16 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1-1 Lovens formål

Bestemmelsen uttrykker de grunnleggende hensyn bak reguleringen av børsvirksomhet. Bestemmelsen vil være retningsgivende for tolking av loven og for skjønnsutøvelse i medhold av loven. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.1.

Til § 1-2 Lovens stedlige virkeområde

Etter bestemmelsen første ledd første punktum vil loven gjelde virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i Norge. Etter første ledd annet punktum kan Kongen fastsette regler om lovens anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Tilsvarende bestemmelse finnes i aksjelovene, regnskapsloven og revisorloven.

Etter annet ledd vil loven gjelde virksomhet som norsk børs eller autorisert markedsplass driver i utlandet gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet med mindre annet bestemmes av departementet. Departementet vil kunne gjøre unntak fra lovens anvendelse på denne del av virksomheten gjennom enkeltvedtak eller forskrift. Det vises for øvrig til omtale i punkt 4.2.

Til § 1-3 Definisjoner

Børs og autorisert markedsplass er definert i bestemmelsen. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.1

Til § 1-4 Lovens anvendelse for markedsplasser for varederivater

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 13 samt punkt 5.1 og 8.2.1. Bestemmelsen gir hjemmel for departementet til å fastsette at børsloven med forskrifter helt eller delvis skal få anvendelse for markedsplasser for varederivater. Det foreslås også hjemmel for departementet til å gi regler for slike foretak som utfyller, supplerer eller fraviker børslovens regler.

Til § 2-1 Tillatelse til å drive virksomhet som børs eller autorisert markedsplass

Bestemmelsen er omtalt i punkt 5.1 og 5.2. Bestemmelsen regulerer blant annet omfanget av konsesjonsplikten etter børsloven. Konsesjonsplikt inntrer ved organisering eller drift av marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter. Foretak som vil drive konsesjonspliktig virksomhet kan velge om det vil søke om konsesjon som børs eller autorisert markedsplass.

Til § 2-2 Konsesjonsmyndighet. Søknad om tillatelse

Bestemmelsen er omtalt under punkt 5.2. Det vil være opp til departementets frie skjønn om tillatelse skal gis, dersom de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Det kan stilles vilkår for tillatelsen. Av forslaget til § 2-2 første ledd annet punktum følger det at søknaden om tillatelse som børs og autorisert markedsplass skal inneholde de opplysninger som er av betydning for behandling av søknaden og som viser at de lovbestemte krav er oppfylt. Opplysninger av betydning for behandling av søknaden vil i hovedsak være opplysninger som viser at de lovbestemte krav er oppfylt. Det kan imidlertid ikke utelukkes at også andre opplysninger kan være av betydning og således må inngå i søknaden.

Til § 2-3 Bortfall, endring og tilbakekall av tillatelse

Bestemmelsen er omtalt under punkt 5.3. Forslaget bygger på utvalgets forslag til § 2-4. Departementet har føyd til et nytt første ledd om at tillatelse til å drive børs eller autorisert markedsplass faller bort dersom foretaket kommer under konkursbehandling eller offentlig akkordforhandling.

Til § 2-4 Sammenslåing og deling av børs mv.

Bestemmelsen er omtalt under punkt 5.4. Bestemmelsen er i det vesentlige i overensstemmelse med utvalgets forslag. Den formelle begrensningen av departementets kompetanse som utvalget har foreslått, foreslås sløyfet. Utvalgets forslag om at vedtak om sammenslåing og deling av foretak med tillatelse som børs skal treffes av generalforsamlingen er tatt ut av forslaget da dette allerede følger av allmennaksjeloven §§ 13-3 annet ledd og 14-6 første ledd. Utvalgets forslag om at vedtak om avhendelse av en vesentlig del av børsens konsesjonspliktige virksomhet skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer er tatt inn i § 3-1 tredje ledd.

Til § 2-5 Virksomhet i utlandet

Bestemmelsen er omtalt under punkt 5.5.

Til § 3-1 Organisasjonsform

Første ledd fastsetter at børs skal være organisert som allmennaksjeselskap. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.1. Allmennaksjeloven vil komme til anvendelse for børs i den utstrekning ikke annet følger av loven her. Bestemmelsen i første ledd innebærer at eksisterende børs må omorganiseres til allmennaksjeselskap. Departementet foreslår overgangsregler for eksisterende børs, jf. lovforslaget § 10-1.

Etter annet ledd første punktum skal en børs' vedtekter og endringer i disse godkjennes av departementet. Etter annet ledd annet punktum kan departementet gi nærmere regler om innhold og godkjenning av vedtektene. Det vil f.eks. kunne bestemmes at visse typer vedtektsendringer ikke behøver godkjenning. Det vises til omtale i punkt 6.2.

