12 Justeringer i stønadsordningen for enslig mor eller far, i hovedsak knyttet til praktiseringen av krav til yrkesrettet aktivitet - folketrygdloven §§ 15-6, 15-8, 15-11 m. fl.
12.1 Innledning
Stønadsordningen for enslige forsørgere i folketrygden ble vesentlig lagt om fra 1. januar 1998. Kravet om yrkesrettet aktivitet i kapittel 15 om stønad til enslig mor eller far trådte i kraft fra samme tidspunkt. Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for å få overgangsstønad at den enslige moren eller faren enten er under utdanning, i arbeid, eller står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, se Ot. prp. nr. 8 (1996-97) (Oppfølging av Velferdsmeldingen).
Etter at nyordningen nå har vært praktisert i vel ett år, viser det seg at det er behov for visse justeringer i forbindelse med kravet om yrkesrettet aktivitet.
12.2 Utvidet stønadstid som brukerkontakt - de vanlige krav til yrkesrettet aktivitet skal gjelde
Etter folketrygdloven § 15-6 åttende ledd kan stønadstiden utvides med opptil to år ekstra for tidsrom som brukerkontakt, dersom vedkommende tar nødvendig utdanning. Det vil si at vedkommende må fylle vilkårene for utdanningsstønad i § 15-12. Bakgrunnen for denne utvidelsen er at den enkelte brukerkontakt ikke skal være forhindret fra å utdanne seg på grunn av dette oppdraget.
Departementet mener vilkåret om nødvendig utdanning for å få utvidet stønadstid som brukerkontakt, er lite hensiktsmessig. Brukerkontaktene har anvendt sin stønadstid til å hjelpe andre enslige forsørgere. Etter departementets oppfatning bør det være tilstrekkelig for å få kompensert perioder som brukerkontakt med utvidet stønadstid, at brukerkontakten fyller de vanlige krav til yrkesrettet aktivitet.
Det foreslås derfor at det vanlige kravet til yrkesrettet aktivitet skal gjelde, slik at det er tilstrekkelig at vedkommende er i arbeid, under utdanning eller står tilmeldt arbeidsformidlingen for å få utvidet stønadstid som brukerkontakt.Kravet til nødvendig utdanning kan da utelates i § 15-6 åttende ledd.
For at reglene om yrkesrettet aktivitet skal komme til anvendelse, må § 15-6 åttende ledd tas med i oppregningen i § 15-8 første ledd som lyder:
«Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og femte ledd at den enslige moren eller faren enten......»
Departementet foreslår at «åttende ledd» tas inn i § 15-8 første ledd.
Ved lovendring 28. februar 1997, ble betegnelsen «oppfølgingsleder/brukerkontakt» benyttet i loven §§ 5-6, 5-8 og 5-12. Trygdeetaten bruker i dag vesentlig «brukerkontakt», fordi dette beskriver best hva oppgaven går ut på. Ordet oppfølgingsleder kan være noe misvisende, da selve oppfølgingsvirksomheten ledes av trygdekontoret.
Departementet foreslår at «oppfølgingsleder/brukerkontakt» erstattes med «brukerkontakt» i loven.
Det vises til lovforslaget, § 15-6 åttende ledd, § 15-8 første ledd og § 15-12 femte ledd.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.
Endringene vil ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.
12.3 Tidsrom med etablering av egen virksomhet blir regnet som yrkesrettet aktivitet
Enslige forsørgere oppfyller kravet til yrkesrettet aktivitet dersom de er registrert som selvstendig næringsdrivende. Den enslige moren eller faren må så langt som mulig dokumentere at aktiviteten utgjør minst halvparten av full tid sammenlignet med tilsvarende yrker.
Etter gjeldende rett er det tvilsomt om den aktivitet som utføres i en etableringsfaseav egen virksomhet kan betraktes som «arbeid som utgjør minst halvparten av full tid» i henhold til folketrygdloven § 15-8 første ledd bokstav b. Det innebærer at i en slik situasjon gis det ikke overgangsstønad.
