7 Bindende videresalgspris

7.1 Bakgrunn

Bindende videresalgspriser (fastpris) på nye bøker til sluttkunde, innebærer at det er leverandør som bestemmer hvilken pris forhandleren skal selge en ny bok for. Dette er det sentrale element i gjeldende unntak fra konkurranseloven som vi har i Norge og i europeiske boklover. Den norske Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen har inngått gjeldende Bokavtale. Denne binder deres medlemmer til å sette fastpris på nye bøker, men også flere forlag utenfor foreningen setter bindende videresalgspriser, mens andre setter veiledende priser.

7.2 Gjeldende rett

Forskriften § 3 gir unntak fra konkurranselovgivningen slik at en leverandør kan sette bindende videresalgspris på nye bøker som utgis. Fastprisen gjelder også bøker som utgis av en bokklubb som leverandøren har avtale med. Det kan også samarbeides om avtaler som forplikter den enkelte leverandør til å sette fastpris. Gjeldende forskrift fastsetter fastprisperioden til utgivelsesåret og til og med 30. april året etter. Det er likevel en åpning for at særlig ressurskrevende utgivelser kan ha en lengre fastprisperiode på inntil syv år, dersom det tilbys full returrett.

Det er i forskriften gitt anledning til å avtale en maksimal rabattsats til sluttkunde foruten bibliotek, som skal gjelde i fastprisperioden. Bestemmelsene gjelder ikke omsetning av bøker til grunnskolen og den videregående skole, lover, forskningsrapporter eller liknende.

7.3 Høringsforslaget

I høringsnotatet la departementet frem to alternativer for en fastprisordning:

1: Boklov med obligatorisk fastpris

Departementet foreslo et alternativ med obligatorisk fastprisordning for alle aktørene i bransjen. Dette vil innebære at også de leverandører som i dag står utenfor Bokavtalen vil være pålagt å sette bindende videresalgspriser, mens forhandlere vil være pålagt å respektere denne prisen i fastprisperioden.

2: Boklov som gir rett til å samarbeide om bokomsetning

Departementets andre alternativ var en lovfesting av dagens ordning, som gir anledning til å sette bindende videresalgspriser, eller samarbeide om avtaler som forplikter den enkelte leverandør til å sette bindende videresalgspriser.

Det ble i høringsnotatet tatt inn et eget spørsmål om versjonsprising, altså hva som kan regnes som en ny utgave som igjen utløser ny fastprisperiode. Forslaget var at bøker med identisk innhold, men i ulike formater, kun kan være underlagt en ordning med faste videresalgspriser én gang.

Det ble også hørt tre alternativer for fastprisens lengde:

1. Dagens ordning – fastprisen gjelder i utgivelsesåret og til og med 30. april året etter.

2. Fastprisen gjelder i 12 måneder fra bokens utgivelsesdato.

3. Individuell fastprisperiode etter en konkret vurdering av hver bokutgivelse, men med et tak på hvor lang perioden bør være.

7.4 Høringsinstansenes syn

7.4.1 Obligatorisk eller frivillig fastprisordning

28 av 35 av de høringsinstansene som har uttalt seg om de to alternativene for videreføring av fastprisordning, mener at den bør være obligatorisk for alle aktører i bokbransjen. Av høringsuttalelsene nevner vi følgende:

Forleggerforeningen mener at det må være en obligatorisk fastpris for at intensjonene i bokloven skal innfris:

Når man skal løse problemer av kollektiv art, som å øke bredden av litteratur samt omfang og kvalitet på forhandlerleddet, vil en obligatorisk ordning være det beste verktøyet.

Bokhandlerforeningen mener obligatorisk fastpris er det beste virkemiddelet for å nå målene med reguleringen, og begrunner dette slik:

En frivillig avtale fungerer når de fleste forlagene praktiserer faste bokpriser, men hvis forlagene begynner å avvike fra fast prissetting, vil målene i loven ikke bli ivaretatt. Det vil i praksis bety det samme som et uregulert bokmarked.

Den norske Forfatterforening støtter obligatorisk fastpris, med henvisning til formålet om å ivareta forfatterens og leserens interesser og skriver:

Dersom fastpris gjøres til et valgfritt alternativ, frykter vi at mange vil la seg friste av å dumpe prisene, noe som på sikt vil være uheldig for mangfold og bredde og som ikke vil gi billigere bøker generelt, kun lavere priser på noen få utvalgte titler.

Konkurransetilsynet skriver:

Konkurransetilsynet har tidligere advart mot å innføre en obligatorisk fastprisordning for hele bokbransjen. En slik ordning vil i enda mindre grad enn gjeldende fastprisordning muliggjøre innovasjon og utvikling. Ikke minst vil dette være uheldig for utviklingen av e-bøker og digitale distribusjonsplattformer utenfor den etablerte bokbransjen. Det er tilsynets oppfatning at forlag utenfor fastprisordningen vil kunne virke noe disiplinerende på prissettingen. På denne bakgrunn vil tilsynet på nytt advare mot å innføre en obligatorisk fastprisordning.

