6 Nordisk rett

Ved utformingen av forslagene i denne proposisjonen har det vært naturlig å se hen til hvordan lovgivningen på dette området er utformet i andre nordiske land.

6.1 Sverige

6.1.1 Innledning

Den strafferettslige lavalderen i Sverige er 15 år, jf. brottsbalken (1962:700) 1 kap. 6 §. Lovbrudd begått av barn under 15 år, kan i visse tilfeller etterforskes og domstolsbehandles. Det er i tilfelle ikke snakk om tiltale, men en såkalt “bevistalan”. Denne muligheten benyttes imidlertid sjelden.

I Sverige finnes en egen lov (1964:167) med særskilte bestemmelser om unge lovbrytere, som utfyller rättegångsbalken (1942:740). Denne gjelder i utgangspunktet lovbrytere under 21 år, men sondrer også mellom ulike aldersgrupper innenfor denne gruppen, og inneholder flere bestemmelser om barn under henholdsvis 15 og 18 år.

6.1.2 Pågripelse og varetekt

De alminnelige vilkårene for pågripelse og varetektsfengsling gjelder også for barn, jf. rättegångsbalken (1942:740) 24 kap. 1-3 §§ og 6 §, og det benyttes vanlig politiarrest. Varetektsfengsling kan foretas dersom personen “på sannolika skäl” (sannsynlige grunner) mistenkes for lovbrudd som kan medføre ett års fengsel, kombinert med at det foreligger bevisforspillelsesfare, unndragelsesfare eller gjentagelsesfare. Dersom lovbruddet vil medføre minst to års fengsel, skal varetektsfengsling skje, med mindre dette er åpenbart grunnløst. Varetektsfengsling kan ikke foretas dersom det kan antas at mistenkte kun vil idømmes bøter. For øvrig gjelder et proporsjonalitetsprinsipp. Den som på grunn av alder, helsetilstand eller annen liknende omstendighet kan lide alvorlig mén av varetektsfengslingen, kan dessuten bare varetektsfengsles dersom det er åpenbart at betryggende overvåkning ikke kan ordnes, jf. rättegångsbalken (1942:740) 24 kap. 4 §. Opphold hos barneverntjenesten (socialtjänsten) vil kunne kvalifisere som betryggende overvåkning og benyttes som varetektssurrogat. Ellers benyttes ordinære fengsler. Elektronisk kontroll benyttes ikke som varetektssurrogat.

Videre finnes det særregler i loven om unge lovbrytere (1964:167) 23 §. Barn under 18 år kan bare varetektsfengsles dersom det foreligger “synnerliga skäl” (spesielle eller ekstraordinære grunner). For mistenkt som ikke har fylt 18 år, skal dessuten offentlig forsvarer oppnevnes, med mindre det åpenbart ikke er behov for det, jf. 24 §. Etterforskningslederen skal melde fra til retten når slik oppnevnelse skal skje.

Foreldrene til den som er under 18 år skal umiddelbart underrettes og om mulig delta i avhør, jf. lov (1964:167) 5 §. Der det er skjellig grunn til mistanke om at person under 18 år har begått lovbrudd som kan medføre fengsel, skal sosialnemnden straks underrettes og om mulig delta i politiavhør, jf. lov (1964:167) 6 §.

Fremstillingsfristen er den samme som for voksne, senest kl. 12 tredje dag etter beslutning om pågripelse, jf. rättegångsbalken (1942:740) 24 kap. 12 §.

Varetektsfengslingens berettigelse skal prøves hver fjortende dag, som for voksne, jf. rättegångsbalken (1942:740) 24 kap. 18 §. Det er ingen absolutt tidsgrense for bruk av varetekt overfor barn.

Gjennomføring av opphold i arrest og varetektsfengsel er regulert i häkteslag (2010:611), som trådte i kraft 1. april 2011 og erstatter lagen (1976:371) om behandlingen av häktade och anhållna m.fl. Dersom en varetektsfengslet ønsker opphold sammen med en eller flere andre varetektsfengslede, skal han eller hun som hovedregel gis mulighet til det, jf. häkteslag 2. kap. 5 §. Innsatte under 18 år skal ikke plasseres sammen med voksne, med mindre dette anses å være til barnets beste, jf. häkteslag 2. kap. 3 §. Oppholdet må utformes slik at varetektsfengslede, særlig de under 21 år, ikke utsettes for upassende innflytelse fra andre varetektsfengslede. Den varetektsfengslede får også ta i mot besøk, jf. häkteslag 3. kap., men det gis ikke reisebidrag til nærstående.

6.1.3 Personundersøkelse

Kommunens sosialtjeneste og/eller friomsorgen foretar personundersøkelse av barnet før saken pådømmes, jf. loven om unge lovbrytere (1964:167) 11 §. I utgangspunktet skal alle barn undergis en slik personundersøkelse, men unntak gjøres ved mindre lovbrudd, der det er åpenbart at påtaleunnlatelse kan benyttes eller om det ellers ikke er behov for slik undersøkelse. Personundersøkelsen kan omfatte bl.a. barnets lovovertredelser, familieforhold, utdanning eller jobb, vennerelasjoner, rusmisbruk, atferd og holdninger, men ikke hvorvidt lovbryterens foreldre har gjort seg skyldige i lovbrudd. Det er ingen lovfestede krav til personundersøkelsens holdbarhet. Retten har mulighet til å beslutte lukkede dører i saker som gjelder unge under 21 år, jf. loven om unge lovbrytere (1964:167) 27 §.

6.1.4 Straffereaksjoner

De alminnelige straffereaksjoner i svensk rett kan benyttes også der barn har begått lovbrudd, herunder påtaleunnlatelse, bøter, betinget dom, skyddstilsyn, kontraktsvård og fengsel, jf. brottsbalken (1962:700) tredje avdelingen. Barn som har begått lovbrudd, kan idømmes bøter også der loven i sin alminnelighet ikke åpner for bruk av bøter. Det er ikke lovfestet særlige prinsipper for utmåling av bøter til barn. Fengsel kan benyttes som subsidiær straff der boten ikke betales. Betinget dom kan idømmes der bøter ikke er en tilstrekkelig straffereaksjon. Skyddstilsyn er straffegjennomføring i frihet, der den svenske friomsorgen fører tilsyn med den dømte det første året av prøvetiden på tre år. Kontraktsvård er et alternativ til fengselsstraff. Målgruppen er lovbrytere som normalt ville blitt dømt til fengsel, men hvor straffeskylden i vesentlig grad skyldes rusmisbruk, og der den tiltalte er villig til å underkaste seg pleie og behandling.