Etter tredje ledd skal vedtak om avhendelse av en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomheten treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Dette innebærer vanligvis at det kreves tilslutning fra minst to tredjedeler så vel av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 5-18. Bestemmelsen går lenger enn det som følger av allmennaksjeloven. Bestemmelsen er omtalt i punkt 5.4.

Til § 3-2 Styre og ledelse

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.2. Første ledd fastsetter strengere krav til laveste antall styremedlemmer i børs enn det som følger av allmennaksjeloven. Daglig leder av børs kan ikke være medlem av styret.

Annet ledd stiller krav til kvalifikasjoner, yrkeserfaring og hederlig vandel for styremedlem, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen i børs. Departementet har sløyfet formuleringen «gjort seg skyldig i straffbare forhold» i forhold til utvalgets forslag da dette anses overflødig ved siden av kravet til hederlig vandel.

Tredje og fjerde ledd tilsvarer § 3-4 i utvalgets lovutkast.

Etter tredje ledd skal endringer i en børs' ledelse meldes til Kredittilsynet. Meldingen skal så vidt mulig gis på forhånd, og inneholde nødvendige opplysninger om kvalifikasjoner og yrkeserfaring, vandel, verv eller stilling i annen virksomhet.

Etter fjerde ledd kan Kredittilsynet gi pålegg om at endringer i ledelsen ikke skal iverksettes dersom endringen kan antas å medføre at vilkårene i første og annet ledd ikke oppfylles.

Til § 3-3 Kontrollkomité

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.2.

Kredittilsynet kan gi nærmere regler om sammensetningen av og virksomheten til børsers kontrollkomité.

Det vil blant annet kunne fastsettes kvalifikasjonskrav til medlemmene av kontrollkomitéen.

Til § 3-4 Internkontroll

Bestemmelsen svarer til § 3-7 i utvalgets lovutkast som i det vesentlige bygger på Banklovkommisjonens forslag til lov om finansforetak § 5-13. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.2.

Kredittilsynet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av internkontroll. Det vises til at Kredittilsynet i forskrift 20. juni 1997 nr. 1057 har gitt regler om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll for banker, forsikringsselskaper, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, Verdipapirsentralen og oppgjørssentraler.

Til § 3-5 Revisor

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.2. Børs organisert som allmennaksjeselskap vil ha regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2. Det følger av allmennaksjeloven § 7-1 at generalforsamlingen skal velge revisor. Etter revisorloven § 2-2 jf. § 2-1 vil årsregnskapet til børs organisert som allmennaksjeselskap måtte revideres av minst én registrert eller statsautorisert revisor. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om revisors arbeidsoppgaver i børs, til utfylling av allmennaksjeloven og revisorlovens regler.

Til § 3-6 Taushetsplikt

Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.2.4. Bestemmelsens første, annet og tredje ledd viderefører i det vesentlige gjeldende børslov § 2-11. Taushetsplikt om børsens eget forhold foreslås ikke videreført.

Departementets adgang etter fjerde ledd til i forskrift eller ved enkeltvedtak å gjøre unntak fra taushetsplikten overfor annen børs, verdipapirsentral, oppgjørssentral og autorisert markedsplass omfatter også adgang til å gjøre unntak overfor utenlandske institusjoner. Det vises til gjengivelsen av utvalgets omtale av dette i punkt 8.2.4, som departementet i hovedsak finner å kunne slutte seg til. Det kan også gjøres unntak fra taushetsplikten overfor utenlandske tilsynsmyndigheter.

Til § 3-7 Habilitetsregler

Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.2.5. Første ledd er med unntak av personkretsen som omfattes av bestemmelsen, en videreføring av gjeldende børslov § 2-9.

Når det gjelder begrepet «nærstående» i første ledd vises det til definisjonen av «nærstående» i allmennaksjeloven § 1-5.

Til § 3-8 Adgang til å eie finansielle instrumenter m.m.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.2.6.

Når det gjelder begrepet «nærstående» i annet ledd vises det til definisjonen av «nærstående» i allmennaksjeloven § 1-5.

Til § 4-1 Eierbegrensninger

Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.1.

Etter første ledd kan ingen eie aksjer som representerer mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs.

Erverv av rett til å bli eier av aksjer skal likestilles med aksjeeie, når ervervet av retten må anses som reelt erverv av aksjene. Ved praktiseringen av eierbegrensningsreglene for finansinstitusjoner har Finansdepartementet og Kredittilsynet lagt til grunn at innehav av opsjoner på kjøp av aksjer i visse tilfeller må likestilles med et erverv. Spørsmålet om likestilling av rett til å bli eier av aksjer og aksjeerverv må vurderes i det konkrete tilfelle. Kredittilsynets praksis i tilknytning til finansieringsvirksomhetslovens eierbegrensningsregler og verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt vil kunne være veiledende i vurderingen av om et slikt erverv foreligger.

