11 Vilkår for forhandlinger mellom leverandør og forhandler

11.1 Ikke-diskrimineringsprinsipp

11.1.1 Bakgrunn

I bokbransjen er det flere forlag som eier bokhandler, bokklubber og distribusjonskanaler (vertikal integrasjon). Vertikal integrasjon kan ha den konsekvens at det blir vanskelig for andre forlag og bokhandlere å få tilgang til distribusjon og bøker til konkurransedyktige betingelser. Slike konkurransemessige problemer kan oppstå hvis vertikalt integrerte aktører på ett ledd i en verdikjede, utnytter markedsmakt til å stenge ute konkurrerende virksomheter på et annet ledd i verdikjeden.

11.1.2 Gjeldende rett

Konkurranseloven § 11 forbyr misbruk av dominerende stilling. Forbudet kan for eksempel ramme utestengning eller tilgang på dårligere vilkår for forlag som ikke selv eier bokhandler.

11.1.3 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet å lovfeste et ikke-diskrimineringsprinsipp basert på eierskap.

11.1.4 Høringsinstansenes syn

Av høringsinstansene som har uttalt seg, ønsker 30 av 31 å etablere et ikke-diskrimineringsprinsipp i bokloven, på bakgrunn av økende vertikal integrasjon i bransjen, og understreker at dette er avgjørende for boklovens troverdighet. Fem høringsinstanser støtter prinsippet, men har forslag til justeringer eller konkretiseringer.

Forleggerforeningen støtter et ikke-diskrimineringsprinsipp og skriver:

Dette vil sikre størst mulig grad av likebehandling i en bransje med kombinasjon av vertikal integrasjon og faste priser.

Bokhandlerforeningen støtter at det lovfestes et ikke-diskrimineringsprinsipp basert på eierskap, og foreslår en ny bestemmelse som regulerer ikke-diskriminering og avanseforhandling under ett. De skriver blant annet:

Reguleringen forbyr leverandør å gi rabatt på bakgrunn av eierskap og er kulturpolitisk viktig for å sikre at konkurransen skjer på like vilkår. (…) Andre ledd skal sikre at leverandør tar hensyn til salgsleddets salgsfremmende innsats i utformingen av salgsbetingelser. (…) Tredje ledd forbyr såkalte retroaktive rabatter og andre lojalitetsrabatter. Dette er rabatter som stimulerer til å handle mer hos en enkelt aktør.

Den norske Forfatterforening støtter også forslaget til ikke-diskrimineringsprinsipp og skriver:

En slik bestemmelse kombinert med adgangen til å klage dette inn for den foreslåtte nemnden, vil begrense faren for at forhandlere i større grad formidler og synliggjør bøker fra sine eiere på bekostning av formidling og salg av hele bredden fra mange ulike forlag.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening støtter høringsforslaget og skriver:

Etter de store forlagenes oppkjøp av bokhandlere rundt årtusenskiftet har norsk bokbransje pådratt seg et legitimitetsproblem med hensyn til å forsvare de litteraturpolitiske ordninger som er vedtatt av de politiske myndigheter.

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere skriver følgende om ikke-diskriminering:

Vi støtter forslaget i høringsnotatet her. NBU har sett med bekymring på utviklingen i andre land uten boklov, hvor forlag og bokkjeder har et tett samarbeid basert på eierskap og hvor bøker fra små forlag ikke har noen mulighet til å få sine bøker ut i butikkene.

Juritzen-forlagene skriver blant annet følgende om ikke-diskriminering:

Uten et velfungerende ikke-diskrimineringsprinsipp er det vanskelig å forsvare en Boklov i en så kartellbasert og maktkonsentrert bokbransje. Det er derfor avgjørende at et ikke-diskrimineringsprinsipp fylles med mer konkret innhold som tydelig begrenser maktkonsentrasjon og hindrer dens vekst.

Bastion forlag skriver:

Bastion støtter et ikke-diskrimineringsprinsipp. Det er viktig at premissene for prinsippet spesifiseres. Spesielt viktig er det at eierforlagene ikke oppnår særfordeler i egne bokhandler, bokklubber og eventuell andre salgskanaler de måtte eie.

Hegnar Media AS mener at konsentrasjon av markedsmakt i bokbransjen gjør at særfordeler som fastpris i boklov er en dårlig ide. Om ikke-diskrimininering skriver de blant annet:

Men om en boklov skal på plass, er det helt sentralt at enten (1) store nedsalg kreves eller (2) ikke-diskrimineringsprinsipp vies stor plass.

