8 Vilkår for å innvilge abort etter grensen for selvbestemmelse

8.1 Innledning

I dette kapittelet behandles spørsmålet om hvilke vilkår som bør være oppfylt for å tillate abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke. Frem til utgangen av 18. svangerskapsuke skal den gravide ha rett til å avgjøre selv om svangerskapet skal avbrytes, se kapittel 7. Spørsmålet om hvilken instans som skal behandle krav om abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke behandles i punkt 15.1.

8.2 Gjeldende rett

Etter utgangen av 12. svangerskapsuke kan en gravid få utført abort dersom en eller flere av vilkår i abortloven § 2 tredje ledd bokstav a til e er oppfylt. Om vilkårene er oppfylt avgjøres av en nemnd, i samråd med den gravide, jf. § 7 andre ledd.

Etter bokstav a kan nemndene innvilge abort av hensyn til den gravides helse. Vilkåret er at «svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom».

Etter bokstav b kan nemndene innvilge abort av hensyn til den gravides livssituasjon. Vilkåret er at «svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon».

Etter bokstav c kan abort innvilges på grunn av medisinske tilstander ved fosteret. Vilkåret er at «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

Bokstav d gir grunnlag for abort dersom graviditeten er et resultat av nærmere bestemte kriminelle handlinger. Dette gjelder forhold som nevnt i straffeloven §§ 312 – 314 (incest eller seksuell omgang mellom andre nærstående), eller når svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven § 291(voldtekt), § 293 (grov voldtekt), § 294 (grov uaktsom voldtekt), § 295 (misbruk av overmaktsforhold og lignende), § 296 (seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 301 (grov voldtekt av barn under 14 år), § 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år) og § 314 (seksuell omgang mellom andre nærstående).

Etter bokstav e kan nemndene innvilge abort dersom den gravide er «alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad». Begrepet «alvorlig sinnslidende» skal tolkes på samme måte som begrepet «alvorlig sinnslidelse» som grunnlag for tvangsinngrep etter psykisk helsevernloven § 3-3. Dette begrepet omfatter diagnostiserte psykoser og visse grensepsykotiske tilstander. Begrepet «psykisk utviklingshemmet i betydelig grad» forutsettes i forarbeidene til abortloven å omfatte personer med IQ under 55, jf. Ot.prp. nr. 38 (1974–75) Om lov om svangerskapsavbrudd punkt VI. Det er imidlertid viktig å presisere at resultatet av en IQ-test ikke er avgjørende i seg selv, men må suppleres med en bedømmelse av hele personligheten og situasjonen ellers.

I vurderingen av om vilkårene i tredje ledd bokstav a, b eller c er oppfylt, skal nemndene ta hensyn til den gravides samlete situasjon, blant annet hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Nemndene skal legge vesentlig vekt på hvordan den gravide selv bedømmer sin situasjon, jf. § 2 fjerde ledd.

Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde, jf. § 2 femte ledd. For å innvilge abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke må det foreligge «særlig tungtveiende grunner», jf. § 2 sjette ledd første punktum.

Dersom det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan nemndene ikke gi tillatelse til abort, jf. § 2 sjette ledd andre punktum. Etter abortforskriften § 18 skal et foster antas å være levedyktig dersom det ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunkt en eventuell abort ville vært utført. Ved vurderingen skal det tas hensyn til eksisterende muligheter for behandling etter forløsning. Dersom det ikke er særlige forhold ved fosteret som tilsier noe annet, skal et foster antas å være levedyktig etter 22. svangerskapsuke (21 uker og 6 dager). Med unntak av nødrettssituasjonene etter abortloven § 10 fastsetter levedyktighetsbegrepet den øvre grensen for når abort kan utføres.

Nemndene som kan innvilge abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke skal bestå av to leger, jf. abortloven § 7. Ved avslag blir nemndenes vedtak automatisk overprøvd av en sentral klagenemnd, jf. § 8 dersom den gravide ikke trekker søknaden om abort. Oppnevning, sammensetning og saksbehandlingsregler for nemndene og den sentrale klagenemnda omtales i kapittel 15 og 16.

8.3 Abortutvalgets forslag

Flertallet i Abortutvalget (12 av 13) foreslår å videreføre at tillatelse til abort skal gis av en nemnd dersom aborten skal utføres etter grensen for selvbestemt abort, jf. punkt 15.1.3.

Mindretallet (1 av 13) foreslår at den gravide selv tar beslutningen om abort frem til utgangen av 22. svangerskapsuke.

Abortutvalget har gått gjennom de gjeldende vilkårene for at nemndene kan innvilge abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke. Med noen endringer og justeringer, foreslår utvalget at tilsvarende vilkår skal gjelde for innvilgelse av abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke.