Første ledd tredje punktum åpner for at departementet i særlige tilfeller kan gjøre unntak fra eierbegrensningsregelen i første ledd.

Annet ledd åpner for at børs kan inngå i konsern som heleid datterselskap av et holdingselskap. Tilsvarende bestemmelse gjelder for finansinstitusjoner etter finansieringsvirksomhetsloven. Det er et vilkår at holdingselskapet har hovedkontor i Norge og at eventuelle andre datterselskaper til holdingselskapet ikke driver annen virksomhet enn børsvirksomhet eller virksomhet som har naturlig sammenheng med børsvirksomhet. Annet ledd annet punktum innebærer at eierbegrensningsregelen i første ledd vil gjelde tilsvarende for holdingselskapet.

Etter tredje ledd kan det gis tillatelse til at norsk eller utenlandsk børs eller annet foretak som ledd i strategisk samarbeidsavtale mellom foretakene vedrørende børsvirksomheten kan eie inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i børs. Med alternativet «annet foretak» er det mulig å gi tillatelse til foretak som driver virksomhet som har nær sammenheng med børsvirksomhet, f.eks. oppgjørssentral. Tilsvarende regel er innført for finansinstitusjoner jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 10 som ble tilføyet ved lovendring 17. desember 1999 nr. 96. Tillatelselen vil gjelde bare så lenge den strategiske samarbeidsavtalen er i kraft. Vedkommende store minoritetsaksjonær vil ha stemmerett for hele den eide aksjepost, jf. lovforslaget § 4-2 annet ledd.

Fjerde og femte ledd gir regler om nedsalg av aksjer eid i strid med eierbegrensningsreglene. Inntil tvangssalg har funnet sted kan det ikke utøves andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse for den del av en aksjepost som overstiger eierbegrensningene.

Til § 4-2 Stemmerettsbegrensninger

Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.1. Bestemmelsen er utformet etter mønster av den tilsvarende bestemmelsen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-4.

Til § 4-3 Konsolidering av eierandeler

Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.1. Bestemmelsen gir regler om at aksjer eiet av fysiske eller juridiske personer som står i nærmere angitt forhold til en aksjeeier, i forhold til eierbegrensnings- og stemmerettsbegrensningsreglene skal regnes likt med aksjeeierens egne aksjer.

Annet ledd gir departementet kompetanse til i tvilstilfelle å avgjøre om konsolidering av aksjer skal finne sted.

Til § 4-4 Opptak til notering av finansielle instrumenter utstedt av børsen mv.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.1. Det settes forbud mot at en børs tar opp til notering og handel omsettelige verdipapirer utstedt av vedkommende børs og finansielle instrumenter knyttet til slike. Finansielle instrumenter knyttet til slike vil typisk være finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7. Departementet kan gi samtykke til at en børs opptar til børsnotering omsettelige verdipapirer utstedt av andre foretak i samme konsern, eller finansielle instrumenter knyttet til slike. Det kan stilles vilkår for slikt samtykke.

Til § 4-5 Krav til ansvarlig kapital

Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.2. Med unntak av at det ikke foreslås minstekrav til ansvarlig kapital er bestemmelsen med enkelte tekniske endringer i overensstemmelse med utvalgets forslag.

Til § 4-6 Likviditetskrav

Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.2. Bestemmelsen er i overensstemmelse med utvalgets forslag.

Til § 5-1 Generelle krav til virksomheten mv.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.1.1, 8.1.2, 8.2.2 og 8.2.3.

Til § 5-2 Virksomhetsbegrensninger

Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.2.1.

Til § 5-3 Kursnotering

Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.2.7. Bestemmelsen er med unntak av visse tekniske endringer i overensstemmelse med utvalgets forslag. Formuleringen om at kursnoteringen skjer etter nærmere regler fastsatt av børsen er tatt ut av bestemmelsen da den anses som overflødig. Det vises til at det følger av lovforslaget § 5-1 tredje ledd at børsen skal fastsette regler og forretningsvilkår om kursnoteringene.

Til § 5-4 Deltagelse i kursnotering. Børsmedlemskap

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.1.2 og 8.2.8. Bestemmelsen er i hovedsak i overensstemmelse med utvalgets forslag.

Til § 5-5 Opphør og suspensjon av børsmedlemskap

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.1.2 og 8.2.9. Forslaget er i stor grad i overensstemmelse med gjeldende rett. Som følge av at en rekke av de forhold som etter gjeldende rett er inntatt i børsforskriften forutsettes å ville bli regulert av børsene selv, foreslås det at grunnlaget for å beslutte opphør av børsmedlemskap og suspensjon utvides til også å omfatte vesentlige mislighold av børsmedlemmets plikter etter børsens regler og forretningsvilkår.