Er lovbruddet begått av barn under 18 år, kan ubetinget fengsel bare idømmes når det foreligger “synnerliga skäl” (spesielle eller ekstraordinære grunner), jf. brottsbalken 30 kap. 5 §. For at ungdom i alderen 18 til 20 år skal kunne idømmes ubetinget fengsel, må det foreligge “särskilda skäl” (særlige grunner). Dersom retten finner at vilkårene for ubetinget fengsel foreligger, og dersom lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, skal det som hovedregel idømmes sluten ungdomsvård, jf. nedenfor. Ved straffeutmålingen skal det tas særlig hensyn til alderen, der lovbruddet er begått før lovbryteren har fylt 21 år, jf. brottsbalken 29 kap. 7 §. I disse tilfellene kan det heller ikke idømmes fengselsstraff på livstid, og maksimumsstraffen er 14 år. Forvaring eksisterer ikke i Sverige, heller ikke som straffereaksjon for voksne. Ved kortere straffer enn fengselsstraff i opp til seks måneder kan det i enkelte tilfeller benyttes soning i det fri med elektronisk kontroll (fotlenke). Dette er imidlertid lite brukt i praksis.

Sverige har flere straffereaksjoner som er særskilt tilpasset barn og unge som har begått lovbrudd, nærmere bestemt ungdomsvård, ungdomstjänst og sluten ungdomsvård. Kommunens socialnämnd er ansvarlig myndighet ved bruk av ungdomsvård og ungdomstjänst. Statens Institutionsstyrelse SiS har ansvaret for gjennomføringen av sluten ungdomsvård og avgjør hvilke behandlingsmetoder som skal anvendes (for eksempel kognitiv atferdsterapi, Aggression Replacement Training (ART), korttidsterapi, miljøterapi og familie- og nettverksarbeid).

Barn og unge som begår lovbrudd, skal i første rekke tas hånd om av sosialtjenesten ved at straffereaksjonen ungdomsvård benyttes, jf. brottsbalken (1962:700) 32 kap 1 §. Reaksjonen kan enten gjennomføres i henhold til bestemmelser i socialtjänstlagen (2001:453) eller i lagen (1990:52) med särskilda bestämmelser om vård av unga, avhengig av hvorvidt gjennomføring er frivillig fra den unges side eller tvungen. I førstnevnte tilfelle skal det inngås en ungdomskontrakt. Der gjennomføringen ikke er frivillig, skal det opprettes en vårdplan. Barnet kan plasseres utenfor hjemmet ved begge typer ungdomsvård. Det er domstolen som beslutter at reaksjonen skal tas i bruk. Det er imidlertid sosialtjenesten som bestemmer hvor lenge straffereaksjonen skal benyttes. Reaksjonens lengde avhenger av barnets “vårdbehov” og ikke lovbruddets art. For at reaksjonen skal benyttes må det etter den siste lovreformen foreligge et særskilt behov for “vård”. Formålet med reaksjonen skal blant annet være å forebygge nye lovbrudd. Der det ikke foreligger en risiko for at ungdommen skal begå nye lovbrudd, bør i stedet ungdomstjänst idømmes.

Bruk av ungdomstjänst trådte i kraft som ny straffereaksjon for lovbrytere under 21 år 1. januar 2007, jf. brottsbalken (1962:700) 32 kap. 2 §. Reaksjonen består av ulønnet arbeid eller annen særskilt tilpasset virksomhet i 20 til 150 timer. For å kunne idømme ungdomstjänst må lovbryteren ha samtykket. I tillegg må reaksjonen anses tilstrekkelig inngripende med hensyn til lovbruddets straffverdighet og tidligere begåtte lovbrudd, og det må ikke være grunn til å idømme ungdomsvård. Ungdomstjänst kan erstatte høyere bøtestraffer, kortere frihetsberøvelse og i enkelte tilfeller også reaksjonen ungdomsvård, der den unge har et mindre behov for ”vård”. Ungdom som har fylt 18 år, kan kun idømmes ungdomstjänst der det er ”särskilda skäl” (særlige grunner) til det.

Det stilles høye krav til reaksjonens innhold. De unge skal oppleve at samfunnet sier tydelig ifra om at lovbruddet ikke er akseptabelt. Ungdomstjenesten bør samtidig inneholde en særlig tilpasset virksomhet som oppleves meningsfylt, og ikke bare som en straff. Ungdomstjenesten kan også bestå av ulike former for program. Gjennomføringen av reaksjonen administreres av kommunene. Kommunen har ansvar for å finne arbeidssted der ungdomstjänst kan utføres. Det nærmere innholdet i reaksjonen fastsettes av Socialnämnden i en egen arbeidsplan.

Dersom lovbryteren i vesentlig grad unnlater å oppfylle sine plikter ved reaksjonene ungdomsvård og ungdomstjänst, kan domstolen omgjøre (“undanröja”) den opprinnelige straffereaksjonen og bestemme ny straffereaksjon for lovbruddet, jf. brottsbalken (1962:700) 32 kap. 4 §. Retten skal ta hensyn til hva lovbryteren allerede har gjennomført ved fastsettelsen av reaksjonen.

Sluten ungdomsvård er en alternativ form for frihetsberøvelse, som kan idømmes i stedet for fengsel der dette ellers ville vært den aktuelle straffereaksjonen, jf. brottsbalken (1962:700) 32 kap. 5 §. Sluten ungdomsvård ble innført i 1999, og formålet med reaksjonen er å unngå å plassere barn som har begått lovbrudd i fengsel. Reaksjonen kan benyttes der lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet. Reaksjonen anvendes for øvrig vanligvis bare overfor domfelte, ikke overfor varetektsfengslede. Reaksjonen ilegges for minst 14 dager og maksimalt fire år. Det er lovbruddet og ikke behandlingsbehovet som avgjør straffens lengde. Der lovbruddet tilsier en reaksjon på mer enn fire år, er bruk av sluten ungdomsvård ikke aktuelt. I så tilfelle benyttes ordinære fengsler.

Det vises til NOU 2008: 15 punkt 8.2.3.2–8.2.3.4 for nærmere omtale av ungdomsvård, ungdomstjänst og sluten ungdomsvård.