Videre skriver Konkurransetilsynet:

Tilsynet har i tidligere høringsuttalelser understreket viktigheten av at det må sikres mest mulig dynamikk i bokbransjen. For å forhindre at forlagene troverdig binder seg til en høy bokpris i fastprisperioden, er tilsynet av den oppfatning at en fastprisordning ikke må kunne avtales horisontalt. I høyden bør fastpris vurderes for hver enkel bokutgivelse og av det enkelte forlag. En fastprisordning bør maksimalt gi forlagene en rett, men ingen plikt, til å sette en fastpris i en kort periode. En slik ordning vil også kunne bidra til å redusere faren for horisontale prissamarbeid mellom forlag.

Forbrukerrådet:

Prisen på bøker i Norge er etter Forbrukerrådets mening unaturlig høyt. En mindre inngripende ordning vil kunne bidra til å skape mer konkurranse i markedet. (…) De prissammenlikninger som er gjort, inkludert gjennomsnittsprisene i utvalgte land i EU-litteraturrapporten, viser tydelig at et friprissystem vil gi lavere pris enn fastprissystemer. Forbrukerrådet er i utgangspunktet i mot en fastprisordning for bøker, men vil med de alternativene som er skissert anbefale alternativ 2 som gir rett til å samarbeide om bokomsetning.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening skriver:

Med referanse til de erfaringer som er gjort i de landene som har boklov, finner NFF at det er god grunn til å utvide virkeområdet og gjøre fastprisen obligatorisk for alle aktørene. Dette vil sikre likere konkurransevilkår og et mer transparent system enn det vi har i dag.

Juritzen-forlagene og Bazar Forlag AS støtter alternativ 2, og skriver:

Drøyt 16 prosent av norsk bokomsetning har valgt å stå utenfor Forleggerforeningen og Bokavtalen. (…) En obligatorisk fastpris vil styrke kartelldannelsen og maktkonsentrasjonen.

Fagbokforlaget anbefaler at fastprisen blir obligatorisk og skriver:

Dersom fastpris ikke blir gjort obligatorisk så vil Fagbokforlaget som ikke er medlemsforlag ha en potensiell fordel med valgfrihet (som i dag) i forhold til fastpris. Men vi har alltid forholdt oss til fastpris og har i tråd med forskrift som regulerer dagens bransjeavtale (unntak fra konkurranselovgivningen som muliggjør bransjeavtalen) frivillig meldt (innført) fastpris for våre bøker. Dette har vi gjort i erkjennelse av at vi som andre produsenter/forlag har bruk for og ønsker flest mulig detaljister/butikker/bokhandlere.

Språkrådet skriver:

Språkrådet mener at loven må gjøre fastpris obligatorisk og går altså inn for alternativ 1. Vi kan ikke se tungtveiende grunner til at en fremtidig boklov bare skal hjemle fortsatt frivillig prissamarbeid.

Norsk Industri, som er en grafisk bransjeforening, påpeker at en boklov ikke bør omfatte de små aktørene som selv publiserer eller andre aktører som ikke har forleggervirksomhet som sitt hovedvirke.

Bastion forlag skriver:

Alternativ 2 er det eneste alternativet som gir små og mellomstore aktører handlekraft i tilfeller der de store aktørene i bransjen i urimelig grad utnytter de mulighetene vertikal integrasjon gir dem.

Boklageret AS skriver:

Alternativ 2 ser vi som det eneste alternativet som gir muligheter for små og mellomstore aktører til å kunne overleve og bidra positivt til norsk bokbransje og litteratur. Vi mener at leserens behov og er best ivaretatt i alternativ 2. Boklageret frykter at med den vertikale integrasjonen som finnes vil alternativ 1 i stor grad legge til rette for kunstige høye priser, som vil føre til mindre lesning og et klasseskille for hvem som har tilgang til ny norsk litteratur, og mindre rom for leserne til å utforske alternative og nye litterære stemmer.

Advokatforeningen skriver:

Generelt mener Advokatforeningen at rammevilkårene for alle aktører i en bransje bør være mest mulig like. Dersom lovgiver er av den oppfatning at en fastprisordning for bøker kan rettferdiggjøres ut fra kulturpolitiske hensyn, bør ordningen gjelde for alle forlag.

7.4.2 Versjonsprising

Av de høringsinstansene som har uttalt seg om versjonsprising mener 22 av 23 at det er riktig å videreføre denne ordningen, men sørge for klarere vilkår om at det kun er nye bøker, eller nytt format som utløser ny fastprisperiode.

Forleggerforeningen støtter en videreføring av versjonsprising, men mener at kriteriene bør innskjerpes. Forleggerforeningen argumenterer for versjonsprising på denne måten:

«Versjonsprising ved at bøker først utgis i innbundet fullprisversjon for senere å komme i billigere pocketversjoner er en velkjent prisstrategi i bokbransjen. Dette er et system som med stor sannsynlighet gjør at flere markedssegmenter betjenes, og dermed er dette også velferdsfremmende.» (Fra utredningen av Foros og Kind)

Bokhandlerforeningen støtter en videreføring av dagens fastprisordning for ulike versjoner, og skriver om fagbøker:

For fagbøker bør en nødvendig revidering utløse en ny fastprisperiode. Dette kan avhenge av hvor omfattende revideringen har vært. Nærmere føringer for dette bør legges i forskriften.

