6 Lovens formål, virkeområde og definisjoner
6.1 Lovens formål
6.1.1 Gjeldende rett
Gjeldende lov har ingen bestemmelse som fastsetter formålet med loven. Bestemmelsen i § 1 angir imidlertid noen mål for samfunnet på abortlovens område:
«Samfunnet skal så langt råd er sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst. Som et ledd i dette arbeidet skal samfunnet sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, for derved å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål, slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig.»
6.1.2 Abortutvalgets forslag
Abortutvalget foreslår en bestemmelse som angir lovens formål. Bestemmelsen lyder:
«Loven skal sikre gravide likeverdig rett til abort og tilgang til trygge aborter, ivaretakelse og støtte. Samtidig skal loven sikre respekten for det ufødte liv.
Loven skal sikre gravide muligheter til å gjøre selvstendige beslutninger om egen kropp og eget privatliv.»
Utvalget peker på at formålsbestemmelsen gir uttrykk for verdiene som loven bygger på, og de samfunnshensyn som ligger til grunn for inngrepene i den gravides selvbestemmelse.
6.1.3 Høringsinstansenes syn
Flere høringsinstanser uttaler seg om forslaget til formålsbestemmelse, blant dem Helsedirektoratet, Sentral klagenemnd for abortsaker, Human-Etisk Forbund, Tvillingforeningen, Kvinnebevegelsens abortutvalg, Kvinnegruppa Ottar, Kvinnefronten, Bispemøte i Den norske kirke, Sex og samfunn, Norges Kristne Råd, Jordmorforbundet NSF, Norsk katolsk bisperåd, Menneskeverd, Credo Frikirke Trondheim, Nasjonalt SRHR-nettverk, Advokatforeningen, Likestillingssenteret, Den norske legeforening, Sex og Politikk og Oslo universitetssykehus HF.
Blant annet Jordmorforbundet, Norsk sykepleierforbund og Helsedirektoratet støtter at formålsbestemmelsen viser til både hensynet til den gravides rett til å treffe selvstendige beslutninger, og avveiningen mot respekten for det ufødte liv.
Human-Etisk Forbund, Advokatforeningen, Nasjonalt SRHR-nettverk, Sex og Samfunn og Kvinnegruppa Ottar støtter en formålsbestemmelse som vektlegger kvinners selvbestemmelse og retten til trygge aborter.
Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Sex og Politikk, Nasjonalt SRHR-nettverk, Likestillingssenteret og Kvinnebevegelsens abortutvalg mener imidlertid at formuleringer om respekten for det ufødte liv bør tas ut. Kvinnegruppa Ottar uttaler:
«Hensikten med å ta med «respekten for det ufødte liv» i formålet, synes å være å fortsette å påføre kvinner som tar abort skyld og skam, og vil bidra til å stigmatisere kvinner som trenger abort.»
Sentral klagenemnd for abortsaker støtter forslaget til ny formålsbestemmelse, men mener begrepet «det ufødte liv» bør erstattes med det mer verdinøytrale begrepet «fosteret».
Bispemøtet i Den norske kirke «støtter forslaget om at lovverket tydeliggjør formålet å sikre respekten for det ufødte liv», og tilføyer:
«Vi vil advare mot de tendensene vi ser i at en større andel av aborter har bakgrunn i egenskaper ved fosteret. Kombinasjonen av økt informasjon om fosteret på et tidligere tidspunkt i svangerskapet, og utvidet grense for selvbestemt abort, fører til endrete premisser for hvordan vi som samfunn legger til rette for funksjonsmangfold og like rettigheter for alle. Dette krever en tydelig politikk for støtte og inkludering. Derfor må en ny lov inkludere en formulering om retten til å fullføre et svangerskap.»
Norges kristelige tannlege- og legeforening mener at formålsparagrafen bør inkludere at (1) fosteret i utgangspunktet har rett til liv, og at (2) det å kunne gjennomføre svangerskapet blir en eksplisitt rettighet.