Utvalgets flertall foreslår at abortnemndene skal innvilge abort dersom «svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse.» Det må her være årsakssammenheng mellom svangerskap, fødsel eller omsorgen for barnet og belastningen på den gravide. Vilkåret er noe omformulert i forhold til vilkåret i gjeldende lov § 2 tredje ledd bokstav a, men skal innholdsmessig være en videreføring av gjeldende rett.

Utvalgets flertall foreslår også å videreføre vilkår i dagens abortlov § 2 tredje ledd bokstav d (dersom graviditeten oppstod under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312 til 314, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 291 til 296, 299, 301, 302 og 314). Som etter dagens praksis foreslår utvalget at det ikke skal stilles krav om at forholdet er anmeldt til politiet. Nemnda må på bakgrunn av de opplysningene den mottar, vurdere om det er sannsynliggjort at det foreligger brudd på en av de aktuelle straffebestemmelsene.

Utvalgets forslag til nytt vilkår i § 5 bokstav c er en videreføring av vilkåret i gjeldende lov § 2 tredje ledd bokstav b, og en delvis videreføring av vilkårene i gjeldende lov § 2 tredje ledd bokstav c og e. Etter forslaget skal nemnda innvilge abort dersom «medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon, eller en kombinasjon av disse gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende».

Utvalget foreslår å omformulere vilkårene noe i forhold til gjeldende bestemmelser slik at adgangen til abort ikke er direkte knyttet til fosterets egenskaper. Vurderingen av om fremtidig omsorg vil være krevende på grunn av medisinske forhold ved fosteret skal bygge på en objektiv vurdering. Forhold ved fostre som normalt vil føre til langvarig og omfattende omsorg vil blant annet være tilstander som krever hyppig oppfølging i helse- og omsorgstjenesten i en ikke ubetydelig periode og tilstander som normalt vil kreve særlige tilrettelagte tiltak under oppveksten. Et grunnlag kan også være svært forsinket eller ingen selvstendiggjøring. Både fysiske og intellektuelle avvik kan gi grunnlag for abort. Forhold ved fosteret som fortrinnsvis er av rent estetisk karakter, som utseendemessige forhold vil ikke kunne danne grunnlag for abort etter dette vilkåret. Gravides eventuelle frykt for stigmatisering, utenforskap, trakassering og mobbing på grunn av funksjonsnedsettelse kan heller ikke vektlegges i vurderingen av om abort skal tillates.

Forhold hos den gravide som kan gjøre svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende, kan være rusmiddelavhengighet, kognitive og intellektuelle forhold eller psykiske lidelser. Vilkåret kan omfatte tilfeller som har blitt vurdert etter dagens abortlov § 2 tredje ledd bokstav e om alvorlig sinnslidelse og utviklingshemming i betydelig grad. På samme måte som ved medisinske forhold ved fosteret, er adgangen til abort ikke direkte knyttet til den gravides tilstand. Nemnda må gjøre en konkret vurdering av om svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet vil være særlig krevende for den gravide.

Forhold ved den gravides livssituasjon som kan gjøre svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende, kan være hennes økonomiske situasjon, sosialt nettverk og familieforhold eller dersom den gravide er utsatt for vold fra nærpersoner.

I forslag til ny § 5 første ledd bokstav d foreslår utvalget et vilkår som gir adgang til abort ved alvorlige tilstander hos fosteret. Som alvorlige tilstander skal regnes sykdom eller funksjonsnedsettelse som med stor sannsynlighet vil føre til vesentlig smerte, smertefulle behandlinger og inngrep, gjentatte sykehusinnleggelser, stor avhengighet og kort forventet levetid. Dette er tilstander som kan føre til store påkjenninger for den gravide og paret i form av psykiske påkjenninger, omsorgsoppgaver langt ut over det normale, og praktiske utfordringer. Omsorg for et barn med alvorlige tilstander kan påvirke hverdag og familieliv i vesentlig grad. Etter dette vilkåret er det en direkte sammenheng mellom fostrets tilstand og egenskaper, og adgang til abort. Av hensyn til den gravide og en skånsom prosess skal ikke den gravide i slike tilfeller måtte begrunne sitt valg om abort. Utvalget foreslår at det i disse tilfellene skal være tilstrekkelig at medisinske forhold ved fosteret dokumenteres.

Utvalget foreslår å videreføre gjeldende bestemmelse om at den gravides oppfatning av sin situasjon skal tillegges betydelig vekt ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt.