Til § 5-6 Opptak til børsnotering

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.1.2 og 8.2.10.

Til § 5-7 Opplysningsplikt for utstedere

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.2.11. Uttrykket «finansielle instrumenter» er i bestemmelsen endret til «omsettelige verdipapirer», da opplysningsplikten bare vil gjelde for utsteder av omsettelige verdipapirer.

Bestemmelsens første ledd er i hovedsak en videreføring av § 4-7 første og tredje punktum.

Til § 5-8 Strykning fra børsnotering

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.1.2 og 8.2.12.

Bestemmelsens første ledd er i hovedsak en videreføring av § 4-10 første ledd i gjeldende børslov. Som følge av at departementet i forslaget til ny børslov ikke foreslår særlige regler som fraviker fra allmennaksjelovens regler om styrets oppgaver, eller om fordelingen av myndighet i forholdet mellom styret og daglig ledelse, er imidlertid blant annet kravet om børsstyrevedtak tatt ut.

I annet ledd er uttrykket «finansielle instrumenter» endret til omsettelige verdipapirer. Det vises til at det i henhold til § 5-6 bare er opptak av omsettelige verdipapirer som forutsetter søknad fra utsteder.

Til § 5-9 Suspensjon fra børsnotering

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.1.2 og 8.2.13. Forslaget er i hovedsak en videreføring av § 4-11 i gjeldende børslov. Som følge av at departementet i forslaget til ny børslov ikke foreslår særlige regler som fraviker allmennaksjelovens regler om styrets oppgaver eller om fordeling av myndighet i forholdet mellom styret og daglig ledelse, er imidlertid blant annet kravet om børsstyrevedtak tatt ut.

Til § 5-10 Stans av handel og notering

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.2.14. Forslaget er langt på vei en videreføring av § 4-12 i gjeldende børslov. Det er imidlertid foreslått enkelte endringer og presiseringer med hensyn til hvilke instanser som kan fatte slike vedtak.

Til § 5-11 Markedsovervåkning

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 9.

Til § 5-12 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.1.2 og 8.2.15.

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Som følge av at en rekke av de forhold som etter gjeldende rett er regulert i børsforskriften forutsettes å ville bli regulert av børsen selv, er imidlertid grunnlaget for ileggelse av overtredelsesgebyr utvidet til også å omfatte tilfeller hvor børsmedlemmet vesentlig misligholder sine plikter etter børsens regler og forretningsvilkår.

Til § 5-13 Løpende mulkt

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.1.2 og 8.2.16. Bestemmelsen er med visse tekniske endringer en videreføring av gjeldende rett.

Til § 5-14 Forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av børs

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.1.2. Som nevnt i punkt 8.1.2 er oppregningen ment å være uttømmende, slik at forvaltningsloven ikke vil komme til anvendelse for andre avgjørelser enn de som er nevnt i § 5-14. Det vises for øvrig til at offentlighetsloven kommer til anvendelse for privat rettssubjekt i saker hvor det treffer enkeltvedtak.

Til § 5-15 Begrensninger i styrets handlefrihet i en overtagelsessituasjon

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.2.18.

Til § 6-1 Organisasjonsform

Autorisert markedsplass skal være organisert som allmennaksjeselskap. Allmennaksjeloven vil komme til anvendelse for autorisert markedsplass i den utstrekning ikke annet følger av loven her. Bestemmelsen er omtalt under punkt 6.1.

Til § 6-2 Krav til aksjeeiere

Det vil ikke gjelde eierbegrensningsregler for autorisert markedsplass, men erverv av betydelig eierandel skal bare kunne gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt Kredittilsynet. Ved vurderingen av om en eierandel er betydelig, skal også aksjer som eies av personer som skal identifiseres med aksjeeieren etter § 6-3 regnes med. Kredittilsynet skal nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Det skal også gis melding til Kredittilsynet ved avhendelse som medfører at en aktuell eierandel reduseres slik at den ikke lenger regnes som betydelig. Bestemmelsen er omtalt under punkt 7.1.

Til § 6-3 Konsolidering av eierandeler

Bestemmelsen tilsvarer konsolideringsbestemmelsen for eiere av aksjer i børs, jf. § 4-3. Bestemmelsen er omtalt under punkt 7.1.

Til § 6-4 Generelle krav til virksomheten mv.

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.1.1, 8.3.3 og 8.3.4.

Bestemmelsen tilsvarer lovforslaget § 5-1 som gjelder for børs.

Til § 6-5 Virksomhetsbegrensninger

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.3.2 Bestemmelsen tilsvarer lovforslaget § 5-2 som gjelder for børs.