Den Evangelisk Lutherske Frikirke mener også at retten til å fullføre svangerskapet bør gjøres eksplisitt i lovverket som et signal til de som opplever et press om å utføre abort.
Norsk katolsk bisperåd, Norges Kristne Råd, Norsk råd for misjon og evangelisering, Credo Frikirke Trondheim og Menneskeverd er kritiske til forslaget og viser blant annet til at formålet om å redusere antall aborter er foreslått tatt ut.
6.1.4 Departementets vurderinger og forslag
Departementet er i hovedsak enig i utvalgets forslag til lovens formål, men foreslår i tillegg å understreke retten til selvbestemmelse, respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet.
Loven skal sikre gravide en likeverdig rett til abort og en likeverdig tilgang til trygge aborter. Departementet mener det også bør fremgå av formålsbestemmelsen at loven skal sikre gravide rett til selvbestemmelse, der rett til abort eller å velge å fullføre svangerskapet er viktige verdier. Videre skal loven sikre at de som ønsker eller vurderer abort eller vurderer å fullføre svangerskapet blir tatt vare på og får informasjon, veiledning og støtte før og etter de eventuelt har gjennomgått en abort. Dette gjenspeiles blant annet i reglene som gir gravide en rett til å få utført abort, og reglene om rett til veiledning i valgsituasjonen og oppfølgingssamtale etter gjennomgått abort.
Loven skal sikre gravide mulighet og grunnlag for å ta selvstendige og informerte beslutninger om egen kropp og eget privatliv. Dette gjenspeiles blant annet i reglene som gir abortsøkende rett til selvbestemt abort før utgangen av 18. svangerskapsuke, og reglene om rett til informasjon og veiledning i forkant av avgjørelsen. Departementet foreslår også at det kommer uttrykkelig frem av formålsbestemmelsen at loven skal sikre at gravide får objektiv og nøytral informasjon og ikke utsettes for noen form for press i valgsituasjonen.
Samtidig er det et viktig formål med loven å sikre respekten for det ufødte liv. Blant annet lovens krav om at den abortsøkende må ha tillatelse fra en nemnd for å ha rett til abort etter et bestemt uketall, er begrunnet i samfunnets ønsker om å sikre respekten for det ufødte liv, og et uttrykk for fosterets økte moralske status utover i svangerskapet.
Departementet foreslår at loven og lovens formål fortsatt skal bygge på en slik avveining av hensynet til den gravides autonomi på den ene siden og hensynet til å sikre respekten for det ufødte liv på den andre.
De fleste av høringsinstansene som uttaler seg om formålsbestemmelsen er positive til utvalgets forslag. Noen instanser støtter at loven skal sikre gravides rettigheter og selvbestemmelse, mens andre støtter formålet om å sikre ivaretakelsen av fosteret. Noen peker også på at det er positivt at loven balanserer disse hensynene.
Noen instanser mener lovens formål også bør være å redusere antallet uønskede svangerskap og aborter. Departementets vurdering er at loven regulerer retten til abort. Selv om det er et mål å redusere antallet uønskede svangerskap og aborter, er det ikke i denne loven tiltak som fremmer dette reguleres. Det vises her til at regjeringen vil fremme en strategi for seksuell helse med tydelig mål om å redusere antallet svangerskapsavbrudd og aborter.
Sentral klagenemnd for abortsaker mener begrepet «det ufødte liv» bør erstattes med begrepet «fosteret» og viser blant annet til at i en moderne lov bør det brukes mer verdinøytrale begrep. Departementet foreslår å beholde formuleringen i tråd med utvalgets forslag. Denne delen av lovens formål skal ivareta hensynet til fosteret og samfunnets behov for å sikre respekten for fosterets økte moralske status i takt med dets biologiske utvikling. Dette formålet sikres blant annet gjennom forbudet mot abort etter 22. svangerskapsuke. I den sammenheng mener departementet en formulering som «det ufødte liv» er dekkende.