Fra 1. januar 2008 er det obligatorisk å tilby alle lovbrytere under 21 år å delta i megling, jf. socialtjänstlagen 5 kap § 1c. Dette er ikke en strafferettslig reaksjon, men lovbryterens innstilling til å delta i megling vil kunne påvirke påtalemyndighetens beslutning om påtaleunnlatelse, og domstolen ved valg av straffereaksjon og straffutmåling. Megling kan også tilbys lovbrytere som er under 15 år på handlingstidspunktet. Dersom lovbryteren var under 12 år på handlingstidspunktet, må det foreligge ”synnerliga skäl” (spesielle eller ekstraordinære grunner) for at megling skal kunne skje, jf. lov om medling med anledning av brott (2002:445) 5 §. En særlig grunn som kan tilsi bruk av megling der gjerningspersonen er svært ung, kan være at også fornærmede er et barn.

Megling krever at gjerningspersonen har erklært seg skyldig og at både gjerningspersonen og den fornærmede samtykker til meglingen. Megling kan i utgangspunktet skje ved alle typer lovbrudd, både der fornærmede er en fysisk person og en juridisk person. Det kan likevel ikke megles der det er begått såkalte offerløse lovbrudd, som for eksempel narkotikalovbrudd. Det er også oppfordret til betydelig forsiktighet der det er tale om seksuallovbrudd. Der fornærmede selv ønsker megling, kan det imidlertid være grunn til å tilby megling der det ellers ville vært tvilsomt om slik megling burde tilbys. Det er kommunen som er ansvarlig for at det skal tilbys megling, og megleren skal være en kompetent, upartisk person.

I meglingsmøtet skal fornærmede gis mulighet til å fortelle om sin opplevelse av lovbruddet og dets følger. Lovbryteren skal gis mulighet til å fortelle hvorfor handlingen ble begått og gi sitt syn på situasjonen. Fornærmede kan også fremsette ønsker om godtgjørelse, og gjerningspersonen kan gi en unnskyldning. Megleren skal medvirke til at en avtale om godtgjørelse kan treffes, dersom det er åpenbart at innholdet i avtalen ikke er urimelig. Dersom lovbryteren ikke oppfyller avtalen mellom partene, skal megleren underrette påtalemyndigheten om dette.

6.1.5 Anmerkning i politiregisteret

Den svenske regjeringen fremmet 31. mars 2010 en proposisjon (2009/10:191) med forslag til endring av loven (1998:620) om belastningsregister. I henhold til forslaget skal opplysninger i belastningsregisteret om skyddstillsyn, betinget dom, ungdomsvård, kontraktsvård, ungdomstjänst og unnlatt straffeforfølging etter brotsbalken 30. kap 6 § slettes (”gallras”) fra registeret fem år etter dommen eller beslutningen, dersom de gjelder personer som var under 18 år på handlingstidspunktet. Det ble i proposisjonen gitt uttrykk for at slettefristen burde være vesentlig kortere enn for voksne lovbrytere (ti år etter at henholdsvis dom/beslutning ble avsagt eller reaksjonen var gjennomført, avhengig av hvilken reaksjon det gjelder), men lengre enn ved påtaleunnlatelse (tre år). Formålet med lovendringen var å bedre forutsetningene for at den unge skulle kunne tilpasse seg et lovlydig liv. Lovendringen trådte i kraft 1. september 2010.

6.2 Danmark

6.2.1 Innledning

Den kriminelle lavalder i Danmark er 14 år, jf. straffelovens § 15 (Lovbekendtgørelse nr 1235 af 26/10/2010). Unge lovbrytere mellom 14 og 17 år er som utgangspunkt omfattet av de samme regler som personer over 18 år. Det gjelder imidlertid en rekke særlige regler for mindreårige, både for så vidt angår varetektsfengsling og straffutmåling. I tillegg har en i dansk rett enkelte særskilte straffereaksjoner for barn som har begått lovbrudd.

6.2.2 Pågripelse og varetekt

Politiet kan pågripe en person over den kriminelle lavalder, som med rimelig grunn mistenkes for et lovbrudd undergitt offentlig påtale, dersom pågripelse er påkrevd for å hindre ytterligere straffbare forhold, for å sikre hans tilstedeværelse eller for å hindre samkvem med andre, jf. retsplejelovens § 755, stk. 1. Hvis en mindreårig pågripes eller skal avhøres, skal vergen underrettes snarest mulig. Politiet skal også underrette de sosiale myndighetene. Fremstillingsfristen er 24 timer, jf. retsplejelovens § 760, stk. 2.

Politiet kan også tilbakeholde barn under 14 år som mistenkes for lovbrudd, dersom betingelsene for pågripelse er til stede, og tilbakeholdelsens formål ikke kan oppnås med mindre inngripende tiltak, jf. retsplejelovens §§ 821 a - 821 g.

Reglene om varetektsfengsling fremgår av retsplejelovens §§ 762-778, og anvendes på personer over den kriminelle lavalder. Det vil inngå som et moment i proporsjonalitetsvurderingen etter retsplejelovens § 762, stk. 3 om personen er under 18 år.

Isolasjon i varetektsperioden kan benyttes på unge under 18 år hvis de alminnelige vilkårene er til stede, jf. retsplejelovens § 770 a og § 770 b, stk. 1, og hvis det for øvrig foreligger helt særlige omstendigheter som gjør det påkrevd, jf. retsplejelovens § 770 b, stk. 2. Det fremgår av forarbeidene til loven at det som hovedregel vil være utelukket å isolere unge under 17 år. Dersom siktelsen gjelder lovbrudd hvor strafferammen er inntil fire år, skal den sammenhengende isolasjonsperioden ikke overstige 14 dager, jf. retsplejelovens § 770 c, stk. 1. Denne regelen gjelder både personer over og under 18 år. Utover dette skal unge under 18 år ikke holdes isolert i mer enn fire uker sammenhengende, med mindre siktelsen gjelder straffelovens kapittel 12 eller 13 om henholdsvis forbrytelser mot statens sikkerhet mv. og terrorisme mv., jf. retsplejelovens § 770c, stk. 5.

Bruk av varetektssurrogater reguleres i retsplejelovens § 765. Politiet og påtalemyndighetens fremgangsmåte ved spørsmål om bruk av varetektssurrogater er nærmere beskrevet i en meddelse fra Rigsadvokaten (RM nr. 4/2007). Påtalemyndighetene skal, der det oppstår spørsmål om å varetektsfengsle unge under 18 år, nedlegge påstand om plassering på sikret sosial institusjon, med mindre siktelsen angår særlig grov eller farlig kriminalitet. Ungdomsinstitusjonene er ikke en del av kriminalomsorgen. Danmark har i en årrekke hatt plassmangel i ungdomsinstitusjonene, men det har imidlertid vært ledige plasser etter 2010. I dag benyttes i praksis slike sikrede ungdomsinstitusjoner i stedet for de ordinære arresthusene.

