13 Rådgivende nemnd

13.1 Bakgrunn

En boklov vil regulere forholdet mellom private avtaleparter. Eventuelle lovbrudd egner seg dermed best for håndheving ved domstolene.

Gjeldende Bokavtale binder som tidligere nevnt kun medlemmene i Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Som en sikkerhet for at avtalen følges lojalt er det i Bokavtalen etablert en lojalitets- og informasjonsplikt, samt et Bransjeråd som årlig vurderer avtalens virkninger, jf. Bokavtalen §§ 5.1 og 5.3.

13.2 Gjeldende rett

I gjeldende regelverk er det ikke fastsatt bestemmelser om et tvisteløsningsorgan. Det er Konkurransetilsynet som fører tilsyn med at forskriftens bestemmelser blir fulgt.

13.3 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet å etablere en egen rådgivende nemnd for tvisteløsning ved avtaleinngåelse mellom leverandør og forhandler. Det ble foreslått at Kulturdepartementet oppnevner tre medlemmer, der Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen foreslår en representant hver og en jurist oppnevnes som leder. Nærmere bestemmelser om nemnden fastsettes i forskrift.

13.4 Høringsinstansenes syn

Av de høringsinstansene som har uttalt seg om etableringen av en rådgivende nemnd støtter 24 av 26 en slik etablering. 16 av disse mener at den bør bestå av uavhengige medlemmer og ikke representanter fra de to foreningene. Fem høringsinstanser mener at dersom den skal bestå av representanter fra de to foreningene, bør den suppleres enten med to uavhengige medlemmer eller en representant for forfatterne.

Bokhandlerforeningen støtter forslaget, men skriver:

Bokhandlerforeningen er enig med departementet i at nemnden bør bestå av tre personer, men vi foreslår at representantene ikke skal knyttes til bransjeforeningene.

Forleggerforeningen støtter forslaget men understreker:

Når det gjelder forslaget om nemndens sammensetning vil vår forening gjerne ha forslagsrett, men det bør presiseres at den som foreslås ikke skal ha tilknytning til bransjen. (…) Det bør vurderes om en tredjepart også kan ta kontakt med nemnden om bransjeforhold.

Forfatterforeningen skriver:

Forfatterforeningen støtter forslaget om å opprette en rådgivende nemnd. Vi ser de praktiske fordeler ved at nemnden etter forslaget kun teller tre personer, men mener at nemndens uttalelser vil styrkes om den utvides med to medlemmer som ikke foreslås av hvv Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Ett av disse medlemmene bør oppnevnes av forfatter- og skribentorganisasjonene.

Konkurransetilsynet skriver:

Konkurransetilsynet er kritisk til at en slik nemnd vil kunne fungere etter hensikten. Konkurransetilsynets erfaringer med regulering tilsier videre at departementet undervurderer utfordringene knyttet til saksmengde og sakskompleksitet som en slik nemnd vil måtte håndtere for å fungere som tvisteløser ved avtaleinngåelse mellom leverandør og forhandler. Det er heller ikke innarbeidet forslag om sanksjonsmuligheter i forslaget til boklov, noe som vil gjøre den lite effektiv.

En rekke høringsinstanser, deriblant Hegnar Media AS, mener det er lite tillitsvekkende at nemnden skal bestå av representanter for Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen i tillegg til en jurist, da de mener de to foreningene er styrt av de vertikalt integrerte aktørene med dominerende makt i bransjen. Det blir feil at disse også skal styre nemnden som skal kontrollere rammene til deres egne konkurrenter.

Advokatforeningen skriver:

Høringsspørsmål 14 gjelder opprettelsene av en rådgivende nemnd for tvisteløsning. Advokatforeningen støtter etableringen av en rådgivende nemnd. For å sikre nemndens uavhengighet, bør imidlertid medlemmene ikke foreslås av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Eventuelt kan nemnden settes sammen slik at bransjeinteressene er representert, men uten å danne flertall. Nemndens medlemmer bør oppnevnes av departementet, og besitte den økonomiske og juridiske kunnskap som vil være nødvendig for å ta stilling til de spørsmål som kan bringes inn for nemnden. Advokatforeningen peker på at ordninger på andre områder kan tjene som eksempler ved utformingen av bestemmelsen, se eksempelvis § 12 i lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere.