Den norske Forfatterforening mener at gjeldende ordning knyttet opp mot ISBN-registreringen langt på vei kan brukes, og skriver:

Det må imidlertid være mulig å påtale omgåelser eller utvidelser av fastprisperioden når tittelen har fått nytt ISBN-nummer, mens innholdet for øvrig ikke er endret utover enkelte endringer eller korreksjoner som forlaget har mulighet til å gjøre uten å innhente forfatterens samtykke.

Konkurransetilsynet viser til omtalen i høringsforslaget og skriver:

Tilsynet deler således departementets oppfatning om at det er behov for at bokloven, dersom det skal arbeides videre med dette, har bestemmelser som avgrenser mulighetene til å omgå eller uthule at fastprisordningen må begrenses til de tilfeller der ny bokutgave gir lesere noe «kvalitativt nytt».

Norsk kulturråd skriver:

Kulturrådet støtter departementet i at det er viktig å finne definisjoner som gjør at fastprisordningen gjelder bøker som rent faktisk er nye.

7.4.3 Fastprisperiode

Det er svært delte meninger både om hvor lang fastprisperioden skal være, og om den bør knyttes til hver boks utgivelsesdato eller avsluttes samme dato for alle utgivelser. Når det gjelder de tre alternativene i høringsnotatet er det 11 som mener at fastprisperioden bør være som i dag (alt. 1), syv mener at fastprisen bør gjelde i 12 måneder fra utgivelse (alt. 2) og tre mener det bør være en individuell fastprisperiode (alt. 3). I tillegg har 15 av høringsinstansene forslag til andre løsninger, 12 ønsker en lengre periode, mens tre ønsker kortere fastprisperiode. De som ønsker en felles dato for opphør av fastprisen for fjorårets utgivelser hvert år (bokhandel- og forlagssiden) peker på at administrasjonskostnadene for å følge hver enkelt utgivelse vil bli høye og vanskelig å følge opp, samtidig som det vil være store fordeler knyttet opp mot fellessalg. De som ønsker en fast periode knyttet til utgivelsesdato (forfatter- og skribentforeninger) peker på at det er mer rettferdig at alle har samme periode, og at dette best vil utnytte potensialet i fastprisen.

Forleggerforeningen mener at dagens ordning er et resultat av lang tids utprøving og tilpasning, og at denne bør videreføres. De skriver blant annet:

Alternativ 2 vil medføre tilleggskostnader i bransjen, noe som i sin konsekvens kan føre til økte kostnader for forbrukerne.

Bokhandlerforeningen støtter alternativ 1, en videreføring av gjeldende ordning:

Slik vi vurderer det er det mest hensiktsmessig å ha en felles dato. Fastprisperiode per tittel vil kreve mer administrativ oppfølging av de ulike titlene og vil sannsynligvis favorisere de største aktørene som i større grad kan investere i IT-løsninger.

Den norske Forfatterforening mener at det er uheldig med så ulik fastprisperiode som gjeldende ordning gir forskjellige bøker og skriver:

En lengre fastprisperiode vil bidra til at forfatteren i en lengre periode er sikret et forutsigbart royaltygrunnlag. (…) En lengre fastprisperiode vil kunne gi leserne bedre tilgang til en større del av utgivelsesmangfoldet over lengre tid.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening skriver:

Både alternativ 2 og 3 vil etter vårt skjønn kreve store administrative overvåkingssystemer og også bokkjøpere vil ha problemer med å orientere seg. (…) Dagens ordning med fastpris til og med 30. april etter utgivelsesåret er etter vårt skjønn for kort. (…) NFF foreslår derfor at departementet vurderer en ordning der fastprisen for alle bokgrupper som omfattes av loven gjelder i utgivelsesåret og påfølgende kalenderår.

Norsk kulturråd mener at en fastpris bør settes til 12 måneder fra utgivelsesdato, og mener at dette vil sikre likebehandling av alle titler.

Bastion forlag skriver:

Fastprisen bør kun gjelde i utgivelsesåret, og man bør ha frie priser fra 1/1 påfølgende år. (…) Økonomisk for bransjen vil det være gunstig med to etablerte kanpanjeperioder, januarsalget og Mammut. Bokkjøperne har jo heller ikke noe forhold til 1. mai, og det er lite forståelig for leserne at akkurat denne datoen skal markere overgangen til frie priser.

Bazar Forlag AS støtter ingen av høringsalternativene og mener spørsmålet må utredes bedre. De skriver som en foreløpig konklusjon:

En frivillig fastprisordning bør gjelde i utgivelsesåret og i et år, samt at det gjeninnføres et årlig Mammutsalg som omfatter alle forlag, ikke kun medlemsforlagene.

