9 Børser og autoriserte markedsplassers tilsyns- og kontrolloppgaver overfor verdipapirmarkedet

9.1 Tilsyn med verdipapirmarkedet i henhold til bestemmelser i børsloven og verdipapirhandelloven

9.1.1 Børs

9.1.1.1 Gjeldende rett

Børsloven § 4-5 annet ledd fastsetter at børsstyret skal sørge for at kursnoteringene skjer i overensstemmelse med lov og kravene til god forretningsskikk. Videre følger det av børsloven § 1-5 at børsen skal medvirke i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen.

Tilsynet med handelen i finansielle instrumenter og med overholdelsen av lovgivningen om verdipapirhandelen forestås av Finansdepartementet, jf. verdipapirhandelloven § 12-1 første ledd. Etter bestemmelsens annet ledd skal tilsyn med verdipapirforetaks og oppgjørssentralers virksomhet, samt med overholdelse av verdipapirhandellovens bestemmelser, føres av Kredittilsynet. Videre følger det av § 12-1 tredje ledd at dersom en børs har grunn til å anta at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelsene i verdipapirhandelloven, skal dette meddeles Kredittilsynet. Kredittilsynet og Oslo Børs har regulert sitt samarbeid i en egen avtale. I samarbeidsavtalen beskrives kontaktpunktene mellom Kredittilsynets og børsens oppgaver. Videre oppstiller avtalen retningslinjer for hvordan grensene mellom ansvarsområdene skal trekkes og hvordan samarbeidet skal utøves.

I tillegg til det som følger av verdipapirhandelloven § 12-1, er børsen tillagt oppgaver i verdipapirhandelloven kapittel 2 og 3.

Verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd fastsetter at tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller tilskyndelse til slike disposisjoner, ikke må foretas av noen som har presise og fortrolige opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene vesentlig. Tilsvarende gjelder inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjon- eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til slike finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner. Etter § 2-1 fjerde ledd gjelder første ledd kun ved misbruk av presise og fortrolige opplysninger. Bestemmelsen er ikke til hinder for normal utøvelse av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp. Første ledd gjelder ikke disposisjoner som foretas på vegne av en stat, når disposisjonen er et ledd i vedkommende stats penge- og valutapolitikk. Av bestemmelsens annet ledd følger det at før styremedlem, medlem av kontrollkomité eller revisor tilknyttet utstederforetaket foretar eller tilskynder til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er utstedt av foretaket, skal vedkommende foreta en forsvarlig undersøkelse av om det foreligger opplysninger som nevnt i første ledd om de finansielle instrumentene eller utstederen av disse i foretaket. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for varamedlem og observatør til styret i utstederforetaket, samt for ledende ansatt i foretaket og ledende ansatt og styremedlem i foretak i samme konsern som normalt kan antas å få tilgang til opplysninger som nevnt i første ledd. Undersøkelsesplikten gjelder også ved inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjon- eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til finansielle instrumenter utstedt av foretaket samt ved tilskyndelse til slike disposisjoner.

Av verdipapirhandelloven § 2-2 første ledd følger at den som på grunn av sin eierandel i utstederforetaket, eller på grunn av sitt arbeid, oppdrag eller tillitsverv får kjennskap til opplysninger som nevnt i § 2-1 første ledd, ikke må gi slike opplysninger til uvedkommende. Personer som nevnt i første ledd, og som har opplysninger som nevnt, må heller ikke gi råd om handel med de finansielle instrumentene opplysningene vedrører. Av bestemmelsens tredje ledd følger at et foretak med børsnoterte finansielle instrumenter skal føre lister over personer som mottar opplysninger som nevnt i § 2-1 første ledd og som ikke er ansatt eller tillitsmann i foretaket. Dersom de aktuelle opplysningene skal oversendes børsen etter børsloven § 4-7, skal listen vedlegges oversendelsen. Foretaket plikter å oppbevare listene i minst 10 år.

I verdipapirhandelloven § 2-3 første ledd er det fastsatt at personer som nevnt i § 2-1 annet ledd ikke kan foreta tegning, kjøp, salg eller bytte av børsnoterte finansielle instrumenter utstedt av det foretaket de er tilknyttet i tidsrommet to måneder før offentliggjøring av styrets forslag til utsteders årsregnskap eller to måneder før foreløpig årsregnskap dersom dette offentliggjøres tidligere. Slike disposisjoner kan heller ikke foretas i tidsrommet en måned før offentliggjøring av utsteders delårsrapport. Forbudet gjelder tilsvarende for rettigheter nevnt i § 2-1 første ledd annet punktum. Forbudet er ikke til hinder for salg av tegningsretter i forbindelse med kapitalforhøyelse, eller normal utøvelse av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp. Av § 2-3 tredje ledd følger at børsen i særlige tilfelle kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

Av verdipapirhandelloven § 2-6 følger det at ingen må søke uredelig å påvirke kursen på et finansielt instrument som er notert på norsk børs. Som uredelig påvirkning regnes for eksempel å spre uriktige eller villedende opplysninger, eller inngå fiktive avtaler med det formål å få noen til å tegne, kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller rettigheter til finansielle instrumenter, eller å avstå fra dette, å påvirke tegningskurs, eller å påvirke bytteforholdet ved sammenslåing eller deling av selskaper. Tilsynet med reglene om markedsmanipulasjon tilligger i utgangspunktet Kredittilsynet, jf. verdipapirhandelloven § 12-1 annet ledd, men børsen skal som deltager i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen, jf. børsloven § 1-5 og verdipapirhandelloven § 12-1 tredje ledd delta i dette tilsynet og også delta i undersøkelser av om brudd på bestemmelsene har forekommet. I denne forbindelse kan også nevnes børsloven § 4-5 som fastsetter at kursen på et verdipapir skal gi uttrykk for den aktuelle markedsverdi og at børsstyret skal sørge for at kursnoteringene skjer i overensstemmelse med lov og kravene til god forretningsskikk.

Av verdipapirhandelloven § 3-1 følger det at de ansatte og tillitsvalgte som er nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 annet ledd straks skal gi børsen melding om kjøp, salg eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller selskaper i samme konsern. Det samme gjelder selskapets handel med egne aksjer. Videre gjelder meldeplikten for foretak som eier børsnoterte aksjer i et annet foretak og som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende foretaks styre. Meldeplikten gjelder også lån hvor fordringen gir rett til å kreve utstedt aksjer i selskapet, inngåelse, kjøp, eller salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer, samt grunnfondsbevis. Videre omfatter meldeplikten også handler foretatt av vedkommendes nærstående. Selskapet skal sende inn oversikt over meldepliktige til børsen og de meldepliktige skal sende børsen oversikt over sine nærstående, jf. § 3-1 fjerde og femte ledd.

I verdipapirhandelloven §§ 3-2 og 3-3 er det fastsatt regler om flagging av erverv av større aksjeposter og rettigheter til aksjer. Dersom et erverv fører til at erververens andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når opp til eller passerer 1/10, 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal erververen melde ervervet til børsen. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for den som ved avhendelse endrer sin andel av aksjer slik at andelen reduseres til eller passerer de fastsatte grensene. Like med erververens eller avhenderens egne aksjer eller rettigheter til aksjer, regnes aksjer eller rettigheter til aksjer som eies eller i tilfelle erverves eller avhendes av nærstående som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-5. Børsen skal offentliggjøre meldingene.

Det følger av verdipapirhandelloven § 4-1 at den som gjennom erverv blir eier av børsnoterte aksjer som representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et norsk selskap hvis aksjer er notert på norsk børs, plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet. Dersom erverv av rett til å bli aksjeeier må anses som reelt erverv av aksjene, kan børsen etter verdipapirhandelloven § 4-1 tredje ledd pålegge tilbudsplikt for den som gjennom slikt erverv får rett til å bli eier av aksjer som sammen med vedkommendes øvrige aksjer representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et børsnotert selskap. Det gjelder unntak fra tilbudsplikten der tilbudspliktgrensen overskrides ved visse former for erverv, for eksempel i form av arv, gave eller fusjonsvederlag. Børsen kan i særlige tilfelle pålegge tilbudsplikt også i slike tilfelle, jf. verdipapirhandelloven § 4-2. Det gjelder også unntak fra tilbudspliktreglene når en finansinsitusjon erverver aksjer i et selskap for å unngå eller begrense tap på et engasjement, dersom institusjonen straks gir melding om dette til børsen. Børsen kan pålegge institusjonen plikt til å fremsette tilbud eller å avhende aksjer slik at tilbudsplikten bortfaller, jf. verdipapirhandelloven § 4-3. Etter verdipapirhandelloven § 4-4 kan børsen gjøre unntak fra reglene i verdipapirhandelloven kapittel 4 dersom selskapets aksjer er notert på flere børser. Børsen avgjør om det skal foretas identifikasjon mellom en aksjeeiers aksjer og aksjer som erverves eller eies av dennes nærstående, jf. verdipapirhandelloven § 4-5. Etter verdipapirhandelloven § 4-8 skal den som har tilbudsplikt gi melding om dette til børsen, som skal offentliggjøre meldingen. Dersom det ikke inngis slik melding, eller tilbudsplikten på annen måte bestrides, skal børsen treffe vedtak vedrørende de spørsmål saken reiser. I tilbudet skal det angis en frist for aksjeeier til å akseptere tilbudet, jf. verdipapirhandelloven § 4-11. Før tilbudsperiodens utløp kan tilbyder fremsette et nytt tilbud, dersom tilbudet blir godkjent av børsen, jf. verdipapirhandelloven § 4-12. Etter verdipapirhandelloven § 4-14 skal børsen godkjenne tilbudet og tilbudsdokumentet før tilbudet fremsettes eller offentliggjøres. Børsen har visse plikter i forbindelse med selskapets uttalelse om tilbudet, jf. verdipapirhandelloven § 4-16. Dersom nærmere angitte regler regler i verdipapirhandelloven kapittel 4 ikke overholdes kan børsen beslutte tvangssalg av aksjene, jf. verdipapirhandelloven § 4-20.

