2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Børslovutvalget
2.1.1 Børslovutvalget - oppnevning og mandat
Børslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. juni 1997. Utvalget ble gitt følgende mandat.
«Utvalget skal utrede alternative modeller for organisering av børsvirksomhet.
Utvalget skal ta utgangspunkt i at det er behov for en effektiv og velorganisert markedsplass i Norge. Alternative modeller for organisering av børsvirksomhet skal vurderes på bakgrunn av den konkurransesituasjonen som foreligger og den konkurransen som i fremtiden kan forventes mellom ulike lands markedsplasser. Utvalget skal ved disse vurderingene ta hensyn til de konkurransemessige endringer reglene i EØS-avtalen som svarer til investeringstjenestedirektivet, og nasjonal gjennomføring av disse, vil medføre når det gjelder meglertjenester. Utvalget skal også ta hensyn til den betydning den teknologiske utviklingen vil ha for utviklingen av børsvirksomhet, herunder problemstillinger knyttet til grenseoverskridende virksomhet.
Utvalget skal vurdere hvilken betydning alternative organisasjonsmodeller bør ha mht. hvilke oppgaver en børs skal dekke, herunder kontrollkompetanse og regelkompetanse. Utvalget skal videre vurdere hvilke konsekvenser alternative modeller bør ha for tilsynet med en børs' virksomhet.
Utvalget skal redegjøre for de regelendringer som i hovedtrekk anses nødvendig for å gjennomføre alternative modeller for organisering av børsvirksomhet.
Utvalget skal utrede de økonomisk-administrative konsekvenser av de forslag som fremmes.
Utvalget skal avgi sin innstilling senest innen 31. desember 1998.
Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypinger og tillegg i mandatet.»
Utvalget hadde følgende medlemmer:
Advokat Marius Ryel (leder)
Direksjonssekretær Alexandra Bech (Næringslivets Hovedorganisasjon)
Ekspedisjonssjef Jan Bjørland (Finansdepartementet)
Avdelingsdirektør Eirik Bunæs (Kredittilsynet)
Børsdirektør Kjell Frønsdal (Oslo Børs)
Finansdirektør Mai-Lill Ibsen (Den norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge)
Administrerende direktør Per Broch Mathisen (Norges Fondsmeglerforbund)
Direktør Norunn Dale Seland (Verdipapirsentralen)
Rådgiver Brit Fjogstad Selnes (Norges Bank)
Ekspedisjonssjef Asta Tjølsen (Nærings- og handelsdepartementet)
Administrerende direktør Nigel Wilson (Verdipapirfondenes Forening)
Administrerende direktør Bjørn O. Øiulfstad (Norsk Oppgjørssentral ASA)
Direksjonssekretær Alexandra Bech og administrerende direktør Nigel Wilson ble oppnevnt som medlemmer i utvalget 19. desember 1997. På grunn av utenlandsopphold har avdelingsdirektør Tom Hugo-Sørensen møtt i utvalget for ekspedisjonssjef Asta Tjølsen fra august 1998.
Utvalgets sekretærer var advokat Atle Degré (Oslo Børs) og rådgiver Kjell R. Hannevik (Kredittilsynet).
Børslovutvalget avga sin innstilling til Finansdepartementet 15. desember 1998. Utredningen er trykket som NOU 1999:3 Organisering av børsvirksomhet m.m.
2.1.2 Høringsuttalelser
Lovutvalgets utredning ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev av 11. februar 1999. Høringsfristen ble satt til 15. mai 1999. Følgende høringsinstanser har hatt merknader til utvalgets utredning:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Den norske Bankforening
Folketrygdfondet
Justisdepartementet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Nord Pool ASA
Norges Bank
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Forsikringsforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Oppgjørsentral ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Oslo Børs
Skattedirektoratet
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk Sentralbyrå
Sysselmannen på Svalbard
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Følgende instanser har ikke gitt merknader til utredningen:
Aksjesparerforeningen i Norge
Banklovkommisjonen
Barne- og familiedepartementet
Bedriftsøkonomisk Institutt
Datatilsynet
David Forsikring
Den norske Advokatforening
Det juridiske Fakultet, Universistetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universtitetet i Tromsø
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Fiskeridepartementet
Fokus Livsforsikring AS
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukersamvirket
Forsikringsfunksjonærenes Landsforbund
Forsvarsdepartementet
Handelsbanken Liv
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kommunenes Sentralforbund
Kulturdepartementet
Landbruksdepartementet
Likestillingsombudet
Miljøverndepartementet
Norges Handelshøyskole
Norges Juristforbund
Norges Registrerte Revisorers Forening
Norges Skatterevisorers Landsforening
Norges Statsautoriserte Revisorers Forening
Norsk Investorforum
Norske Assurandørers Forbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Finansmegleres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Norske Liv AS
Postbanken
Regjeringsadvokaten
Samferdselsdepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Utenriksdepartementet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Oslo Børs har avgitt en supplerende høringsuttalelse i brev av 18. januar 2000 til Finansdepartementet.