Konkurransetilsynet mener at fastprisens lengde bør fastsettes individuelt for å bevare noe av dynamikken i prissettingen. Tilsynet skriver:

For å forhindre at forlagene troverdig binder seg til å sette høy bokpris inntil fastprisens felles utløp 1. mai etter utgivelsesåret, er tilsynet av den oppfatning at fastprisordningen ikke må kunne avtales horisontalt. (…) Tilsynet har i tidligere høringsuttalelse, hvor omtale av fastprisperioden var et subsidiært tema, foreslått fastprisperiodens lengde til å opphøre 12 måneder etter boken ble utgitt. Forslaget om individuell fastprisperiode er en presisering av departementets alternativ tre, med den forskjell at bokforlaget også kan velge å la fastprisen opphøre i fastprisperioden.

7.5 Departementets vurderinger

7.5.1 Bindende videresalgspris og kulturpolitiske effekter

Kulturdepartementet legger til grunn at bindende videresalgspriser på nye bøker har slike positive samfunnsmessige virkninger at det kan forsvare en særregulering som går foran konkurranselovens forbud mot samarbeid som hindrer konkurransen (konkurranseloven § 10). De positive samfunnsmessige virkningene er sammenfallende med den kulturpolitiske måloppnåelsen om bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, samt god tilgjengelighet for alle i Norge. Det er Kulturdepartementets mening at disse målene ivaretar både leserinteresser og forfatterinteresser.

Denne konklusjonen er trukket på bakgrunn av at de empiriske undersøkelsene i Oslo Economics’ utredning bygger opp under de teoretiske effektene av fastpris i bokmarkedet. Samtidig trekker Slaatta og Rønning konklusjoner i sin rapport om litteratur- og språkpolitiske virkemidler i Europa, som viser at i land med fastpris og boklov holdes kvaliteten og mangfoldet i utgivelsene oppe, og antall salgs- og distribusjonsenheter mest mulig stabilt. Sammenlikningen viser at det ikke nødvendigvis er store forskjeller i salgstall, men at det er tydelige forskjeller med hensyn til hva slags bøker som selges. I små språkområder anses boklover å være viktige i språk- og utdanningspolitiske henseender og bidrar til å sikre rammebetingelser for lokalt produsert litteratur.

Noen av høringsinstansene legger til grunn at fastpris på nye bøker generelt sett medfører høye bokpriser og at dette medfører lavere salg av bøker og svekker tilgjengeligheten av ny litteratur for lavere inntektsgrupper. Departementet er ikke enig i en slik forståelse og viser til både teori og empiri som viser at fripris fører til økt bestselgersalg og lavere priser på disse utvalgte titlene. Imidlertid viser både Slaatta og Rønning og internasjonale utredninger1 at land med boklover ikke har priser som gjennomsnittlig er høyere enn i land med frie priser. Blant annet har effekten av avskaffing av fastprisavtalen i Storbritannia i 1995 vært evaluert, med konklusjon om at det har medført færre bokhandler, høyere bokpriser og færre titler (Francis Fishwick 2008).

Konkurransetilsynet viser til brev fra Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen i Danmark til den danske Kulturminister av 20. februar 2013, som oppsummerer liberaliseringen av bokmarkedet i Danmark med at det har ført til stigende salg av bøker2. I brev fra Danske skønlitterære Forfattere, Dansk Forfatterforening, Boghandlerforeningen og Forlæggerforeningen av 11. mars 2013, bestrides slike resultater med tallmateriale og ny dokumentasjon som tegner et annet og negativt bilde av utviklingen etter liberaliseringen. Den negative utviklingen i Danmark førte til at en samlet bokbransje rettet en forespørsel til den danske Kulturministeren om å innføre en boklov med fastprisordning også i Danmark.

Når det gjelder fastprisens effekt skriver Oslo Economics følgende:

Fastprisen som prinsipp kan ha et rasjonale i bokbransjen, og det er vanskelig å finne økonomiske argumenter for at ikke forlagene bør kunne videreføre dette.

Oslo Economics påpeker at det kan være vanskelig å påvise kausale sammenhenger mellom gjeldende litteraturpolitiske virkemidler og måloppnåelsen. Likevel konkluderer Oslo Economics med at samlet sett synes virkemidlene på et prinsipielt plan i hovedsak å være effektive, både når det gjelder målene de har og administrasjon av dem.

Den kulturpolitiske begrunnelsen for fastpris på nye bøker er todelt. For det første at det øker bransjens evne og incitament til å utgi et bredt spekter av bøker, også titler som selger i små opplag. Forlagene gis handlerom til å kryssubsidiere slik at et økonomisk overskudd fra bestselgere kan finansiere bøker uten samme inntjeningsevne. Den andre begrunnelsen er at fastpris bidrar til å opprettholde et landsdekkende bokhandlernett, som anses som viktig for å få spredt og solgt et bredt utvalg bøker.

