12 Forslag om politiattest for personar som skal tilsetjast i vidaregåande skole

12.1 Gjeldande rett

Opplæringslova § 10-9 og friskolelova § 4-3 stiller krav om politiattest ved tilsetjing i grunnskolen. Politiattesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep mot barn. Personar som er dømde for slike overgrep, kan ikkje tilsetjast i grunnskolen.

Det er gitt forskrift om kva som skal og kan takast med i ein politiattest til bruk ved tilsetjing i grunnskolen, under dette kva føresegner i straffelova brotta omfattar, jf. forskrifta til opplæringslova kapittel 15. Det går fram av § 2 i forskrifta til friskolelova at dette også gjeld friskolar.

Politiattesten er meint på å vise om personen er sikta, tiltalt eller dømd for brott på straffelova §§ 195, 196, 200 andre ledd og 201 bokstav c. Alle desse føresegnene gjeld seksuelle overgrep mot barn under høvesvis 14 og 16 år.

Yrkesforbodet i opplæringslova § 10-9 og friskolelova § 4-3 har sin grunn i at det vart sett som nødvendig for å hindre seksuelle overgrep mot barn i skolen. Sjølv om det er allmenn semje om at straffedømde skal få ein sjanse til å komme tilbake til samfunnet, har rettstryggleiken for barna vege tyngre.

Lova heimlar også høve for kommunen/styret til å krevje politiattest for andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen.

12.2 Høringsutkastet frå departementet

I høringsutkastet viste departementet til oppmodingsvedtak i Stortinget av 17. juni 2004, vedtak nr. 523, der det heiter:

«Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med forslag til endring av opplæringsloven og friskoleloven, slik at det innføres krav om politiattest fra personer som skal tilsettes i videregående skole.

Politiattesten skal kun inneholde informasjon om hvorvidt søker er domfelt for overgrep». (Sjå Dok. nr. 8:26 og Innst. O. nr. 82 (2003-2004).)

Departementet viste også til at eit mindretal allereie under behandlinga av opplæringslova (Ot.prp. nr. 46 (1997-98) og Innst. O. nr. 70 (1997-98)) foreslo at reglar om politiattest også skulle gjelde ved tilsetjing i vidaregåande skole. Når regelen den gongen vart avgrensa til berre å gjelde for grunnskolen, vart det grunngitt med at ein rekna med at elevane i vidaregåande skole har betre høve til å verne seg mot overgrep. Dette vart vege mot rettstryggleiken for dei sedskapsdømde.

I høringsutkastet uttalte departementet at sjølv om ungdommar i vidaregåande skole normalt har betre høve til å verne seg mot overgrep enn barn i grunnskolen, kan seksuelle overgrep skje også mot denne gruppa. I dag har alle rett til inntak til vidaregåande opplæring. Dette inneber at elevane utgjer ei mangfaldig gruppe, og det vil klart vere elevar her som har det same behovet for vern som elevar i grunnskolen. Ungdommane er i ein sårbar fase, dei er i eit makt- og tillitsforhold til vaksenpersonar, og eit overgrep kan gjere stor skade for den som blir utsett for det.

Departementet uttalte vidare at det er viktig å motverke seksuelle overgrep også mot ungdommar. Sjølv om ein aldri har nokon garanti for at elevar ikkje skal bli utsette for overgrep, kan kravet om politiattest vere eit signal til potensielle overgriparar. Vidare vil det forhindre at ein domfelt person får ein makt- og tillitsposisjon overfor ungdommane.

Det vart vist til at departementet har merkt seg at Stortinget uttrykkeleg har sagt at politiattesten berre skal innehalde informasjon om domfellingar som følgje av overgrep, ikkje meldingar, siktingar eller tiltalar. Departementet peikte på at dette inneber at det i tilfelle blir stilt ulike krav for tilsetjing i grunnskolen og i den vidaregåande skolen.

Vidare vart det vist til at Stortinget ikkje har gitt eksplisitt uttrykk for at det skal vere yrkesforbod i vidaregåande skole for personar som er dømde for overgrep. Departementet uttalte at det skal sterke grunnar til for å nekte nokon å utføre eit yrke. Så lenge det ikkje er fare for helsa og tryggleiken til elevane, bør ein vere varsam med å gi slike forbod.

Når ei domfelling ikkje automatisk skal føre til tap av rett til tilsetjing i vidaregåande skole, betyr det at tilsetjingsmyndigheita både har høve til og må gjere ei vurdering av om personen likevel kan vere eigna til å arbeide i skolen. Skolen har ansvar for tryggleiken til elevane, jf. opplæringslova § 9a-3 om psykososialt miljø, og opplæringslova § 10-5 gjer det klart at personlege eigenskapar er eit relevant kriterium ved val mellom søkjarar.