I folketrygdloven kapittel 4 om dagpenger er det bestemmelser om dagpenger i en etableringsfase. Arbeidskontoret vurderer i slike saker de aktuelle planer for virksomheten. Dersom disse planene kan godkjennes, gis det dagpenger i en etableringsfase på ni måneder. Det er også gitt forskrifter på området.
Trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten har allerede et etablert samarbeid i saker hvor den enslige moren eller faren må stå tilmeldt arbeidsformidlingen for å ha rett til overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Det er i disse tilfellene reglene og praksis for dagpenger som anvendes. Departementet mener derfor at det også i tilfeller hvor den enslige moren eller faren ønsker å etablere egen virksomhet, bør arbeidskontoret foreta en vurdering etter reglene for dagpenger. Arbeidskontorene har en etablert praksis og erfaring med slike saker.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet antar at den dagpengefaglige vurderingen vil medføre noe merarbeid for arbeidskontorene. Det skal blant annet foretas en grundig vurdering av om etableringen gjelder ny virksomhet, om søkeren antas å kunne forsørge seg selv og i hvilken grad etableringen vil fortrenge allerede etablert virksomhet.
Departementet er av den oppfatning at det også bør gis stønad til barnetilsyn i en godkjent etableringsfase.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at etablering av egen virksomhet skal anses som yrkesrettet aktivitet, slik at overgangsstønad og stønad til barnetilsyn kan gis.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 15-8 første ledd og § 15-11 første ledd.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Lovendringen vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
12.4 Klargjøring av praksis når det gjelder sanksjon/bortfall av overgangsstønad. Hjemmel for arbeidsmarkedsetaten til å innhente opplysninger
12.4.1 Innledning
Etter folketrygdloven § 15-8 andre ledd kan en enslig mor eller far som får overgangsstønad som reell arbeidssøker, i visse tilfeller miste overgangsstønaden i to måneder. Bestemmelsen bygger på tilsvarende bestemmelser for dagpenger under arbeidsløshet.
I samsvar med trygdeetatens praksis, foreslår departementet at lovteksten i folketrygdloven § 15-8 fjerde ledd endres slik at det går klart fram at det ikke er adgang til å la overgangsstønaden falle bort i to måneder når vedkommende har fått rett til overgangsstønad på annet grunnlag enn som reell arbeidssøker, eksempelvis under skolegang.
Det blir dessuten foreslått at sanksjonsadgangen skal foreldes på samme måte som dagpenger under arbeidsløshet. Det vil si at overgangsstønaden ikke faller bort i to måneder når vedkommende har mottatt overgangsstønad i ett år på annet grunnlag enn som reell arbeidssøker, eller ikke har mottatt overgangsstønad på minst ett år.
Departementet foreslår også en klar hjemmel for arbeidsmarkedsetaten til å kunne innhente opplysninger fra arbeidsgivere o. a., når etaten vurderer om en enslig forsørger kan regnes som reell arbeidssøker.
12.4.2 Bakgrunn. Gjeldende rett
For å ha rett til overgangsstønad, må en enslig mor eller far fylle ett av flere vilkår, se folketrygdloven § 15-8 første ledd. Overgangsstønad kan blant annet gis dersom vedkommende er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker.
Etter folketrygdloven § 15-8 andre ledd kan en enslig mor eller far som får stønad som reell arbeidssøker, i visse tilfeller miste overgangsstønaden i to måneder. Bestemmelsen lyder:
«Rett til overgangsstønad som reell arbeidssøker etter første ledd bokstav c faller bort i to måneder dersom vedkommende
har sagt opp sin stilling eller slutter i arbeid uten rimelig grunn,
er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende,
uten rimelig grunn nekter å motta tilbud om arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane,
uten rimelig grunn nekter å motta tilbud om arbeid som utgjør opptil halvparten av full tid,
uten rimelig grunn nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak,
uten rimelig grunn nekter å møte til konferanse med arbeidskontoret etter innkalling, eller unnlater å møte etter innkalling til en slik konferanse, eller
uten rimelig grunn unnlater å skaffe seg inntekt som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i stønadsperioden..
