16 Forholdet til EØS-avtalen

EØS-avtalens bærende prinsipp er å legge til rette for fri flyt av varer og tjenester innenfor EØS-området. All regulering som legger begrensninger eller påvirker samhandelen med EØS-land vil måtte vurderes i et EØS-rettslig perspektiv. Bokloven vil bestå av både obligatoriske bestemmelser og noen bestemmelser som vil gi adgang til samarbeid:

Obligatorisk fastpris, skaffe- og leveringsplikt og regulering av forhandlinger mellom leverandør og forhandler

De obligatoriske elementene i forslaget til boklov vil være å anse som et statlig tiltak og det er reglene om fri bevegelighet som må vurderes om kommer til anvendelse. Ordningen med bindende videresalgspriser kan ha en side mot det frie varebytte og reglene om etableringsretten. Når det gjelder fri bevegelighet er det en forutsetning at det foreligger et grensekryssende element, altså at samhandelen er påvirket.

Bokloven skal kun gjelde i rent interne situasjoner, slik at den er kompatibel med EØS-avtalens regler om det frie varebyttet.

I henhold til forslagets § 2 gjelder loven omsetning av bøker utgitt av norsk leverandør for salg ved norsk forhandler. Loven gjelder likevel ikke salg til sluttkunde i annen stat.

Det er to kumulative vilkår at både leverandør og forhandler skal være norske. Med dette menes at leverandør og forhandler skal være etablert i Norge. Situasjoner der forlag eller forhandler er etablert i annen EØS-stat vil ikke omfattes av loven. Situasjoner der sluttkunde oppholder seg i annen EØS-stat vil heller ikke omfattes av loven. Loven vil derfor ikke få anvendelse på annet enn interne situasjoner. På tross av at det skal lite til for at samhandelskriteriet er oppfylt mener departementet at lovutkastet faller utenfor EØS-avtalens regler om det frie varebyttet.

Siden bokloven, og dermed fastprisordningen, ikke vil gjelde for bøker som selges ut av Norge, vil ikke situasjonen berøres av EØS-avtalens artikkel 12 om forbud mot eksportrestriksjoner. Bestemmelsen rammer situasjoner der eksport av varer diskrimineres i forhold til salg internt i Norge. I denne situasjonen vil eksport være positivt diskriminert, altså ha en mindre restriktiv stilling enn ved salg i Norge. Det kan dermed legges til grunn at artikkel 12 ikke er til hinder for en slik formulering av virkeområdet.

Det kan videre reises spørsmål om en fastprisordning også har en side mot reglene om etableringsretten, jf. EØS-avtalen artikkel 31 og 34. Loven tar sikte på å gjelde bare for interne situasjoner, og departementet mener derfor at lovutkastet faller utenfor EØS-avtalens regler om etableringsretten, da det ikke er et grenseoverskridende element.

I tilknytning til den frie bevegelse av varer har EU-domstolen anerkjent at beskyttelse av bøker som kulturgode kan være et tvingende allment hensyn1. Departementet legger på den bakgrunn til grunn at eventuelle uforutsette restriksjoner på det frie varebytte og etablereringsretten anses som forholdsmessig og begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Departementet mener at dette hensynet også vil kunne legges til grunn som et hensyn som forsvarer begrensninger i etableringsretten. Det er imidlertid usikkert om dette er av praktisk betydning i bokbransjen. Departementet kjenner ikke til at det har vært reist noen saker om etableringsretten knyttet til fastprisordninger i Europa.

Den norske fastprisordningen er begrunnet med litteratur- og språkpolitiske målsettinger om bredde, kvalitet og mangfold, samt tilgjengelig litteratur. Gjennom disse målsettingene sikres forfatternes og lesernes interesser, ved siden av generelle samfunnsinteresser. Det kulturpolitiske målet med å sikre bredde i litteraturen er at det i et demokrati er viktig at det skrives ulike bøker og tenkes ulike tanker – også bøker uten stort salgspotensial. Leserne skal sikres reelle valgmuligheter og et mangfold av både sjangre og titler. Forfattere har ved fastpris, litteraturabonnementer og skaffe- og leveringsplikt både mer forutsigbare honorarbetingelser og er sikret bedre formidling til salgsleddet. Både økonomisk teori og empiri fra andre europeiske land viser at fastprisordninger medfører bredde i utgivelser, og god spredning ved et vidtrekkende bokhandlernettverk. Videre visere empirien at særlig forfatternes kår er betydelig dårligere i friprisland. Departementet mener derfor at den norske fastprisordningen må anses for å være begrunnet i tvingende allmenne hensyn.