Ytterligere er børsen i børsloven og børsforskriften, samt verdipapirhandelloven kapittel 5 tillagt ansvar for kontroll med prospekter som skal utarbeides i henhold til dette kapittel. Børsloven § 4-3 tredje ledd fastsetter at de nærmere regler om opptak til børsnotering fastsettes i børsforskriften. Av børsforskriften § 16-1 følger det at selskap som søker børsnotering av selskapets aksjer, herunder aksjer i ny aksjeklasse, skal utarbeide introduksjonsprospekt. Nærmere regler om unntak fra plikten i visse tilfeller, tidspunkt for offentliggjøringen og innholdet i prospektet er gitt i børsforskriften §§ 16-2, 16-3 og kapitlene 14 og 15. For øvrig kan børsstyret helt eller delvis frita for plikten til å utarbeide prospekt dersom særlige grunner tilsier det, jf. børsforskriften § 16-1 tredje ledd og 20-2 annet ledd. Lignende regler om krav til prospekt ved børsnotering av opsjoner er gitt i børsforskriftens kapittel 20 og 21. Bestemmelsene i børsloven med forskrifter gjennomfører EØS-regler som svarer til børsprospektdirektivet (Rdir. 80/390 EØF) som blant annet fastsetter at medlemsstatene skal påse at opptak til offisiell børsnotering betinges av at det offentliggjøres et prospekt som skal kontrolleres og godkjennes av den myndighet som er utpekt av medlemsstaten, jf. artikkel 18 jf. artikkel 3.

Unntak fra plikten til å utarbeide prospekt ved børsnotering av selskapets aksjer eller obligasjoner er blant annet gjort for de tilfeller hvor selskapet forut for søknad om børsnotering har utarbeidet emisjonsprospekt som har vært underlagt kontroll i henhold til verdipapirhandelloven § 5-7 og det ikke har gått mer enn 3 måneder siden offentliggjøringen, jf. børsforskriften § 16-1 første ledd og § 20-2 første ledd. Verdipapirhandelloven kapittel 5 inneholder regler om prospektkrav ved offentlig tilbud. Verdipapirhandelloven § 5-1 fastsetter at det ved tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer som rettes til flere enn 50 personer i det norske verdipapirmarkedet og gjelder et beløp større enn 40.000 euro, skal utarbeides prospekt etter reglene i verdipapirhandelloven kapittel 5. Tilsvarende gjelder ved første gangs tilbud som nevnt om kjøp av omsettelige verdipapirer som ikke er børsnoterte og hvor det tidligere ikke er utarbeidet prospekt etter verdipapirhandelloven kapittel 5. Plikten til å utarbeide prospekt gjelder også ved tilbud om kjøp av børsnoterte verdipapirer, som rettes til flere enn 50 personer i det norske verdipapirmarkedet og gjelder et beløp større enn 40.000 euro, når tilbudet fremsettes før det er gått 3 måneder fra verdipapirene ble utstedt. I verdipapirhandelloven §§ 5-2, 5-3 og 5-4 er det oppstilt enkelte unntak fra plikten etter § 5-1. Av § 5-12 følger det at Finansdepartementet kan fastsette nærmere regler om utarbeidelse og kontroll med prospekt når det fremsettes tilbud om de samme verdipapirer i flere EØS-stater samtidig eller med korte mellomrom.

Det følger av verdipapirhandelloven § 5-1 at børsen avgjør i tvilstilfelle om flere adskilte tilbud skal anses som ett tilbud. Videre følger det av verdipapirhandelloven § 5-7 at ved tilbud som gjelder verdipapirer som er eller søkes børsnotert, skal prospektet sendes børsen for kontroll senest en uke før tilbudet fremsettes. Ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert, skal prospektet sendes børsen for registrering før det offentliggjøres, jf. verdipapirhandelloven § 5-8.

Bestemmelsene i verdipapirhandelloven med forskrifter gjennomfører EØS-regler som svarer til Rdir. 89/298/EØF om samordning av kravene til utforming, kontroll og spredning av det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning.

9.1.1.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at det fastsettes i børsloven at børs skal overvåke handelen og kursnoteringene og sørge for at dette skjer i overensstemmelse med lov og forskrifter, børsens regler og forretningsvilkår, og kravene til god forretningsskikk. I følge utvalget er dette i hovedsak er en videreføring av børsloven § 4-5 annet ledd. Utvalget foreslår ikke å videreføre bestemmelsen i børsloven § 1-5 om at børsen skal medvirke i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen. Utvalget uttaler (NOU 1999: 3 sidene 217-218):

«Med en løsere tilknytning til forvaltningen, bør børsens ansvar for tilsyn med verdipapirmarkedenei utgangspunktet være begrenset til tilsyn med overholdelse av børsens egne regler, og visse offentlig fastsatt regler knyttet til børsvirksomheten, for eksempel prospektreglene i verdipapirhandelloven kapittel 5. Langt på vei bør børsers tilsyn ses på som børsers kontroll av kvaliteten på eget produkt, inkludert overholdelsen av egne vilkår for utstedere og medlemmer, mer enn som deltagelse i myndighetenes tilsyn med verdipapirmarkedene, slik børsloven § 1-5 fastsetter i dag. Børser bør imidlertid fortsatt ha plikt til å melde fra til Kredittilsynet dersom de har grunn til å tro at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelser i verdipapirhandelloven. I forlengelsen av dette bør det tilligge Kredittilsynet å foreta anmeldelser til påtalemyndighetene ved mulige straffbare overtredelser av disse reglene som Kredittilsynet har primæransvaret for å ha tilsyn med. Det forutsettes at børser fortsatt skal ha anledning til å anvende egne sanksjoner overfor sine direkte brukere som etter dagens lov, jf kapittel 20.4.8 nedenfor.»

Utvalget legger til grunn at oppfølgning av markedsaktørenes eventuelle overtredelser av børsloven og børsens regler og forretningsvilkår i utgangspunktet tilligger børsen selv, med de sanksjoner børsen er tillagt overfor medlemmer og utstedere. Også det å foreta eventuelle politianmeldelser av brudd på den straffesanksjonerte informasjonsplikten for utstedere av børsnoterte verdipapirer vil etter utvalgets syn i utgangspunktet ligge innenfor børsens ansvarsområde. Utvalget forutsetter at det vil skje en videreføring av et avtalefestet samarbeid mellom børser og Kredittilsynet.

Utvalget foreslår at verdipapirhandelloven § 2-2 tredje ledd endres slik at listene over personer som mottar opplysninger som nevnt i § 2-1 første ledd og som skal oversendes til børsen, også skal oversendes Kredittilsynet.

Utvalget foreslår at hjemmelen til å gjøre unntak fra verdipapirhandelloven § 2-3 om forbud mot handel i visse perioder overføres fra børsen til Kredittilsynet som del av tilsynet med reglene om innsidehandel.

I omtalen av verdipapirhandelloven § 2-6 har utvalget gitt uttrykk for at bestemmelsen i gjeldende børslov § 4-5 antagelig må forstås som en plikt for børsen til å tilstrebe at kurs- eller handelsinformasjon ikke avviker fra markedsverdi, f.eks. gjennom manipulasjon. Når utvalget har foreslått i hovedsak å videreføre innholdet i bestemmelsen i § 4-5, forstår departementet det slik at utvalget legger til grunn at børs fortsatt skal ha tilsyn med at verdipapirhandellovens forbud mot kursmanipulasjon i § 2-6 overholdes.

Utvalget anser at børser fortsatt bør være mottaker av flaggemeldinger i henhold til verdipapirhandelloven § 3-2 og meldinger om primærinnsideres handel i henhold til reglene om meldeplikt i verdipapirhandelloven § 3-1. Utvalget uttaler (NOU 1999:3 side 218):

«Disse gjelder kun i forhold til børsnoterte verdipapirer. Formålet med melde- og flaggeplikten er blant annet at slike meldinger kan ha betydning for kursen på børsnoterte verdipapirer. Mottagelse og offentliggjøring av disse hører derfor naturlig sammen med børsens formidling av kurssensitiv informasjon fra utstedere og formidling av kursinformasjon.»

Når det gjelder overvåking og kontroll av reglene i verdipapirhandelloven §§ 3-1 og 3-2 mener utvalget at ansvaret som i dag bør tilligge både Kredittilsynet og børs. Utvalget uttaler i denne forbindelse (NOU 1999:3 side 218):

«Det vil i den forbindelse være et hensiktsmessighetsspørsmål hvem som skal foreta den nærmere oppfølgning av om plikten overholdes, herunder å kontrollere opplysninger mot de lister foretakene og primærinnsiderne sender over meldepliktige personer, jf verdipapirhandelloven § 3-1 fjerde og femte ledd. Eventuelle anmeldelser til påtalemyndigheten av mulige straffbare overtredelser bør tilligge Kredittilsynets ansvarsområde. Det antas at børs og Kredittilsynet vil kunne avtale den praktiske arbeidsdeling i en samarbeidsavtale også i fremtiden.»

Utvalget drøfter om børsens tilsyns- og kontrolloppgaver i verdipapirhandelloven kapittel 4 om tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp av aksjer, bør overføres til Kredittilsynet, eller eventuelt et eget organ opprettet for dette formål. Utvalget peker på at reglene om tilbudsplikt og frivillig tilbud i hovedsak retter seg mot investorer som ikke på samme måte som børsmedlemmer og utstedere har et direkte forhold til børsen. Utvalget viser til sitt forslag om at børser ikke skal være en del av den offentlig forvaltning, og reiser spørsmål ved om børser bør tillegges direkte myndighet overfor investorer som børsen ikke har noe avtaleforhold med. Det vises også til utvalget generelt anser det som viktig at børser, for å være konkurransedyktige og effektive, i størst mulig grad bør gis anledning til å drive sin virksomhet som et ordinært næringsdrivende foretak. Utvalget mener at det kan synes lite forenlig med disse hensyn at børser som etter utvalgets forslag skal kunne være privateide, skal pålegges å bruke ressurser og kompetanse på å håndheve denne type regler. Børsens forvaltning av tilbudspliktreglene vil etter utvalgets mening også kunne reise interessekonflikter i forhold til børsens øvrige virksomhet, videre vil det kunne tenkes belastende for en børs å måtte ta upopulære avgjørelser overfor børsens brukere/kunder uten at avgjørelsen har direkte tilknytning til børsens profil og strategi. Det pekes videre blant annet på at dersom det opprettes flere børser, vil dette kunne medføre fare for ulik praksis mellom børsene, selv om den foreslåtte klagenemnd vil kunne avhjelpe dette.

Utvalget ser også flere hensyn som taler for at oppgavene knyttet til regelverket om tilbudsplikt og frivillige tilbud fortsatt skal ligge hos børsen. Det vises blant annet til at dagens børs har opparbeidet faglig kompetanse og erfaring med regelverket, og har den nødvendige nærhet til markedet. Regelverket forutsetter aktiv oppfølging og raske avgjørelser, noe utvalget mener har fungert godt etter dagens regler. Utvalget mener det er lite hensiktsmessig å bygge opp noe nytt organ for dette formål, og anser videre at en overføring av disse oppgavene til Kredittilsynet vil være lite naturlig og hensiktsmessig i lys av Kredittilsynets formål og virksomhet.