6.2 Lovens virkeområde
6.2.1 Gjeldende rett
Dagens abortlov har ikke en egen bestemmelse om hvem loven gjelder for.
Tilbud om abort vil være en spesialisthelsetjeneste. Pasient- og brukerrettighetsloven har regler om hvem som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. § 2-2. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-2 gjelder pasient- og brukerrettighetsloven for «alle som oppholder seg i riket».
Kongen kan i forskrifter gjøre unntak fra reglene om rett til helse- og omsorgstjenester «for personer som ikke er norske statsborgere eller ikke har fast opphold i riket». Med hjemmel i denne bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-2 første ledd, har departementet fastsatt forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket. Fulle rettigheter til helsetjenester har personer som har lovlig opphold i riket og som enten har fast opphold i riket, er medlem i folketrygden med rett til stønad ved helsetjenester eller har rett til helsehjelp etter EØS-avtalen eller andre gjensidighetsavtaler med annen stat (konvensjonspasienter).
Retten til helse- og omsorgstjenester gjelder i utgangspunktet ikke personer uten lovlig opphold, men det følger av §§ 3 og 5 i forskriften at alle som oppholder seg i riket har rett til «øyeblikkelig hjelp» og helsehjelp som ikke kan vente. Abort med hjemmel i abortloven er definert som en type helsehjelp som ikke kan vente, jf. § 5 bokstav c.
Etter dette har alle som oppholder seg i Norge rett på abort etter reglene i abortloven.
Spørsmål om betaling for helsehjelpen behandles i kapittel 13.
Etter abortloven § 15 kan Kongen bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. At abortforskriften (forskrift 15. juni 2021 nr. 635 om svangerskapsavbrudd) gjelder for Svalbard, er bestemt i forskriften § 24.
6.2.2 Abortutvalgets forslag
Abortutvalget foreslår at loven skal gjelde for alle som oppholder seg i riket.
Utvalget foreslår også å videreføre en hjemmel for Kongen til å bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde på Svalbard.
6.2.3 Høringsinstansenes syn
Likestillingssenteret og Nasjonalt SRHR-nettverk støtter at retten til abort skal gjelde alle som befinner seg i Norge. Nettverket uttaler:
«Nettverket støtter også § 2, at retten skal gjelde alle personer som befinner seg i Norge. Dette er særlig viktig, mener vi, for å bedre tilbudet og rettigheter for utsatte grupper og bidrar til at alle mennesker har rett til et likeverdig offentlig tilbud.»
Rådet for legeetikk mener det bør framgå direkte av den nye loven at den gjelder for Svalbard.
6.2.4 Departementets vurderinger og forslag
I tråd med utvalgets forslag, foreslår departementet at loven skal gjelde for alle som oppholder seg i riket. Loven regulerer gravides rett til å få utført abort. At loven skal gjelde for alle som oppholder seg i riket harmonerer derfor godt med retten til helsehjelp knyttet til abort etter pasient- og brukerrettighetsloven, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-2 med forskrifter.
Forslaget støttes også av de høringsinstansene som uttaler seg om det.
Departementet foreslår også en bestemmelse om lovens saklige og stedlige virkeområde. Loven gjelder aborter som tilbys og utføres i Norge.
Svalbardloven § 2 fastsetter at norsk «privatrett og strafferett og den norske lovgivning om rettspleien» gjelder for Svalbard, når ikke annet er fastsatt. Derimot gjelder «andre lovbestemmelser» ikke for Svalbard, «uten når det særskilt er fastsatt». Departementet foreslår derfor en hjemmel til å fastsette at abortloven skal gjelde for Svalbard. At loven skal gjelde for Svalbard betyr ikke at abort skal skje der, men at gravide som oppholder seg på Svalbard skal kunne søke om abort derfra. Departementet har fastsatt en forskrift om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen (Forskrift om helselovgivning for Svalbard og Jan Mayen). Denne forskriften § 2 bokstav c må endres når ny abortlov og ny abortforskrift er vedtatt.