Høringsinstansene er i hovedsak positive til Børslovutvalgets forslag og vurderinger.
2.2 Varederivatutvalget
2.2.1 Varederivatutvalget - oppnevning og mandat
Finansdepartementet oppnevnte 25. september 1998 et utvalg - varederivatutvalget - som skulle utrede spørsmålene om regulering av varederivater. Utvalgets mandat var utformet slik i Finansdepartementets brev av 7. juli 1998 til blant annet Olje- og energidepartementet::
«Arbeidsgruppe - regulering av handel i varederivater.
Verdipapirhandellovutvalget har i NOU 1996:2 blant annet vurdert om det bør innføres en generell regulering av formidling av varederivater. Utvalget fant på bakgrunn av de ulike hensyn i ulike markeder, ikke grunn til å foreslå at formidling av varederivater skulle anses som konsesjonspliktig ytelse av investeringstjenester. Etter utvalgets syn burde spørsmålet om konsesjonsplikt og vilkår for konsesjon, vurderes på bakgrunn av de konkrete markeder, herunder de særlige regler som gjelder den aktuelle vare derivatene er basert på. Ettersom erfaringene med varederivatmarkedet i Norge er begrenset, antok utvalget at en slik utredning mest hensiktsmessig kunne foretas med utgangspunkt i de erfaringer som opparbeides i forbindelse med kraftderivatmarkedet, og på bakgrunn av de særlige hensyn energiloven skal ivareta.
I Ot.prp. nr. 29 (1996-97) om lov om verdipapirhandel uttaler Finansdepartementet blant annet at det bør foretas en nærmere utredning av hvilke særlige behov som foreligger i et varederivatmarked, og hvilke tilpasninger i forhold til de regler som gjelder for verdipapirmarkedet som på denne bakgrunn er nødvendige.
I Innst. O. nr. 83 (1996-97) tar Finanskomiteens flertall departementets standpunkt til etterretning. Flertallet forutsatte videre at departementet i forbindelse med fremleggelse av Nasjonalbudsjettet 1998 redegjør for varederivatenes omfang og betydning i Norge. En slik redegjørelse ble gitt i Nasjonalbudsjettet 1998 (St.meld. nr. 1 (1997-98)).
På bakgrunn av ovennevnte har Finansdepartementet besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmålene om regulering av varederivater nærmere. Arbeidsgruppen gis følgende mandat:
«Arbeidsgruppen skal gjøre rede for handel med varederivater i Norge, herunder en beskrivelse av ulike aktører og markedsplasser. Beskrivelsen bør også omfatte oppgjørsvirksomhet i varederivatmarkedet.
Videre skal arbeidsgruppen vurdere behov for offentligrettslig regulering av handel i varederivater og av oppgjørsvirksomhet i tilknytning til slik handel.
Endelig skal arbeidsgruppen utforme et konkret forslag til regelverk på dette området.»»
Utvalget hadde følgende medlemmer:
Fagdirektør, dr. polit, Gunnvald Grønvik, Norges Bank (leder)
Avdelingsdirektør, dr. oecon. Morten Berg, Konkurransetilsynet
Partner Heidi Hjellestad, Bergen Energi (etter forslag fra Kraftmeglerforbundet i Norden)
Førstekonsulent Tore Mydske, Finansdepartementet
Avdelingsleder Dag Erik Rasmussen, Oslo Børs
Seniorkonsulent Anneli Raadim, Norsk Oppgjørssentral ASA
Spesialrådgiver Kjersti Tøgard Trøbråten, Kredittilsynet
Rådgiver Lasse Vannebo, Olje- og energidepartementet
Økonomidirektør Linda Virkesdal, Nord Pool ASA
Den 22. januar 1999 ble advokat Mette Petersen, Christiania Bank og Kreditkasse ASA, oppnevnt som medlem av utvalget etter henstilling fra Den norske Bankforening. På grunn av tiltredelse i ny stilling ble Lasse Vannebo ved Finansdepartementets brev av 14. mars 1999 erstattet av førstekonsulent Trond Ulven Ingvaldsen fra Olje- og energidepartementet. På grunn av svangerskapspermisjon ble Kjersti Tøgard Trøbråten erstattet av rådgiver Trine-Lise Novsett i Kredittilsynet fra 22. mars 1999. Utvalgets sekretærer var førstekonsulent Ellen Jakobsen, Kredittilsynet og spesialrådgiver Jo Forfang, Norges Bank.
