14 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.1 Innledning

Etter departementets syn vil lovforslaget bidra til en effektivisering av det norske verdipapirmarkedet. Forslaget åpner for organisering av børs som allmennaksjeselskap, samt adgang til etablering av autoriserte markedsplasser. Dette antas å ville kunne gi muligheter for reell konkurranse mellom markedsplasser i Norge, samt bedring av konkurranseevnen for norske markedsplasser. Økt effektivitet vil som følge av dette kunne gi bedre produkter og lavere priser for brukere av de nasjonale markedsplasser for finansielle instrumenter.

Forslaget om at børser og autoriserte markedsplasser underlegges institusjonelt tilsyn fra Kredittilsynet vil etter departementets syn bidra til å sikre tilliten til velordnede markedsplasser for finansielle instrumenter i Norge. Tilsyn vil isolert medføre visse ekstra kostnader for markedsplasser hvor verdipapirer omsettes, men en økning i tilliten til verdipapirmarkedet generelt vil etter departementets oppfatning trolig oppveie disse kostnadene. Økt effektivitet i og tiltro til det norske verdipapirmarkedet som følge av forslaget til ny børslov kan bidra til at en samlet sett får samfunnsøkonomiske gevinster. Det vises for øvrig til omtalen av markedsplassers samfunnsøknomiske betydning under kapittel 3 foran.

14.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

De foreslåtte lovendringer vil kunne medføre behov for en noe styrket tilsynskompetanse og aktivitet. Primært følger dette av at børser og autoriserte markedsplasser foreslås underlagt tilsyn fra Kredittilsynet, men også ved at enkelte oppgaver knyttet til tilsyn med markedsplassaktører overføres fra børsen til Kredittilsynet. Dette gjelder blant annet forvaltningen av dispensasjonsadgangen for periodisk handleforbud og mottak av meldinger om eksterne mottakere av innsideinformasjon samt forslaget om at Kredittilsynet skal være klageorgan for vedtak fattet av Foretaksregisteret vedrørende avgjørelser knyttet til registrering av prospekter ved emisjoner mv. av ikke børsnoterte foretak. Videre innebærer forslaget blant annet at tilsynsmyndighetene skal vurdere regelverk og forretningsvilkår som børser og autoriserte markedsplasser fastsetter.

På enkelte punkter vil det måtte utarbeides nye forskrifter. Det arbeidet dette medfører vil imidlertid knytte seg til en overgangsperiode.

Når det gjelder tilsynskostnadene, vises det til at Kredittilsynets utgifter utlignes på tilsynsobjektene, og at økt aktivitetsnivå derfor neppe vil føre til økte utgifter for det offentlige. Det vises i denne sammenheng også til St.prp. nr. 1 (1999-2000) hvor det går frem at dersom lovforslaget blir vedtatt i Stortinget, «kan det være aktuelt å vurdere et forslag om tilleggsbevilgning for å sikre en snarlig gjennomføring av tilsynet med børsvirksomhet». Forslaget om at børsloven skal kunne gis anvendelse for markedsplasser for varederivater innebærer også at Kredittilsynet vil kunne få et noe utvidet tilsynsansvar.

Lovforslaget legger opp til at ansvaret for registrering av prospekter ved emisjoner mv. av ikke børsnoterte foretak (registreringsprospekter) flyttes fra børsen til Foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene). Brønnøysundregistrene har anslått at de økonomiske/administrative konsekvensene av dette forslaget vil være begrensede.

14.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for private

For børser - i praksis i dag Oslo Børs - mener departementet at lovforslaget vil kunne føre til en mer fleksibel styringsstruktur. Departementet antar at børsens konkurranseevne vil kunne øke som følge av dette.

Både børser og eventuelle autoriserte markedsplasser vil måtte betale sin andel av Kredittilsynets kostnader som utlignes på institusjoner under tilsyn. Dette er en kostnad som eksisterende børs ikke har.

Etter lovforslaget skal børsen ikke lenger ha ansvar for registrering av prospekter knyttet til tilbud om kjøp eller tegning av finansielle instrumenter som ikke er eller søkes børsnotert. I tillegg skal børsen ha noe mindre ansvar knyttet til forvaltning av regler om innsidehandel, flagging og meldeplikt etter verdipapirhandelloven. Ressursbesparelsene for Oslo Børs i denne sammenheng antas å være begrensede. I forbindelse med at prospektregistrering overføres fra Oslo Børs til i Foretaksregisteret vises det til at børsen for denne oppgaven krever gebyr av utsteder til dekning av sine utgifter.

Vedtagelse av ny børslov må antas i en overgangsperiode å medføre noe merarbeid og økte utgifter for Oslo Børs i forbindelse med utarbeiding av eget regelverk og forretningsvilkår, myndighetenes arbeid med utarbeidelse av nye forskrifter og informasjon mv. overfor børsens brukere. Det må også antas å påløpe kostnader knyttet til omdanning av Oslo Børs fra selveiende institusjon til allmennaksjeselskap.