Målsettingen med en fastprisordning er å fjerne pris som et konkurranseelement mellom bokhandlere, ved salg av nye bøker i en avgrenset periode. Fastpris på nye bøker innebærer imidlertid at det også i fastprisperioden er priskonkurranse mellom forlagene, og i bokhandlerleddet er det konkurranse på andre parametre som kvalitet og tilgjengelighet. Fastpris bidrar til at forlagene får et mer stabilt inntektsgrunnlag. Den inntekt som kan forventes fra den enkelte bokutgivelse, vil i fastprisperioden først og fremst være avhengig av antall solgte eksemplarer, og i liten grad påvirkes av uforutsigbare variasjoner i utsalgsprisen. Bedre økonomisk forutberegnelighet gjør at forlagene kan satse på bøker og forfattere med et mer usikkert salgspotensial.

En konkurransepolitisk argument er at en boklov med fastprisordning vil gi uheldige konkurransemessige virkninger og at fastprisordningen bør avvikles. Konkurransetilsynet mener at høringsforslaget til boklov vil være til skade for leserne og er særlig bekymret for den horisontale virkningen, som kan ha tilsvarende virkninger som kartell. Videre hevder tilsynet at fastprisordningen ikke i seg selv sikrer at de økonomiske gevinstene faktisk brukes til å kryssubsidiere smalere utgivelser, uten bestemmelser om at økte inntekter skal brukes til å utgi flere boktitler. Departementet legger vekt på at det er vanskelig å forutsi hva som vil bli en bestselgende bok og de fleste forfatterskap må utvikles gjennom flere utgivelser før de gir noe særlig inntjening. Dette gjør at et forlag definitivt har incentiv til å satse på et bredt utvalg for å ha sjansen til å treffe markedet med noen få av utgivelsene, men det trengs også stabil økonomi for å satse i bredden. For eksempel ga Per Petterson ut flere bøker før han slo igjennom og ble en bestselgende forfatter. Det var heller ingen som gjettet at Jostein Gaarders filosofibok for barn ville bli en av verdens mest solgte bøker. Selv om forlag har incentiver til å gi ut bredde også uten fastpris, viser både erfaring fra andre friprisland og økonomisk teori at fripris vil medføre en ensretting i titler og forfatterstemmer forlagene satser på. Økonomien blir ikke stabil nok til at forlagene kan satse på bredde og på mangfold. Konkurransetilsynet har i publikasjonen Konkurransen i Norge fra 2009 omtalt dette særpreget ved omsetning av bøker som porteføljeaspekt. De skriver om dette følgende:

Usikker etterspørsel gir seg også utslag i at det for et forlag vil være viktig å ha en portefølje med forfattere og titler. Det vil være stor risiko knyttet til en enkelt utgivelse, særlig for debutanter. Forlaget vet ofte ikke om en bok vil bli en salgssuksess eller ikke. Den samlede risikoen kan reduseres ved å øke antall og ha en variert portefølje av titler. Et stort antall titler kan altså betraktes som en form for risikospredning. Risikodiversifisering vil ex ante ha den egenskap at suksesstitler subsidierer tapstitler. Forlaget vil altså ha en egeninteresse i å ha en bred og variert portefølje av titler. Det kan altså være slik at det som tilsynelatende ser ut som «katedral», faktisk er «børs».

I Norge viser statistikk3 over antall nye norske titler, fordelt på sjangere at det skjer en kryssubsidiering og at det gis ut en mangfoldig litteratur i Norge. Oslo Economcs’ utredning konkluderer med at man med fastpris på nye bøker i Norge oppnår de litteraturpolitiske målene bedre enn i våre naboland med fripris, jf. sitat fra Oslo Economics under punkt 2.3. Statistiske oversikter viser at de tre store forlagene i bransjen har til dels betydelig lavere lønnsomhet sammenliknet med andre bransjer i Norge. I henhold til Memo utarbeidet av Oslo Economics, basert på regnskapstall fra 2010 oppnådde Cappelen-Damm, Aschehoug og Gyldendal henholdsvis 6,2 pst., 1,5 pst. og 3,6 pst. i driftsmargin, mot et gjennomsnitt på 12,1 pst. for alle næringer i fastlands-Norge4. På denne bakgrunn mener departementet at det ikke er gode nok grunner til å fastsette detaljerte krav til bredde i et forlags utgivelser.

Fastprisens kulturpolitiske effekter har etter departementets mening også betydning for innovasjon og utvikling av e-bøker. Utgangspunktet for de litteratur- og språkpolitiske målsettingene om bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen gjelder litteraturen som sådan og er løsrevet fra formatet den utgis i. Fastpris gir imidlertid både leverandør og forhandler en økonomisk forutsigbarhet som gir rom for å kunne satse på nye produkter og distribusjonsløsninger. Logikken i fastprisens effekt er også at der pris fjernes som konkurranseelement i detaljistleddet vil bokhandlene, både på nett og fysiske, ha et større incitament til å konkurrere på andre parametre, som kvalitet, gode brukerløsninger etc.