De unge kan motta besøk av familien og andre på ungdomsinstitusjonene. Politiet kan imidlertid motsette seg besøk eller forlange at besøk finner sted under kontroll, dersom hensynet til etterforskningen gjør det påkrevd, jf. servicelovens § 123, stk. 5. Etter servicelovens § 52, stk. 5, kan foreldrene få dekket transportutgifter i forbindelse med samvær.

Det er fastsatt egne bestemmelser om plassering av barn i varetekt eller fengsel, jf. Bekendtgørelse nr 792 af 25/06/2010 om behandlingen av 14–17 årige, der anbringes i kriminalforsorgens institutioner. Her fremgår det at barn som plasseres i kriminalomsorgens institusjoner, så vidt mulig skal plasseres i nærheten av sitt hjemsted. I tillegg skal barnet søkes beskyttet mot uheldig påvirkning fra medinnsatte, og det er særskilte regler for når barn kan dele oppholdsrom med innsatte over 17 år.

Strafferetsplejeudvalget foreslo i Betænkning nr. 1492/2007 regler for å begrense bruken av varetektsfengsling. Ved lov nr. 493 af 17. juni 2008, som trådte i kraft den 1. juli 2008, ble det gjennomført en rekke endringer i retsplejeloven. I henhold til retsplejelovens § 768 a, stk. 2, kan varetektsfengsling kun benyttes for inntil fire måneder der siktede er under 18 år og strafferammen for de aktuelle lovbrudd er inntil seks års fengsel. For tilfeller der strafferammen er høyere enn seks års fengsel, kan varetektsfengsling benyttes i inntil åtte måneder. Fristene kan fravikes der særlige omstendigheter taler for det.

6.2.3 Personundersøkelse

Politiet skal skaffe opplysninger om siktedes forhold av betydning for straffastsettelsen eller for anvendelse av annen rettsfølge enn straff, jf. retsplejelovens § 808, stk. 1 og 2. Hvis personen er under 18 år, vil politiet normalt innhente opplysninger om den siktedes personlige forhold hos de sosiale myndigheter i siktedes oppholdskommune. Dersom det kan bli aktuelt å idømme samfunnstjeneste, skal det videre skaffes en personundersøkelse, som utarbeides av kriminalomsorgen.

For barn og unge under 18 år, som har begått voldskriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet, skal kommunalbestyrelsen innen syv dager etter å ha mottatt dokumentasjon om lovbruddet, utarbeide en handlingsplan med kriminalitetsforebyggende tiltak og nødvendige støttetiltak til barnet, jf. § 57 c, stk. 2, i lov om social service.

Den danske regjeringen har dessuten truffet beslutning om at det skal etableres såkalte “ungesamråd” i alle politikretser. Ungesamrådet skal som utgangspunkt bestå av faste representanter fra de berørte kommuner, regionen og de sikrede institusjoner, samt flere sakkyndige. Videre skal påtalemyndigheten i den aktuelle politikretsen og kriminalomsorgen i frihet delta i samrådets møter. Ungesamrådets hovedoppgave er å utarbeide innstillinger til bruk for påtalemyndighetens sanksjonspåstand og rettens sanksjonsvalg i konkrete saker mot unge under 18 år.

Mentalundersøkelse skal foretas når det antas å være av betydning for saken, jf. retsplejelovens § 809, stk. 1. Bestemmelsen gjelder for alle straffesaker uansett siktedes alder.

Etter dansk rett er hovedforhandlingen i straffesaker i utgangspunktet offentlig. Det betyr at de opplysninger som er skaffet i forbindelse med en personundersøkelse, kan fremlegges i et offentlig rettsmøte. Retten kan imidlertid i visse tilfeller bestemme at rettsmøtet skal holdes for lukkede dører, herunder nevnes uttrykkelig at tiltalte er under 18 år, jf. retsplejelovens § 29, stk. 3, nr. 1.

6.2.4 Straffereaksjoner

Unge mellom 14 år og 18 år kan som utgangspunkt idømmes samme reaksjoner som personer over 18 år. Ved utmåling av straffen, skal det generelt inngå som en formildende omstendighet at lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, jf. straffelovens § 82, nr. 1.

Ved mindre alvorlig kriminalitet får unge under 18 år ofte tiltalefrafald (korresponderer med det norske begrepet påtaleunnlatelse), eventuelt med vilkår etter lov om social service eller vilkår om ungdomskontrakt. Det henvises til NOU 2008:15 punkt 8.3.3.1. Et tiltalefrafald med vilkår kan kun anvendes dersom den siktede i retten har avgitt en uforbeholden tilståelse, som styrkes av øvrige foreliggende omstendigheter, jf. retsplejelovens § 723, stk. 2. Vilkårene fastsettes av påtalemyndigheten – typisk etter samarbeid med de sosiale myndigheter. Vilkårene skal godkjennes av retten.

Bøter til unge under 18 år vil etter praksis nedsettes eller halveres i en rekke tilfeller. Hvis bøter ikke blir betalt, kan frihetsstraff ilegges, jf. straffelovens § 53.

Unge under 18 år som har begått grovere personfarlig kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet, kan idømmes en ungdomssanktion, jf. straffelovens § 74 a. Det henvises til NOU 2008: 15, punkt 8.3.3.2. Dette er en toårig sosialpedagogisk behandling som er oppdelt i tre faser; et opphold i sikret ungdomsinstitusjon, et opphold i døgninstitusjon eller annet egnet oppholdssted, samt en ambulant sosialpedagogisk behandling der barnet reintegreres i nærmiljøet sitt. Den første fasen, opphold i en sikret ungdomsinstitusjon, varer normalt i to måneder, men maksimalt inntil tolv måneder. I denne fasen skal det utredes hvordan den resterende del av sanksjonen skal gjennomføres, handlingsplan skal konkretiseres, og det må finnes et oppholdssted for fase to. Den første fasen kan også inneholde skolegang, språkundervisning og behandling, eksempelvis for psykiske lidelser eller for rusmisbruk. I den neste fasen, opphold i døgninstitusjon eller annet egnet oppholdssted, skal barnet aktiveres til skolegang eller arbeid. En forsøker også å sette i gang fritidsaktiviteter. Undersøkelser og samtaler med psykolog eller psykiater er forholdsvis utbredt i denne fasen. Samlet maksimaltid for opphold i institusjon er ett år og seks måneder. Maksimaltiden for ungdomssanksjonen, herunder institusjonsoppholdene, kan forlenges med inntil seks måneder dersom det begås nye lovbrudd i løpet av soningen. Den tredje og siste fasen, der barnet skal reintegreres i nærmiljøet sitt, varer ut den resterende tid av toårsperioden, eventuelt med tillegg av inntil seks måneder, dersom sanksjonsperioden er forlenget.

