltagerloven § 10a og tidligere rettledningstjenesteloven § 8 første ledd andre punktum, er sløyfet. Etter en omorganisering av Fiskeridirektoratets ytre etat hvor de kommunale fiskerinemndene ble avskaffet, skal Fiskeridirektoratet ha ansvaret for føring av registeret (fiskermanntallet).

Andre ledd fastslår at vedtak om opptak i registeret ikke kan ankes inn for Trygderetten. Dette innebærer at slike vedtak vil kunne påklages etter forvaltningsloven.

Paragrafens tredje leddsvarer til den tidligere rettledningstjenesteloven § 8 andre ledd. Bestemmelsen innebærer at Fiskeridirektoratet eller den Fiskeridirektoratet pålegger å føre registeret lokalt, har krav på opplysninger, uten hinder av taushetsplikt pålagt ved lov, fra kommunal og annen offentlig myndighet om personer som krever seg oppført i registeret. Plikten til å utlevere opplysninger må avgrenses til det som er påkrevet for å avgjøre om en person har tilknytning til fiske- eller fangstvirksomhet slik at vedkommende har krav på oppføring i registeret (fiskermanntallet).

I kommuner uten organer for Fiskeridirektoratet vil et kommunalt organ med hjemmel i fjerde leddkunne pålegges å bistå Fiskeridirektoratet lokalt med oppsetting av registeret. Det skal svares godtgjøring for slik bistand. Bestemmelsen svarer til tidligere rettledningstjenesteloven § 8 tredje ledd. Det vises til punkt 20.

22.8 Endring i lov 22. mai 1902 nr. 10 om almindelig borgerlig straffelov (straffeloven)

Til § 12

Nr. 3 bokstav a endres slik at den også omfatter lov om forbud mot kjønnslemlestelse.