Til § 6-6 Investeringsforetak med hovedkontor i annen EØS-stat

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.3.10. Bestemmelsens første punktum tilsvarer lovforslaget § 5-4 tredje ledd som gjelder for børs.

Til § 6-7 Opptak til notering og handel på autorisert markedsplass

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.3.11.

Til § 6-8 Øvrige bestemmelsers anvendelse for autoriserte markedsplasser

Bestemmelsens første ledd er omtalt under punkt 6.2, 7.1, 7.2, 8.3.6 til 8.3.13 og 9.1.2.

Bestemmelsens annet ledd er omtalt under punkt 8.3.5 og 9.2.2

Til § 6-9 Forvaltningslovens anvendelse for avgjørelser truffet av autoriserte markedsplasser

Bestemmelsen er omtalt under punkt 8.1.2.

Til § 7-1 Oppnevning og kompetanse mv.

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 10 og under punkt 9.1.1.4. Ordningen med en egen klagenemnd for vedtak fattet av børs er en videreføring av gjeldende rett. De vedtak som er angitt i lovens § 5-14 skal i utgangspunktet anses som en uttømmende oppregning av hvilke typer vedtak som kan bringes inn for klagenemnden. Så lenge det er snakk om avgjørelser av den art som er omhandlet i de bestemmelser som omfattes av oppregningen i § 5-14, vil det være uten betydning om avgjørelsen bygger på håndheving av krav som er gitt i eller i medhold av børsloven eller håndheving av krav som fremgår av børsens egne regler og forretningsvilkår. Departementet kan i forskrift bestemme om og i hvilken utstrekning avgjørelser truffet av autorisert markedsplass skal kunne bringes inn for klagenemnden.

Ordningen etter § 7-1 annet ledd med at klagenemnden kan opptre som voldgiftsnemnd i tvister mellom private parter som har tilknytning til børsomsetningen eller de børsnoterte selskaper, er en videreføring av gjeldende rett.

Departementet legger til grunn at reglene om børsklagenemnden som er gitt i børsforskriften kapittel 26 vil kunne videreføres i medhold av forslaget til forskriftshjemmel i § 7-1 tredje ledd.

Til § 7-2 Dekning av klagenemndens utgifter

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 10. Departementet legger til grunn at regler om saksomkostninger gitt i medhold av § 7-2 tredje ledd vil regulere saksomkostningsspørsmålet for børsklagenemnden uttømmende, slik at forvaltningsloven § 36 ikke vil komme til anvendelse for slike saker.

Til § 7-3 Søksmålsadgang

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett, med tillegg av at også vedtak fattet av autorisert markedsplass omfattes i den utstrekning reglene om klagenemnd får anvendelse på slike vedtak, jf. § 7-1 første ledd fjerde punktum. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 10.

Til § 8-1 Tilsynsmyndighet

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 11. Bestemmelsen legger institusjonstilsynet med børser og autoriserte markedsplasser til Kredittilsynet. Det vises også til foreslått endring i kredittilsynsloven. Utvalget hadde foreslått et annet ledd om at Kredittilsynet skal føre tilsyn også med øvrige selskaper som inngår i konsern med børs eller autorisert markedsplass. Departementet har funnet en slik bestemmelse overflødig, da kredittilsynsloven § 1 annet ledd gir hjemmel til slikt tilsyn. Finansdepartementets generelle tilsyn med handelen i finansielle instrumenter og med overholdelsen av lovgivningen om verdipapirhandel vil fortsatt gjelde, jf. verdipapirhandelloven § 12-1 første ledd.

Til § 8-2 Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 11. Bestemmelsen går lengre enn den tilsvarende regel i verdipapirhandelloven § 12-2, i og med at også selskap i samme konsern som børs eller autorisert markedsplass omfattes av opplysningsplikten.

Til § 8-3 Innskrenking av Kredittilsynets taushetsplikt

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 11. Kredittilsynet vil ha taushetsplikt etter kredittilsynsloven § 7. Det gjøres unntak fra taushetsplikten i visse tilfelle, jf. tilsvarende bestemmelse i verdipapirhandelloven § 12-3.

Til § 8-4 Pålegg fra Kredittilsynet

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 11.

Til § 9-1 Straff

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende straffebestemmelser i § 6-1, men med visse endringer for å hensynta forslaget om at også autoriserte markedsplasser vil være underlagt konsesjonsplikt.

Til § 10-1 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

Børs som har tillatelse etter gjeldende lov må fremme søknad om tillatelse som børs etter reglene i den nye børsloven innen ett år fra lovens ikrafttredelse.

Det kan være aktuelt å la de gamle og nye reglene gjelde parallelt, jf. hjemmel for dette i § 10-1 tredje ledd. Videre kan det være aktuelt å henholdsvis sette i kraft og oppheve forskjellige bestemmelser til ulik tid.