Utvalget konkluderer under tvil med at håndhevelse av regelverket om tilbudsplikt og frivillige tilbud fortsatt bør tilligge børsen. I den utstrekning det etableres flere børser, vil forvaltningen av reglene etter utvalgets forslag tilligge den børs hvor aksjene er notert, eventuelt primærbørsen.

Når det gjelder børsens ansvar i forhold til regler om prospekt i medhold av børsloven og verdipapirhandelloven, viser utvalget til at børsprospektdirektivet (Rdir. 80/390 EØF) fastsetter at medlemsstatene skal påse at opptak til offisiell børsnotering betinges av at det offentliggjøres et prospekt som skal kontrolleres og godkjennes av den myndighet som er utpekt av medlemsstaten, jf. artikkel 18 jf. artikkel 3.

Utvalget anser at børs fortsatt bør ha ansvaret for kontroll med prospekter for verdipapirer som søkes børsnotert etter reglene i børsprospektdirektivet. Utvalget uttaler i denne forbindelse (NOU 1999:3 side 215):

«Utstedelse av slikt prospekt er et vilkår for opptak til offisiell notering og kontrollen er således en del av saksbehandlingen av søknader om opptak av nye selskaper, og har for øvrig nær tilknytning til håndheving av utstedernes informasjonsplikt. Kravet til prospekt bør fastsettes i loven, med de spesifikke minimumsreglene som følger av direktivet i forskrift. Den enkelte børs bør for øvrig kunne fastsette nærmere regler om hva prospekter for børsnoterte verdipapirer skal inneholde.»

De samme hensyn som tilsier at børs har kontroll med prospekter som skal utarbeides i henhold til børsprospektdirektivet, tilsier etter utvalgets syn at børs bør ha ansvaret for kontroll av prospekter utarbeidet med grunnlag i verdipapirhandelloven § 5-1, for verdipapirer som er eller søkes børsnotert ved den aktuelle børs. Utvalget viser til at regelmessig vil ett og samme prospekt ta sikte på å oppfylle kravene både til børsopptak- og emisjonsprospekter.

Utvalget stiller imidlertid spørsmål ved om børser bør ha ansvaret for registrering av prospekter for unoterte verdipapirer. Utvalget uttaler (NOU 1999:3 side 215):

«Utstedere av unoterte verdipapirer har i utgangspunktet ikke noe forhold til noen børs, og det fremstår derfor mindre naturlig at en børs, med et fjernere forhold til offentlig forvaltning enn dagens børs, skal ha oppgaver som ikke har tilknytning til børsnotering. Slike oppgaver vil også trekke ressurser og fokus fra børsens kjernevirksomhet, selv om børsen i dag har hjemmel til å kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved registrering av prospekter. På den annen side er ikke registreringsordningen særlig ressurskrevende. Det vises til at det i forarbeidene, jf Ot prp nr 29 (1996-97) er forutsatt at børsen ikke skal ha noen omfattende kontroll av opplysninger i prospektet, kun foreta en registrering av dette, jf verdipapirhandelloven § 5-8 og Rdir 89/298/EØF artikkel 14.

Registreringsordningen innebærer at det må vurderes om det innsendte dokument er et prospekt, i tilfelle registrere dette i en offentlig tilgjengelig database, bekrefte dette overfor utsteder, og oppbevare dokumentet. Dertil følger noe arbeid knyttet til veiledning, håndheving når det oppdages overtredelser, samt eventuelle dispensasjoner. Prospektregistrering fordrer i utgangspunktet ikke store ressurser eller særskilt kompetanse. I perioden januar til november 1998 har Oslo Børs registrert ca 80 slike prospekter.»

Siden staten har direktivforpliktelser til å etablere og forvalte en registreringsordning, samtidig som dette kan anses å ligge utenfor private børsers naturlige oppgaver, bør det i følge utvalget vurderes å legge registreringsordningen til et forvaltningsorgan. Utvalget peker i denne forbindelse på at Kredittilsynet har tilsyn med verdipapirmarkedet. En annen mulighet kan i følge utvalget være å legge registreringsordningen til Brønnøysundregistrene. Utvalget viser til at Foretaksregisteret har elektroniske systemer og kompetanse til å håndtere lovbestemte registreringsordninger med kontroll av blant annet aksjeselskaps vedtak med mer.

Utvalget konkluderer med at registreringsordningen bør legges til Foretaksregisteret og begrunner dette med at registerets kompetanse og erfaring gjør det til et egnet forvaltningsorgan for oppgaven. Det vises også til at det ved kontroll av disse prospektene ikke er behov for den nærhet til verdipapirmarkedet som Kredittilsynet eller børsen representerer. Ytterligere viser utvalget til at Foretaksregisteret allerede i dag kontrollerer om det forelå prospektkrav i forbindelse med registrering av kapitalforhøyelser i norske aksjeselskaper, jf. foretaksregisterloven § 4-4 bokstav g og § 5-1 fjerde ledd. Utvalget foreslår etter dette en endring i verdipapirhandelloven § 5-8 slik at det fremgår at ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert, skal prospektet sendes Foretaksregisteret for registrering før det offentliggjøres.

Når det gjelder dispensasjonssøknader og andre avgjørelser for så vidt gjelder plikten til å utarbeide prospekt, jf. blant annet verdipapirhandelloven § 5-3 annet og tredje ledd, innholdet i prospektet jf. § 5-5 annet og tredje ledd og § 5-6, og offentliggjøringsmåter, jf. § 5-11 annet ledd annet punktum, forutsetter utvalget at samme organ som er tillagt registrering eller kontroll av prospektet vil behandle slike henvendelser. Dette innebærer at kompetansen vil tilligge Foretaksregisteret for såvidt gjelder tilbud om verdipapirer som ikke er børsnotert, og den børs der verdipapirene er eller søkes børsnotert når det er aktuelt. Utvalget foreslår etter dette endringer i de nevnte bestemmelsene som reflekterer dette. At § 5-11 annet ledd annet punktum ikke er foreslått endret i utvalgets lovutkast antar departementet skyldes en forglemmelse.

På bakgrunn av Kredittilsynets rolle som tilsynsmyndighet for overholdelse av verdipapirhandellovens bestemmelser, jf. verdipapirhandelloven § 12-1 annet ledd, anser utvalget det naturlig at Kredittilsynet er Brønnøysundregistrenes overordnede organ med hensyn til saker etter verdipapirhandelloven kapittel 5. For børsers avgjørelser foreslår utvalget at Børsklagenemnden fortsatt skal være klageorgan.

Om den forskriftskompetansen børsen er tillagt i verdipapirhandelloven kapittel 5 uttaler utvalget følgende.

«Departementet bør i såfall gis den forskriftskompetansen børsen er tillagt i verdipapirhandelloven kapittel 5, dersom forskriftene vil gjelde både prospekter som skal kontrolleres av børsen og etter forslaget registreres av Brønnøysundregistrene, jf verdipapirhandelloven § 5-2 første ledd annet punktum og § 5-3 tredje ledd.»

9.1.1.3 Høringsinstansenes merknader

Kredittilsynet viser til at utvalget har gitt uttrykk for at bestemmelsen i § 5-11 er ment å være en videreføring av gjeldende børslov § 4-5. Kredittilsynet er enig i at bestemmelsen bør videreføres, og slutter seg til utvalgets forslag til endringer i lovteksten.

Kredittilsynet deler i utgangspunktet utvalgets syn om at børsens tilknytning til offentlig forvaltning til en viss grad bør reduseres, og at dette bør få konsekvenser for hvilke oppgaver som tillegges børsene og hvorledes disse er organisert. Kredittilsynet mener imidlertid at børsenes samfunnsmessige betydning kan tilsi at de pålegges en plikt til å medvirke ved oppfølgningen av markedsaktørenes overholdelse av offentligrettslige regler i noe større grad enn utvalget legger opp til. Kredittilsynet sikter særlig til atferdsreglene i verdipapirhandelloven kapittel 2 og uttaler i denne forbindelse:

«En mest mulig effektiv kontroll med overholdelsen av dette regelverket er nødvendig for å sikre tilliten til det norske verdipapirmarkedet som sådan og til den enkelte markedsplass. Børsenes nærhet til markedet tilsier at de er særlig egnet til å utføre enkelte kontrolloppgaver som har en klar side til det offentliges ansvar for å føre tilsyn med verdipapirmarkedet og dets aktører. Tilsvarende vil også gjelde i forhold til de autoriserte markedsplassene.

(...)

Kredittilsynet mener dagens arbeidsdeling mellom børs og Kredittilsynet mht. markedsovervåkning i hovedsak bør videreføres, med de endringer som fremgår av merknadene til de enkelte bestemmelser nedenfor.

(....)

Børsenes markedsovervåking skal bl.a. påse at aktørene følger børsloven, forskrifter og de regler og forretningsvilkår som er fastsatt av den enkelte børs. Det er imidlertid også nødvendig med børsens deltakelse i kontrollen av markedsaktørenes overholdelse av andre bestemmelser, og det siktes da særlig til atferdsreglene i verdipapirhandelloven kapittel 2 (forbudene mot ulovlig innsidehandel, kursmanipulasjon m.m.). Børsenes nærhet til markedet gjør dem spesielt egnet til å medvirke i tilsynet med overholdelsen av disse atferdsreglene. Børsenes innsats på dette området må anses både som en kontroll av kvaliteten på eget produkt, og som et ledd i den offentlige kontrollen med verdipapirmarkedene. Kredittilsynet vil sterkt understreke betydningen av en effektiv markedsovervåking på børs som en nødvendig del av det samlede tilsynet med verdipapirmarkedene. Børsene og finansmarkedet for øvrig er avhengige av både nasjonal og internasjonal tillit til at dette tilsynet samlet sett fungerer på en tilfredsstillende måte. Kredittilsynet mener dagens samarbeid og samordning mellom tilsynsmyndighet og børs i hovedsak bør videreføres. Det samme gjelder prinsippet i gjeldende børslov § 1-5 første ledd om at børsene plikter å medvirke i myndighetens tilsyn med verdipapirhandelen.»

