4 Innkjøpsregler i andre land
4.1 Gjennomføring av innkjøpsregler i enkelte EU-land
4.1.1 Sverige
EØS-avtalens regelverk om offentlige anskaffelser ble i Sverige gjennomført i lovs form ved at det ble vedtatt en ny lov om offentlige anskaffelser, «Lagen om offentlig upphändling». Den svenske loven omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor (klassisk sektor), samt oppdragsgivere innenfor vannforsyning, energi, transport og telekommunikasjon (forsyningssektorene). Loven gjelder alle typer anskaffelser).
Systematisk inneholder loven ett kapittel med alminnelige bestemmelser som gjelder alle anskaffelser, uavhengig av om de er over eller under terskelverdiene og uavhengig av om de er statlige eller kommunale, mens de følgende kapitlene gjennomfører de ulike EU-direktivene for offentlige anskaffelser.
For statlige og kommunale anskaffelser under terskelverdiene er det, i tillegg til de generelle bestemmelser i innledningskapittel, angitt egne prosedyreregler i et eget kapittel. Disse har et lavere detaljeringsnivå enn prosedyrereglene over terskelverdiene, og bygger i stor utstrekning på det tidligere nasjonale regelverket.
Når det gjelder reglenes materielle innhold under terskelverdiene, gjelder de grunnleggende prinsipper om at alle anskaffelser skal foretas ut fra forretningsmessige betraktninger, konkurranse og likebehandling av alle konkurransedeltakere.
Håndhevelsessystemet er tilgjengelig både over og under terskelverdiene. Det vil si at alle kontrakter uansett størrelse kan prøves for nasjonale domstoler etter de regler som finnes i loven.
Den svenske loven inneholder ingen påbud om bruk av juridiske anbuds- eller kontraktstandarder. Svenske myndigheter anbefaler imidlertid at man bruker anerkjente standarder der slike finnes, men denne anbefalingen er ikke tatt inn i loven.
Når det gjelder bruken av ikke-innkjøpsfaglige kriterier, inneholder den svenske loven en bestemmelse om at det skal legges vekt på miljømessige konsekvenser i forbindelse med tildeling av kontrakt. Denne bestemmelsen er imidlertid ikke ment å gå noe lenger enn det som er tillatt etter EU-direktivene. Dette innebærer at bestemmelsen må fortolkes med den begrensing at det ikke kan legges vekt på miljømessige konsekvenser ut over de som har en økonomisk betydning for oppdragsgiver.
4.1.2 Danmark
Danmark har implementert ved at man har vedtatt 5 bekjentgjørelser som gjør EU-direktivene til dansk rett.
«Lov om Klagenævnet for Udbud (udbud af bygge- og anlægsarbejder og inkøb i De Europeiske Fællesskaber)» hjemler en tilsvarende gjennomføring av håndhevelsesdirektivene. Loven fastlegger rammene for behandlingen i Klagenævnet for Udbud. De nærmere retningslinjer når det gjelder nemndens kompetanse og organisasjon, er fastlagt ved Industriministeriets bekendtgørelse om Klagenævn for Udbud.
For anskaffelser under EU-regelverkets terskelverdier gjelder «licitasionsloven» for alle bygge- og anleggskontrakter som inngås av statlige, kommunale og private oppdragsgivere. Den påbyr at anbudskonkurranse skal brukes, uavhengig av kontraktens verdi. Utover dette finnes ingen bindende regelverk for stat og kommuner, men det finnes sirkulærer som oppfordrer til konkurranseutsetting av offentlige oppdrag.
Det danske innkjøpsregelverket inneholder ingen bestemmelser om bruk av juridiske standarder. Regelverket inneholder heller ingen pålegg om å ta hensyn ut over det innkjøpsfaglige i forbindelse med offentlige anskaffelser, men det er utarbeidet sirkulærer om miljøvennlige anskaffelser.
Den danske Konkurransstyrelsen yter assistanse til danske bedrifter som blir diskriminert i konkurransen om offentlige oppdrag i utlandet. Hovedoppgaven til Konkurransestyrelsen er imidlertid å behandle klagesaker for så eventuelt å innbringe den for Klagenævnet for utbud.
4.1.3 Finland
Finland har gjennomført EU-direktivene gjennom den finske lov om offentlige anskaffelser - en rammelov som kommer til anvendelse ved tilnærmet alle typer anskaffelser - samt to forskrifter som inneholder prosedyreregler over terskelverdiene for henholdsvis forsyningssektoren og klassisk sektor.