Straffelova § 29, som gir domstolane høve til å frådømme ein person retten til å ha stilling «som den skyldige ved den straffbare handling har vist seg uskikket til eller må fryktes å ville misbruke eller som i særlig grad krever almen tillit», vil også fungere som ein tryggleiksventil i høve til personar som bør diskvalifiserast frå arbeid i skolen.

Om typar av overgrep:

Som nemnt ovanfor er heimelen for å krevje politiattest ved tilsetjing i grunnskolen, avgrensa til å vise seksuelle overgrep mot barn. Når det gjeld vernebehovet for ungdom i vidaregåande skole, kan det vere aktuelt at politiattesten viser domfelling også for andre seksualbrott. I høringsbrevet gav departementet derfor uttrykk for at den føresegna som skal gjelde ved tilsetjing i vidaregåande skole, bør utvidast til å omfatte seksuelle overgrep, ikkje berre overgrep mot barn. Når det konkret gjeld kva føresegner i straffelova attesten skal vise om personen er dømd for, er dette noko ein kan komme tilbake til i samband med eit seinare forskriftsarbeid.

I høringsutkastet la departementet til grunn at det ikkje er aktuelt å utvide politiattesten til å omfatte andre straffbare handlingar enn seksualbrott. Departementet viste i denne samanhengen til oppmodingsvedtaket i Stortinget 17. juni 2004-vedtak nr. 524 (2003-2004), som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang og evaluering av praksis med bruk av politiattest innen utdanningssektoren, sett i lys av den forskning som finnes om seksuelle overgrep mot barn. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en bred vurdering av hvordan ordningen med politiattester i utdanningssektoren bør utformes i fremtiden også sett i sammenheng med bruk av politiattester innenfor andre tjenesteområder (jf. Innst. O. nr. 82 ).»

Om personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen:

Kommunen / styret ved ein frittståande grunnskole har i dag høve til å innhente politiattest også for andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen. Dette er særleg aktuelt for grunnskolen i samband med skolefritidsordninga, reinhalds- og vaktmeistertenester osv.

Departementet viste til at Stortinget ikkje har gitt signal om at også fylkeskommunen / styret ved ein frittståande vidaregåande skole skal ha høve til å innhente politiattest for personar som regelmessig oppheld seg i den vidaregåande skolen.

Departementet antok at det vernebehovet ungdommane har, er viktigast i forhold til dei vaksenpersonane dei har den daglege og nære kontakten med, og la dette til grunn. Departementet kunne dermed ikkje sjå at det er behov for å krevje politiattest for andre enn dei personane som blir tilsette ved skolen, og ville på den bakgrunnen ikkje fremje forslag om at fylkeskommunen kan innhente politiattest for andre personar enn det kommunen kan.

På bakgrunn av vurderingane ovanfor foreslo departementet å endre opplæringslova og friskolelova slik at det blir stilt krav om politiattest også for dei som skal tilsetjast i vidaregåande skole. Forslaget inneber ikkje eit absolutt yrkesforbod i vidaregåande skole for personar som er dømde for overgrep, men tilsetjingsmyndigheita må gjere ei konkret vurdering av om personen er eigna sett i lys av tryggleiken for elevane.

12.3 Høringsinstansane

Fleire høringsinstansar har uttalt seg om politiattest for tilsette i den vidaregåande skolen. Det store fleirtalet støttar ei slik føresegn, med den ordlyden som stod i høringsbrevet. Særleg er foreldreorganisasjonane positive til forslaget; dei meiner at barn treng vern mot seksuelle overgrep også i den vidaregåande skolen, og da spesielt barn som er psykisk utviklingshemma.

Kommunenes sentralforbund «mener det er viktig å stille krav om politiattest ved tilsetting i videregående skole, slik ordningen allerede er i grunnskolen». Norsk Skolelederforbund og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund «forutsetter at en går grundig inn i problemstillingen når det skal fastsettes forskrifter».

Eit par instansar stiller seg spørjande til behovet for å lovfeste ei slik føresegn.

Norsk Lektorlag støttar intensjonen bak lovforslaget, men meiner at «yrkesetiske problemstillinger knyttet til læreryrket bør først og fremst ivaretas i skolens daglige liv, i skolens kompetanseutviklingsprogram, personalpolitikk og lederutdanning».