Kredittilsynet viser til at Finansinspektionen i svensk rett er gitt hjemmel til å fastsette nærmere regler om hvordan børsene skal utføre markedsovervåkingen. Kredittilsynet mener at det er hensiktsmessig å innta en tilsvarende hjemmel i den norske børsloven som et tillegg i utkastets § 5-11 første ledd. Kredittilsynet mener en slik forskriftshjemmel vil være nødvendig for å fastsette den nærmere arbeidsdelingen mellom den enkelte børs og Kredittilsynet. I forhold til Oslo Børs mener Kredittilsynets at det i tillegg vil være hensiktsmessig at arbeidsdelingen mellom partene reguleres av en samarbeidsavtale, etter mønster av dagens ordning.

Aksjesparerforeningen påpeker at mange markedsaktører ikke oppfatter børsens og Kredittilsynets tilsynsvirksomhet som tilstrekkelig effektiv og/eller forebyggende. Aksjesparerforeningen uttaler:

«Børsen og Kredittilsynet må arbeide sammen om å styrke tilsynsfunksjonen, og formodentlig innta en mer pro-aktiv holdning innen sine respektive tilsynsområder. Foreningen støtter børslovutvalgets forslag om at det overordnede tilsynet av børsen overføres fra Finansdepartementet til Kredittilsynet. Hvorvidt detaljregulering og fordelingen av tilsynsoppgavene mellom Oslo Børs og Tilsynet bør skje i lovs- eller avtaleform, mener foreningen partene i samarbeide med departementet vil være velegnet til å avgjøre. Årsaken er bl.a. det eksisterende samarbeide (avtalen) partene i dag har på området. Foreningen presiserer at det er viktig at departementet deltar aktivt i dette arbeidet, slik at de forholdene partene blir enige om bør lovreguleres tas inn i lovforslaget til ny børslov.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet påpeker at det er særlig viktig at det nye regelverket ivaretar hensynet til integritet og tillit til markedsplassen og uttaler i denne forbindelse:

«Det vil også være naturlig å gå bort fra at dagens modell med sammenblanding av offentlig myndighetsutøvelse og forretningsmessig drift, f. eks ved å legge den overordnede tilsynskompetansen for markedsplassen til Kredittilsynet.»

Konkurransetilsynet uttaler at det er positivt til at børsens ansvar for tilsyn med verdipapirmarkedene i utgangspunktet bør være begrenset til tilsyn med overholdelse av børsens egne regler og visse offentlig fastsatte regler knyttet til børsvirksomheten, ved en løsere tilknytning til forvaltningen.

Norsk Oppgjørssentral mener at oppgaver som ikke direkte er relatert til det å drive et velordnet marked for finansielle instrumenter, ikke bør tillegges børsen. Norsk Oppgjørssentral uttaler:

«Markedsplassenes tilsyn med verdipapirmarkedene bør være begrenset til tilsyn med overholdelse av markedsplassens egne regler, og naturligvis offentlige fastsatte regler knyttet til børsvirksomheten. Dette er også utgangspunktet i kapittel 20, og NOS er av den oppfatning at en rekke flere oppgaver enn de foreslåtte, bør vurderes flyttet fra børsen til offentlig myndighet.»

Norsk Oppgjørssentral påpeker at dersom ikke også andre børser har denne type oppgaver, vil disse oppgavene kunne føre til dårligere konkurransevilkår for norske børser enn for utenlandske børser. Dette vil i følge Norsk Oppgjørssentral kunne føre til at børser velger å etablere seg i andre land enn Norge.

Norges Fondsmeglerforbund viser til at utvalget ikke foreslår særlig store endringer i børsens oppgaver og myndighet. Forbundet viser videre til at utvalget ser børsens myndighetsutøvelse som en form for kvalitetssikring av børsens produkter. Forbundet støtter i hovedsak utvalgets forslag til regler om børsens oppgaver og myndighet.

Folketrygdfondetuttaler at Børslovutvalgets innstilling først og fremst må ses som et forslag til en hensiktsmessig teknisk organisering av børsvirksomhet, mer enn som et forslag til hvorledes børsen skal oppnå den nødvendige tillit og troverdighet. En hensiktsmessig organisering kan kun sies å være et første skritt på veien mot en mer tillitvekkende og velfungerende markedsplass. Folketrygdfondet legger derfor til grunn at dette vil bli fulgt opp gjennom andre tiltak og en utfyllende børsforskrift som regulerer tilsynsoppgavene på en hensiktsmessig måte. I denne forbindelse uttaler fondet følgende:

«En må her skille mellom de oppgaver som i første rekke tar sikte på tilsyn og kontroll av selve markedsplassen og omsetningen av verdipapirer og de tilsynsoppgaver som er rettet mot utstederne og deres plikter. En rekke hendelser de senere år understreker behovet for større fokusering på innsideproblematikk og kravene til likebehandling av aksjonærer.»

Sparebankforeningen er enig i utvalgets prinsipielle holdning at det er viktig å redusere den enkelte børs tilknytning til offentlig forvaltning, som ledd i å styrke børsers konkurranseevne. Etter foreningens syn bør håndhevelse av reglene om offentlige tilbud tilligge et organ utenom børsen, for eksempel Kredittilsynet. Det vises i denne forbindelse til at tilbudsplikten gjelder investorer som børsen ikke har noe direkte avtaleforhold til. Dessuten bør børsens ansvar for tilsyn med verdipapirmarkedene etter foreningens syn, være begrenset til tilsyn med overholdelse av børsens egne regler, og visse offentlige regler knyttet til børsvirksomhet. Sparebankforeningen uttaler i denne forbindelse:

«Som et resultat av forslaget om at børser vil være underlagt offentlig tilsyn av Kredittilsynet, vil de i denne forbindelse være underlagt nødvendig og tilstrekkelig rapporteringsplikt, slik at Kredittilsynet kan føre tilsyn med at lovbestemmelsene blir overholdt.»

Statistisk sentralbyrå peker på at den endrede organisasjonsformen vil være med å redusere børsens tilknytning til offentlig forvaltning. Oppgaver i form av offentlig myndighetsutøvelse og deltagelse i myndighetenes tilsyn med verdipapirmarkedet bør således etter Statistisk sentralbyrås oppfatning, ikke lenger utføres av børsen, men overføres til et forvaltningsorgan.

Norges Bank legger til grunn at tilsynet med handelen bør organiseres slik at det daglige tilsynet skjer i børsen, mens Kredittilsynet tilser at børsens tilsyn holder adekvat standard. Norges Bank uttaler i denne forbindelse:

«Selv om Kredittilsynet skal ha det eksterne tilsynet, skal børsen eller markedsplassen selv overvåke handelen og kursnoteringene. Kredittilsynet bør gis mulighet til å følge opp markedsovervåkingen. Det må tas hensyn til at børsen og dens ansatte er nær markedet og aktørene i markedet og at det derfor er et poeng i at et offentlig organ tar de overordnete avgjørelsene.

(...)

Denne måten å organisere tilsynet med handelen på, det daglige tilsyn i børsen og tilsyn med at dette holder adekvat standard i Kredittilsynet, er i samsvar med den tilsynsfilosofi som har utviklet seg internasjonalt.»

Kredittilsynet og Oslo Børsslutter seg til utvalgets forslag til endring i verdipapirhandelloven § 2-2 tredje ledd som innebærer at lister over personer som mottar opplysninger som nevnt i § 2-1 første ledd, og som ikke er ansatt eller tillitsmann i foretaket, også skal sendes til Kredittilsynet. Kredittilsynet uttaler:

«Listene skal oversendes Kredittilsynet og børs dersom de aktuelle opplysningene skal oversendes børs etter bestemmelsen om utsteders opplysningsplikt iht. børsloven § 5-7 første ledd.

Kredittilsynet mener det kan være hensiktsmessig at slik informasjon går direkte til tilsynsmyndigheten, i tillegg til at den oversendes børs. Kredittilsynet vil på denne måten få informasjon direkte fra utstederne, og på denne bakgrunn kunne iverksette egne undersøkelser i forholdt til overholdelsen av atferdsreglene i verdipapirhandelloven kapittel 2. Som nevnt under pkt. 4.2.9.2 ovenfor, forutsetter imidlertid Kredittilsynet at børsene også i fremtiden har en fremtredende rolle knyttet til det samlede tilsyn med verdipapirmarkedene.»

Både Kredittilsynet og Oslo Børs støtter også utvalgets forslag om å overføre hjemmelen til å gjøre unntak fra verdipapirhandelloven § 2-3 om forbud mot handel i visse perioder fra børsen til Kredittilsynet. Kredittilsynet uttaler i denne forbindelse:

«Dette forslaget vil bl.a. sikre at dispensasjonsadgangen praktiseres av ett organ, fremfor av den enkelte børs. Dette bidrar til å sikre enhetlig praktisering av regelverket. Kredittilsynet vil påpeke at slike saker etter sin natur forutsetter en relativt rask saksgang. Dette kan få konsekvenser for Kredittilsynets ressursbruk i forhold til håndheving av verdipapirhandellovens atferdsregler, noe som kommenteres nærmere under pkt. 9 nedenfor. Kredittilsynet har for øvrig ingen merknader til forslaget.»

Kredittilsynet og Oslo Børs er videre enig i utvalgets forslag om å videreføre børsers ansvar for å motta og offentliggjøre meldinger fra primærinnsidere mv. og flaggemeldinger etter verdipapirhandelloven §§ 3-1, 3-2 og 3-3. Ingen av de øvrige høringsinstansene kommenterer dette spørsmålet direkte.

Når det gjelder oppfølging av investorers overtredelse av disse bestemmelsene, viser Kredittilsynet til at børsen i dag foretar overvåking og oppfølging av de saker hvor det foreligger mistanke om slik overtredelse. Saker om overtredelse av meldeplikten i henhold til verdipapirhandelloven § 3-1 oversendes Kredittilsynet for videre saksbehandling, mens børsen selv håndterer overtredelser av verdipapirhandelloven § 3-2 om flaggeplikt, med direkte oversendelse til påtalemyndigheten dersom forholdene tilsier det. Denne arbeidsdelingen fremgår av samarbeidsavtalen mellom Oslo Børs og Kredittilsynet. Kredittilsynet påpeker at utvalgets forslag om at eventuelle anmeldelser til påtalemyndigheten av mulige straffbare overtredelser skal tilligge Kredittilsynet vil forutsette en endring i forhold til dagens praktiske arbeidsdeling som gjelder for blant annet flaggepliktsaker. Kredittilsynet uttaler videre om dette:

«Kredittilsynet vil ikke utelukke at børsene på enkelte områder også i fremtiden bør kunne anmelde mulige straffbare overtredelser til påtalemyndigheten. Dette gjelder særlig på områder hvor børsene for øvrig er tillagt et ansvar for forvaltning av regelverket. Der hvor Kredittilsynet har et primæransvar for å følge opp overholdelsen av regelverket, er det imidlertid naturlig at det er Kredittilsynet som har kompetansen til å foreta politianmeldelser.»