Med unntak av forsyningssektoren, gjelder de grunnleggende prinsipper som loven oppstiller også for anskaffelser under terskelverdiene. Dette innebærer at også kontrakter under terskelverdiene kan prøves for domstolene. Forskriften for klassisk sektor inneholder et felles regelverk for inngåelse av vare-, tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter. Den finske lovgivningen om offentlige anskaffelser gjelder både for statlige og kommunale oppdragsgivere.
Den finske lovgivningen inneholder ingen pålegg om bruk av juridiske standarder. Det er imidlertid utarbeidet standardkontrakter som det er frivillig å bruke, og som brukes i stor grad.
Finland yter ikke bistand til finske leverandører i utlandet utover informasjon om regelverket.
4.2 Det internasjonale regelverksarbeidet på området for offentlige anskaffelser
4.2.1 EUs interne regelverk
EU-kommisjonen har vedtatt visse endringer i EU-direktivene om offentlige anskaffelser i forbindelse med tilpasningen til WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA). Dette er tilpasninger som allerede er foretatt i det norske regelverket ved kgl res 13. september i 1996.
Det viktigste arbeidet som foregår i EU-kommisjonen for tiden er oppfølging av en grønnbok om offentlige anskaffelser11. I Grønnboken har Kommisjonen vurdert hvilke områder som ansees for å være spesielt problematiske, både innenfor og utenfor direktivenes anvendelsesområde. Kommisjonen tenker seg at arbeidet skal konsentreres rundt fire hovedelementer, henholdsvis å sikre effektiv gjennomføring og anvendelse av regelverket, forbedre tilgangen til markedene (bl a gjennom økt informasjon, overvåkning, opplæring, elektronisk informasjonsutveksling), å se en effektiv gjennomføring av regelverket i sammenheng med andre policy-områder i EU (f eks tiltak overfor SMB, sosiale- og miljømessige aspekter, struktur- og regionalfondene) samt å bedre tilgangen til offentlige markeder utenfor EU (bl a innen WTO, sentral- og Øst-Europa m v).
EU-kommisjonen har bearbeidet de mange høringsuttalelsene til grønnboken og det kom i mars 1998 et kommuniké der temaene i grønnboken utdypes nærmere.22 Det pågående arbeidet vil trolig lede til enkelte endringer i EØS-regelverket i løpet av de nærmeste årene. Det er imidlertid ikke grunn til å vente fundamentale endringer i det eksisterende regimet.
4.2.2 EFTAs arbeid i forhold til tredjeland
EFTA har inngått avtaler med flere tredjeland om offentlige anskaffelser. Graden av forpliktelser i de forskjellige avtalene er varierende, men de er mer begrensede enn de forpliktelser som for Norges del følger av EØS-avtalen.
4.2.3 WTO
Offentlige anskaffelser behandles for tiden i tre fora i Verdens Handelsorganisasjon (WTO).
GPA-avtalen (Government Procurement Agreement), som Norge har sluttet seg til, trådte i kraft 1. januar 1996. Avtalen tilsvarer langt på vei EØS-avtalens regelverk om offentlige anskaffelser i, men er noe mindre omfattende. GPA gjelder flere land enn EØS-avtalen og omfatter bl a USA, Canada og Japan. I tillegg er flere land i ferd med å slutte seg til avtalen.
Avtalen er imidlertid ikke en multilateral avtale i WTOs forstand. Det foretas for tiden en gjennomgang av GPA for å forbedre, utvide og forenkle denne, bl a med sikte på å få flere land til å slutte seg til avtalen.
Ytterligere en arbeidsgruppe under WTOs avtale om handel med tjenester (GATS) diskuterer offentlige anskaffelser med sikte på eventuelle multilaterale forpliktelser når det gjelder offentlige anskaffelser av tjenester omfattet av GATS.
En arbeidsgruppe er opprettet med mandat for å se nærmere på åpenhet og innsyn i forbindelse med offentlige anskaffelser med sikte på å komme frem til elementer som kan danne grunnlaget for en multilateral avtale.
4.2.4 OECD
OECD kan ta opp emner hvor det er naturlig å se på forholdet til offentlige anskaffelser. Som eksempel kan nevnes at OECD har satt korrupsjon på dagsordenen. I denne forbindelse har man også vurdert hvordan man skal unngå korrupsjon i forbindelse med offentlige anskaffelser. Videre har OECD offentlige anskaffelser og miljø på dagsordenen.