I Oslo Economics’ utredning viser økonomene i Oeconomica hvorfor fastpris kan ha et rasjonale i bokbransjen. Dette begrunnes med at særtrekk ved bokbransjen gjør at det kan oppstå et samfunnsøkonomisk effektivitetstap, som kan rettes opp ved at markedet reguleres. Dette kalles også markedssvikt, det vil si at markedet ikke fungerer optimalt ved fri konkurranse. Ett av særtrekkene knytter seg til at boken er et unikt kultur- og informasjonsgode. Det vil si at hver bok er forskjellig og at kunden ikke kjenner innholdet før boken er lest. Etterspørselen etter slike produkter er særlig uforutsigbar og salg av slike produkter krever bedre informasjon om produktet og mer aktiv formidling. Jo mer ukjent tittelen er, jo større innsats kreves med hensyn til formidling og informasjon. Dette er bakgrunnen for at det er viktig med et godt utbygget bokhandlernett av høy kvalitet. Fastpris bidrar til opprettholdelsen av dette, ved å hindre destruktiv priskrig mellom forhandlere, noe som særlig beskytter de små uavhengige forhandlerne. Der bokhandelen legger arbeid ned i å informere og anbefale nye bøker for kunden, vil man hindre at kunden kan gå og kjøpe boken billigere et annet sted, som ikke investerer midler i å utvikle kvalitet og informasjon. Fastpris vil altså bidra til å hindre at supermarkeder og nettbutikker utnytter det informasjonsarbeidet og den formidlingen som gjøres i bokhandelen, ved å dumpe prisene på de samme bøkene.

Et annet særtrekk ved omsetningen er at bokproduksjon er preget av høye faste kostnader og lave enhetskostnader. Det meste av produksjonskostnadene knytter seg altså til utgifter til forfatter og redigering, mens kostnader til opptrykking av eksemplarene er relativt lave. Dette kalles «ikke reverserbare kostnader», altså kostnader som man ikke kan få igjen når de først er pådratt. I et slikt marked er det kjent i økonomisk forskning at frie priser kan fungere særlig dårlig, da det kreves en høy inntjening før boken går i overskudd. Dersom en bok ikke selger godt nok vil forlaget tape penger på utgivelsen. I et relativt lite marked som Norge er det kun få titler som oppnår så høye omsetningsvolum at det oppnås høye gevinster ved salg av billige bøker.

Fastpris har også et distriktspolitisk perspektiv, da det medfører at nye bøker koster det samme over hele landet. Lik pris på samme utgivelse, i alle salgskanaler gjør at bokhandler i utkantstrøk kan være konkurransedyktige mot nettbokhandler når det gjelder nye bøker (som selger samme papirbok på postordre, altså ikke e-bokutgave som ikke vil koste det samme). Alternativt kan en lett tenke seg at bokhandler i utkantstrøk ikke greier seg i konkurransen mot nettbokhandlene, og at nett blir eneste salgskanal i distriks-Norge med tap av kvalitet i tilbudet. Fastpris vil også hindre at en vertikalt integrert bokhandler selger bøker fra det eiende forlaget til en mer konkurransedyktig pris enn bøker fra andre forlag. Det hindrer også forlagene fra forsøk på å hente inn kortsiktige gevinster gjennom prisdumping av egne nyutgivelser hos sine egne forhandlere, noe som kan gi dem et konkurransefortrinn.

Oslo Economics peker på at det kollektive elementet ved en obligatorisk fastprisordning innebærer en fare for eksplisitt eller implisitt prissamarbeid, som igjen kan føre til kartelldannelser og potensielt store velferdstap. Horisontalt prissamarbeid og kartellvirksomhet er ulovlig etter konkurranseloven, men gråsonene med mer implisitt prissamarbeid kan være vanskelig å avdekke. Slikt ulovlig samarbeid vil imidlertid overvåkes av Konkurransetilsynet.

7.5.2 Obligatorisk eller frivillig fastprisordning

Kulturdepartementet foreslår at det etableres en obligatorisk fastprisordning i bokloven, i likhet med alle de europeiske boklovene. Det innebærer at alle leverandører er pålagt å sette en bindende videresalgspris på sine nye utgivelser, som alle forhandlere må respektere.

Kulturdepartementet mener at en fastprisordning på en effektiv måte bidrar til oppfyllelse av de litteratur- og språkpolitiske målene om bredde, mangfold, kvalitet, samt god tilgjengelighet. Det vil si at fastprisordningen etableres i lov for å ivareta litteratur- og språkpolitiske målsettinger. En obligatorisk boklov vil hindre at gratispassasjerer kan nyte godt av litteraturpolitiske tiltak som faste bokpriser og leveringsplikt, uten å være forpliktet av begrensninger og konkurransereguleringer. En obligatorisk boklov legger med andre ord best til rette for et helhetlig lovverk, der det angis klare rammer for omsetning av bøker. Når bokloven har en kulturpolitisk begrunnelse er det også viktig at det er lovgiver som har styringen med virkemidlene, og ikke bransjen selv.