Justis- og politidepartementet «etterlyser en grundigere gjennomgåelse av behovet for en slik bestemmelse veid opp mot rettssikkerheten til de det gjelder. Bestemmelsen er heller ikke vurdert opp mot EMK art. 8 om retten til privatliv. Det er ikke gitt at vurderingen i forhold til denne bestemmelsen blir den samme som i forhold til tilsetting i grunnskolen «.

Vidare er det nokre meiningsforskjellar mellom høringsinstansane når det gjeld det nærmare innhaldet i føresegna.

Justis- og politidepartementet uttaler:

«Departementet kan imidlertid ikke umiddelbart se at det skulle være grunn til å gi forskjellige regler for henholdsvis grunnskole og videregående skole med henblikk på hvilke opplysninger politiattesten skal inneholder (sic) hva gjelder status i saken. Ved tilsetting i grunnskolen skal politiattesten jf. opplæringsloven § 10-9 første ledd og friskoleloven § 4-3 første ledd vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller domfelt for seksuelle overgrep mot barn, mens politiattesten i følge forslag for videregående skole kun skal vise om vedkommende er domfelt for seksuelle overgrep. I høringsbrevet begrunnes denne forskjellen med Stortingets vedtak der det heter «Politiattesten skal kun inneholde informasjon om hvorvidt søker er domfelt for overgrep». Justisdepartementet ber Utdannings- og forskningsdepartementet vurdere om ordet «kun» muligens først og fremst er relatert til «overgrep» i motsetning til andre kriminelle handlinger. Ut fra de hensyn som ligger bak forslaget, synes det å være mindre godt begrunnet å begrense politiattest ved tilsetting i videregående skole til kun å vise om vedkommende er domfelt for seksuelle overgrep. Det ville etter departementets oppfatning fremstå som både støtende og uheldig dersom for eksempel en person tilsettes med «ren» politiattest, og det senere viser seg at vedkommende på dette tidspunkt var tiltalt for seksuelle overgrep.»

Fylkesmannen i Oppland uttaler:

«Fylkesmannen har i likhet med departementet merket seg at Stortinget uttrykkelig har sagt at politiattesten for personer som skal arbeide i videregående skole kun skal inneholde informasjon om domfellelser som følge av overgrep, ikke anmeldelser, siktelser eller tiltaler. Når det gjelder tilsetting i grunnskolen stilles det krav om politiattest som viser hvorvidt vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for slike overgrep. Det er med andre ord her ikke noe krav om at vedkommende er dømt.

Det synes uriktig og ubegrunnet å ha forskjellige krav til politiattest i grunnskole og videregående skole. Hvis man skal følge Stortingets instruks bør man endre gjeldende regel for grunnskolen, § 10-9 første ledd, slik at også denne hjemmelen kun gir rett til å legge vekt på straffesaker som er rettskraftig avgjort (domfellelser), ikke pågående saker.

Fylkesmannen i Oppland mener at man i begge tilfeller, både grunnskole og videregående skole, burde kunne legge vekt på også pågående straffbare forhold. I Norge kan det være svært lang saksbehandlingstid før det foreligger rettskraftig dom. Vedkommende som ansettes etter den foreslåtte regel, kan være dømt for grove seksuelle overgrep, men saken kan være anket, slik at dommen ikke er rettskraftig. Når/hvis vedkommende nektes ansettelse på grunnlag av et pågående straffbart forhold, og på et senere tidspunkt blir frikjent, kan vedkommende deretter bli tilsatt.»

Somme høringsinstansar meiner at det skal gjelde tilsetjingsforbod for personar som er dømde for seksuelle lovbrott.

Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede uttaler at

«det er bekymringsfullt at personer som er dømt for overgrep kan bli ansatt i skolen. Departementet skyver ansvaret over på tilsettingsmyndigheten som må ta denne avgjørelsen».

Nasjonalt råd for lærarutdanning, Universitets- og Høgskolerådet uttaler:

