12 Helsepersonells reservasjonsrett

12.1 Gjeldende rett

Ved organiseringen av tilbud om abort skal de regionale helseforetakene ta hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved aborter, jf. abortloven § 14. Bestemmelsen er i forarbeidene begrunnet med at ingen bør tvinges til å utføre eller assistere ved aborter dersom det vil stride mot personens alvorlige overbevisning. Det forutsettes at det ikke skal gjøres noen prøving av helsepersonellets overbevisning, jf. Ot.prp. nr. 38 (1974–75) kapittel VI.

Reservasjonsretten er nærmere regulert i abortforskriften § 15. Helsepersonellet kan reservere seg mot å utføre eller assistere ved selve aborten, men det er ikke adgang til å reservere seg mot å gi den gravide stell og pleie før, under og etter aborten. Reservasjonen må gjøres generelt. Helsepersonell kan ikke reservere mot å utføre eller assistere i enkelttilfeller. Reservasjonen må også gjelde alle former for abort.

Reservasjonsretten omfatter også aborter som gjennomføres medikamentelt, selv om den gravide inntar medikamentene selv. I disse tilfellene vil reservasjonen omfatte blant annet å rekvirere eller ordinere medikamentene som gis for å avbryte svangerskapet.

12.2 Abortutvalgets forslag

Abortutvalget foreslår å videreføre helsepersonells rett til å reservere seg mot å assistere eller utføre abort av samvittighetsgrunner. Utvalget mener reguleringen av reservasjonsretten bør flyttes fra abortforskriften til loven. Utvalget foreslår også å presisere at reservasjonsretten også gjelder fosterantallsreduksjoner. Ifølge en undersøkelse fra 2018 som Jordmorforbundet NSF utførte blant sine medlemmer, svarte 48 prosent at de ville ønske å reservere seg dersom grensen for selvbestemt abort blir endret til utgangen av 22. svangerskapsuke. 26 prosent svarte at de ville reservere seg dersom grensen blir endret til utgangen av 18. svangerskapsuke.

12.3 Høringsinstansenes syn

Mange høringsinstanser støtter forslaget om å videreføre helsepersonells reservasjonsrett, blant annet Human-Etisk Forbund, Jordmorforbundet, Norges Kristne Råd, Helse Bergen HF, Norsk sykepleierforbund, Syvendedags Adventistkirken, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Helse Stavanger HF, Norges kristelige lege- og tannlegeforening og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet uttaler:

«Ombudet støtter utvalgets forslag om videreføring av muligheten for reservasjonsrett for helsepersonell som er i direkte berøring med selve abortbehandlingen. Vi vil likevel understreke at det er viktig å sørge for at mulighetene for abort er likeverdige, uavhengig av hvor den gravide bor og oppsøker helsehjelp.

Ombudet støtter også at det videreføres at reservasjonsretten ikke gjelder for henvisning, journalskriving og helsehjelp før og etter inngrepet. Dette er i tråd med CEDAW-komitéens anbefaling om at statene har plikt til å regulere eventuelle konflikter mellom helsepersonells ønske om å reservere seg fra å yte bestemte helsetjenester. Dette for å sikre at kvinners tilgang til helse og reproduktiv helse ikke begrenses.»

Jordmorforbundet mener det er viktig å påpeke at arbeidsgiver har ansvar for å sørge for tilstrekkelig egnet personale slik at retten til abort kan ivaretas.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn uttaler:

«Samvittighetsfritak knyttes direkte til menneskerettslige aspekter, som tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Å ivareta menneskerettighetene innebærer også å ivareta retten til å praktisere sin tro, eller sitt livssyn, ikke minst i møte med norske institusjoner, som bruker og som helsepersonell. Det er derfor viktig for realiseringen av det livssynsåpne samfunn at muligheten for samvittighetsfritak ivaretas.»

MiRA-Senteret og Bergen kommune mener reservasjonsretten bør oppheves. Bergen kommune uttaler:

«Dersom helsepersonells reservasjonsrett videreføres er det viktig at en unngår situasjoner som en kan finne i enkelte land der reservasjonsretten fører til at det er vanskelig å få utført abort. Bergen kommune savner derfor en grundigere drøfting rundt spørsmålet om flere vil benytte seg av reservasjonsretten dersom grensen for selvbestemmelse økes.»

Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar går imot en videreføring av reservasjonsretten:

«Helsepersonell som ikke ønsker å bidra til å utføre aborter, bør finne annet egnet arbeid i andre deler av helsesektoren.»

Sex og samfunn mener reservasjonsretten ikke skal stå i veien for gravides rett til abort, uavhengig av hvor abort tilbys, og at loven bør presisere at tjenesten må organiseres slik at abort er tilgjengelig til enhver tid.

JURK mener at reservasjonsretten kan få uheldige konsekvenser for den gravide, og at det må gjøres en grundigere gjennomgang av forholdsmessighetsvurderingen etter EMK artikkel 9.

Amnesty International Norge er ikke uenig i forslaget om å lovfeste reservasjonsretten, men mener andre tiltak må iverksettes for å unngå at muligheten for å få gjennomført abort ved de ulike helseinstitusjonene ikke begrenses. Amnesty mener videre at reservasjonsretten ikke bør kunne benyttes i nødstilfeller der den gravides liv og helse er i fare.

12.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet er enig i Abortutvalgets forslag om å videreføre gjeldende abortforskrift § 15 om helsepersonells rett til å reservere seg mot å assistere eller utføre aborter. Reservasjonsretten ivaretar helsepersonellets tros- og samvittighetsfrihet, se redegjørelse i punkt 5.6.

Videre er departementet enig i forslaget om å flytte bestemmelsen fra forskrift til lov. Flyttingen fra forskrift til lov vil tydeliggjøre fritaket og gjøre bestemmelsen lettere tilgjengelig. Det er dessuten naturlig at reservasjonsretten reguleres i loven da dette er nært knyttet til bestemmelsen om de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar.

Selv om forslaget får støtte fra mange av høringsinstansene, er det også flere som er kritiske til at reservasjonsretten videreføres. De som er kritiske til videreføringen er særlig opptatt av at en unngår situasjoner der reservasjonsretten fører til at det er vanskelig å få utført abort. I gjeldende abortlov følger det av § 14 at regionale helseforetak skal organisere sykehustjenesten slik at gravide innen helseregionen til enhver tid kan få utført svangerskapsavbrudd, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a. Som omtalt i kapittel 11, foreslås det at dette videreføres. I avdelinger med få ansatte hvor bruk av reservasjonsretten fører til store arbeidsmessige belastninger for de andre ansatte, vil helseforetakene måtte ta hensyn til dette ved tilsetting av nye leger og sykepleiere. At fritaket må gjøres generelt og ikke kan påberopes i enkeltsaker skaper forutberegnelighet og gjør en slik organisering mulig. Videre gjelder ikke retten til fritak for øvrige oppgaver slik som stell og pleie før, under og etter aborten. I praksis antas problemet dermed ikke å være stort.

Retten til fritak av samvittighetsgrunner gjelder alle former for abort etter loven. Departementet støtter at det synliggjøres i loven at reservasjonsretten også gjelder ved fosterantallsreduksjoner. Dette er gjeldende rett i dag, og må derfor kun anses som en presisering.