Oslo Børs anfører at utvalget synes å gå lenger enn hva som er hensiktsmessig når de foreslår at kompetansen til å anmelde overtredelser av bestemmelsene bare skal tilligge Kredittilsynet. Oslo Børs uttaler i denne forbindelse:

«Når det gjelder straffebud som beskytter kursfastsettelsen på børsnoterte verdipapirer spesielt, bør kompetansen til å anmelde overtredelser til påtalemyndigheten ligge både hos Kredittilsynet og børsen. Dette er et annet spørsmål enn spørsmålet om hvilken myndighet som skal ha forvaltningsansvaret for vphl. Oppfølgingen av overtredelser av slike bestemmelser har stor betydning for kvaliteten på og tilliten til markedet. Børsen har egeninteresse i at disse bestemmelser fungerer etter sitt formål, og kan være nærmere til å vurdere dette enn Kredittilsynet. At det er tempo i saksbehandlingen i slike saker er avgjørende for tillitsspørsmålet. Forsinkende mellomledd bør unngås når dette ikke er nødvendig. Oslo Børs legger til grunn at anmeldelse bør foretas av børsen selv.

Det er ellers et alminnelig prinsipp at vedkommende som er fornærmet i en straffesak kan be påtalemyndigheten om straffeforfølgning. Dette bør også gjelde her. Den praktiske ordningen mellom Kredittilsynet og børsen, og eventuelle rutiner for å sikre kvalitet i arbeidet før anmeldelse skjer, bør overlates disse å løse ved avtale.

Et eksempel i dag der børsen selv anmelder forhold er i flaggesaker. Dette skjer i henhold til avtale med Kredittilsynet. Økokrim uttrykker tilfredshet med tempoet i saksbehandlingen. Å avvikle en slik ordning er i strid med børsens interesser og neppe en riktig vei å gå.»

Oslo Børs slutter seg til utvalgets forslag om en videreføring av børsens tilsynsoppgaver i forbindelse med verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt og frivilige tilbud ved oppkjøp av aksjer, jf. verdipapirhandelloven kapittel 4.

Kredittilsynet mener at det er mest hensiktsmessig at hovedansvaret for tolkningen av regelverket i verdipapirhandelloven kapittel 4 legges til Kredittilsynet, med tilhørende klageadgang til departementet. Kredittilsynet mener at dette håndhevingsansvaret vil ha en naturlig sammenheng med andre oppgaver Kredittilsynet utfører. Kredittilsynet peker på at kompetansen etter verdipapirhandelloven kapittel 4 i hovedsak er knyttet til enkeltvedtak. Kredittilsynet mener verdipapirhandelloven kapittel 4 gir kompetanse til å fatte inngripende vedtak av offentligrettslig karakter og mot en stor personkrets som i utgangspunktet ikke har noe direkte tilknytningsforhold til børsen. Kredittilsynet uttaler at selv om børsen vil måtte følge forvaltningslovens regler om saksbehandling, er det Kredittilsynets oppfatning at slike avgjørelser bør treffes av et offentligrettslig organ. Kredittilsynet mener at dette også vil kunne sikre en høyere grad av integritet hos avgjørelsesmyndigheten. Kredittilsynet mener videre at hensynet til den enkelte investor og hensynet til en helhetlig håndhevelse av regelverket taler for at det er Kredittilsynet og ikke den enkelte børs som tillegges myndigheten etter verdipapirhandelloven kapittel 4. Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av forslaget, uttaler Kredittilsynet:

«Kredittilsynet mener imidlertid at det bør åpnes for at det kan være børsen som i hovedsak forestår anvendelsen av regelverket for bl.a. godkjenning av tilbud og tilbudsdokumenter. Den nærmere kompetansedeling bør etter Kredittilsynets oppfatning kunne reguleres i en forskrift. Det forutsettes at det fastsettes en forskriftshjemmel i verdipapirhandelloven kapittel 4, ...»

Kredittilsynet mener at den foreslåtte løsningen vil medføre et utvidet ansvarsområde for Kredittilsynet, men at dette bør kunne løses i praksis ved samarbeid med den enkelte børs. Det uttales:

«Løsningen innebærer en utfordring mht. behovet for å foreta hurtig saksbehandling, og tilhørende behov for alltid å ha beredskap i forhold til investorer som utløser tilbudsplikt eller fremsetter frivillig tilbud.»

Kredittilsynet mener at behovet for å legge avgjørelsesmyndigheten etter verdipapirhandelloven kapittel 4 til andre enn børsen vil være særlig aktuell dersom det opprettes flere børser. Det uttales:

«Et alternativ til ovennevnte løsning vil være at det overlates til Kongen å fastsette hvem som skal forvalte dette regelverket. En slik løsning åpner for at dagens ordning med kompetent organ videreføres inntil videre, og at overføring av kompetansen til Kredittilsynet kan skje dersom det senere viser seg at behovet for slik overflytting oppstår.»

Også Norges Bank mener det er hensiktsmessig at Kredittilsynet får ansvaret for reglene om tilbudsplikt og frivillig tilbud og viser blant annet til at børsen ikke har noe direkte avtaleforhold til investorene. Videre mener Norges Bank at Kredittilsynet som overordnet tilsynsinstans bør ha mulighet til å gripe inn i forhold til børsers drift og markedsregulering, med tilhørende klageadgang til Finansdepartementet.

Sparebankforeningen støtter også at oppgaver i tilknytning til verdipapirhandelloven kapittel 4 legges til Kredittilsynet. Statistisk sentralbyrå mener generelt at oppgaver i form av offentlig myndighetsutøvelse bør overføres til et forvaltningsorgan, mest naturlig Kredittilsynet. Norsk Oppgjørssentral gir uttrykk for lignende synspunkter, og viser blant annet til hensynet til børsers konkurransesituasjon.

Kredittilsynetslutter seg til utvalgets forslag om at det skal være den enkelte børs som har myndighet til å treffe avgjørelser vedrørende prospektkrav i medhold av verdipapirhandelloven kapittel 5 når det gjelder omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på børs. Kredittilsynet legger vekt på at det i slike saker vil være et tilknytningsforhold mellom parten og den enkelte børs, og at parten også vil være underlagt den enkelte børs interne regler og forretningsvilkår. Avslutningsvis uttaler Kredittilsynet at det forutsetter at løsningen er forenlig med de krav til myndighetskontroll som følger av prospektdirektivene.

Kredittilsynet støtter også utvalgets forslag om at registreringsordningen for prospekter for omsettelige verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert, legges til Foretaksregisteret. Kredittilsynet uttaler i denne forbindelse at oppgavene knyttet til registreringsordningen har sammenheng med enkelte av de øvrige ansvarsområder som ivaretas av Brønnøysundregistrene, herunder Foretaksregisteret. Kredittilsynet legger på denne bakgrunn til grunn at Foretaksregisteret vil ha den nødvendige faglige komptanse til å påta seg ansvaret for registreringsordningen.

Kredittilsynet peker på at utvalgets forslag innebærer at Foretaksregisteret tillegges kompetanse til å treffe visse avgjørelser i medhold av enkelte av bestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 5 og uttaler i denne forbindelse:

«Avgjørelsene vil i gjelde de samme forhold som børser har myndighet til å avgjøre i forhold til prospekter for verdipapirer som er eller søkes børsnotert, med unntak av prospektkontrollen iht. vphl. § 5-7 og avgjørelser om avtalers gyldighet iht. vphl. § 5-13. Kredittilsynet ser det som hensiktsmessig at det vil være et forvaltningsorgan som har kompetansen til å treffe slike avgjørelser når foretakene som er parter i saken ikke har tilknytning til en børs. Slike foretak vil bl.a. ikke være underlagt den enkelte børs» interne retningslinjer og forretningsvilkår, slik tilfelle er for foretakene som er notert eller søker om opptak til notering. Ordningen sikrer videre at saksbehandlingen er underlagt forvaltningslovens regler om partsrettigheter, klageadgang m.m.»

Når det gjelder klagebehandlingen, støtter Kredittilsynet utvalgets forslag om at Kredittilsynet skal være Brønnøysundregistrenes overordnede organ i forhold til avgjørelser knyttet til registrering av prospekter. Kredittilsynet påpeker imidlertid at med en to-delt ordning for prospekter for henholdsvis børsnoterte og ikke-børsnoterte verdipapirer, vil man få to ulike klageorganer som skal ta stilling til tolkningen og anvendelsen av det samme regelverket. Klager over avgjørelser knyttet til prospekter for børsnoterte verdipapirer skal behandles av Børsklagenemden, mens tilsvarende klageavgjørelser knyttet til prospekt for unoterte verdipapirer skal behandles av Kredittilsynet. Kredittilsynet peker på at et slikt to-sporet system åpner for at de to klageinstansene kan ha ulike oppfatninger om innholdet i de rettsreglene som begge instansene skal ta stilling til og uttaler:

«Ved eventuelle konflikter mellom de to instansenes avgjørelser, kan det reises spørsmål om hvorledes disse skal løses. Det bemerkes i denne sammenheng at Kredittilsynet har en lovpålagt oppgave å føre tilsyn med overholdelse av bestemmelsene i verdipapirhandelloven. Denne rollen har en generell karakter i forhold til klagenemndens mer spesielle kompetanseområde. Det er uansett klart at Kredittilsynet ikke har instruksjonsmyndighet overfor klagenemnden. Kredittilsynets avgjørelser vil kunne klages inn for Finansdepartementet. Klagenemndens avgjørelser kan ikke påklages videre administrativt.

En mulighet for å løse denne typen konflikter ligger i at avgjørelsene fra begge klageinstansene kan bringes inn for domstolen. Domstolspraksis vil i så fall gi føringer for klageinstansenes tolkning av regelverket, og sikre enhetlig praktisering av regelverket. Det bemerkes imidlertid at Børsklagenemndas avgjørelser hittil ikke har vært gjenstand for etterfølgende søksmål. Det er således tvilsomt om en domstolskapt praksis vil kunne gi de tilstrekkelige føringer.