Det å gjøre fastprisordningen obligatorisk for alle aktørene i bransjen vil innebære en utvidelse av virkeområdet i forhold til gjeldende ordning. Gjeldende forskrift gir adgang for leverandør til å sette bindende videresalgspris, og til å samarbeide om avtaler som forplikter den enkelte leverandør til å sette fastpris. Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen har inngått gjeldende Bokavtale, som forplikter deres medlemmer til å sette fastpris i henhold til bestemmelsene. Gjeldende ordning innebærer altså at de forlagene som ikke omfattes av Bokavtalen ikke har en plikt, men en adgang til å sette bindende videresalgspriser. Det er også frivillig å være medlem av en av foreningene som gjør at man bindes til å sette fastpris.

De leverandørene som i dag står utenfor Bokavtalen står for rundt 16 pst. av totalomsetningen av bøker, der kun et gjennomsnitt på under 13 pst. vil være underlagt fastpris. Dette er forlag som utgir bøker i de fleste bokgruppene, så vel for undervisningssektoren som allmennbokutgivelser. Et anslag fra 2011 viser at fire forlag står for om lag 60 pst. av omsetningen utenfor foreningene. Resten er små og mellomstore leverandører, der en rekke står for kun én utgivelse. Forlag som står utenfor Bokavtalen benytter i dag alt overveiende veiledende utsalgspriser, som de selv kan velge å sette ned når de vil. Departementet mener at det ikke vil utgjøre en betydelig endring at også disse leverandørene blir omfattet av bokloven.

Høringen viser at et overveldende flertall er for en obligatorisk fastprisordning. I tillegg mener noen høringsinstanser at det bør være frivillig fastpris, men at andre bestemmelser bør være obligatoriske, som for eksempel leveringsplikten.

Departementet mener at det må være en sammenheng mellom de obligatoriske bestemmelsene i bokloven, der plikter og rettigheter til sammen vil gi det beste resultatet. Med andre ord bør alle bidra med faste priser på nye bøker, med de vilkår loven fastsetter, for å kunne ta del i skaffe- og leveringsplikt og felles frakt- og leveringsbetingelser. Normalkontrakter og litteraturabonnementer vil fremdeles være frivillige i det loven kun vil hjemle adgang til samarbeid om slike.

Et argument mot å innføre en obligatorisk fastprisordning er at dette vil hindre innovasjon og utvikling, samt at forlag utenfor fastprisordningen vil kunne virke «noe disiplinerende på prissettingen». Forholdet til innovasjon og utvikling av e-bøker er omtalt under kap. 4.5.2. Departementet mener at det er en forutsetning også innenfor fastprisordningen at forlagene seg imellom konkurrerer på pris. I sin høringsuttalelse peker Konkurransetilsynet på manglende interbrandkonkurranse i det medlemmene i en forening forplikter seg til å sette fastpris på nye bøker, og dermed ikke vil komme til å konkurrere seg imellom.

Oslo Economics påpeker på at horisontale avtaler kan innebære en form for samhandling som øker faren for eksplisitt eller implisitt prissamarbeid. I motsetning til vertikale avtaler og føringer kan horisontale avtaler om prissamarbeid føre til kartelldannelser og potensielt store velferdstap. Departementet mener at selv om en obligatorisk fastprisordning medfører mer gjennomsiktighet med hensyn til prissettingen vil dette være en liten betydning for prissettingen. Konkurransetilsynet selv viser til følgende vedrørende dagens ikke-medlemmers konkurransekorrektiv:

Tilsynet vil påpeke at det er riktig at de kan utgjøre et visst konkurransekorrektiv; men betydningen av dette må ikke overdrives. I følge høringsnotatet side 33 har forlag utenfor Bokavtalen 16 % av totalomsetning. Dette omfatter med andre ord et begrenset antall titler i forhold til antallet titler som omsettes av medlemmer i Forleggerforeningen. Videre vil de høye faste prisene som medlemmene bundet av Bokavtalen legger seg på, fungere som et fokalpunkt og føre til en mer eller mindre uniform anvendelse av dette prisnivået. Forlag som står utenfor Bokavtalen kan leve godt ved å legge seg litt under dette fokalpunktet, og utgjør således et begrenset korrektiv.

Oslo Economics anbefalte videreføring av fastprisordning i Norge som en frivillig, individuell fastpris. Dette ville innebære at forlaget selv vil stå fritt til å velge om en utgivelse skal ha fastpris eller ikke. Oslo Economics’ anbefaling er begrunnet i utviklingen av prismodeller i en bransje der digitale plattformer er i vekst og at forlagene selv skal bestemme om fastpris er gunstig eller ikke. Oslo Economics skriver:

Det er betydelige utfordringer knyttet til utviklingen av forretningsmodeller i digitale plattformer. Det gjør det ekstra uheldig hvis avtaleverket blir for rigid med hensyn til valg av prismodeller. Det er grunn til å tro at hensiktsmessige prismodeller på digitale produkter kan avvike fra papirprodukter.