En rapport fra Forskningsenheden i Justisministeriet fra juni 2007 viser at det ble idømt ungdomssanksjon i 118 saker i 2006. Det vises i samme rapport til enkelte problemer ved gjennomføringen av ungdomssanksjonen, som er påvist i tidligere rapporter. Det påpekes at det er vanskelig å motivere barnet og foreldrene for sanksjonen, blant annet fordi en frihetsstraff ellers ville vært kortere enn ungdomssanksjonen. Videre viser statistikk at barn som idømmes reaksjonen, i overveiende antall tilfeller er av annen etnisk opprinnelse enn dansk, noe som kan gi problemer for barnets og foreldrenes forståelse av reaksjonen. Det rapporteres også om problemstillinger ved innholdet i reaksjonen og handlingsplanen. Det vises til at det er manglende sammenheng mellom de tre fasene, og at barnet og foreldrene i liten grad tas med i utferdigelsen av handlingsplanen. Det påpekes videre at det bør utredes bedre om barnet er egnet til gjennomføring av sanksjonen og hvordan handlingsplanen bør utferdiges, samt at overføringer mellom ulike institusjoner skaper manglende kontinuitet i behandlingen.

Lov om social service ble endret ved lov nr. 545 av 6. juni 2007. Formålet med lovendringen var å styrke innholdet av ungdomssanksjonen, ved å skape en bedre sammenheng mellom de tre fasene i reaksjonen, samt å sikre at de unge kommer i gang med utdannelse eller jobb.

Barn i alderen 14 til 17 år kan idømmes fengsel, men ikke på livstid, jf. straffelovens § 33, stk. 3. Mindreårige kan maksimalt idømmes fengsel i 16 år, jf. straffelovens § 33, stk. 1, eller, i tilfelle hvor det er hjemmel til å forhøye en foreskrevet straff, fengsel i inntil 20 år, jf. straffelovens § 33, stk. 2.

Barn som er idømt fengsel, skal i utgangspunktet plasseres i institusjon. Det fremgår av straffuldbyrdelseslovs § 78, stk. 2 at personer under 18 år som skal sone en ubetinget fengselsstraff, anbringes på hospital, i familiepleie, i egnet hjem eller institusjon, med mindre avgjørende hensyn til rettshåndhevelsen taler imot anbringelse utenfor fengsel eller arresthus. Fengsel benyttes der bruk av institusjon ikke er aktuelt på grunn av lovbruddets art, erfaringer fra tidligere institusjonsopphold, at barnet anses som farlig, eller at det foreligger rømningsfare. I disse tilfellene er det i utgangspunktet egne fengsler som skal anvendes, enten det åpne fengslet i Jyderup eller det lukkede Statsfængslet i Ringe. I det åpne fengslet i Jyderup er det etablert en egen avdeling med personale som er utdannet til å ivareta de unge, hvor det er egne aktivitetsrom og hvor det tilbys sosialpedagogisk støtte i form av tverrfaglig innsats. I det lukkede Statsfængslet i Ringe er der etablert en særlig avdeling for unge under 18 år. Også unge over 18 som har et særlig behandlingsbehov, og som ikke antas å ville dominere de yngre innsatte, kan etter en konkret vurdering benytte denne avdelingen.

Unge kan prøveløslates etter de alminnelige reglene om prøveløslatelse i straffelovens §§ 38-40. Normalt vurderes prøveløslatelse når den innsatte har gjennomført 2/3 av straffen, jf. straffelovens § 38, stk. 1. Prøveløslatelse kan imidlertid skje tidligere dersom særlige omstendigheter taler for det. Den innsatte må likevel ha gjennomført minimum to måneder, og minst halvparten av den samlede straffen, jf. straffelovens § 38, stk. 2. Prøveløslatelse kan dessuten skje når halvparten av straffen, men minst fire måneder, er gjennomført. Dette forutsetter at den dømte har ytt en særlig innsats for å ikke begå ny kriminalitet, herunder gjennomgått behandling eller tatt utdannelse, eller den dømtes forhold tilsier det, jf. straffelovens § 40 a. Forutsetningen er at hensynet til rettshåndhevelsen ikke taler imot slik prøveløslatelse.

Personer som skal gjennomføre en ubetinget fengselsstraff på inntil fem måneder, kan dessuten etter straffuldbyrdelseslovens §§ 78 a-78 f sone hjemme under elektronisk kontroll (elektronisk fotlenke).

Unge under 18 år kan idømmes forvaring, såfremt vilkårene i straffelovens § 70 er oppfylt.

Den 1. januar 2010 ble det ved lov nr. 467 av 12. juni 2009 innført en ordning med konfliktråd i straffesaker. Dette er et supplement til straffesaken, og konfliktråd trer således ikke i stedet for straff eller andre rettsfølger av den straffbare handlingen. I konfliktråd kan fornærmede og lovbryter møte hverandre for å snakke om lovbruddet, under tilstedeværelse av en nøytral megler. Barn og unge under 18 år kan delta i konfliktråd med foreldrenes samtykke.

6.2.5 Anmerkning i politiregister

I Danmark registreres og oppbevares opplysninger om lovovertredelser i Kriminalregisteret. Kriminalregisteret kan utlevere opplysningene i form av en såkalt privat straffeattest og i form av en straffeattest til politi og offentlige myndigheter.

Straffeattesten til politi og offentlige myndigheter inneholder opplysninger om samtlige dommer, bøter og andre strafferettslige avgjørelser og står på straffeattesten i 10 år.

Den private straffeattesten inneholder kun opplysninger om dommer, bøter og påtaleunnlatelser ved overtredelse av straffeloven og loven om euforiserende stoffer. Opplysningene står på den private straffeattesten i ett til fem år, avhengig av hvilken reaksjon det gjelder (ubetinget fengsel fem år, betinget dom tre år, påtaleunnlatelse med vilkår og bøter to år). Dersom det er tale om lovbrudd begått av unge under 18 år, gjelder videre følgende begrensninger: Påtaleunnlatelse om ungdomskontrakt medtas ikke ved første gangs lovovertredelse der det er gått ett år fra datoen fra påtaleunnlatelsens godkjennelse i retten. Bøtestraff medtas ikke ved første gangs lovovertredelse der det er gått ett år fra datoen fra den endelige avgjørelsen.