Til § 10-2 Omdannelse

Etter bestemmelsen første ledd har selveiende institusjon som har tillatelse etter gjeldende børslov plikt til å omdanne seg til allmennaksjeselskap innen 2 år fra lovens ikrafttredelse. I annet ledd gis regler om fremgsangsmåten ved omdannelse. Omdannelse skal skje ved at børsens eiendeler og forpliktelse overføres til et nystiftet allmennaksjeselskap. Aksjene skal legges ut til offentlig salg til høystbydende. Formuen som oppstår ved salget av aksjene skal overføres til staten og den selveiende institusjonen skal avvikles.

Etter tredje ledd skal kreditorer etter de overførte forpliktelser ikke kunne kreve utløsning på grunn av omdannelsen eller motsette seg omdannelsen.

Departementet kan etter fjerde ledd fastsette nærmere regler om omdannelsen, salg av aksjene og disponeringen av formuen.

Til § 10-3 Endringer i andre lover

Til nr. 1. Lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven):

Til § 1:

Endringen i § 1 første ledd nr. 10 plasserer børs og autorisert markedsplass blant de institusjoner og foretak som er underlagt Kredittilsynets tilsyn etter kredittilsynsloven.

Til § 3 annet ledd:

Bestemmelsens annet ledd annet punktum omhandler institusjonenes opplysningsplikt, herunder deres plikt til å la Kredittilsynet få innsyn i materiale og til å utlevere materiale til Kredittilsynet for kontroll.

Det foreslås her for det første en presisering av at datamaskiner eller annet teknisk hjelpemiddel og materiale som er tilgjengelig ved bruk av slikt hjelpemiddel er omfattet av bestemmelsen. Med teknisk hjelpemiddel menes ethvert hjelpemiddel som kan gi tilgang til informasjon, f.eks. diskett, video, lydbånd mv. Forslaget innebærer at institusjonenes opplysningsplikt, plikt til å gi innsyn og plikt til utlevering vil omfatte både selve datamaskinene og andre tekniske hjelpemidler og materiale som er lagret på eller er tilgjengelige ved hjelp av slike hjelpemidler. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene i punkt 15.1.4.4.

Bestemmelsen foreslås videre endret slik at Kredittilsynet kan kreve materiale som er omfattet av opplysningsplikten utlevert til kontroll. Dette er nytt i forhold til gjeldende rett. Når uttrykket «i tilfelle» er benyttet i lovteksten, innebærer det at institusjonen ikke har noen automatisk utleveringsplikt, men at dette forutsetter en anmodning fra Kredittilsynets side. Det er videre tale om en midlertidig utlevering for at Kredittilsynet skal kunne foreta en nærmere granskning av materialet. Det er en forutsetning at det utleverte materialet skal tilbakeleveres til institusjonen så snart som mulig. Med uttrykket «til kontroll» menes at et krav om utlevering skal ha et tilsynsmessig formål. Spørsmål knyttet til eventuell overlevering av materiale til påtalemyndigheten er nærmere omtalt i de alminnelige merknadene i punkt 15.1.4.4.

Til § 4 første ledd nr. 2:

Det foreslås tatt inn en bestemmelse om at institusjonene som er under tilsyn kan pålegges å innrette sin internkontroll etter de bestemmelser tilsynet fastsetter. Bestemmelsen vil gi Kredittilsynet en klar hjemmel til å fastsette forskrifter om hvordan internkontrollen i institusjonene skal innrettes. Dette vil for eksempel være regler om hvordan internkontroll skal gjennomføres i institusjonene, hvordan rapportering skal skje, hvilken dokumentasjon som skal kreves mv. Formålet med en forskrift om internkontroll vil være å sikre at institusjonene har rutiner som legger til rette for at internkontrollen kan ivaretas på en forsvarlig måte. Det nærmere innhold av internkontrollen er institusjonsledelsens ansvar, og det er således ikke forutsetningen at Kredittilsynet skal gi bestemmelser om dette.

Någjeldende bestemmelse i § 4 første ledd nr. 2 anses overflødig ved siden av den generelle bestemmelsen om innsending av oppgaver og opplysninger i § 4 første ledd nr. 3, og foreslås derfor tatt ut. Det vises til de alminnelige merknadene i punkt 15.1.5.4.