Et annet alternativ er å fastsette at det er Børsklagenemnda som avgjør klager over avgjørelser fattet både av børs og av Foretaksregisteret i medhold av verdipapirhandelloven kapittel 5. Denne løsningen sikrer en enhetlig praktisering av regelverket, og man unngår mulige konflikter som angitt ovenfor. Dersom dette alternativet velges, påpekes det at det vil være mest naturlig at det er Finansdepartementet (og ikke Kredittilsynet), som for øvrig er Foretaksregisterets overordnede organ knyttet til håndhevingen av verdipapirhandelloven kapittel 5. Også forskriftskomptansen i denne delen av verdipapirhandelloven foreslås av utvalget lagt til Finansdepartementet.»

Oslo Børs støtter forslaget om at myndighet vedrørende registrering av prospekter knyttet til tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert legges til Brønnøysundregistrene.

Brønnøysundregistreneslutter seg til utvalgets forslag og begrunnelse. Det vises i denne forbindelse til at Foretaksregisteret skal registrere den etterfølgende kapitalutvidelsen som prospektet omhandler. Av hensyn til en rasjonell og hensiktsmessig saksbehandling presiserer registeret at lovteksten klart må gi uttrykk for at når prospektet skal sendes inn skal det inngis en melding, hvor prospektet er vedlagt. Brønnøysundregistrene uttaler videre:

«Hvis man gjennomfører ordningen, slik utvalget har foreslått, synes det imidlertid nærliggende at en ser nærmere på utformingen av foretaksregisterloven § 4-4 g. Det burde være unødvendig at de selskapene som tidligere har sendt inn sitt registreringsprospekt på nytt må sende dette inn samen med melding om gjennomføring av kapitalforhøyelsen. Det er jo nettopp samlingen av opplysninger på ett sted som vil gjøre den foreslåtte ordningen rasjonell.»

9.1.1.4 Departementets vurdering

Børsers ansvar for markedsovervåkingen og kontroll med verdipapirmarkedet

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at børs skal overvåke handelen og kursnoteringene og sørge for at dette skjer i overensstemmelse med lov og forskrifter samt børsens regler og forretningsvilkår. Departementet foreslår at alternativet om god forretningsskikk tas ut av forslaget. Det vises til at den tilsvarende formuleringen i gjeldende rett er ment som en henvisning til bestemmelsene om god forretningsskikk i verdipapirhandelloven. Departementet legger til grunn at dette vil følge av alternativet om at medlemsskapet kan bringes til opphør dersom medlemmer opptrer i strid med lov. Som utvalget legger departementet til grunn at oppfølgning av markedsaktørenes eventuelle overtredelser av børsloven og børsens regler og forretningsvilkår i utgangspunktet tilligger børsen selv, med de sanksjoner børsen er tillagt overfor medlemmer og utstedere. Departementet anser som utvalget at børsens markedsovervåking i medhold av denne bestemmelsen vil omfatte overvåking av at forbudet i verdipapirhandelloven § 2-6 mot kursmanipulasjon overholdes.

Utvalget har ikke foreslått å videreføre bestemmelsen i børsloven § 1-5 om at børsen skal medvirke i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen. Utvalget har i denne forbindelse uttalt at med en løsere tilknytning til forvaltningen, bør børsens ansvar for tilsyn med verdipapirmarkedene i utgangspunktet være begrenset til tilsyn med overholdelse av børsens egne regler, og visse offentlig fastsatte regler knyttet til børsvirksomheten, for eksempel prospektreglene i verdipapirhandelloven kapittel 5.

En rekke høringsinstanser, herunder Norsk Oppgjørssentral, Konkurransetilsynet og med støtte fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Sparebankforeningen og Statistisk sentralbyrå, har gitt uttrykk for lignende synspunkter som utvalget.

Kredittilsynet har på sin side argumentert for at prinsippet i børsloven § 1-5 om at børsene plikter å medvirke i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen bør videreføres.

Departementet er enig med utvalget i at børsers ansvar for tilsyn med verdipapirmarkedene i hovedsak bør knytte seg til tilsyn med overholdelse av børsens egne regler og visse nærmere angitte regler i lov eller forskrift knyttet til børsvirksomheten, for eksempel prospektreglene i verdipapirhandelloven kapittel 5. Det vises til at børser etter forslaget til ny børslov forutsettes å få en løsere tilknytning til offentlig forvaltning, og vil drive etter ordinære forretningsmessige prinsipper i form av allmennaksjeselskap. Som påpekt av blant annet Norsk Oppgjørssentral ASA vil oppgaver knyttet til tilsyn med verdipapirmarkedet, som går ut over det som andre børser er pålagt, kunne føre til dårligere konkurransevilkår for norske børser enn for utenlandske børser. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag om ikke å videreføre bestemmelsen i børsloven § 1-5. Det foreslås ingen endring i verdipapirhandelloven § 12-1 tredje ledd om en børs plikt til å melde fra til Kredittilsynet dersom den har grunn til å tro at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelser i verdipapirhandelloven. Kredittilsynet har påpekt at børsenes nærhet til markedet gjør dem spesielt egnet til å utøve enkelte kontrolloppgaver som har sammenheng med det offentliges ansvar for å føre tilsyn med verdipapirmarkedet og dets aktører. Kredittilsynet har særlig vist til adferdsreglene i verdipapirhandelloven kapittel 2 om forbud mot ulovlig innsidehandel, kursmanipulasjon m.m. Selv om den generelle regelen i børsloven § 1-5 ikke foreslås videreført, antar departementet at den fremtidige utvikling kan vise at hensynet til markedets tillit til verdipapirhandelen og markedsplassene tilsier at børser bør kunne pålegges plikt til å medvirke i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen på nærmere angitte områder. Det foreslås på denne bakgrunn at departementet skal kunne gi regler for børsers medvirkning i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen. Det vises til lovforslaget § 5-11 første ledd tredje punktum.

Kredittilsynet har foreslått at Kredittilsynet gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om hvordan børsene skal utføre overvåkingen av handelen og kursnoteringene. Kredittilsynet har anført at en slik forskriftshjemmel er nødvendig for å fastsette den nærmere arbeidsdelingen mellom den enkelte børs og Kredittilsynet. Departementet er enig med Kredittilsynet i at det kan være behov for å kunne gi en forskrift om børsers markedsovervåking. Departementet legger til grunn at en i en slik forskrift blant annet vil kunne gi regler om arbeidsdelingen mellom børser og Kredittilsynet. Etter departementets oppfatning bør imidlertid myndigheten til å gi slik forskrift legges til departementet. Det vises til lovforslaget § 5-11 første ledd annet punktum.

Utvalget har drøftet om det er Kredittilsynet eller børsene som skal kunne anmelde ulike typer straffbare forhold. Kredittilsynet har også tatt opp dette spørsmålet i sin høringsuttalelse. Departementet viser til at spørsmålet om hvem som kan anmelde de ulike straffbare forhold ikke er lovregulert, men er omhandlet i samarbeidsavtalen mellom Oslo Børs og Kredittilsynet. Departementet finner ikke grunn til å komme nærmere inn på dette, og forutsetter at Kredittilsynet og den enkelte børs finner en praktisk løsning på dette spørsmålet.

Oversikt over eksterne mottakere av fortrolig informasjon, verdipapirhandelloven § 2-2 tredje ledd

Utvalget foreslår at verdipapirhandelloven § 2-2 tredje ledd endres slik at listene over eksterne mottakere av fortrolig informasjon som skal sendes Oslo Børs også skal oversendes til Kredittilsynet. Kredittilsynet slutter seg til forslaget og viser til at det kan være hensiktsmessig at slik informasjon går direkte til tilsynsmyndigheten, i tillegg til at den oversendes børs. Kredittilsynet vil på denne måten få informasjon direkte fra utstederne, og vil på denne bakgrunn kunne iverksette egne undersøkelser i forhold til overholdelsen av atferdsreglene i verdipapirhandelloven kapittel 2. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at verdipapirhandelloven § 2-2 tredje ledd endres slik at listene som utarbeides i henhold til bestemmelsen og som etter forslaget til ny børslov § 5-7 med forskrifter skal oversendes børs, også skal oversendes til Kredittilsynet. Det vises til lovforslaget § 10-3 nr. 5.

Dispensasjoner fra periodisk handelforbud, verdipapirhandeloven § 2-3 tredje ledd

Utvalget har foreslått at hjemmelen til å gjøre unntak fra verdipapirhandelloven § 2-3 om forbud mot handel i visse perioder overføres fra børsen til Kredittilsynet som del av tilsynet med reglene om innsidehandel. Kredittilsynet har gitt uttrykk for at en slik løsning blant annet vil sikre at dispensasjonsadgangen praktiseres av ett organ, fremfor av den enkelte børs, noe som vil bidra til å sikre enhetlig praktisering av regelverket. Departementet slutter seg til Kredittilsynets uttalelse og foreslår som utvalget at hjemmelen til å gjøre unntak fra verdipapirhandelloven § 2-3 om forbud mot handel i visse perioder overføres fra børsen til Kredittilsynet. Det vises til lovforslaget § 10-3 nr. 5.

Børsers ansvar i forbindelse med verdipapirhandellovens bestemmelser om meldeplikt for primærinnsidere mv. og flagging av betydelig eierandel, verdipapirhandelloven §§ 3-1, 3-2 og 3-3

Utvalget har foreslått at børser fortsatt skal være mottaker av melding fra primærinnsidere etter verdipapirhandelloven § 3-1, samt av oversikter over personer med meldeplikt etter bestemmelsen og nærstående til slike personer. Videre er det foreslått at børsen fortsatt skal være mottaker av flaggemeldinger i henhold til verdipapirhandelloven § 3-2.

Utvalget har i denne forbindelse vist til at plikten til å melde fra etter disse bestemmelsene kun referer seg til transaksjoner i finansielle instrumenter som er notert på norsk børs. Videre er det vist til at formålet med meldepliktene blant annet er at slike meldinger kan ha betydning for kursen på børsnoterte finansielle instrumenter. Mottagelse og offentliggjøring av meldingene hører derfor etter utvalgets oppfatning naturlig sammen med børsens formidling av kurssensitiv informasjon fra utstedere og formidling av kursinformasjon. Departementets slutter seg til utvalgets vurdering og forslag på dette punkt.

Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om at børsen også i fremtiden skal ta del i overvåking og kontroll av at de nevnte meldepliktreglene overholdes. Departementet legger til grunn at den nærmere arbeidsdeling mellom Kredittilsynet og den enkelte børs vil kunne avklares i en samarbeidsavtale mellom Kredittilsynet og børsene, eventuelt i nærmere regler om børsers markedsovervåking fastsatt av departementet, jf. lovforslaget § 5-11 første ledd.