6.3 Finland

6.3.1 Innledning

Den kriminelle lavalderen er i Finland 15 år, jf. straffeloven (39/1889) 3 kap 4 §. Det er nylig foretatt en delrevisjon av lovverket om unge lovbrytere. Den finske regjeringen fremmet 6. november 2009 en proposisjon til Riksdagen med forslag om lovendringer (RP 229/2009 rd). Som en følge ble det vedtatt ny lov om utredning av situasjonen for unge mistenkte (633/2010), samt ny lov om tilsyn ved betinget fengsel (634/2010)24. juni 2010. Videre ble det ble gjort endringer i straffeloven (39/1889) og i loven om nordisk samarbeid ved straffegjennomføring (326/1963). Samtidig ble loven om unge forbrytere (262/1940) opphevet.

Lovendringene kan ses i sammenheng med en pågående reform av den finske strafferetten, som ble igangsatt februar 2010. Da lovverket om unge lovbrytere ble ansett som mangelfullt og foreldet, fant man behov for å foreta en delrevisjon. Samtidig fortsetter den større revisjonen av strafferetten og reaksjonene for unge lovbrytere. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2011.

6.3.2 Pågripelse og varetekt

Pågripelse og varetekt er regulert i tvangsmiddelloven (450/1987) kapittel 1. I utgangspunktet gjelder de samme alternative vilkårene for pågripelse som for voksne, herunder at personen “på sannolika skäl” mistenkes for lovbrudd som medfører minst to års fengsel, eventuelt at lovbruddet kan medføre ett års fengsel kombinert med at det foreligger bevisforspillelsesfare, unndragelsesfare eller gjentagelsesfare, jf. 1 kap 3 § 1 mom. Pågripelse kan også skje selv om det ikke foreligger “sannolika skäl” (sannsynlige grunner), dersom personen er “skäligen misstänkt” (skjellig/rimelig grunn til mistanke) og det er “synnerligen viktigt” (særdeles viktig) at lovbryteren fengsles i påvente av tilleggsutredning, jf. 3 § 2 mom. Én bestemmelse kan imidlertid sies å ha særlig betydning for unge lovbrytere. I 3 § 3 mom. slås det fast at: ”Ingen får anhållas, om detta med hänsyn till sakens natur eller den misstänktes ålder eller andra personliga förhållanden vore oskäligt” (urimelig). Tilsvarende bestemmelse gjelder ved varetektsfengsling, jf. 26 a §. For øvrig gjelder et proporsjonalitetsprinsipp.

Fremstillingsfristen er den samme som for voksne, senest kl. 12 tredje dag etter pågripelse, jf. 13 §. Det er tilsvarende vilkår for varetektsfengsling som for pågripelse, jf. 8 § 1 og 2 mom, jf. 3 § 1 og 2 mom. Der lovbryteren fengsles i påvente av tilleggsutredning, skal varetektsfengslingens berettigelse prøves etter en uke, som for voksne, jf. 18 a §. Ellers fastsetter domstolen en frist for når tiltale må tas ut, jf. 21 §. Hvis fristen viser seg å være for kort, kan domstolen på begjæring forlenge perioden. Den fengslede frigis dersom tiltale ikke er tatt ut innen slik frist eller for øvrig dersom retten finner at det ikke lenger er grunnlag for fengsling, jf. 24 §.

Kontakt med nærstående, herunder brevveksling, telefonsamtaler og besøk, kan bare begrenses der det foreligger “särskilt vägande skäl” (særlig tungtveiende grunner) tilknyttet etterforskningen, og ikke i større utstrekning eller lengre enn nødvendig.

6.3.3 Utredning (tidligere personundersøkelse)

Loven om utredning av situasjonen for unge mistenkte (633/2010) omfatter de som var mellom 15 og 20 år på handlingstidspunktet, jf. 1 §. Personundersøkelsen er erstattet med en prosedyre for utredning av den mistenktes sosiale situasjon, herunder levevilkår, misbruksproblematikk, rehabilitering, mental helse, bruk av psykisk helsevern, behov for tjenester og andre forhold av betydning. Det skal vurderes hvordan den unges muligheter til et kriminalitetsfritt liv kan bedres og hvordan tilbakefall kan forhindres.

Bestemmelsene skal sikre et intensivt samarbeid og en smidig informasjonsutveksling mellom myndighetene, uten hinder av taushetsplikt, jf. 9 §. Påtalemyndigheten skal innen 14 dager fra den fikk kunnskap om lovbruddet rekvirere utredning fra kriminalomsorgen, jf. 4 §. Kriminalomsorgen har plikt til å foreta en utredning og til å skaffe nødvendige opplysninger fra sosialmyndighetene, andre myndigheter og private innen 30 dager, jf. 5 §. Den unge skal gis mulighet til å bli hørt, men utredningen kan foretas også uten dennes bidrag, dersom den unge ikke ønsker å uttale seg, ikke kan påtreffes eller det ellers er åpenbart unødig med slik deltakelse, jf. 7 §. Dersom den mistenkte er under 18 år, skal også vergen gis slik mulighet til å bli hørt. Domstolen har plikt til å undersøke om utredningen er tilfredsstillende, og utrederen gis mulighet til å bli hørt i retten, jf. 8 §.

6.3.4 Straffereaksjoner

I tillegg til de alminnelige straffereaksjonene som kan benyttes overfor voksne, herunder bøter, betinget fengsel, samfunnsstraff og ubetinget fengsel, jf. straffeloven 6 kap 1 §, kan barn idømmes de særskilte straffereaksjonene ungdomsstraff eller betinget fengsel med tilsyn (”övervakning”).

Det er en formildende omstendighet ved straffutmålingen at handlingen ble begått før lovbryteren fylte 18 år, jf. 6 kap 6 §, jf. 8 §.

Barn under 18 år kan kun dømmes til ubetinget fengsel der det foreligger ”vägande skäl” (tungtveiende grunner), jf. 6 kap 9 §. Innsatte som ikke har fylt 18 år, skal holdes atskilt fra voksne innsatte såfremt noe annet ikke er til barnets beste.

