3 Formålsparagraf

3.1 Bakgrunn

I dette punktet gjøres en vurdering av formålsparagraf i bokloven. En formålsparagraf vil angi den virkning man vil oppnå med loven. Formålet med loven vil kunne ha betydning for tolkningen av lovens øvrige innhold.

3.2 Gjeldende rett

I forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker er det ikke angitt noen formålsbestemmelse.

3.3 Høringsforslaget

I høringsnotatet er det foreslått at loven skulle ha en formålsbestemmelse. Det ble særskilt bedt om høringsinstansenes merknader til forslaget om en formålsbestemmelse.

Departementet foreslo at loven får en formålsparagraf som gjenspeiler språk- og litteraturpolitiske målsettinger. Departementet foreslo denne formuleringen:

Formålet med denne lov er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, samt god tilgjengelighet over hele landet. Særlig viktig er det å ivareta forfatteren og leseren. Loven skal bidra til å fremme kultur og kunnskapsformidling og styrke norsk språk og skriftkultur.

3.4 Høringsinstansenes syn

43 av de 44 høringsinstansene som omtaler utkastet til formålsparagraf støtter innholdet i forslaget, heriblant Bokhandlerforeningen, Forleggerforeningen, Norsk Oversetterforening, Fagbokforlaget, Studia AS, Fri Bokhandel AS. Av disse fremmer 23 høringsinstanser forslag til endringer som skal bidra til en konkretisering, blant annet ved å omtale begge målformer, bibliotekrollen, ansvar for marginaliserte lesergrupper og effektiv ressursbruk, mens andre mener formålsparagrafen er misvisende slik den står nå.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Nynorsk kultursentrum, Språkrådet, Studentmållaget i Oslo m. fl. mener formålsbestemmelsen er god, men mener at formålsparagrafen bør spesifisere at bestemmelsene gjelder både bokmål og nynorsk.

Forfatterforeningen støtter forslaget til formålsbestemmelse, men foreslår en presisering slik at tilgjengelighet reflekterer noe mer enn en geografisk side, samt en konkretisering av siste punktum. De skriver blant annet:

God tilgjengelighet må sikre alle lesere god tilgang til bredden i litteraturen, uavhengig av både geografi og teknologi.

Konkurransetilsynet er i utgangspunktet skeptisk til boklov og skriver blant annet følgende om formålsbestemmelse:

Det må være et rimelig krav at det er direkte sammenheng mellom lovens virkemidler (faste priser) og lovens formål (bredde, mangfold og kvalitet, samt tilgjengelighet). Konkurransetilsynet kan ikke se at en slik sammenheng foreligger. (…) Departementet forklarer ikke hvordan hensynet til forfatter og leser særlig ivaretas gjennom forslaget. Det er tilsynets synspunkt at hensynet til leserne ikke ivaretas av en konkurransebegrensende fastprisordning.

Forbrukerrådet skriver:

Forbrukerrådet mener det må skilles mellom næringspolitikk, distriktspolitikk og språk- og litteraturpolitikk. (…) Forbrukerrådet vil anbefale at formålsparagrafen konsentreres om språk- og litteraturpolitikken med fokus på bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, samt å styrke norsk språk- og skriftkultur.

Hegnar Media AS skriver:

Formålsparagrafen er åpenbart misvisende og villedende. Det vises kun til språk- og litteraturpolitiske målsettinger, som er viktig nok, men det sies intet om at et av lovens klare formål er å beskytte og bedre økonomien til de store forlagene og deres egne bokhandler.

Bazar Forlag AS skriver:

Vi støtter Boklovens formålsparagraf, men mener at lovteksten må forandres og gjøres mer konkret slik at den sikrer en gjennomføring av formålsparagrafen.

Advokatforeningen skriver:

Formuleringen kan gi inntrykk av en ensidig prioritering av «god tilgjengelighet» på bekostning av andre forbrukerinteresser, herunder hensynet til priskonkurranse. Advokatforeningen foreslår at formålsparagrafen omformuleres slik at også hensynet til et velfungerende omsetningssystem for bøker, som kan bidra til effektiv ressursbruk, kommer til uttrykk.

3.5 Departementets vurderinger

På bakgrunn av innspill i høringsrunden foreslår departementet at bokloven gis en formålsbestemmelse, men med en noe annen ordlyd enn det som ble foreslått i høringsnotatet. Innholdet i departementets forslag til formålsparagraf er i hovedsak det samme og skal reflektere de litteratur- og språkpolitiske målsettingene omtalt i kap. 2.2. Etter en vurdering av høringssvarene er imidlertid formuleringen strammet opp og det er presisert at et av målene med loven er å styrke norsk språk – i begge målformer.

Formålsparagrafen skal angi hvilke målsettinger bokloven skal bidra til å oppfylle. De kulturpolitiske målsettingene om bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen, samt god tilgjengelighet, skal bidra til å ivareta forfatter- og leserinteresser. Ved tolkningstvil skal det alternativet som bidrar til disse målsettingene på en best mulig måte legges til grunn.

Det er i noen høringssvar stilt spørsmålstegn ved hvordan leserinteresser ivaretas gjennom bokloven. Departementet legger til grunn at det er i lesernes interesse at de har en reell valgmulighet mellom et mangfold av titler, at kvaliteten er høy, at litteraturen er tilgjengelig både på nett og i en faghandel i nærheten, i tillegg til at prisene er rimelige. Departementet antar at et stort antall lesere vil ha slike interesser, og altså ikke utelukkende billigst mulig nye bestselgere.

Det er flere høringsinstanser som er opptatt av at deres virkefelt skal gjenspeiles i lovens formålsparagraf. Dette gjelder eksempelvis biblioteksektoren. I all hovedsak er disse høringsinstansenes synspunkter ivaretatt gjennom annen lovgivning.