En frivillig, individuell fastprisordning tilsvarer den løsningen de hadde i Danmark fra 2001 til 2011. I denne perioden kunne forlagene velge om de ville sette fastpris på nye bøker. Fra 2006 ble denne valgfriheten begrenset til kun å gjelde maksimalt 10 pst. av forlagets utgivelser. Andelen fastprisbøker sank med dette til rundt 1 pst. av omsatte bøker i 2011. Oslo Economics peker på at det kan være forskjellige grunner til at utviklingen ble slik i Danmark. Det kunne blant annet bety at fastpris som prismodell ikke er den mest optimale og det kan være forskjeller mellom det danske og det norske markedet som gjør at en slik utvikling muligens ikke vil komme til å skje i Norge.

I høringen av litteraturutredningene hevdet flere aktører at Oslo Economics anbefaling knyttet seg til en misforståelse av at gjeldende fastprisordning innebærer at det må settes lik pris på alle plattformer, og altså at den fleksibiliteten Oslo Economics etterlyser for en stor grad er ivaretatt innenfor gjeldende fastprisordning.

Mange (også Oslo Economics) er enige om at det i bokbransjen er viktig at det er et godt og utbygget bokhandlernett over hele landet. For forlagene er dette å anse som et kollektivt gode, altså noe som tjener alle forlag for å få solgt flest mulig bøker. Siden alle forlag har interesse av et godt utbygd bokhandlernett bør alle også bidra til å opprettholde det. I høringen ble det vist til en utredning av individuell fastpris5 som viser at individuelle markedsaktører vil ha for lave incentiver til å løse kollektive problemer.

7.5.3 Versjonsprising og fastprisperiode

Departementet hørte tre alternativer med hensyn til fastprisens lengde. Høringen viser at det er delte meninger både om hvor lang perioden bør være, og om perioden bør knyttes til hver boks utgivelsesdato eller ha en felles dato for opphør slik som i dag. Bokhandlene og forlagene (i store trekk) ønsker en felles dato for opphør av fastprisen for fjorårets utgivelser. De peker på at administrasjonskostnadene for å følge hver enkelt utgivelse vil bli høye og vanskelig å følge opp. Det er også et viktig moment at det vil være store fordeler av å gjennomføre fellessalg. Forfatter- og skribentforeningene ønsker i store trekk en fast periode knyttet til utgivelsesdato, og peker på at det er mer rettferdig at alle har samme periode, og at dette best vil utnytte potensialet i fastprisen. Det er kun et fåtall som mener at fastprisperioden bør være individuell, etter en konkret vurdering av hver bokutgivelse og med et tak på hvor lang den kan være (Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet og Nasjonalbiblioteket).

Med et slikt utgangspunkt mener departementet at det er riktig å videreføre gjeldende ordning, der fastprisperioden løper ut utgivelsesåret og frem til 1. mai året etter. Ordningen har fungert i åtte år og er et system bransjen er kjent med. Departementet anser det som et vektig argument for en videreføring av gjeldende ordning at en ordning der hver bok skal ha sin egen fastprisperiode vil være svært administrativt belastende for forhandlerne. På denne bakgrunn er det også sannsynlig at den reelle fastprisperioden blir lengre enn den angitte perioden, fordi det blir for krevende å følge med når hver enkelt tittel er i fripris.

Det er kun nye bøker som skal ha en fastpris. I praksis identifiseres i dag nye utgaver ved et nytt ISBN-nummer. Konkurransetilsynet mener at bokloven må inneholde bestemmelser som begrenser muligheten til å omgå lovens avgrensning av fastprisperioden, ved å stadig gjøre endringer som gir ny fastprisperiode. Konkurransetilsynet mener at anledning til versjonsprising gir forlagene mulighet til å sette fastpris på en tittel i hele dens levetid. Departementet viser til at det i dag er tillatt med versjonsprising der en tittel får et nytt ISBN-nummer. I store trekk vil det si når den kommer ut i nytt format og ny versjon, uten at dette medfører at det kun er fastprisbøker til salgs i bokhandlerne. Mens et gjennomsnittlig antall titler til salgs i fastpris er om lag 13 pst, viser tall fra bokstatistikken at om lag 70 pst. av bøkene som faktisk selges i bokhandel er i fripris.

Høringsrunden viser at nær sagt alle som har uttalt seg om det spørsmålet mener at det bør videreføres en ordning med versjonsprising. Mange understreker at det kun er nye utgivelser som skal utløse fastprisperiode. For eksempel er det viktig at en revisjon av en lærebok gir ny fastprisperiode.

Departementet mener det er en forutsetning for at fastpris skal fungere etter hensikten at en utgivelse får forskjellig fastpris for hvert nye format den utgis i. Departementet er enig i at det kun er nye bøker som skal utløse en ny fastprisperiode. Nærmere bestemmelser om hva som regnes som en ny utgivelse vil fastsettes i forskrift. Bestemmelsene må sette klare grenser, som sikrer at kun reelle nytutgivelser kan få ny fastprisperiode. Som utgangspunkt for disse bestemmelsene vil små endringer, som nytt omslag, ikke være grunnlag for ny fastprisperiode, mens en revisjon vil være en ny utgivelse.