Advokatforeningen støtter et ikke-diskrimineringsprinspipp, men noe omformulert, og skriver:

Et ikke-diskrimineringsprinsipp er viktig for å motvirke mulige negative utslag av den vertikale integrasjonen i bokmarkedet. Den foreslåtte bestemmelsen i utkastets § 10 første ledd, synes imidlertid ikke fullt ut egnet til å ivareta dette hensynet. Advokatforeningen peker særlig på at utkastet kun omfatter «rabatt», og ikke andre salgsvilkår, herunder salgsstøtte. Mot denne bakgrunn foreslår Advokatforeningen at det i stedet innføres et generelt forbud mot forskjellsbehandling på bakgrunn av eierskap.

11.1.5 Departementets vurderinger

Departementet foreslår å lovfeste et ikke-diskrimineringsprinsipp, basert på eierskap, i bokloven. Den foreslåtte formuleringen i høringsnotatet foreslås endret for å bedre ivareta prinsippet. Det er viktig å finne balansen mellom god kulturpolitikk og det å legge til rette for sunne konkurransevilkår – og se dette i sammenheng. Som en forutsetning for mangfold og bredde – og sunn konkurranse – er det viktig å legge til rette for et marked med både små og mellomstore aktører.

Det er stort flertall blant de høringsinstansene som har uttalt seg, om spørsmålet for å innføre et slikt prinsipp i bokloven. Det understrekes at dette er viktig for å sikre lovens troverdighet.

Konkurransemessige problemer kan oppstå hvis vertikalt integrerte aktører på ett ledd i en verdikjede, utnytter markedsmakt til å stenge ute konkurrerende virksomheter på et annet ledd i verdikjeden. I konkurranseloven § 11 er det forbud mot misbruk av dominerende stilling, som kan ramme utestengning eller tilgang på dårligere vilkår for forlag som ikke selv eier bokhandler. Etter denne bestemmelsen er det imidlertid lagt til grunn at med markedsandeler under 40 pst. vil dominans normalt være utelukket. I dagens bokbransje er det mange som understreker at både eierskap og gjensidige, men uformelle, bindinger mellom store aktører, innebærer slik markedsposisjon at det ikke gjelder sunne konkurransevilkår.

Bokloven kan risikere å fremstå som mindre kulturpolitisk effektiv ved en eventuell utvikling mot stadig mer vertikal integrasjon og konsentrasjon i hvert salgsledd, dersom ikke tiltak for å motvirke mulige negative effekter av vertikal integrasjon er en del av loven. Ikke minst av hensyn til mindre eller nye aktører bør det lovfestes et ikke-diskrimineringsprinsipp i bokloven. Det er gode kulturpolitiske og samfunnsøkonomiske argumenter for en slik regulering. Kvaliteten i bokmarkedet som helhet vil reduseres ved at tilgjengeligheten og utvalget blir påvirket. Et prinsipp for likebehandling, gir store og små aktører både på bokhandler- og forleggersiden likere konkurransevilkår enn de ellers ville hatt.

Advokatforeningen påpeker at den foreslåtte bestemmelsen i høringsforslaget ikke fullt ut er egnet til å motvirke mulige negative utslag av den vertikale integrasjonen i bokmarkedet. Departementet er enig i at bestemmelsen vil ha bedre gjennomslagskraft dersom det i stedet innføres et generelt forbud mot forskjellsbehandling i forhandlinger mellom bokhandel og forlag på bakgrunn av eierskap, og ikke kun forskjellsbehandling med hensyn til rabatt mellom forhandler og leverandør. En mer generell formulering vil altså også omfatte andre salgsvilkår, så som salgsstøtte.

På den annen side er det også viktig at heller ikke bokhandlere forskjellsbehandler forlag på bakgrunn av eierskap, for eksempel ved å innrette bedre formidling av eierforlagets bøker. Departementet foreslår å endre lovbestemmelsen slik at ikke-diskrimineringskravet gjelder begge veier, altså både med hensyn til forlags diskriminering av bokhandler, men også bokhandlers diskriminering av forlag.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en justering av ordlyden i høringsforslaget.