«Nasjonalt råd for lærerutdanning er tilfreds med at det nå foreslås at det skal kreves politiattest også for personer som skal tilsettes i videregående skole. Vi støtter også at politiattesten kun skal inneholde informasjon om domfellelser som følge av overgrep. Vi er noe i tvil om slike domfellelser bør føre til yrkesforbud i videregående skole. Samtidig som straffeloven § 29 gir domstolene mulighet til å fradømme en person retten til å inneha stilling, så ser vi at det vil være en viss terskel for skolene å bruke en slik lovparagraf. Dette fordi det vil medføre både mye arbeid og ressurser å gå til en rettssak. Vi støtter departementets holdning om at det skal mye til for å innføre yrkesforbud. Samtidig mener vi at når det gjelder lærere, som skal være forbilder for elever, og som lett vil få et makt- og tillitsforhold til unge mennesker, så m å det stilles krav som gjør at elevene kan føle seg trygge. Det er her snakk om unge mennesker på 16-19 år. Vi er derfor av den oppfatning at en lærer som er domfelt for en seksualforbrytelse, heller ikke bør kunne arbeide som lærer i den videregående skolen. Vi imøteser departementets «helhetlige gjennomgang og evaluering av praksis med bruk av politiattest innen utdanningssektoren, sett i lys av den forskning som finnes om seksuelle overgrep mot barn».»

Skolenes Landsforbund uttaler at dei ønskjer at dei reglane som gjeld for grunnskolen, også skal gjelde for den vidaregåande skolen. Det vil seie at det skal gå fram av politiattesten om søkjaren er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep, og at det skal gjelde tilsetjingsforbod for søkjarar som er dømde for seksuelle handlingar.

Motsett standpunkt har Steinerskolene i Norge, som gir uttrykk for at det er heilt rett at det ikkje skal gjelde tilsetjingsforbod for personar som er dømde for seksuelle overgrep, og at vurderinga skal overlatast til tilsetjingsmyndigheita, fordi det»ivaretar en fundamental menneskerett som går på at man har gjort opp for seg etter å ha avsonet en dom». Samtidig framhevar Steinerskolane at det må leggjast eit stort ansvar på skolen for å sikre tryggleiken for elevane.

Møre og Romsdal fylkeskommune uttaler:

«Vi ser at det kan vere ønskeleg at personar som blir tilsett i utdanningssystemet, legg fram politiattest. Sjølv om vi ser at det kan vere gode grunnar for at seksuelle overgrep skal nemnast spesielt i ein slik attest, kan det jo også vere andre politimessige forhold som det kan vere nyttig at arbeidsgjevar er informert om, t.d. dom for rasisme eller vald. Vi vil og understreke at det ikkje kan vere ønskeleg at det blir innført eit generelt yrkesforbod, og at det vil vere nyttig å få ein totalgjennomgang av bruk av politiattestar innanfor utdanningssektoren.»

Eit par høringsinstansar meiner at også andre lovbrott skal visast i politiattesten.

Innvandrernes Landsorganisasjon ønskjer at straffbare handlingar i vinnings hensikt skal rammast, og dette gjeld særleg i samband med tilsetjingar av rektorar og godkjenningar av friskoleeigarar.

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund ønskjer at attestane skal vise både om ein er dømd for vald og om ein er dømd for seksuelle handlingar.

Når det gjeld politiets syn på lovforslaget, uttaler Politidirektoratet at dei har ingen innvendingar, men peiker på at forslaget vil medføre meirarbeid for politietaten.

12.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Departementet viser til forslaget i høringsutkastet og foreslår at det blir lovfesta eit krav om politiattest for dei som skal tilsetjast i vidaregåande skole. I motsetning til høringsforslaget, som berre omfatta domfellingar, foreslår departementet at attesten i tillegg skal vise om søkjaren er sikta eller tiltalt for seksuelle overgrep. Departementet vil særleg kommentere tre forhold:

Rettstryggleiksvurdering. Særleg om forholdet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 8 om retten til privatliv

Departementet viser til vurderingane i høringsutkastet. Departementet vil på bakgrunn av høringsfråsegnene i tillegg presisere følgjande: Etter departementet si vurdering vil ikkje ein regel som den foreslåtte stride mot EMK art. 8. I artikkel 8 andre ledd står at omsynet til privatlivet for den enkelte må vegast mot m.a. omsynet til andres rettar og omsynet til å førebyggje nye lovbrott. Barn er særleg sårbare for overgrep frå vaksne. Det sårbare minkar normalt etter kvart som barnet blir eldre. Sjølv om fleirtalet av dei barna som går i vidaregåande skole er over seksuell lågalder, vil dei framleis vere sårbare andsynes autoritetspersonar i skolen. Det er vidare elevar i vidaregåande skole som ikkje klarer å ta ansvar for sin eigen tryggleik, f.eks. barn som er psykisk utviklingshemma. Det er departementet si vurdering at omsynet til dei rettar barn må ha i den vidaregåande skolen, bør vege tyngre enn omsynet til vern av privatlivet for ein arbeidssøkjar som er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep. Det må i denne samanhengen nemnast at det er arbeidssøkjaren sjølv som skal leggje fram ein slik attest. Det inneber at arbeidsgivaren ikkje får opplysningane utan at arbeidssøkjaren sjølv veit om det og medverkar til det.