Etter § 15-8 fjerde ledd kreves det at den enslige moren eller faren må stå tilmeldt arbeidsformidlingen i bortfallsperioden. Tidsrom da dette kravet ikke er oppfylt, kan ikke regnes som bortfallstid, og bortfallsperioden blir forlenget tilsvarende.
Den aktuelle bestemmelsen er imidlertid uklar når det gjelder spørsmålet om sanksjon etter § 15-8 andre ledd kan gjennomføres når et av de andre vilkårene for rett til overgangsstønad er oppfylt, for eksempel vedkommende tar utdanning. Trygdeetaten har lagt til grunn at sanksjonsbestemmelsen bare er aktuell i perioder vedkommende er reell arbeidssøker.
Sanksjonsbestemmelsene i folketrygdloven § 15-8 andre ledd bygger på tilsvarende bestemmelser for dagpenger under arbeidsløshet. For dagpenger skal tidsbegrenset bortfall som ikke kan avvikles innen utløpet av stønadsperioden, overføres til en eventuell ny stønadsperiode dersom den nye stønadsperioden begynner innen 52 uker, se folketrygdloven § 4-15. Går det lenger tid, kan sanksjonen ikke gjennomføres. Det er ingen tilsvarende bestemmelse knyttet til sanksjonsbestemmelsene for enslig mor eller far.
Det er reist tvil om arbeidsmarkedsetaten har tilstrekkelig hjemmel til å kunne kreve nødvendige opplysninger fra arbeidsgivere og andre når etaten skal vurdere om en enslig forsørger er reell arbeidssøker, eller om det er aktuelt å benytte sanksjonsbestemmelsen i folketrygdloven § 15-8 andre ledd. For dagpenger under arbeidsløshet og attføringspenger har arbeidsmarkedsetaten slik hjemmel i sysselsettingsloven § 37, mens trygdeetaten har en tilsvarende hjemmel i folketrygdloven § 21-4.
12.4.3 Departementets vurdering og forslag
I samsvar med trygdeetatens praksis mener departementet at sanksjonsbestemmelsen i folketrygdloven § 15-8 andre ledd bare bør benyttes i tidsrom da den enslige moren eller faren får overgangsstønad som reell arbeidssøker. Det vil si at overgangsstønaden likevel ikke faller bort i to måneder dersom vedkommende har blitt brukerkontakt, har påbegynt utdannelse på minst halv tid, har tatt arbeid på minst halv tid, eller har fått et barn som gir grunnlag for en ny stønadsperiode.
Når det gjelder spørsmålet om foreldelse av sanksjon om at overgangsstønaden skal falle bort i to måneder, mener departementet at en tilsvarende bestemmelse som for dagpenger bør gjøres gjeldende for enslig mor eller far. Når den enslige moren eller faren ikke har mottatt overgangsstønad på ett år, eller har fått overgangsstønad på annet grunnlag i ett år etter at sanksjonen sist var aktuell, kan det ikke lenger være noen grunn å la overgangsstønaden falle bort.
Som nevnt har arbeidsmarkedsetaten ikke direkte hjemmel til å innhente nødvendige opplysninger i saker som gjelder overgangsstønad til enslige forsørger. En slik hjemmel er påkrevet hvis etaten skal kunne utføre sine oppgaver. Trygdeetaten har en slik hjemmel i folketrygdloven § 21-4, og det synes naturlig at bestemmelsen utvides til også å gjelde arbeidsmarkedsetaten.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at folketrygdloven § 15-8 fjerde ledd endres slik at sanksjonsbestemmelsen i § 15-8 andre ledd ikke skal benyttes når den enslige moren eller faren har rett til overgangsstønad på annet grunnlag, har mottatt overgangsstønad i ett år på annet grunnlag, eller ikke har mottatt overgangsstønad på mer enn ett år.
Dessuten foreslår departementet at arbeidsmarkedsetaten sikres en hjemmel i folketrygdloven § 21-4 til å kunne innhente nødvendige opplysninger i saker som gjelder enslige forsørgere.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven, § 15-8 fjerde ledd og § 21-4.
12.4.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks.
Endringene er en lovfesting av gjeldende praksis, og de har derfor ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.