Jan Mayen står i en særstilling fordi så få har tilhold der. Departementet foreslår derfor ikke en egen regulering for Jan Mayen.
6.3 Definisjoner
6.3.1 Gjeldende rett
Abortloven § 2a gir regler om fosterreduksjon. Fosterreduksjon regnes som abort etter loven og defineres i § 2a som: «… inngrep som avbryter svangerskapet for ett eller flere fostre i et flerlingsvangerskap, mens svangerskapet fortsetter for ett eller flere av de andre fostrene.»
Utover definisjonen av fosterreduksjon i § 2a, inneholder abortloven ingen legaldefinisjoner.
Abortforskriften § 18 har en definisjon av begrepet «levedyktighet». Etter denne definisjonen skal et foster antas å være levedyktig dersom det
«ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunkt et eventuelt avbrudd ville vært utført. Ved vurderingen skal det tas hensyn til eksisterende muligheter for behandling etter forløsning. Dersom det ikke er særlige forhold ved fosteret som tilsier noe annet, skal et foster antas å være levedyktig etter 22. svangerskapsuke (21 uker og 6 dager).»
Om målingen av svangerskapets lengde i forbindelse med denne bestemmelsen er det i Helsedirektoratet veileder til abortforskriften (Abort (svangerskapsavbrudd) – Veileder til forskrift) sagt følgende:
«Der hvor siste menstruasjons første dag er usikker, eller hvor fastsettelsen av svangerskapets varighet med ultralydmåling av fosteret rundt 18. uke gir et avvik på mer enn 7 dager, bør ultralydmåling legges til grunn ved vurderingen av svangerskapets varighet.»
6.3.2 Abortutvalgets forslag
Abortutvalget foreslår en bestemmelse som definerer hva som i loven menes med begrepene: «abort», «svangerskapsuke», «utgangen av 18. svangerskapsuke», «utgangen av 22. svangerskapsuke» og «fosterantallsreduksjon».
«Abort» definerer utvalget som å avbryte et svangerskap ved hjelp av medikamenter eller kirurgiske inngrep. Utvalget foreslår at definisjonen skal dekke provoserte aborter, men ikke spontanaborter. Med provoserte aborter mener utvalget tilfeller der et svangerskap avbrytes med den hensikt å hindre fødsel av et barn.
Svangerskapsuke definerer utvalget som: «Svangerskapets lengde beregnes ut fra første dag i den gravides siste menstruasjon eller ved hjelp av ultralyd og måling av fosterets størrelse.»
Utgangen av 18. svangerskapsuke definerer utvalget som 17 uker og 6 dager fra første dag i siste menstruasjon, og utgangen av 22. svangerskapsuke som 21 uker og 6 dager fra første dag i siste menstruasjon.
Utvalget foreslår å bruke begrepet «fosterantallsreduksjoner» fremfor begrepet «fosterreduksjon» som brukes i dagens lov. Begrepet «fosterantallsreduksjoner» foreslår utvalget å definere som: «Inngrep som avbryter utviklingen for ett eller flere fostre i et flerlingsvangerskap, mens svangerskapet fortsetter for ett eller flere av de andre fostrene.» Etter utvalgets forslag regnes fosterantallsreduksjoner ikke som en type abort.
6.3.3 Høringsinstansenes syn
Akershus universitetssykehus HF kommenterer forslaget til definisjoner og foreslår å bruke «17 uker + 6 dager» for å definere «utgangen av 18. svangerskapsuke» og «21 uker + 6 dager» for «utgangen av 22. svangerskapsuke». Videre mener helseforetaket det bør stilles krav om at svangerskapets lengde beregnes ved ultralyd og uttaler:
«For datering av svangerskapet foreslår vi at man bør forholde seg til ultralydtermin beregnet ved tidlig ultralyd i uke 11-13 eller ultralyd i uke 17-19, dersom slike undersøkelser er gjennomført. Hvis kvinnen som begjærer abort ikke har vært til slik undersøkelse, bør ultralyd gjennomføres. Fostermålene som skal brukes for å datere svangerskapet hos abortsøkende kvinner bør være de samme som vi anvender i Norge i dag for å fastsette termin. I henhold til eSnurra tilsvarer fosterhodediameter (BPD) 41 mm svangerskapsuke 17+6 og BPD 55 i tillegg til fosterlårbeinlengde (FL) 37 mm tilsvarer svangerskapsuke 21+6.»