Tilbudsplikt og frivillige tilbud

Departementet viser til de prinsipielle argumenter utvalget og flere høringsinstanser anfører mot at kompetansen etter verdipapirhandelloven kapittel 4 vedrørende tilsyn og kontroll med tilbudspliktreglene skal tilligge de børser der de aktuelle verdipapirer er notert. Det vises blant annet til at kontroll med overholdelse av dette regelverket kan innebære at det må treffes enkeltvedtak av inngripende karakter som får virkning for en stor personkrets, noe som taler for at kompetansen legges til et forvaltningsorgan. Samtidig mener departementet som Kredittilsynet og Oslo Børs at dagens situasjon, hvor Oslo Børs forvalter dette regelverket, fungerer tilfredsstillende. Etter departementets oppfatning vil situasjonen kunne stille seg annerledes dersom det blir opprettet flere børser i Norge. Departementet deler de betenkeligheter som utvalget og Kredittilsynet gir uttrykk for ved at regelverket skal praktiseres ved ulike børser. Ved en eventuell vedtagelse av 13. selskapsrettdirektiv i EU vil det også kunne gis regler om tilbudsplikt som kan få anvendelse for autoriserte markedsplasser. Dette vil kunne øke vekten av de betenkeligheter som er angitt ovenfor. Det er også grunn til å peke på at kravene til kompetanse som skal til for en forsvarlig forvaltning av dette regelverket må antas å være relativt omfattende, slik at eventuelle nyopprettede børser vil kunne ha problemer med å oppfylle slike krav, hvertfall i en oppstartfase.

Departementet anser ikke kontroll med tilbudspliktregelverket for å være en unaturlig tilsynsoppgave for Kredittilsynet, gitt de tilsynsoppgaver tilsynet allerede har i forhold til spørsmål om konsolidering og identifikasjon, og oppfølging av investors eierandeler i forhold til eierbegrensningsregelverket. Utgiftene som følger av en slik arbeidsoppgave vil på vanlig måte bli å utligne i henhold til Kredittilsynsloven § 9.

Departementet mener at en hensiktsmessig løsning vil være å overlate til departementet i forskrift å avgjøre hvem som skal forvalte regelverket om tilbudsplikt, slik at dagens situasjon kan opprettholdes inntil det eventuelt skulle vise seg å være behov for å overlate kontrollfunksjonen til Kredittilsynet. Det vises til forslaget til endring av verdipapirhandelloven § 1-7 annet ledd.

Prospektkontroll ved offentlige tilbud

Departementet foreslår i tråd med utvalgets forslag å videreføre børsens kontroll med prospekter som gjelder verdipapirer som er eller søkes børsnotert, jf. verdipapirhandelloven § 5-7.

Prospekt som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert, skal etter verdipapirhandelloven § 5-8 registreres. Regelen vil blant annet omfatte prospekter som gjelder finansielle instrumenter som bare er opptatt på autorisert markedsplass. Departementet legger, som utvalget og høringsinstansene, til grunn at det er mindre naturlig at ansvaret for å følge opp dette kravet er tillagt foretak med konsesjon som børs. Departementet slutter seg således til utvalgets forslag om at prospekt hvor verdipapirene ikke er eller søkes børsnotert skal sendes Foretaksregisteret for registrering. Det vises til utvalgets begrunnelse for forslaget som departementet i hovedsak finner å kunne tiltre. Som utvalget anser departementet at Foretaksregisteret også bør få ansvar for behandling av dispensasjonssøknader og andre avgjørelser forsåvidt gjelder plikten til å utarbeide prospekt for verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert, jf. blant annet verdipapirhandelloven § 5-3 annet og tredje ledd, innholdet i prospektet jf. § 5-5 annet og tredje ledd og § 5-6, og offentliggjøringsmåter, jf. § 5-11 annet ledd annet punktum. Det vises til lovforslaget § 10-3 nr. 5 hvor dette fremgår av forslag til endring i de nevnte bestemmelsene i verdipapirhandelloven. Som en følge av forslaget om å legge kompetansen etter verdipapirhandelloven kapittel 5 til Foretaksregisteret i de tilfeller hvor de finansielle instrumentene ikke er eller søkes børsnotert foreslås det videre enkelte endringer i lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak §§ 4-4 og 5-1. Det vises til lovforslaget § 10-3 nr. 3.

Utvalget har på bakgrunn av Kredittilsynets rolle som tilsynsmyndighet for overholdelse av verdipapirhandellovens bestemmelser, jf. verdipapirhandelloven § 12-1 annet ledd, foreslått at Kredittilsynet skal være Brønnøysundregistrenes overordnede organ når det gjelder regelverket om registrering av prospekter. For børsens avgjørelser i forbindelse med prospektkontroll, har utvalget foreslått en videreføring av dagens regel om at Børsklagenemnden er klageorgan. Kredittilsynet har påpekt at et slikt to-sporet system åpner for at de to klageinstansene kan ha ulike oppfatninger om innholdet i de rettsreglene som begge instansene skal ta stilling til. Departementet er enig med Kredittilsynet i at utvalgets forslag vil kunne medføre noen uheldige konsekvenser. Børsklagenemnden har hittil vært klageorgan også for saker angående ikke-børsnoterte verdipapirer. Dette kunne tilsi at Børsklagenemnden også skulle være klageorgan i forhold til vedtak fattet av Foretaksregisteret. På den annen side kan departementet ikke se at dette er en naturlig oppgave for Børsklagenemnden når vedtakskompetansen flyttes fra børsen til Foretaksregisteret. Departementet slutter seg derfor etter en samlet vurdering til utvalgets forslag om at Kredittilsynet skal være klageinstans for vedtak fattet av Foretaksregisteret, mens Børsklagenemnden skal være klageinstans for vedtak fattet av børs. Det vises til lovforslaget § 10-3 nr. 5 hvor det er foreslått en ny bestemmelse i verdipapirhandelloven § 5-14 som fastsetter at vedtak truffet av Foretaksregisteret med hjemmel i bestemmelser i verdipapirhandelloven kapittel 5 kan påklages til Kredittilsynet. Videre vises det til § 7-1 og § 5-14 i forslaget til ny børslov hvor det fremgår at avgjørelser truffet av børs etter verdipapirhandelloven kapittel 5 kan påklages til en egen klagenemnd oppnevnt av departementet.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at den forskriftskompetansen som i dag er tillagt børsen i medhold av verdipapirhandelloven kapittel 5 overføres til departementet. Det vises til forslaget til endring av verdipapirhandelloven § 5-2 første ledd annet punktum og nytt fjerde ledd i verdipapirhandelloven § 5-3.

9.1.2 Autoriserte markedsplasser

9.1.2.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at bestemmelsen i utkastet § 5-11 første ledd om markedsovervåkning skal komme tilsvarende til anvendelse for autoriserte markedsplasser. Utvalget uttaler (NOU 1999:3 side 235):

«Autoriserte markedsplasser må på lik linje med øvrige markedsplasser overvåke at aktiviteten på markedsplassen gjennomføres i overensstemmelse med de spilleregler som gjelder for denne. Fra et forretningsmessig perspektiv er slik overvåkning antagelig nødvendig for å kunne opprettholde kundeforhold. Også samfunnsmessige hensyn, herunder lovens formål om å legge til rette for at omsetning av finansielle instrumenter kan finne sted på et effektivt, velordnet og tillitvekkende marked, tilsier at markedet overvåkes. Endelig vises til IOSCOs anbefaling Objectives and Principles of Securities Regulation som omtalt i kapittel 22.2.4 ovenfor. For å pålegge markedsplassen en klar plikt til overvåkning av markedsplassen foreslår utvalget at lovforslagets § 5-11 første ledd, som gjelder børsens plikt til overvåkning av markedet, også gjøres gjeldende for autoriserte markedsplasser.»

Utvalget foreslår videre at bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 12-1 tredje ledd, om at en børs skal melde fra til Kredittilsynet dersom den har grunn til å anta at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelsene i verdipapirhandelloven, også skal omfatte autoriserte markedsplasser.

9.1.2.2 Høringsinstansene merknader

Kredittilsynet mener det vil være avgjørende for tilliten til de autoriserte markedsplassene at de har en effektiv markedsovervåking. Det er derfor etter Kredittilsynets oppfatning naturlig at også de autoriserte markedsplassene underlegges en lovbestemt plikt til å foreta slik overvåking. Kredittilsynet viser i denne forbindelse til at utvalget har foreslått at verdipapirhandellovens bestemmelser om forbud mot ulovlig innsidehandel og forbud mot kursmanipulasjon skal få anvendelse for handel i finansielle instrumenter som noteres på autoriserte markedsplasser, samt at slike markedsplasser plikter å medvirke i tilsynet med overholdelse av verdipapirhandellovens bestemmelser, jf. utvalgets forslag til endring av verdipapirhandelloven §§ 2-1, 2-2, 2-6 og 12-1 som er nærmere omtalt i punkt 9.1. Kredittilsynet foreslår at Kredittilsynet gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om hvordan autoriserte markedsplasser skal drive markedsovervåking.

9.1.2.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår at bestemmelsen i lovforslaget § 5-11 første ledd om at børs skal overvåke handelen og kursnoteringene og sørge for at dette skjer i overensstemmelse med lov og forskrifter, børsens regler og forretningsvilkår og kravene til god forretningsskikk, skal gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser, jf. lovforslaget § 6-8. Departementet kan i medhold av bestemmelsen gi regler om hvordan en autorisert markedsplass skal utføre markedsovervåkingen og gi regler for markedsplassers medvirkning i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen. Dette er i tråd med utvalgets forslag. Forslaget innebærer at autoriserte markedsplasser skal følge opp eventuelle overtredelser av børsloven, forskrifter i medhold av denne og regler og forretningsvilkår fastsatt av markedsplassen i medhold av børsloven eller forskrift, med de sanksjoner markedsplassen er tillagt overfor medlemmene og utstederne. Det vises til den nærmere omtalen av forslaget om børsers markedsovervåking i punkt 9.1.1. Som utvalget og Kredittilsynet anser departementet at effektiv markedsovervåking vil være av avgjørende betydning for tilliten til markedsplassen.

Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om at bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 12-1 tredje ledd gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser. Det vises til begrunnelsen ovenfor for departementets forslag vedrørende § 5-11 første ledd som også er relevant i forhold til verdipapirhandelloven § 12-1 tredje ledd.