Varederivatutvalgets innstilling ble overlevert 28. september 1999. Innstillingen er trykket som NOU 1999:26 Varederivater.
2.2.2 Høringsuttalelser
Varederivatutvalgets innstilling ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev av 26. november 1999. For den delen av forslaget fra varederivatutvalget som omfatter regler om markedsplass for varederivater og forholdet til Børslovutvalgets utredning NOU 1999:3 ble høringsfristen satt til 21. januar 2000.
Følgende høringsinstanser har hatt merknader til denne delen av forslaget:
Energiforsyningens felles organisasjon
Energiverkenes Landsforening
Enron Nordic Energy
Finansnæringens hovedorganisasjon
Kredittilsynet
M3 Kraft AS
Nord Pool ASA
Norges Bank
Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk Oppgjørssentral ASA
Olje- og energidepartementet
Statistisk Sentralbyrå
Statkorn AS
Statkraft SF
Svenska Kraftverks föreningen Sveriges El Leverantörer
Følgende høringsinstanser har ikke gitt merknader til forslaget:
Aksjesparerforeningen i Norge
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Bergen Energi AS
CBF Energimegling AS
David Forsikring
Den norske Advokatforening
Den norske Bankforening
Den norske Revisorforening
Elkem ASA Energi
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Fiskeridepartementet
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forsvarsdepartementet
FøreningsSparbanken AB, Swedbank Markets
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Handelsbanken Liv
Handelshøyskolen BI
HWh Energimegling AS
Justis- og politidepartementet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kulturdepartementet
Landbruksdepartementet
Landslaget for Regnskapskonsulenter
Landsorganisasjonen i Norge
Landssamanslutninga av vasskraftkommunar
Markedskraft AS - Megling
Markedsrådet Nord Pool ASA
Miljøverndepartementet
Nordisk Krafthandlerforening
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bondelag
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Forsikringsforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Rederiforbund
Norsk Hydro ASA
Norsk Investorforum
Norsk Kraftmegling
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Finansmegleres Forening
Norske Liv AS
Norwegian Energy Brokers
Nærings- og handelsdepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Postbanken
Prebon Energy AS
Premium Forvaltningssystemer AS
Prime Energy Brokers AS
Riksrevisjonen
Samferdselsdepartementet
Skandinavisk Kraftmegling AS
Skandinaviske Enskilda Banken (SEB)
SKM Energy Brokers
Sosial- og helsedepartementet
Statnett SF
Statnettkundenes Fellesorganisasjon
Statoil ASA
Utenriksdepartementet
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
ØKOKRIM
2.3 Relevante EØS-regler
Lovforslaget bygger blant annet på Norges forpliktelser etter reglene i EØS-avtalen. Det følgende er en kort redegjørelse for de mest sentrale direktivene i forbindelse med regulering av børsvirksomhet.
Rådsdirektiv (Rdir.) 93/22/EØF om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer (ISD) fastsetter regler for godkjennelse av og virksomheten til investeringsforetak, i Norge kalt verdipapirforetak. ISD inneholder også visse regler av direkte betydning for børser og andre «regulerte markeder», blant annet inneholder direktivets artikkel 1 nr. 13 en definisjon av hva som anses som et regulert marked. I artikkel 16 er medlemstatene pålagt å utarbeide en liste over de regulerte markeder som er etablert i det enkelte medlemsland. Marked som ikke er regulerte faller utenfor ISD's virkeområde. Hovedformålet med ISD er å innføre prinsippene om gjensidig anerkjennelse av hjemlandskontroll med investeringsforetak, samt å liberalisere adgangen til å bli medlem av børser og andre regulerte markeder i de enkelte medlemsland.
Rdir. 79/279/EØF om samordning av vilkårene for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs (opptaksdirektivet) inneholder de krav et selskap og dets verdipapirer skal oppfylle for at selskapets verdipapirer skal kunne opptas til offisiell notering på en fondsbørs i et eller flere medlemsland, samt de plikter som påhviler utsteder så lenge vedkommendes verdipapir er notert. Direktivets vedlegg A og B fastsetter vilkår for opptak av henholdsvis aksjer og obligasjoner til offisiell notering på en fondsbørs. Av vedlegg C og D fremgår det hvilke plikter som påhviler en utsteder hvis henholdsvis aksjer og obligasjoner er opptatt til offisiell notering. Formålet med direktivet er å gi investorene ensartede garantier i de forskjellige medlemsstatene, og å lette opptak til offisiell notering av verdipapirer fra andre medlemsstater, eller på flere fondsbørser. De krav som opptaksdirektivet stiller til søkeren og de aktuelle verdipapirene er minimumskrav. Det kan settes strengere krav nasjonalt, forutsatt at reglene ikke diskriminerer med hensyn til nasjonalitet.