Om beregning av svangerskapets lengde uttaler Helse Stavanger HF:
«Med innføring av ultralyd i veke 10+0 – 13+6 vil datering av svangerskap og terminbestemmelse vere sikrare på dette tidspunktet. På dette punktet er uvissa i terminfastsetting pluss/minus sju (7) dagar – dvs at 10 % av alle friske foster vi ha ein storleik som svarer til eit svangerskap som er ei veke eller meir lengre enn kronologisk alder. Skal ein sette grensa for sjølvbestemt abort til veke 18+0 må ein ta omsyn for denne uvissa når ein set dei biometriske måla som skal være grenseverdiar.»
Rådet for legeetikk mener begrepet «svangerskapsavbrudd» er mer entydig og derfor bør brukes framfor «abort» i lovens tittel og lovtekst. Rådet mener også at loven bør hete «lov om svangerskapsavbrudd og fosterantallsreduksjon». Videre uttaler rådet:
«Vi mener at formuleringen i § 3 «eller ved hjelp av ultralyd og måling av fosterets størrelse» også bør være med i punktene 3 og 4.
For tydelighetens skyld mener vi § 4 kan ha følgende tilføyelse: «Ved fosterantallsreduksjon gjelder særskilte regler kfr. Kap 4»»
6.3.4 Departementets vurderinger og forslag
Departementet er uenig med Abortutvalget og mener fosterantallsreduksjoner må regnes som aborter i lovens forstand. Fosterantallsreduksjoner skiller seg fra andre aborter ved at svangerskapet ikke avbrytes. Ved fosterantallsreduksjoner avbrytes utviklingen for ett eller flere fostre mens gjenværende foster eller fostre utvikler seg videre. Fosterantallsreduksjoner gjøres med mål om å fortsette et svangerskap og føde ett eller flere barn, i motsetning til andre aborter der hele svangerskapet avsluttes.
Selv om inngrepet teknisk sett ikke avbryter et svangerskap, er det likevel stor likhet mellom fosterantallsreduksjon og andre aborter. Departementet mener derfor det er hensiktsmessig å regulere fosterantallsreduksjoner i loven, og at inngrepet fortsatt bør regnes som en abort i lovens forstand. Forskjellen mellom fosterantallsreduksjoner og øvrige aborter som tilsier egne vilkår og regler for fosterantallsreduksjoner, ivaretas gjennom forslaget om en egen bestemmelse i loven om fosterantallsreduksjon, se lovforslaget § 4 og punkt 9.4.2 og 9.4.3.
Departementet viser til at forskjellige faginstanser blant høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag til beregning av svangerskapets lengde og definisjon av begrepene utgangen av henholdsvis 18. og 22. svangerskapsuke. Dette viser at denne typen klargjøringer heller bør fastsettes i faglige retningslinjer, enn i lov eller forskrift. Departementet foreslår derfor ikke å ta inn en legaldefinisjon i loven av begrepene «svangerskapsuke», «utgangen av 18. svangerskapsuke» og «utgangen av 22. svangerskapsuke». Departementet ser heller ikke at det er behov for en egen legaldefinisjon av begrepet «abort». Begrepet har et tilstrekkelig klart og avgrenset meningsinnhold gjennom formuleringene «abort som avbryter hele svangerskapet» i forslaget til § 3 og «abort der antallet fostre reduseres (fosterantallsreduksjon)» i forslag til § 4. Det er ikke behov for å supplere disse formuleringene med ytterligere presiseringer i en legaldefinisjon.