17 Lovens stedlige virkeområde

17.1 Gjeldende rett

Når det gjelder lovens stedlige virkeområde, bestemmer dagens lov § 1 annet ledd at loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan likevel (ved forskrift) bestemme at hele eller deler av loven ikke skal gjelde for disse områdene, og gi særlige regler av hensyn til de stedlige forhold. Paragraf 9 annet ledd om språkkrav i timeshare-avtalen får likevel ikke anvendelse på Svalbard.

Hovedreglene etter lovene om Svalbard og Jan Mayen er at norsk privatrett, strafferett og den norske rettspleien skal gjelde når annet ikke er fastsatt. Både den gjeldende tidspartloven og forslaget her inneholder både privatrettslige og offentligrettslige regler.

17.2 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

I høringsnotatet gav departementet foreløpig uttrykk for at det som utgangspunkt ikke er grunn til å endre på virkeområdet til loven. Samtidig anså departementet at unntaket for språkkrav i timshare-avtalen kan virke kompliserende. Unntaksregelen ble derfor ikke foreslått videreført.

Justisdepartementet uttaler til dette:

”I gjeldende lov om tidsparter er kravet i § 9 annet ledd til hvilke språk avtalen skal utarbeides på (språkkravet) ikke gjort gjeldende på Svalbard, jf. § 1 annet ledd. Språkkravet medfører plikt til å utarbeide tidspartavtaler på EØS-lands språk etter nærmere fastsatte retningslinjer. I utkastet til ny lov foreslår Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at denne unntaksregelen i virkeområdebestemmelsen § 1 annet ledd ikke videreføres.

Departementets begrunnelse for ikke å videreføre unntaket er at unntaket fra språkkravet kan virke "kompliserende". Så vidt vi forstår, har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ikke foretatt noen nærmere vurdering av dette spørsmålet.

Vi er av den oppfatning at de samme argumenter som tilsa et unntak fra språkkravet ved forberedelsen av någjeldende lov om tidsparter, fortsatt er relevante. Svalbard ble unntatt fra virkeområdet da Norge sluttet seg til EØS-avtalen i 1992. Bakgrunnen var de særlige forhold som følger av Norges folkerettslige forpliktelser etter Svalbardtraktaten. Skulle regelverk som følger av Norges forpliktelser gjelde for øygruppen, måtte forholdet til de parter i Svalbardtraktaten som ikke er medlem i EØSavtalen avklares på bakgrunn av prinsippet om ikke-diskriminering på de områder der dette prinsippet får anvendelse.

Vi tar ikke standpunkt til om bestemmelsen i någjeldende lov § 9 annet ledd, dersom denne gjøres gjeldende for Svalbard, vil være i strid med Svalbardtraktaten. Vi mener likevel at det uansett vil kunne være uheldig å innføre regler som tilgodeser borgere fra enkelte land i forhold til borgere fra de øvrige traktatland. Dette bør i så fall vurderes nøye, eventuelt i samråd med Utenriksdepartementet.”

Departementet er enig i merknadene fra Justisdepartementet, og foreslår at språkkrav, både til forhåndsopplysningene og avtalens innhold, ikke skal gjelde på Svalbard.

Departementet viser til lovforslaget § 1 annet ledd.