Departementet viser til oppmodingsvedtaket i Stortinget 17. juni 2004, vedtak nr. 524 (2003-2004), som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang og evaluering av praksis med bruk av politiattest innen utdanningssektoren, sett i lys av den forskning som finnes om seksuelle overgrep mot barn. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en bred vurdering av hvordan ordningen med politiattester i utdanningssektoren bør utformes i fremtiden også sett i sammenheng med bruk av politiattester innenfor andre tjenesteområder.»

Etter departementet si vurdering vil oppfølginga av dette oppmodingsvedtaket m.a. innebere behov for ei grundig vurdering av ulike rettstryggleiksomsyn, også knytte til EMK art. 8. Departementet har merkt seg at fleire av høringsinstansane har konkrete forslag om kva lovbrott ein politiattest bør innehalde i samband med tilsetjing i skole, og at m.a. Nasjonalt råd for lærarutdanning, Universitets- og Høgskolerådet ønskjer ei heilskapleg gjennomgåing og evaluering av praksis med bruk av politiattest i utdanningssektoren, sett i lys av den forsking som finst om seksuelle overgrep mot barn. Departementet peiker på at dei ulike spørsmåla som reiser seg, krev grundig og brei vurdering. Departementet vil ta initiativ til at det blir sett i gang eit arbeid der aktuelle departement blir involverte.

Vurdering av om attesten i tillegg til å vise ev. domfellingar også skal vise om søkjaren er sikta eller tiltalt for seksuelle overgrep

Forslaget frå departementet avvik her frå oppmodningsvedtaket, som berre gjaldt politiattest med informasjon om domfellingar som følgje av overgrep, ikkje siktingar eller tiltalar. Departementet vurderer det slik at det bør gå fram av attesten om søkjaren er sikta eller tiltalt for seksuelle overgrep, slik at regelen på dette punktet blir samsvarande med regelen for grunnskolen.

Departementet vil også uttale følgjande: For det første taler omsynet til konsekvens i lovgivinga for at det bør vere samanfallande reglar for grunnskolen og den vidaregåande skolen om status i saka skal visast i politiattesten. Det er etter departementet sitt syn ingen grunn til at barn i den vidaregåande skolen skal ha eit veikare vern enn barn i grunnskolen. For det andre vil like reglar gjere det enklare for lovbrukaren. Dette gjeld både for tilsetjingsmyndigheitene i skoleverket og spesielt for politiet, som skal skrive ut attestane. Det må gjerast ekstratiltak hos politiet for å forhindre at personar vil misbruke at det er ulike reglar for grunnskolen og for den vidaregåande skolen. Samtidig ser departementet at politiet må skrive ut to forskjellige attestar, dersom det skal visast seksuelle overgrep mot både barn og vaksne når det gjeld søknader i den vidaregåande skolen, men berre seksuelle overgrep mot barn når det gjeld søknader i grunnskolen. Til slutt vil departementet nemne at så lenge det ikkje gjeld eit tilsetjingsforbod, men er overlate til tilsetjingsmyndigheita å avgjere om personen skal tilsetjast, bør tilsetjingsmyndigheita få så fullstendige opplysningar som mogleg frå politiet, og da er det naturleg at det også blir opplyst om siktingar og tiltalar. Det er eit stort ansvar som blir lagt på tilsetjingsmyndigheita, og alle relevante opplysningar bør da vere tilgjengelege.

Vurdering av om det skal vere tilsetjingsforbod

Det skal etter departementets vurdering sterke grunnar til for å nekte nokon å utføre eit yrke. Departementet ser at det kan oppstå behov også i den vidaregåande skolen for å verne barna mot at det blir tilsett personar som er dømde for seksuelle overgrep. På den andre sida meiner departementet at tryggleiken for barna i den vidaregåande skolen blir teken tilstrekkeleg vare på ved at tilsetjingsmyndigheita gjer ei vurdering på bakgrunn av politiattesten. Departementet peiker i denne samanhengen på at det ikkje gjeld tilsetjingsforbod i grunnskolen for ein person som er sikta eller tiltalt for seksuelle overgrep mot barn, berre for ein som er domfelt. Det er overlate til tilsetjingsmyndigheita å vurdere om personen da skal tilsetjast.

Departementet viser elles til lovutkastet og til merknaden til føresegna i kapittel 16.