11.2 Prinsipp for rabatt til forhandler

11.2.1 Bakgrunn

Det har i en tid pågått en diskusjon i bokbransjen om det bør innføres en avanseregulering i bokmarkedet. Forslaget går ut på å fastsette en maksimal rabatt forlaget kan gi bokhandelen, beregnet ut fra prisen til sluttkunde. Målet med rabattregulering er å sikre at en forholdsmessig andel av inntektene fra boksalg på denne måten holdes i produksjonsleddet, det vil si til forfatter og forleggeri.

11.2.2 Gjeldende rett

Det er ikke slike bestemmelser i gjeldende regelverk.

11.2.3 Høringsforslaget

Departementet presenterte i høringsnotatet tre alternative fremgangsmåter med hensyn til å regulere avansen mellom forlag og bokhandel:

Alternativ 1

Avanseregulering ved å fastsette et tak for rabattnivået mellom forlag og bokhandel knyttet til titler som er bundet av fastpris, med tillegg for kostnader knyttet til spesifiserte utgifter til formidling og fremme av en utgivelse.

Alternativ 2

Som alternativ 2 la departementet frem en modell basert på de tyske og franske boklovene der høye innkjøpsrabatter skal gjenspeile en gjenytelse fra bokhandleren som fremmer breddetilbud og litteraturformidling til sluttkunde. Rabattene skal altså ikke kunne baseres utelukkende på omsetningsvolum, og gjenytelser som bidrar til de kulturpolitiske målsettingene skal gi bedre uttelling i forhandlinger om avtalevilkår.

Alternativ 3

Departementet hørte også et alternativ der bokloven ikke gis bestemmelser om avanseregulering.

11.2.4 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er delt i spørsmålet om hva slags type rabattregulering som skal innføres i bokloven, men 26 av 28 mener det er viktig å ta inn en bestemmelse som regulerer rabattforhandlingene mellom forlegger og forhandler. Det er 15 som mener det bør være et fast tak og 11 som mener det bør være en form for normregel, der fem høringsinstanser mener at formuleringen bør endres. Kun to stykker mener at bokloven ikke bør ha bestemmelser om rabattregulering.

Forleggerforeningen støtter alternativ 1 og begrunner dette slik:

Nivået på rabattene til bokhandler ligger historisk høyt i Norge og har nådd et punkt som kan true breddeforleggeriet.

Forleggerforeningen mener at alternativ 2, som fremhever formidling av bredden for å oppnå høye rabatter ikke er like påkrevet i Norge som i de landene som har slike bestemmelser:

Men en vesentlig forskjell mellom forslaget til norsk boklov og boklovene i andre land, er at disse ikke har egne bestemmelser om abonnementsordninger. Det er vår oppfatning at gode abonnementsordninger er den viktigste garantien for breddeeksponering i bokhandelen. (…) Den viktigste innvendingen mot alternativ 2 er at den ikke inneholder et margintak.

Forleggerforeningen mener at alternativ 3 ikke vil bidra til verken å sikre lavest mulig priser for forbrukerne eller til å realisere litteratur- og språkpolitiske målsettinger. Med dette alternativet må aktører som er misfornøyd med rabattnivået søke andre salgskanaler:

De må i så fall søkes utenfor bokhandlerkjedene, hvor sortimentet er begrenset til litteratur beregnet på massemarkedet.

Bokhandlerforeningen støtter et prinsipp om at leverandør tar hensyn til salgsleddets salgsfremmende innsats i utformingen av salgsbetingelsene, men foreslår en annen formulering, der også retroaktive og lojalitetsskapende rabatter forbys. Forslaget lyder:

§ 10 Vilkår for forhandlinger mellom leverandør og forhandler

• Leverandør kan ikke gi forhandler rabatt på bakgrunn av eierskap.

• I fastsettelse av salgsbetingelser må leverandørene ta hensyn til bidraget bokhandler yter til forsyningen av bøker, samt servicen som disse bokhandlene yter.

• Det er ikke tillatt å tilby retroaktive rabatter eller sterkt lojalitetsskapende rabatter.

De omtaler spørsmålet slik:

Bokhandlerforeningen mener en slik regulering av vilkår mellom forhandler og leverandør vil legge til rette for mindre ensretting og mer bredde. Gjennom denne reguleringen fjerner vi de lojalitetsskapende rabattene. Samtidig legges det til rette for videreføring av incitamentene frie forhandlinger gir. Realisering av effektivitetsgevinster som følger av forhandlinger mellom leverandør og forhandler vil gjenspeiles i reduserte kostnader og økt kvalitet i hele verdikjeden.

