3 Tiltak for å redusere antall aborter

Antall aborter pr 1 000 kvinne har sunket fra 1980 til 2023. Ifølge Abortutvalget har det siden 2008 vært en nedgang i aborter blant de yngste kvinnene, i alderen 15–19 og var på det laveste i 2020. Denne nedgangen har stoppet opp, og det har vært en økning i abortraten fra 4,4 i 2020 til 5,5 svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner i alderen 15–19 i 2022. Aldersgruppen 20–24 år hadde lenge den høyeste forekomsten av aborter, men den har vært synkende de siste årene. Fra 2022 har det vært en økning i abortratene i alle aldersgrupper. Selv om tenåringsgraviditeter har gått kraftig ned, er det i denne gruppen de fleste uplanlagte graviditetene forekommer. Kvinner i 30-årsalderen er gruppen som i størst grad har planlagt graviditeten. Alderen på førstegangsfødende har økt de siste ti årene. Samtidig ser vi at andelen barn født av kvinner i alderen 40–44 år er fordoblet. Mors gjennomsnittsalder ved første barns fødsel var 23,8 år i 1964. I 1994 var alderen på førstegangsfødende 26,3 år, og i 2022 31,7 år. Sykdom hos kvinnen, komplikasjoner i svangerskapet og ved fødsel og medisinske tilstander hos fosteret øker med økende alder. Samtidig har utviklingen og muligheter innen bruk av teknologi og foster-undersøkelser økt, og blitt mer tilgjengelig. Dette gir økte muligheter for informasjon om fosteret. 37 % av kvinner som tok abort mellom 2007 og 2011 hadde tatt abort tidligere.

I 2016 ble det for første gang lansert en samlet strategi for seksuell helse: Snakk om det! 2017–2022. Strategien har blant annet som formål å fremme seksuell og reproduktiv helse. Dette gjøres gjennom en tverrsektoriell innsats som omhandler forebyggende arbeid, opplæring/ utdanning, og behandling og oppfølging av sykdom. Strategien tydeliggjør betydningen av seksuell helse i folkehelsearbeidet og legger grunnlaget for en helhetlig innsats for å styrke denne dimensjonen av befolkningens helse.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil forbedre informasjonsarbeidet og tilbudet innen seksuell og reproduktiv helse. For å følge opp dette punktet ble det opplyst i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar og i statsbudsjettet for 2024 at strategien for seksuell helse ble videreført ut 2023 og inntil videre, og at det tas sikte på å legge frem en ny strategi for seksuell helse i 2024. Forrige regjerings handlingsplan for å redusere antall svangerskapsavbrudd (2020–2024) går ut i 2024.

Departementet foreslår at det lages en ny strategi for seksuell helse der ett hovedmål er å forebygge og redusere antall uønskede svangerskap og aborter. Strategien skal ha tiltak som støtter opp om dette målet.

I strategien vil regjeringen omtale det brede forebyggende arbeidet som seksualundervisningen og tilbud for kvinner både før og etter en eventuell abort, både i regi av det offentlige og i regi av frivillige organisasjoner. Utviklingen innenfor bioteknologi og medisin gir muligheter for seleksjon på stadig tidligere stadier i livet, og det gir oss et ekstra ansvar for å verne om menneskers liv og integritet, og som mindretallet i Abortutvalget sier «der vi må anerkjenne at det uperfekte er en del av oss alle». Når diagnostikken viser avvik, kan dilemmaene og valget bli vanskeligere. Mulighetene for sikrere diagnostikk utover i svangerskapet kan også være med å utsette avgjørelser, og sånn sett kan den gravide oppleve et press og stort ansvar. Kvinner har rett til informasjon, oppfølging og veiledning og mulighet til å orientere seg om hjelpetilbud i sin valgsituasjon. I tillegg vil strategien legge opp til en videre utredning av hvordan abort kan organiseres utenfor sykehus, jf. kapittel 11 og foreslå tiltak for å sikre en mer enhetlig praksis for å sikre god kvalitet på tilbudet. Strategien vil også omhandle arbeidet for å forebygge hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner.

Den nye strategien vil ta utgangspunkt i dagens strategi og erfaringer med denne, ikke minst styrken i det tverrsektorielle. Seksualundervisning i skolen, seksuell helse i LHBT-befolkningen, seksuell helse hos minoritetsbefolkningen, forebygging av seksuelt overførbare sykdommer, seksuell trakassering, vold og overgrep er aktuelle områder som bør inngå i en ny strategi.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av berørte departementer og som ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidsgruppen har laget et felles oppdrag til underliggende etater om å utarbeide utkast til ny strategi. Helsedirektoratet har ansvar for å lede og koordinere dette arbeidet.