I punkt 8.3.15 er det foreslått at bestemmelsene i verdipapirhandelloven § 3-1 første, fjerde og femte ledd samt § 3-3 tredje ledd gis tilsvarende anvendelse i tilknytning til finansielle instrumenter som er tatt opp til notering og handel på autoriserte markedsplasser. Som følge av dette foreslås det at de oppgaver som er tillagt vedkommende børs etter disse bestemmelsene når det gjelder børsnoterte instrumenter, legges til vedkommende autorisert markedsplass, dvs. den eller de markedsplasser hvor de aktuelle instrumentene er tatt opp til notering og handel. Det vises til lovforslaget § 10-3 nr. 5.

9.2 Innsyn i opplysninger hos verdipapirsentral og oppgjørssentral

9.2.1 Børs

9.2.1.1 Gjeldende rett

Verdipapirsentralloven § 2-14 fastsetter at tillits- og tjenestemenn og revisorer i Verdipapirsentralen (VPS) plikter å bevare taushet om det de i stillings medfør får kjennskap til om sentralens, sentralbrukernes eller deres kunders forhold, med mindre de etter verdipapirsentralloven eller annen lov har plikt til å gi opplysningene. Av lovens § 2-15 annet ledd følger det at dersom noen med hjemmel i lov har krav på opplysninger i sitt arbeid og opplysningene finnes i Verdipapirsentralens registre, kan det kreves at Verdipapirsentralen stiller opplysningene til rådighet uten hinder av taushetsplikten.

Verdipapirhandelloven § 12-6 fastsetter at børsen kan kreve opplysninger fra verdipapirforetak, selskap og personer som kan ha betydning for spørsmål om tilbudsplikt.

9.2.1.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at det fastsettes i børsloven at børs kan kreve at verdipapirsentral og oppgjørssentral uten hinder av taushetsplikt skal gi slike opplysninger som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter forslaget til bestemmelse om børsens markedsovervåkning. Opplysningene skal etter forslaget ikke kunne benyttes til andre formål.

Bakgrunnen for forslaget er i følge utvalget de nevnte institusjoners taushetsplikt etter henholdsvis verdipapirsentrallovens § 2-14 og verdipapirhandellovens § 6-5.

Utvalget uttaler at det i relasjon til VPS allerede etter gjeldende regler er antatt at børsen har adgang til opplysninger i VPS' registre etter innsynsrettsbestemmelsen i verdipapirsentrallovens § 2-15. Utvalgets forslag tar for så vidt sikte på å klargjøre denne adgangen for VPS til å utlevere opplysninger til børs også i relasjon til taushetspliktsbestemmelsen i § 2-14.

I begrunnelsen for forslaget om at også oppgjørssentraler skal ha opplysningsplikt overfor børs, uttaler utvalget (NOU 1999:3 side 264):

«Opplysninger om transaksjoner og posisjoner i derivatmarkedet er blant annet av betydning for å kunne overvåke handel- og kursnotering i underliggende verdipapirer som er notert på den aktuelle børs. I den utstrekning det gjelder opsjoner eller terminer m v som også handles og noteres i den aktuelle børs' handelssystem, vil børsen regelmessig besitte de nødvendige opplysninger. Adgangen til å innhente transaksjons- og beholdningsdata fra oppgjørssentral anses likevel av betydning, dels fordi de der kan finnes lagret på en annen og mer hensiktsmessig måte, og dels fordi det kan dreie seg om derivatkontrakter som ikke er notert eller handles på den aktuelle børs.»

Utvalget foreslår at børslovens taushetspliktregel skal gjelde tilsvarende. Utvalget uttaler at dette blant annet er for å gjøre det klart at opplysningene likevel kan gis til tilsynsmyndighetene, eller eventuelt til annen børs, verdipapirsentral, oppgjørssentral eller autorisert markedsplass etter nærmere bestemmelse i forskrift gitt i medhold av forslaget til taushetspliktbestemmelsen.

Utvalget foreslår videre at det fastsettes at Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om den foreslåtte plikten for verdipapirsentral og oppgjørssentral til å utlevere opplysninger til børs, herunder om innskrenkninger i plikten og om det formål opplysningene kan benyttes til. Ifølge utvalget kan slike forskrifter være nødvendig dersom det i praksis skulle oppstå behov for presiseringer og avklaringer av hvilken type opplysninger som kan innhentes og for hvilke formål og under hvilke omstendigheter.

Det foreslås også at Kongen skal kunne gi utfyllende bestemmelser om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen. Utvalget uttaler om dette (NOU 1999:3 side 264):

«Det bemerkes at særlig opprettelsen av VPS også var begrunnet i det offentliges interesse i å kunne få opplysninger av betydning for overvåkningen av markedet og myndighetstilsynet for øvrig. I utgangspunktet er således dette noe det anses lite naturlig at verdipapirsentralen skal kunne kreve betaling for. På den annen side kan det tenkes at opplysninger etterspørres i særskilt systematisert form el l, slik at det er rimelig om det helt eller delvis kan kreves kostnadsdekning for slike spesialkjøringer og lignende.»

9.2.1.3 Høringsinstansenes merknader

Kredittilsynet støtter utvalgets forslag med den begrunnelse at det bidrar til å styrke børsenes evne til å gjennomføre en effektiv markedsovervåking. Det vises til at forslaget utgjør en ny bestemmelse om opplysningsplikt i forhold til oppgjørssentraler, og foretar en hensiktsmessig avklaring av forholdet mellom verdipapirsentralloven §§ 2-14 og 2-15.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til denne delen av utvalgets forslag.

9.2.1.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at børs skal kunne kreve at verdipapirsentral og oppgjørssentral uten hinder av taushetsplikt gir slike opplysninger som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter forslaget til § 5-11 første ledd, jf. lovforslaget § 5-11 annet ledd. Departementet legger til grunn at børs vil ha behov for opplysninger både fra verdipapirsentral og oppgjørssentral i sitt tilsyn med overholdelsen av bestemmelser i og i medhold av børsloven, og i tilsynet med overholdelsen av verdipapirhandellovens atferdsregler. Utvalget har vist til at børs blant annet kan ha behov for opplysninger fra oppgjørssentral om transaksjoner og posisjoner i derivatmarkedet for å kunne overvåke handel og kursnotering i underliggende verdipapirer. Departementet slutter seg til dette.

Utvalget har foreslått at børsers krav på opplysninger fra verdipapirsentral og oppgjørssentral bare skal reguleres i børsloven. Etter departementets syn bør dette unntaket fra Verdipapirsentralens og oppgjørssentralers taushetsplikt som dette innebærer, også fremgå av verdipapirsentralloven og verdipapirhandelloven.

Det foreslås på denne bakgrunn en endring i verdipapirhandelloven § 6-5 om oppgjørssentralers taushetsplikt, slik at det fremgår at taushetsplikten ikke er til hinder for at oppgjørssentral utleverer opplysninger til børs, forutsatt at opplysningene er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter børsloven § 5-11 første ledd.

Når det gjelder verdipapirsentralloven er det, som påpekt av utvalget, i gjeldende rett lagt til grunn at lovens § 2-15 annet ledd åpner for at Verdipapirsentralen utleverer opplysninger til børs. Behovet for en lovendring er derfor ikke like stort som for oppgjørssentraler. Videre er det som omtalt under punkt 7.2 nedsatt et lovutvalg (VPS-lovutvalget) som skal gjennomgå loven med sikte på revisjon. Utvalget avga sin innstilling 28. april 2000. Departementet legger på denne bakgrunn til grunn at det ikke er behov for å foreslå en endring i verdipapirsentralloven på det nåværende tidspunkt.

Departementet er enig med utvalget i at det bør presiseres i forslaget til § 5-11 i børsloven at opplysningene ikke skal kunne benyttes til andre formål enn børsens markedsovervåkning. Departementet anser imidlertid utvalgets forslag til henvisning til børslovens taushetspliktregel som overflødig og foreslår at denne henvisningen sløyfes.

Utvalget har foreslått at det fastsettes at Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om utleveringsplikten etter annet ledd, herunder om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene kan benyttes til. Departementets slutter seg til dette, men foreslår at kompetansen legges til departementet, ikke til Kongen. Etter departementets oppfatning er det dessuten mer hensiktsmessig å omtale plikten som en opplysningsplikt enn som en utleveringsplikt. Som utvalget anser departementet at det kan være grunn til å fastsette nærmere regler dersom det i praksis skulle oppstå behov for presiseringer og avklaringer av hvilken type opplysninger som kan innhentes, for hvilke formål og under hvilke omstendigheter.

Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om at forskriftskompetansen skal omfatte det å gi utfyllende bestemmelser om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen av opplysninger, jf. lovforslaget § 5-11 tredje ledd. Etter departementets syn medfører forslaget om at børser skal være allmennaksjeselskap som drives ut fra forretningsmessige formål at det er mer naturlig at børsene skal betale for de opplysningene de mottar. I denne forbindelse vises det også til det pågående arbeidet i VPS-lovutvalget. Dersom dette arbeidet resulterer i at verdipapirsentraler skal være forretningsdrivende selskaper, vil også det tilsi at det er mer aktuelt enn tidligere at børser må betale for opplysningene.

9.2.2 Autorisert markedsplass

9.2.2.1 Utvalgets forslag

I utvalgets forslag er bestemmelsen om verdipapirsentral og oppgjørssentrals opplysningsplikt overfor børs ikke foreslått gitt tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser. Utvalget foreslår i stedet at Kongen skal kunne fastsette om og i hvilken utstrekning disse reglene skal gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser.

9.2.2.2 Høringsinstansene merknader

Kredittilsynet mener at også autoriserte markedsplasser må få adgang til å kreve at verdipapirsentral og oppgjørssentral, uten hinder av taushetsplikt, gir slike opplysninger som er nødvendige for at markedsplassen skal kunne oppfylle sine plikter i forbindelse med markedsovervåkingen. Kredittilsynet anser at dette er nødvendig for at disse markedsplassene på linje med børsene kan utføre effektiv markedsovervåking, og således bidra til å sikre tilliten til de autoriserte markedsplassene, samt det norske finansmarkedet som sådan.

9.2.2.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det i forskrift skal kunne fastsettes om og i hvilken utstrekning lovforslaget § 5-11 annet og tredje ledd skal gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser. Departementet mener det er hensiktsmessig å kunne se an utviklingen når det gjelder etableringen av autoriserte markedsplasser for å kunne vurdere behovet for opplysningsplikt også for autoriserte markedsplasser overfor verdipapirsentral og oppgjørssentral. Det vises til lovforslaget § 6-8 annet ledd samt § 10-3 nr. 5, jf. forslaget til nytt fjerde ledd i verdipapirhandelloven § 6-5.