Bokhandlerforeningen mener at et rabattak som i alternativ 1 ikke vil være målrettet og skriver:

Bokhandlerforeningen mener at en regulering av rabattnivået mellom bokhandel og forlag ikke er et virkemiddel som understøtter lovens formål. Det vil derimot hindre en effektiv dynamikk i verdikjeden. Den enkelte aktør vil opptre rasjonelt i den enkelte innkjøps- og leveringsbeslutning på fritt grunnlag.

Forfatterforeningen støtter Bokhandlerforeningens forslag til omformulering av alternativ 2:

Den norske Forfatterforening anser at det er nødvendig med en regulering av forhandlernes avanse i et fastprismarked med tilsvarende eierstruktur som i det norske bokmarkedet. (…) Det er imidlertid viktig at en avanseregulering er i tråd med lovens formål og bidrar til å stimulere litteraturens bredde, mangfold og tilgjengelighet for leserne. (…) Det vil medvirke til at også mindre og kjedeuavhengige bokhandlere kan oppnå høyere rabatt hvis de forplikter seg til tilgjengeliggjøring av en stor tittelbredde og formidling av denne. (…) Et forbud mot lojalitetsskapende rabatter, vil på samme vis som forbud mot retroaktive rabatter, øke mindre forlags mulighet til å komme inn i bokhandelen med sine bøker.

Konkurransetilsynet mener at det ikke bør gjennomføres en regulering av rabattene og avansen mellom forlag og bokhandel og skriver:

Å lovregulere rabatter er prinsipielt sett ikke mye forskjellig fra å lovregulere priser. (…)I et fritt marked vil rabatter forhandles mellom kjøper og selger. (…) Konkurranseloven har bestemmelser som skal hindre misbruk av markedsmakt. De ulike ordningene har det til felles at de medfører en omfordeling av fortjenesten på salg av varer til forbruker fra leverandørleddet til detaljistleddet. (…). Generelt vil forbrukernes gevinst knyttet til en slik omfordeling øke mer desto sterkere konkurransen er i detaljistleddet. Det har derfor vært et sentralt mål for Konkurransetilsynet å stimulere til økt konkurranse på detaljistleddet. (…) Å forflytte forhandlingsmakt oppover i kjeden gjennom lovregulerte rabatter gir heller ingen garanti for at dette fører til flere utgivelser og mer bredde heller enn økt fortjeneste i produsentleddet. (…) Videre er det et viktig poeng ved vertikalt integrerte strukturer, som bokbransjen i stor grad er preget av, at marginene i ett ledd sier lite om den samlede lønnsomheten i den vertikalt integrerte strukturen, ettersom marginer kan tas ut i andre ledd av verdikjeden.

Norsk forfatter- og oversetterforening støtter forslaget i alternativ 1 om et rabattak og skriver:

En lov uten avanseregulering vil kunne gi som resultat at en enda større del av bokkronen blir igjen i bokhandelen. Som et mottrekk vil forlagene ventelig skru opp prisene for å holde sin inntjening på et rimelig nivå. (…) På den andre siden: den delen av bokmarkedet som handler om fagbøker og pensumlitteratur for høyere utdanning, er situasjonen omvendt. Særlig universitetsbokhandelen opplever i dag et massivt marginpress.

For Norsk Oversetterforening er det avgjørende at en bred og allsidig forlagsstruktur opprettholdes og støtter innføring av et rabattak. De skriver om avanseregulering:

Det foreslåtte 50 % er i utgangspunktet svært høyt. NO vil derfor sterkt anbefale at det presiseres i loven eller i forskrift at disse 50 % er å betrakte som et reelt tak, og ikke utvikler seg til å bli et gulv.

Bastion forlag skriver:

En rabatt på 50 % må i alle tilfeller inkludere alle typer rabatter og også dekke markedsstøtte. Dette bør spesifiseres i lovteksten.

Juritzen-forlagene og Bazar Forlag AS støtter alternativ 1 og skriver om avanseregulering:

Et tak for rabatten vil fungere som en ny grunnrabatt. (…) Forlagene tar alle risikoer og kostnaden til utvikling, produksjon og frakt til bokhandlerne, og som regel minimeres butikkenes risiko ved at de får anledning til å returnere usolgte bøker. (…) Vi ber derfor departementet velge alternativ 1 og justere det lovregulerte taket på rabattene til 43 pst. slik det var i Bokavtalen.