Til § 4 første ledd nr. 3:

Bestemmelsen gir Kredittilsynet hjemmel til å pålegge institusjonene å sende inn oppgaver og opplysninger som Kredittilsynet mener det trenger for å utføre sitt verv, herunder til statistiske formål. Bestemmelsen gir blant annet hjemmel til å pålegge institusjonene periodiske rapporteringer i forbindelse med det dokumentbaserte tilsynet. Det foreslås en tilføyelse i bestemmelsen om at Kredittilsynet kan bestemme på hvilken måte oppgavene og opplysningene skal gis. Dette vil for eksempel kunne være krav om elektronisk rapportering. Ved valg av rapporteringsmetode vil hensynet til sikre tekniske løsninger måtte stå sentralt. Dette vil blant annet gjelde med hensyn til å kunne verifisere hvem som har sendt opplysningene og å sikre at uvedkommende ikke kan få tilgang til opplysningene. Videre må det ta hensyn til at institusjonene kan ha forskjellig nivå på sitt IT-utstyr, slik at de tekniske løsningene kan tilpasses i forhold til dette. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene i punktene 15.1.4.4 og 15.1.5.4.

Til § 4 første ledd nr. 4:

Bestemmelsen foreslås opphevet, da den ikke kan ses å ha selvstendig betydning. Det vises til at bestemmelsen gir hjemmel til å gi pålegg om å følge eksisterende forskrifter, noe som vil kunne gis som pålegg om retting etter § 4 første ledd nr. 8.

Til § 4 første ledd ny nr. 7:

Etter någjeldende bestemmelse kan Kredittilsynet gi institusjonen pålegg om retting dersom institusjonens organer har handlet eller forsømt seg i strid med sine plikter etter lovgivningen eller institusjonens vedtekter. Dette foreslås videreført, men slik at uttrykket «handlet eller forsømt seg i strid med» endres til «ikke har overholdt sine plikter i henhold til». Dette innebærer ingen realitetsendring, og ordlyden vil fortsatt dekke så vel aktive handlinger som unnlatelser. For å bringe bestemmelsen mer i samsvar med vanlig lovspråk i dag, foreslås at uttrykket «lovgivningen» endres til «bestemmelser gitt i eller i medhold av lov».

Bestemmelsen foreslås endret slik at Kredittilsynet også skal kunne gi pålegg om retting dersom institusjonens organer har handlet i strid med konsesjonsvilkår. Dette vil være vilkår som pålegger institusjonen plikter i forbindelse med at det gis en konsesjon. Det foreslås videre at Kredittilsynet skal kunne gi pålegg om retting ved institusjonens manglende overholdelse av interne retningslinjer. Dette skal bare gjelde for interne retningslinjer som institusjonen er pålagt å fastsette etter lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov. Som eksempel vises til verdipapirhandelloven § 9-1. Brudd på interne retningslinjer som institusjonen fastsetter utenom dette vil ikke være grunnlag for pålegg om retting.

Interne retningslinjer er fastsatt av institusjonen og vil derved også kunne endres av institusjonen selv. Et pålegg om retting, dvs. et pålegg om at institusjonen skal forholde seg i samsvar med de gjeldende interne retningslinjer, vil i utgangspunktet kunne møtes med en slik etterfølgende endring fra institusjonens side. Institusjonen vil likevel ikke stå helt fritt til å endre sine interne retningslinjer. Institusjonen må påse at også de nye retningslinjene ivaretar de generelle forsvarlighetskrav, for eksempel til god forretningsskikk, som regelverket krever. Det vises for øvrig til de alminnelige merknader i punkt 15.1.3.4.

Til § 10 annet ledd:

I bestemmelsen presiseres at pålegg gitt av Kredittilsynet kan gi grunnlag for ileggelse av daglig løpende mulkt dersom pålegget ikke etterkommes, dersom pålegget er gitt med hjemmel i bestemmelse i eller i medhold av lov. Dette vil både omfatte pålegg gitt med hjemmel i kredittilsynsloven og annen lov. Bestemmelsen er derved ikke underlagt samme begrensning som straffebestemmelsen i første ledd, som kun retter seg mot overtredelser av bestemmelser eller pålegg gitt med hjemmel i kredittilsynsloven.

Til nr. 2. Lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond

§ 4-4 første ledd a) og d) foreslås endret. Forslaget er omtalt i punkt 5.1.

Til nr. 3. Lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak

§ 4-4 bokstav g) tredje punktum og § 5-1 fjerde ledd første punktum foreslås endret som følge av at børsens kompetanse etter verdipapirhandelloven kapittel 5 med hensyn til prospekt som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert, foreslås overført fra børsen til Foretaksregisteret. Foretaksregisterloven § 4-4 bokstav g) fastsetter at prospektet og alt annet tegningsmateriale skal vedlegges melding til Foretaksregisteret etter lovens § 4-1. Som følge av den foreslåtte endringen i verdipapirhandelloven § 5-8 vil det kunne være slik at prospekt allerede er innsendt til Foretaksregisteret i medhold av verdipapirhandellovens regel når meldingen skal sendes inn etter foretaksregisterloven § 4-1. Det foreslås derfor at det i et nytt fjerde punktum i § 4-4 bokstav g) gjøres unntak fra plikten til å sende inn prospektet som vedlegg til melding etter § 4-1 i de tilfeller hvor prospektet allerede er innsendt til Foretaksregisteret i samsvar med verdipapirhandelloven.