Innsatte som har begått lovbrudd før fylte 21 år, kan prøveløslates der halvparten av fengselsstraffen er sonet ferdig, jf. 2 b kap 5 § 2 mom. Dersom innsatte som har begått lovbrudd før fylte 21 år ikke har sonet fengselsstraff de siste tre årene før lovbruddet ble begått, kan prøveløslatelse skje etter at en tredjedel av straffen er sonet ferdig. Prøveløslatelse skjer i disse tilfeller med tilsyn av den domfelte.

En innsatt som er dømt til livsvarig fengsel for lovbrudd begått før fylte 21 år, kan tidligst frigis på vilkår etter 10 år, jf. 2 b kap 10 §.

Der bøter ikke er betalt, kan domstolen avstå fra å bestemme bøtesoning, dersom lovbruddet som foranlediget boten ble begått før lovbryteren fylte 18 år, jf. 2 a kap 6 §.

Lovbryteren kan idømmes samfunnsstraff der det ellers ville være aktuelt med ubetinget fengselsstraff på åtte måneder eller mindre. Samfunnsstraff er imidlertid lite brukt overfor unge lovbrytere.

En lovbryter som var under 18 år på handlingstidspunktet kan idømmes ungdomsstraff dersom bøter blir for mild og ubetinget fengsel for streng straff, jf. 6 kap 10 a §. Videre er det et vilkår at ungdomsstraff idømmes for å fremme lovbryterens muligheter til å tilpasse seg samfunnet og for å forhindre tilbakefall. Reaksjonen vurderes å være på samme alvorlighetsnivå som betinget fengselsstraff. Den benyttes typisk ved lovbrudd som vold, grov vold, ran, tyveri og brukstyveri av motorvogn. Bestemmelser om ungdomsstraffens lengde og innhold finnes i lov om ungdomsstraff (1196/2004).

Ungdomsstraffen er delt opp i tre deler. Én del består i møter med den som fører tilsyn med barnet. Én del består av oppgaver og programdeltakelse, som blant annet omfatter obligatoriske samtaler om kriminalitet. Én siste del består av orientering i arbeidslivet og/eller program, herunder sinnemestring, utvikling av sosiale ferdigheter og samtaler om misbruk, trafikksikkerhet eller samfunnsspørsmål. Ungdomsstraff ilegges for minst fire måneder og maksimalt ett år. Målsetningen er at den dømte skal møte opp to ganger i uken under den første delen av straffen. I slutten av straffegjennomføringen er det tilstrekkelig med ett møte i uken.

Betinget dom (”vilkorlig dom”) er en utbredt straffereaksjon der barn har begått lovbrudd. Lovendringen i straffeloven innebærer at den som ikke har fylt 21 år på handlingstidspunktet, kan dømmes til betinget fengsel med tilsyn inntil ett år og tre måneder, jf. 6 kap10 §. Det er et vilkår at dette kan fremme lovbryterens tilpasning til samfunnet og forhindre tilbakefall. Slik straffereaksjon reguleres nærmere i den nye loven om tilsyn ved betinget dom (634/2010). Her er myndighetenes plikter tydeliggjort og løftet opp til lovnivå. Kriminalomsorgen er ansvarlig for gjennomføringen av tilsynet, og har, uten hinder av taushetsplikten, rett til å få de opplysninger som sosialmyndighetene har om lovbryterens levevilkår, misbruksproblematikk, rehabilitering, mentale helse, bruk av psykisk helsevern og andre lignende opplysninger som er nødvendig for straffegjennomføring og samordning.

Tilsynet omfatter regelmessige møter, eventuelt oppgaver eller programmer som anses hensiktsmessige, jf. 5 §. Loven skjerper dessuten ruskontrollen, jf. 8 §. Tilsynet skal i utgangpunktet ikke overstige 12 timer i måneden, men kan utvides til 24 timer dersom det foreligger særskilte grunner. Det nærmere innholdet fremgår av en tilsynsplan som utarbeides av kriminalomsorgen, i samarbeid med bostedskommunen, andre myndigheter og/eller private selskaper og personer, jf. 5 §. Lovbryteren og vergen skal gis mulighet til å bidra ved utarbeidelsen av planen, og denne kan endres ved behov. Tilsynsperioden utløper senest når prøvetiden for den betingede dommen utløper.

Ved brudd på lovbryterens plikter, gir kriminalomsorgen først muntlig og deretter skriftlig advarsel, jf. 10 §. Ved gjentatte brudd, skal tilsynsføreren varsle påtalemyndigheten. Dersom påtalemyndigheten mener tilsynsperioden må utvides, skal saken bringes inn for domstolen, som kan gi forlengelse på inntil seks måneder hvis særlige grunner foreligger. Begår domfelte nye lovbrudd i prøvetiden som kvalifiserer til betinget fengsel, kan domstolen bestemme hel eller delvis iverksettelse av fengselsstraffen.

6.3.5 Anmerkning i politiregisteret

I henhold til strafferegisterloven 770/1993 anmerkes i strafferegisteret opplysninger om avgjørelser om ubetinget fengsel, samfunnstjeneste, betinget fengsel, bøter, betinget fengsel med tilsyn, ungdomsstraff, bøter i stedet for ungdomsstraff, eller unnlatt strafforfølgning etter 3 kap. 4 § 1 eller 2 mom. i straffeloven (39/1889). I strafferegistret anmerkes imidlertid ikke opplysninger om bøtesoning eller fengselsstraff etter civiltjänstlagen (1446/2007). Opplysninger slettes etter henholdsvis fem, ti, tyve år eller aldri, avhengig av reaksjonens alvorlighetsgrad, jf. strafferegisterloven 10 §. Opplysninger om dom på ungdomsstraff slettes etter fem år.

6.4 Island

6.4.1 Innledning

Den kriminelle lavalderen er 15 år, jf. straffeloven no 19/1940, § 14. Særbehandling av unge lovbrytere opphører ved myndighetsalderen, som er 18 år. De samme regler om advokatbistand gjelder for barn som for voksne.

6.4.2 Pågripelse og varetekt

De alminnelige vilkår for pågripelse gjelder også der den mistenkte er under 18 år. Arrest kan foretas ved mistanke om et straffbart forhold som er undergitt offentlig påtale, forutsatt at arrest er påkrevet for å forhindre gjentagelse, rømning eller unndragelse, jf. straffeprosessloven, nr. 88/2008, § 90.