Norsk kulturråd skriver om avanseregulering:

Kulturrådet mener alternativ 2 er å foretrekke, i og med at størrelsen på rabatten her knyttes direkte til formidling av kvalitetslitteratur. Det er viktig å finne gode definisjoner og kategorier som tydeliggjør bokhandelens forpliktelser. Videre må man sikre at systemet ikke uthules gjennom indirekte rabattavtaler som ikke omfattes av loven.

Hegnar Media AS mener at avanseregulering er en forutsetning dersom det skal innføres en boklov. De skriver:

Avanseregulering og regulering av markedsmakt er, slik vi ser det, en forutsetning i fastprisperioden, om fastpris skal legges til grunn. (…) Et sentralt poeng med avanseregulering er også at det må inkludere markedsstøtte.

Boklageret AS skriver:

Hvis det skal være avanseregulering så er det avgjørende at dette blir en fast sats. Denne satsen bør være 50 % inkludert markedsstøtte.

Advokatforeningen støtter alternativ 1 og skriver:

Advokatforeningen ser at det kan være behov for avanseregulering for å beskytte mindre forlags posisjon i forhold til de store bokhandlerkjedene. Advokatforeningen tilrår derfor departementets alternativ 1. Valg av alternativ 1 vil ikke være til hinder for at rabatten fastsettes under hensyn til bokhandlerens formidlingsaktiviteter, men dette må i så fall skje innenfor den rammen som rabattaket innebærer, samt uten diskriminering som følge av eierskap. Alternativ 2 synes å ville innebære betydelige håndhevingsproblemer, og kan derfor ikke tilrås.

11.2.5 Departementets vurderinger

Departementet foreslår å lovfeste en øvre rabattsats for forhandlinger mellom leverandør og forhandler. Det vil si at med utgangspunkt i bokens faste utsalgspris vil det angis et tak for hvor stor rabatt forhandleren kan gis. Departementet foreslår at satsen fastsettes til 50 pst.

Utviklingen mot stadig mer vertikal integrasjon i bokbransjen gjør at det stadig er et økende press på rabattnivået mellom forlag og bokhandel. Særlig små og mellomstore aktører er utsatt. I høringsrunden påpeker flere små og mellomstore, samt uorganiserte leverandører at rabattregulering er en forutsetning dersom fastpris skal legges til grunn, og da med et fast tak. Flere av disse aktørene er imidlertid bekymret for at det øvre nivået skal settes for høyt. Departementet ser et behov for rabattregulering for å sikre at formålet med fastprisordningen ivaretas.

Bokhandlerforeningen peker på en mulig målkonflikt mellom lovens formålsparagraf og en bestemmelse med et fast rabattak for forhandlingene mellom leverandør og forhandler. De peker på at ett av målene med loven (og fastprisen) er å bidra til opprettholdelse av et bokhandlernett for å legge best mulig til rette for et optimalisert salg av breddelitteraturen. Bokhandlerforeningen mener at et fast rabattak for forhandlingene mellom leverandør og forhandler vil kunne begrense forhandlers incitament til å selge nye bøker, særlig fra uavhengige forlag. På denne bakgrunn får de støtte fra flere høringsinstanser i at det heller bør innføres en bestemmelse i bokloven som sikrer at leverandør tar hensyn til salgsleddets salgsfremmende innsats i utformingen av salgsbetingelser. En bokhandel med stor bokbredde skal innrømmes bedre vilkår enn en dagligvarehandel med lite bokutvalg. Det er deres mening at en slik regulering også vil stimulere til økt formidlingsaktivitet i salgsleddet.

Fra Forleggerforeningen hevdes det at et fast tak, er nødvendig for å sikre gode konkurransevilkår i et marked med betydelig kjedemakt. Dette vil medføre risiko for at marginen fra prisreguleringen mot sluttkunde overføres til salgsleddet i form av økte innkjøpsrabatter. Det påpekes at, til forskjell fra andre europeiske boklover, har det norske forslaget lagt til rette for abonnementsordninger som ivaretar en garanti for breddeeksponering i norske bokhandler. Det man vil oppnå med en normregel om å tilgodese salgsfremmende aktivitet i forhandlinger mellom leverandør og forhandler, er altså allerede ivaretatt i andre bestemmelser i det norske forslaget til boklov. Et annet argument som fremføres imot en slik bestemmelse er at dersom marginene forskyves ytterligere til forhandlerleddet vil dagens standardavtaler med forfattere som baserer seg på bruttoavtaler, der fastprisen er utgangspunktet for royaltyberegning, settes under press. Man vil risikere at forlagene ser seg nødt til å legge nettopris til grunn for royaltyberegning, noe som vil gi forfattere en mer uforutsigbar økonomi.