Til nr. 4. Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-11a

Formålet med bestemmelsen er å gi hjemmel til forskrift om kredittinstitusjoners markedsføring som foreskrevet i EØS-reglene som svarer til direktiv 94/19/EF artikkel 9 tredje ledd om begrensning av bruken av opplysninger om innskytergarantien for å unngå skade på banksystemets stabilitet eller kundenes tillit. Det vises til omtale i punkt 15.4.

Til nr. 5. Lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel

§ 1-3 foreslås opphevet. Som følge av dette blir §§ 1-4 til 1-6 nye §§ 1-3 til 1-5. Forslaget er omtalt i punkt 5.1.

Forslaget til endring i § 1-6 første ledd er omtalt i punkt 5.1. Forslaget har sammenheng med den foreslåtte opphevelsen av verdipapirhandelloven § 1-3. Forslaget til endring i § 1-6 annet ledd åpner for at departementet skal kunne legge kompetansen som i dag tilligger børsen etter verdipapirhandelloven kapittel 4 Tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp, til Kredittilsynet. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 9.1.

Forslagene til endring i verdipapirhandelloven §§ 2-1 til 2-3 og 2-6 er omtalt i punkt 8.3.15 og 9.1.

Endringen i § 2-1 første ledd første punktum utvider forbudet mot å misbruke presise og fortrolige opplysninger om de finansielle instrumentene ved transaksjoner i finansielle instrumenter til også å gjelde finansielle instrumenter som er tatt opp til notering og handel på norsk autorisert markedsplass. Endringen utvider også virkeområdet for enkelte andre bestemmelser i verdipapirhandelloven kapittel 2 som henviser til § 2-1 første ledd.

§ 2-3 tredje ledd legger kompetansen til å gjøre unntak fra forbudet mot handel i visse perioder for personer som nevnt i § 2-1 første ledd til Kredittilsynet. Endringen er en følge av at det åpnes for etablering av flere børser og av autoriserte markedsplasser og at en anser det hensiktsmessig at spørsmålet om det bør gis dispensasjon fra forbudet mot handel i visse perioder vurderes samlet av ett organ. Dette for å sikre en enhetlig praktisering av regelverket.

Endringen i § 2-6 første ledd utvider forbudet mot kursmanipulering til også å omfatte finansielle instrumenter tatt opp til notering og handel på norsk autorisert markedsplass.

Endringen i § 2a-4 er nærmere omtalt i punkt 15.2.

Forslagene til endring i verdipapirhandelloven §§ 3-1 og 3-3 er omtalt i punkt 8.3.14 og 9.1. Forslaget innebærer blant annet at tilsvarende oppgaver som børsen har etter bestemmelsene når det gjelder aksjer som ikke er børsnotert, legges til autorisert markedsplass i tilfeller hvor aksjene er tatt opp til notering og handel. Hvor aksjene er notert flere steder skal melding etter forslaget sendes alle steder hvor aksjene er notert.

Forslagene til endring i verdipapirhandelloven kapittel 5 er omtalt i punkt 9.1.

Etter gjeldende rett skal prospekt ved offentlige tilbud sendes til børsen for kontroll dersom prospektet gjelder børsnoterte finansielle instrumenter. Dersom prospektet gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert skal prospektet sendes børsen for registrering. Verdipapirhandelloven kapittel 5 tillegger videre børsen vedtakskompetanse på en rekke punkter vedrørende prospekt ved offentlige tilbud. Det foreslås i § 5-8 at ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert skal prospektet sendes Foretaksregistreret for registrering før det offentliggjøres. Tilsvarende foreslås det at enkeltvedtakskompetansen etter verdipapirhandelloven kapittel 5 når det gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert overføres fra børsen til Foretaksregisteret. Som følge av at det åpnes for etablering av flere børser foreslås det videre at «børsen» erstattes med begrepet «vedkommende børs». Sistnevnte endring foreslås både med hensyn til hvilket organ som skal kontrollere prospekt ved offentlige tilbud som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter og enkeltvedtakskompetansen etter verdipapirhandelloven kapittel 5 hva gjelder slike instrumenter.

Forslaget til endring i verdipapirhandelloven § 6-5 er omtalt i punkt 9.2.

Forslaget til endring i verdipapirhandelloven § 7-1 er omtalt i punkt 5.1.

Forslaget til endring i verdipapirhandelloven § 12-1 er omtalt i punkt 9.1.2.

Til nr. 6. Lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv.

§ 5-8 første ledd nr. 3 foreslås endret. Forslaget er omtalt i punkt 5.1.