Hvis barnet er yngre enn 15 år, gjelder dessuten et direktiv (nr. 9/2009) fra statsadvokaten om straffeprosess for barn under 15 år. I § 3.1 slås det fast at det er tillatt å føre et barn under den kriminelle lavalder til en politistasjon, eller et annet passende sted, i den hensikt å ta en rapport av barnet om den lovovertredelse det mistenkes for å ha begått, eller i den hensikt å fjerne barnet fra det offentlige rom på grunn av dets oppførsel. Forutsetningen er for det første at vilkårene for pågripelse er oppfylt, og for det andre at etterforskningsinteresser og/eller barnets interesser krever det eller gjør at dette blir vurdert som svært nødvendig.

Ved pågripelse av et barn under 18 år, skal foreldrene til den pågrepne og representanter fra barnevernet kontaktes, og oppfordres til å komme til politistasjonen, jf. regulativ nr. 651/2009, § 1 ledd 2, om den pågrepnes rettslige stilling, politiforhør osv. Dersom lovbruddet kan medføre fengsel i mer enn to år, skal barnevernsutvalget underrettes, med henblikk på at en representant kan overvære avhør av barnet. Det er ingen direkte plikt til å delta i fengslingsmøter for representanter fra barnevernet, men det legges til grunn at de likevel møter.

Hverken politistasjonene eller fengslene har særlige celler for barn i alderen 15 til 18 år, men barnevernet kan plassere barn på en passende institusjon (juvenile medium secure facility) med spesielt innrettede celler. Barnevernet kan også plassere barn i alderen 15 til 18 år i en lukket avdeling på grunn av lovovertredelser det ikke har opplyst om, vold eller ukontrollert oppførsel grunnet misbruk av euforiserende stoffer. Politiet kan assistere ved dette tiltaket på grunnlag av barnevernets henstilling. Unge vaneforbrytere over 15 år kan plasseres i en varetektscelle.

Barn skal, i likhet med voksne, overføres fra politiarrest innen 24 timer. Fristen for fremstilling for varetektsfengsling er snarest mulig og ikke senere enn 24 timer. Det er tillatt å benytte varetektsfengsling som tvangsmiddel overfor barn, men adgangen er snever. Unge mellom 15 og 18 år kan ikke varetektsfengsles med mindre det er åpenbart at andre mindre inngripende tiltak, som for eksempel opphold på sykehus eller institusjon, ikke er egnet til å oppnå formålet, jf. straffeprosessloven § 95 stk. 5. I 1998 ble det inngått avtale mellom kriminalomsorgen og barnevernsdirektoratet om opphold på barnevernsinstitusjon for barn under 18 år som skal sone fengselsstraff eller varetektsfengsles. Barnevernet driver behandlingshjem for unge, og de overføres til slike institusjoner dersom barnevernsmyndighetene gir sitt samtykke.

6.4.3 Personundersøkelse

I straffeprosessloven § 54, stk. 2 presiseres det at politiet bør undersøke de forhold som gjelder for den tiltalte personlig, herunder alder, familie- og boforhold, utdannelse, opplæring, arbeid, økonomi, opptreden, tidligere kriminalitet, utvikling, samt fysisk og psykisk helse. Personundersøkelse foretas ved alvorlige lovbrudd.

Undersøkelsen foretas av politi og påtalemyndighet, men av psykologer og psykiatere dersom det rekvireres en psykologisk undersøkelse. Politiet benytter standardiserte spørreskjemaer og psykologer benytter standardiserte tester som WISC-IV, Beck´s Youth Inventories og CBCL. Risikofaktorer vurderes på grunnlag av instrumenter for risikoevaluering, som for eksempel Youth Level of Service/Case Management Inventory. Hvis politiets innblanding er påkrevd med korte mellomrom, sjekkes det om det har vært forandringer i barnets situasjon siden den siste personundersøkelsen. En psykologisk vurdering gjelder generelt sett bare en kort periode, for eksempel seks måneder, dersom det gjelder et barn.

Bruk av slike opplysninger reguleres av loven no 77/2000 om datavern og behandling av personlige informasjoner, regulativ no 322/2001 om behandling av personlige informasjoner, regulativ no 112/2001 om Schengen – informasjonssystemet på Island, samt lov om ansatte i helsesystemet, som gjelder psykologisk evaluering for domstoler. Hvis domstolen behandler saker angående barn, har dommeren hjemmel til å benytte lukkede dører, noe som vanligvis blir gjort.

6.4.4 Straffereaksjoner

Alle ordinære straffereaksjoner kan benyttes, men betinget fengsel er mest vanlig. Ved straffens utmåling blir det tatt hensyn til lovbryterens alder, § 70, stk. 1, pkt. 4 i straffeloven no 19 av 1940. Straff kan nedsettes, dersom lovbryteren ikke var fylt 18 år og anvendelsen av lovens fulle straff anses undøvendig eller skadelig. Straffen kan aldri overstige fengsel i åtte år, jf. straffeloven § 74, stk. 1, pkt. 2.

Påtaleunnlatelse benyttes, jf. straffeloven § 56. Prøvetiden skal ikke være under ett år og ikke overstige fem år. Den fastsettes i hvert enkelt tilfelle, men er vanligvis to til tre år.

Det er ikke lovfestet egne prinsipper for utmåling av bøter for barn. Dersom bøter ikke betales, kan både ubetinget fengsel og samfunnsstraff benyttes som subsidiær straff.

Megling kan benyttes, men har kun vært brukt på Island i tre år. Megling forutsetter samtykke fra lovbryter og fornærmede. Politiet fungerer som megler, og lovbryter og fornærmede er oppmuntret til å ta med en voksen de stoler på. Stormøter benyttes ikke, og andre instanser, slik som skole og barnevern, deltar ikke under meglingen. Det er heller ingen oppfølging etter slik megling.

I henhold til en Høyesterettsdom skal fristen for innsettelse fra rettskraftig dom på ubetinget fengsel er avsagt, være to uker. Dersom barn som er idømt fengselsstraff ikke kan plasseres i barnevernsinstitusjon, forsøker fengselsmyndighetene å finne plass i åpne fengsel. Det følger av islandsk fengselslovgivning at en skal ta hensyn til den dømtes alder når en bestemmer i hvilket fengsel soningen skal foregå. Islandsk fengselslovgivning hjemler prøveløslatelse av barn som har begått lovbrudd etter halv tid av den idømte fengselsstraffen.

Elektronisk kontroll benyttes ikke på Island.

6.4.5 Anmerkning i politiregisteret

Strafferegisterloven no 680/2009 angir hvilke reaksjoner som anmerkes i strafferegisteret, samt hvor lenge opplysningene vil være tilgjengelige. Tilsvarende regler gjelder for barn som for voksne.