Det er departementets mening at et maksimalt tak for rabatten vil være mer entydig og objektivt enn et prinsipp om at høye innkjøpsrabatter skal gjenspeile en gjenytelse fra bokhandleren som fremmer breddetilbud og litteraturformidling til sluttkunde. En konkretisering av en gitt grense vil være enklere å etterfølge i praksis. Prinsippet for forhandlinger jf. alt. 2 vil ikke hindre en uønsket forskyvning av inntjeningen på en bok til forhandlerleddet, og vil som Advokatforeningen påpeker, være vanskelig å håndheve i praksis. Det er etter departementets mening en forutsetning for bredde og mangfold i litteraturen at det også er mangfold på utgiversiden og at små og mellomstore forlag får konkurransedyktige vilkår. Det er et uttalt mål å bidra til å sikre et bokhandlernett over hele landet, og dette er en av effektene man ønsker å oppnå ved fastprisordningen. Ser man de forskjellige tiltakene i bokloven under ett, er det departementets målsetting å finne den rette balansegangen, slik at man legger til rette for en bærekraftig bransje. Da er det ikke snakk om målkonflikt, men å finne frem til et godt samspill mellom de forskjellige bestemmelsene i loven.

Departementet foreslår å sette øvre sats til 50 pst. Dette skal tilsvare dagens gjennomsnittsnivå. Det forutsettes imidlertid at det føres reelle forhandlinger mellom leverandør og forlag innenfor satsen på 50 pst. Oppnåelse av maksimal rabatt vil forutsette særlige ytelser med hensyn til god spredning av boken. Slike ytelser kan være stor bredde i innkjøpene samlet sett, god eksponering, begrenset returrett, bestillingsrutiner som tilrettelegger for optimalisert logistikk eller andre salgs- og effektiviseringstiltak. Det vil altså være mange utgivelser som aldri når rabattaket. Ulike innkjøpsrabatter vil avtales og variere for de ulike utgivelsesområdene og formater tilpasset utgivelsens forutsetninger. Departementet legger til grunn at kostnadsbildet for e-bøker er såpass forskjellig fra papirbøker at rabattnivået normalt vil være betydelig lavere. Det innebærer at rabatter nær det generelle taket, vil for e-bøker måtte begrunnes særskilt. Uavhengig av den maksimale satsen på 50 pst. kommer rabatten knyttet til abonnementsordningene og en sortimentsrabatt på 2 pst. i tilknytning til disse.

Det er imidlertid åpnet for at det i individuelle avtaler kan ytes ekstra kostnader til markedssamarbeid, så lenge de inneholder gjensidige tiltak som er formålsorientert og målbare, knyttet til utvalgte enkeltutgivelser eller spesifikke kampanjer. Dette vil bidra til en viss fleksibilitet, også for utgivelser der særlige tiltak med hensyn til optimal spredning vil være aktuelt. Disse avtalene skal ikke åpne for rabatter uten synlige gjenytelser. For eksempel kan det inngås avtale om en annonsekampanje for en enkelt bok, som kan omfatte avisannonsering, annonser på nett, kjøp av Google-henvisning, eller en TV-kampanje. Det kan også inngås avtaler om ekstraordinære aktiviteter i butikk, som torgeksponering med plakater. Bokhandelens utgifter til slik markedsaktivitet kan kompenseres gjennom tilsvarende rabatt eller en særskilt godtgjørelse.

Når det gjelder forslaget om å innføre et forbud mot retroaktive rabatter og sterkt lojalitetsskapende rabatter legger departementet til grunn at slike rabatter som inngår i en utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling, allerede er forbudt i henhold til konkurranseloven § 11. Rabatter med lojalitetsskapende virkninger som medfører at andre aktører utestenges helt eller delvis fra markedet, og som ikke kan begrunnes objektivt i kostnadsgevinster for den dominerende aktøren, kan innebære en utilbørlig utnyttelse av en dominerende stilling.