For at en restriksjon av den frie bevegelse av varer eller etableringsretten skal være rettmessig, må den være forholdsmessig. Dette innebærer at fastprisordningen må være egnet til å oppnå de kulturpolitiske målene med ordningen, og disse målene kan heller ikke la seg oppfylle med mindre inngripende tiltak. Etter departementets syn er fastprisordningen både egnet og nødvendig for å oppnå de kulturpolitiske målene med ordningen, og således i tråd med EØS-retten. Ordningen er egnet fordi den på en ubyråkratisk måte bidrar til den kulturpolitiske måloppnåelsen. Regulering av omsetning av bøker vil, sammen med de andre viktige litteratur- og språkpolitiske midlene bidra til de kulturpolitiske målene. I et samspill med momsfritak for papirbøker, innkjøpsordninger for litteratur og stipend- og garantiinntekter, er særlig fastpris på nye bøker viktig for også i fremtiden å oppnå slike resultater som Oslo Economics viser at vi oppnår i Norge. Samtidig legger en fastprisordning, som et indirekte virkemiddel, best til rette for en balanse mellom kulturpolitiske målsettinger, konkurranse og samfunnsøkonomisk effektivitet, som både driver utviklingen fremover og holder prisene på et akseptabelt nivå. Ordningen er nødvendig fordi den virker i et samspill med andre direkte og indirekte virkemidler, som ved økninger ikke alene vil kunne oppnå de kulturpolitiske målene, som omtalt i kap. 2.5.

Rett til ulike samarbeid

Utkastets bestemmelser i §§ 4 og 7 om rett til samarbeid vil kunne rammes av artikkel 53 om konkurransebegrensende samarbeid. Det er imidlertid en forutsetning at samhandelen mellom EØS-statene må påvirkes på en merkbar måte. Det må gjøres en konkret vurdering av hvordan samhandelen er påvirket. På den ene side er det redegjort ovenfor at lovbestemmelsen er formulert slik at det skal være klart at loven kommer til anvendelse kun på rent interne situasjoner i Norge. Et annet moment er det språklige, som i tillegg gjør at det skal en del til for at samhandelen er merkbart berørt. De fleste rettsprosesser vedrørende nasjonale fastprisregler knytter seg til land med et marked for tysk og fransk litteratur. EU-kommisjonen vurderte i to saker2 i 2002 fastprisordningen i medhold av den tyske bokloven opp mot EUs konkurranselovgivning. EU-kommisjonen kom her til at ordningen ikke påvirket samhandelen, betinget av tilsagn fra aktørene om konkrete forpliktelser som hindrer at samarbeidet påvirker salg over landegrensene. Sakene kan gi en veiledning i vurderingen av det norske utkastet til boklov og bestemmelsene som gir anledning til samarbeid. Det må dessuten kunne legges til grunn at de potensielle virkningene på samhandelen er større for tyske bøker, gitt at tysk er et større språkområde enn Tysklands grenser og at tyske bøker må antas å ha et vesentlig større salgspotensial utenfor landet grenser enn det som er tilfellet for norske bøker. I Norge vil et nasjonalt fastprissystem uansett ha få grenseoverskridende konsekvenser, fordi bøker på norsk har liten kommersiell interesse for utenlandske forlag, og fordi norskproduserte bøker på norsk i liten grad er salgbare utenfor Norge. Siden kommisjonens vurdering i 2002 har det skjedd en utvikling med hensyn til utbredelse av digitale distribusjonsplattformer og netthandel med bøker. På tross av en mye enklere tilgang til norske bøker kan det legges til grunn at det likevel kun vil være et lite antall norske bøker som selges til utlandet. Departementet legger etter dette til grunn at samhandelen ikke vil bli påvirket i merkbar grad og at lovutkastet er i tråd med EØS-retten på dette punkt.