6 Samarbeid om normalkontrakter mellom forlag og forfatter/oversetter

6.1 Bakgrunn

Når et forlag skal utgi en bok, er hovedregelen at det inngås en kontrakt mellom forfatter og forlag. I Norge opererer man i utstrakt grad med «normalkontrakter», som blant annet inneholder bestemmelser om royaltysatser for forfattere, provisjonssatser for deres agenter, samt oversetterhonorar.

Slike kontrakter utarbeides etter forhandlinger mellom Forleggerforeningen og forfatter- og oversetterforeninger, og brukes i første rekke av Forleggerforeningens medlemsforlag.

6.2 Gjeldende rett

Det er i gjeldende forskrift § 9 gitt hjemmel for at det kan samarbeides om normalkontrakter som inneholder bestemmelser om royaltysatser til forfattere og deres agenter.

6.3 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet at leverandører, forfattere og oversettere skulle gis anledning til å samarbeide om normalkontrakter som inneholder bestemmelser som royaltysatser for forfattere, provisjonssatser for deres agenter, samt oversetterhonorar.

6.4 Høringsinstansenes syn

31 av 32 av høringsinstansene som har besvart høringsspørsmålet er positive til videreføring av en ordning med adgang til samarbeid om normalkontrakter (blant annet Bokhandlerforeningen, Norsk Oversetterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Bazar Forlag AS, Juritzen-forlagene). Fem høringsinstanser er positive, men har forslag til endringer i teksten. Blant annet mener noen at illustratører også må omfattes, da for eksempel barnebøker ofte vil honorere forfatter og illustratør med 50 pst. på hver.

Den norske Forfatterforening viser til at forfattervirksomheten sjelden har karakter av hva en vanligvis omtaler som næringsvirksomhet og skriver:

En tenkt forhandling mellom en enkelt skjønnlitterær forfatter og et forlag vil derfor være langt mindre virksomhets- og forretningsmessig basert enn andre forhandlinger som finner sted næringsdrivende i mellom.

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere påpeker at normalkontrakt, særlig for barnebøker, ofte inneholder bestemmelser for fordeling av royalty mellom forfatter og illustratør og ber om at lovbestemmelsen også reflekterer dette.

Forleggerforeningen støtter en videreføring og skriver:

Dette er en effektiv måte å regulere forholdene mellom aktørene på, og det sikrer opphavspersonens rettigheter og økonomiske rammevilkår på en god måte.

Bokhandlerforeningen uttaler:

Standardkontrakter er gode verktøy for å sikre håndtering av kollektive rettigheter. Gjennom disse sikres forfatternes og oversetternes rettigheter.

Konkurransetilsynet uttaler om dette spørsmålet:

Konkurransetilsynet er generelt skeptisk til bruk av standardiserte forretningsvilkår, men vil i denne sammenheng ikke knytte ytterligere merknader til dette.

6.5 Departementets vurderinger

Departementet foreslår å lovfeste en bestemmelse som gir leverandører, forfattere og oversettere anledning til å samarbeide om normalkontrakter, som blant annet kan inneholde bestemmelser om royaltysatser og provisjon for forfatteragenter, samt oversetterhonorar.

Normalkontrakter mellom Forleggerforeningen og forfatter- og oversetterforeninger i Norge sikrer likhet og trygghet for landets forfattere og oversettere. Fastprisen gir et stabilt grunnlag for beregning av royaltyer i normalkontraktene. Når royaltyen kan beregnes ut fra en gitt fastpris over en gitt periode, gir dette forfatterne en forutsigbarhet med hensyn til inntjening. Fastprisen gjør at forlagene kan gå inn på kontrakter som knytter royaltyberegningen til bruttoprisen på bøker. Med fripris er det sannsynlig at royaltyen vil måtte beregnes ut fra bokens nettopris. Dette vil kunne gi bredden av forfattere langt mindre stabilitet og forutberegnelighet, siden royaltyen regnes ut fra bokhandelens faktiske inntjening. Gjeldende normalkontrakter for utgivelse av skjønnlitteratur inneholder i tillegg langt mer enn de rent kommersielle vilkår, som bidrar til å ivareta opphavsmannens rettigheter. Også sekundærbruk, forfatternes rettigheter når boken er utsolgt, tilbakefall av rettigheter, forholdet til agenter og bruk i antologier er omfattet. I de aller fleste sammenhenger vil forfatteren være den svakere parten i en forhandling mellom forlag og en enkelt forfatter.

Departementet foreslår at det lovfestes en adgang til å kunne samarbeide om normalkontrakter, med noen språklige justeringer av forslaget i høringsnotatet.