Juritzen-forlagene og Bazar Forlag AS skriver:

Vi støtter forslaget om en rådgivende nemnd for tvisteløsning, men den må være helt bransjeuavhengig og ikke bestå av representanter fra Forlegger- og Bokhandlerforeningen. Vi foreslår at nemnden legges til Konkurransetilsynet.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening støtter forslaget og understreker at terskelen for å ta opp saker bør være lav og at de rådgivende uttalelsene får en sterk utsagnskraft. De skriver videre:

Loven har som en uttalt intensjon å sikre forfatterne og leserne et fornuftig omsetningssystem for bøker. Vi ber derfor departementet vurdere om ikke den rådgivende nemnd også burde ha med en representant for forfatterne.

13.5 Departementets vurderinger

Kulturdepartementet foreslår å oppnevne en egen nemnd for tvisteløsing, bestående av tre uavhengige medlemmer, med en jurist som leder. Nærmere bestemmelser om nemndens saksbehandling og sammensetning fastsettes i forskrift.

Bokloven vil regulere forholdet mellom private avtaleparter. Det er departementets mening at eventuelle lovbrudd vil egne seg best for håndheving ved domstolene. Fastprisordningen så langt har vært et privatrettslig anliggende og departementet ser ikke behov for å innføre et apparat for tilsyn, med sanksjoner og håndhevingsbestemmelser på det nåværende tidspunkt. Kulturdepartementet vil administrere loven og følge med på praktiseringen av den. Dersom det skulle vise seg et behov for å etablere et tilsynsapparat vil departementet kunne komme tilbake med endringer av loven.

Prinsippene i loven skal i mange tilfeller beskytte de små aktørene i bransjen. For å bidra til overholdelse av loven, og da særlig bestemmelsene om ikke-diskriminering og avanseregulering vil det være tjenlig å etablere et organ der det er lav terskel for å få råd i en tvist om loven er fulgt. Departementet foreslår å etablere en nemnd som gir rådgivende uttalelse i en sak. Det vil være nemndas mål å få i stand en minnelig ordning mellom partene. Etableringen av en slik nemnd skal bidra til å sikre at loven følges. Dersom en aktør mener at et konkret avtaleforhold ikke er i tråd med lovens bestemmelser, kan en rådgivende uttalelse innhentes i saken av et uavhengig organ. Nemnden skal arbeide raskt og effektivt, slik at partene kan legge nemndens råd til grunn i en konkret avtaleinngåelse.

Departementet antar at nemnden vil måtte ta stilling til spørsmål av forretningsmessig og bransjefaglig art. Det antas at særlig spørsmålet om avanseregulering vil kunne være tema for saker til uttalelse ved nemnden. På denne bakgrunn vil det være aktuelt at nemndens sammensetning reflekterer kompetanse fra og innsikt i bransjen, forretningsjus og eventuelt teknologi. Det vil legges opp til at nemnden kan suppleres med særlig kompetanse i konkrete saker, og at det vil være opp til nemnden selv å ta stilling til behovet for supplering av nemnden.

Det vil legges til grunn at de samme inhabilitetsregler vil gjelde for nemndens medlemmer, som gjelder for dommere i henhold til domstolloven1 § 106. Det vil si at dersom ett av nemndens medlemmer for eksempel er part i saken, i nært slektskap med part i saken eller styremedlem eller lignende for part i saken, vil vedkommende måtte fratre nemnden i avgjørelse av den konkrete saken. I slike tilfeller vil det legges opp til at departementet kan oppnevne en stedfortreder slik at nemnden i enhver sak teller minst tre medlemmer.