10 Litteraturabonnementer

10.1 Bakgrunn

Abonnementene i gjeldende Bokavtale fungerer slik at bokhandlene forplikter seg til å ta inn ett eksemplar av bestemte bokgrupper, avhengig av om de har bredde-, kultur-, fag-, eller distriktsabonnement. Dette første eksemplaret får de til sterkt rabattert pris, i tillegg til at det gis en viss sortimentsrabatt og rabatt på bøker i andre bokgrupper. Litteraturabonnementene har vært et grunnleggende element for å sikre bredde og mangfold i utvalget gjennom en årrekke.

10.2 Gjeldende rett

Samarbeid om litteraturabonnementer er tillatt etter forskriften § 5. Det er også tillatt å samarbeide om forpliktelse til tegning av et visst antall abonnementer, som omfatter Bokhandlerforeningens forpliktelse etter gjeldende Bokavtale til å sørge for at minst 300 bokhandler har bredde- eller kulturabonnement.

I forskriften § 5 andre ledd gis det rett til å avtale at forhandler uten litteraturabonnement kan få rabatt ved kjøp av bøker som er omfattet av innkjøpsordninger administrert av Norsk kulturråd. Når slik rabatt gis skal den være lik for alle forhandlere.

10.3 Høringsforslaget

Det ble hørt to alternativer for litteraturabonnementer:

Alternativ 1

Det ble foreslått å åpne for at forlag kan samarbeide om en abonnementsordning der forhandlere belønnes med høye rabatter på førsteeksemplar og sortimentsrabatt, ved å binde seg til å ta inn et breddesortiment.

Alternativ 2

Det ble foreslått at loven kun skulle gi adgang til å inngå litteraturabonnementer mellom enkeltstående forlag og bokhandler.

10.4 Høringsinstansenes syn

23 av 24 høringsinstanser som har uttalt seg, ønsker å videreføre litteraturabonnementene som en kollektiv ordning. To av disse mener at det må være obligatorisk å delta i ordningene. Ingen har støttet et alternativ om individuell abonnementsordning.

Forfatterforeningen mener abonnementsordninger er et svært sentralt virkemiddel for å oppnå lovens formål, og støtter en videreføring av denne ordningen. De omtaler det slik:

Lesere i hele landet blir dermed presentert for et langt bredere utvalg titler enn de ellers ville gjort. De får derfor en større reell valgfrihet når de går inn i en bokhandel. For forfatteren sikrer ordningen økt garantert minstesalg, og med det, økt garantert minsteinntekt per utgivelse.

Bokhandlerforeningen mener at litteraturabonnementene er et litteraturpolitisk viktig virkemiddel, og skriver:

For at ordningen skal fungere er det viktig at loven tillater kollektive avtaler, det vil si alternativ 1. Alternativ 2 vil være tidkrevende å håndheve og administrasjonskostnaden vil medføre at det kun vil være de største aktørene som har mulighet til å tilby og til å tegne abonnement. Dette betyr at den bredden bokhandelen tilbyr i dag vil forsvinne i mange bokhandler.

Forleggerforeningen mener at abonnementsordningene er et viktig verktøy, men som bare fungerer dersom bransjen har anledning til å inngå kollektive avtaler, det vil si alternativ 1. De skriver om alternativ 2:

Hvis alternativ 2 ble valgt ville det høyst sannsynlig føre til at ikke alle forlagene ville være representert. Dermed ville man verken ha komplette kulturabonnement eller breddeabonnement, og tilbudet til leseren ville dermed bli redusert.

Konkurransetilsynet har ingen konkrete merknader til de to alternativene og skriver:

Det forutsettes imidlertid i den forbindelse at fremtidige rabattordninger ikke utformes på en måte som i henhold til konkurranselovens forbudsbestemmelser ville være egnet til å begrense konkurranse.

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere skriver følgende om litteraturabonnementene:

Vi tenker derfor at en videreføring av muligheten for abonnementer er svært sentral i hele bokloven. NBU ser i dag med bekymring på utvalget i mange bokhandler, hvor få titler får stor oppmerksomhet og hvor sortimentet er begrenset.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening deler departementets syn på viktigheten av å videreføre abonnementsordningene, og at bransjen gis anledning til å samarbeide om dem. Videre skriver de:

Samtidig ber vi departementet vurdere om det skal knyttes noen form for forpliktelse til omfanget av abonnementsordningene.

Bazar Forlag AS skriver:

For å opprettholde bredden av norsk litteratur må Bokloven fastsette en obligatorisk ordning med litteraturabonnementer og levering av førsteeksemplar. Denne ordningen må gjelde alle butikker og alle forlag uavhengig av medlemskap i Forlegger- og Bokhandlerforeningen.

Noregs Mållag skriver:

Litteraturabonnementa er for nynorsklitteraturen kanskje det viktigaste i dagens bokavtale. Ordninga sikrar at smal litteratur vert tilgjengeleg i bokhandlane. Ei frivillig ordning mellom einskilde forlag og einskilde bokhandlarar vil undergrava dette, og vera til skade for forlag som i hovudsak fører til mindre selde titlar.

10.5 Departementets vurderinger

Departementet foreslår at det lovfestes en anledning for leverandører til å samarbeide om å tilby forhandlere litteraturabonnementer. I litteraturabonnementene skal leverandørene tilby identiske innkjøpsrabatter på de bøker som omfattes og for øvrig identiske vilkår til alle bokhandlere som tegner samme type abonnement. Slikt samarbeid er kun tillatt innenfor rammene av litteraturabonnementene.

Nær sagt alle som har uttalt seg om litteraturabonnementer i høringsrunden, støtter en videreføring av en kollektiv ordning for litteraturabonnementer, som et av de viktigste litteraturpolitiske virkemidlene for å sikre lesere over hele landet tilgang til bredde og mangfold i litteraturen.

Litteraturabonnementer bidrar til et garantert salg for forfatterne, samtidig som salgspotensialet utover disse første eksemplarene øker ved at bøkene er tilgjengelig i bokhandelen. Dessuten sikres lesere over hele landet tilgang til et mangfold av bøker og reelle valgmuligheter. Abonnementsordninger sikrer forlagene automatisk spredning av nye utgivelser til et formidlingsledd med bokhandlerfaglig kompetanse.

Bokhandlere med abonnement blir belønnet med høy rabatt på førsteeksemplaret av de bøkene som inngår i abonnementet, samt en høy rabatt på førsteeksemplar som ikke inngår i abonnementet. I tillegg gjelder i dag en ordning der abonnentene får en sortimentsrabatt, som beregnes av bokhandelens samlede bruttoinnkjøp av bøker til ordinær pris og ordinære betingelser innenfor bokgruppe sakprosa, skjønnlitteratur, billigbøker og verk. Rabatten for bøkene i abonnementsordningen fungerer som en økt rabatt på grunnlag av kvaliteten, altså mangfoldet i bokhandelen. På denne måten lønner det seg økonomisk å tilgjengeliggjøre litterær bredde.

Oslo Economics skriver i utredningen følgende om abonnementsordninger:

I vurderingen av hvilke avtaleordninger som skal tillates i bokbransjen er det derfor viktig at det ikke legges begrensninger på bransjens muligheter til å avtalefeste kollektive mekanismer som abonnementsordninger og liknende.

Departementet mener at abonnementene bør være kollektive. Kollektive avtaler om abonnementer vil sikre kostnadseffektivitet med hensyn til gjennomføringen, både for leverandørene og forhandlerne. Dette bidrar til å gjøre abonnementene mer attraktive også for små og mellomstore aktører.