Rdir. 82/121/EØF om regelmessig informasjon som skal offentliggjøres av selskaper hvis aksjer er opptatt til offisiell notering på en fondsbørs (halvårsrapportdirektivet) regulerer hvilke halvårsrapporter de børsnoterte selskapene skal offentliggjøre. Kravene gjelder også foretak som ikke har aksjer notert på børsen, men som ligger til grunn for «børsnoterte aksjesertifikater», for eksempel depotbevis. Utstedere av andre finansielle instrumenter er ikke pålagt tilsvarende krav. (Krav til avleggelse av helårsregnskap er regulert gjennom selskapsdirektivene.) Direktivet stiller minimumskrav, og er således ikke til hinder for at det for eksempel stilles krav om kvartalsvis offentliggjøring av regnskaper. Det har innen en del EØS-land imidlertid vært drøftet om direktivet er til hinder for tertialvis offentliggjøring.
Rdir. 80/390/EØF om samordning av kravene til utforming, kontroll og spredning av prospekter som skal offentliggjøres i forbindelse med opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs (prospektdirektivet), med endring i henhold til Rdir. 87/345/EØF, Rdir. 90/211/EØF og Rdir. 94/181/EØF, harmoniserer hvilke krav som skal stilles til et prospekt i forbindelse med at et verdipapir ønskes tatt opp til offisiell notering på fondsbørs innenfor EØS. Direktivet fastsetter også prinsipper om grenseoverskridende anerkjennelse av prospekter når disse er godtatt av en fondsbørs (eller «vedkommende myndighet») i EØS. Direktivet tar sikte på å etablere en minimumsstandard for den informasjon offentligheten skal motta. Dette direktivet er gitt forrang i forhold til Rdir. 89/298/EØF om samordning av kravene til utforming, kontroll og spredning av det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirene legges ut til offentlig tegning, der det gis regler om offentlige tilbud om tegning eller erverv av verdipapirer i forbindelse med verdipapirer som søkes børsnotert. Sistnevnte direktiv setter krav til utforming, kontroll og spredning av det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning og ved første gangs salg, og gjelder både noterte og unoterte verdipapirer, men da med ulike krav.
Rdir. 88/627/EØF om opplysninger som skal offentliggjøres ved erverv eller avhendelse av en betydelig eierandel i et børsnotert selskap (flaggingsdirektivet), setter krav til opplysninger som skal offentliggjøres ved erverv eller avhendelse av en betydelig eierandel i et selskap hvis aksjer er offisielt notert på én eller flere fondsbørser.
Rdir. 89/592/EØF om samordning av bestemmelsene om innsidehandel (innsidehandeldirektivet), stiller krav om at medlemslandene med visse avgrensninger skal forby personer å handle med verdipapirer på bakgrunn av innsideinformasjon, å bringe slik informasjon videre og å gi råd basert på slik informasjon. Innsidehandelsdirektivet knytter seg til verdipapirer som er «opptatt til omsetning på et regulert marked som er under tilsyn av organer godkjent av de offentlige myndigheter, som fungerer regelmessig, og som direkte eller indirekte er tilgjengelig for offentligheten». Det må antas at verdipapirer som omsettes på et «regulert marked» i henhold til ISD, vil omfattes av dette direktivet. Dette innebærer at direktivets krav til minimumsregulering av innsidehandel må oppfylles og gjøres gjeldende ikke bare for børsnoterte verdipapirer, men også for verdipapirer som handles på et «regulert marked».
Utvalget peker på at ovennevnte børsdirektiver særlig har to hovedformål: gjennom harmonisering og gjensidig anerkjennelse av prospekter, regnskaper osv. ønsker man å gi foretak mulighet for å fremskaffe kapital på flere markeder og for således å redusere de omkostninger som er forbundet med å reise kapital internasjonalt. Videre er det meningen at børsdirektivene ved fastsettelse av minimumsregler om betingelser for børsnotering og om utsteders opplysningsplikt skal beskytte investorene og forbedre mulighetene for å foreta investeringer på tvers av landegrensene.