Utvalget foreslår også å videreføre gjeldende regler om forbud mot abort dersom fosteret er levedyktig. Etter utgangen av 22. svangerskapsuke skal abort som hovedregel ikke være tillatt. Etter dette tidspunktet anses fosteret å være kommet så langt i sin utvikling at det normalt vil kunne overleve dersom det blir forløst. I noen tilfeller vil imidlertid fosteret ha en tilstand som er uforenlig med liv utenfor livmoren uansett tidspunkt for forløsning. Tilstanden vil kunne være forenlig med overlevelse i minutter, timer, dager eller noen uker. Tilstanden kan her likevel være uforenlig med liv dersom erfaringer klart tilsier at overlevelsesmulighetene er tilnærmet ikke-eksisterende utover en slik tidsperiode. Det kan i disse tilfellene for eksempel dreie seg om fostre med manglende utvikling av skallen (akrani) eller hjernen (anencefali) og en del andre utviklingsavvik som er entydig uforenlige med liv. I slike tilfeller skal abortnemndene kunne innvilge abort også etter utgangen av 22. svangerskapsuke.

Utvalget foreslår ikke å videreføre kravet etter gjeldende lov § 2 femte ledd om at grunn for å innvilge abort skal øke med svangerskapets lengde.

8.4 Høringsinstansenes syn

Bergen kommune og Oslo universitetssykehus HF støtter utvalgets forslag til vilkår for abort etter tidspunktet for selvbestemmelse.

For at vilkårene for å gi adgangen til abort skal være tydelige og forutsigbare, mener Sex og samfunn at disse ikke skal gi rom for skjønnsmessige vurderinger.

Sex og samfunn mener at det i noen tilfeller ikke bør være noen absolutt grense for når abort kan utføres:

«Eksempler på tilfeller hvor Sex og samfunn mener abort bør innvilges etter uke 22, kan være der graviditeten er et resultat av brudd på straffeloven, som vist til i abortutvalgets forslag til § 5 første ledd bokstav b. Dette inkluderer blant annet voldtekt, incest, voldtekt av personer under 14 år eller seksuell omgang med personer mellom 14 og 16 år. Her vil vi, som nevnt tidligere, vise til at FNs torturkomité som sier at å tvinge noen til å gjennomføre et svangerskap kan regnes som tortur.

Andre situasjoner som bør gi tilgang til abort er situasjoner der den gravide ikke har hatt tilgang på informasjon eller helsehjelp som har gjort det mulig å kjenne til eller avslutte graviditeten før uke 22. Sistnevnte kan være tilfeller der barn blir gravide, eller der personer på flukt blir gravide.»

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mener begrepet «barnets oppvekst» i forslag til § 5 første ledd bokstav c bør utdypes eller omformuleres. Det er fare for at dette vilkåret kan gjøre at forestillinger om hva som er en normal livssituasjon for et barn bli avgjørende. Det er ikke mulig å forutse hvordan et barn med en funksjonsnedsettelse vil vurdere egen livskvalitet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet etterlyser også en tydeliggjøring i lovtekst eller forskrift av forskjellen mellom alternativene «medisinske forhold ved fosteret» i forslag til § 5- bokstav c og «alvorlig tilstand hos fosteret» i bokstav d.

Helsedirektoratet og Norsk sykepleierforbund støtter at abort etter 22. svangerskapsuke bare skal være tillat dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel eller ved nødrettssituasjoner.

Rådet for legeetikk støtter forslaget om å angi grensen for abort i uketall (22) og ikke med begrepet «levedyktighet»,

Sentral klagenemnd for abortsaker er imot forslaget om å stille krav om at medisinske tilstander hos fosteret skal være bekreftet med godkjente tester. Klagenemnda viser blant annet til at det kan ta lang tid å få svar på slike tester, og at det for noen strukturelle avvik ikke finnes slike tester. Klagenemnda er også bekymret for at nemndopplevelsen kan bli mer belastende for den abortsøkende dersom en stiller krav om «en viss undersøkelsesplikt» for nemndene når det gjelder hvordan den gravide oppfatter sin situasjon.

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener det er stor fare for at vilkårene for å innvilge abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke vil bidra til å stigmatisere personer med funksjonsnedsettelser.

Den norske legeforening uttaler at:

«Det er positivt at sosialt vilkår for abort er videreført som del av § 5 c-vilkåret, og Legeforeningen støtter utvalget i at adgangen til abort på bakgrunn av den gravides livssituasjon bør være vid. Samtidig blir det da ekstra viktig å sikre at man unngår for mye variasjon i håndteringen av vilkåret. Utvalgets forslag om å legge en objektiv standard til grunn for vurderingen av om økonomiske forhold oppfyller vilkårene, er et skritt på veien, men presiseringen av vilkåret for andre sosiale forhold er vag og åpner for stor variasjon i hvordan vilkåret kan forstås.»

8.5 Departementets vurderinger og forslag

Departementet er enig i utvalgets forslag om å videreføre vilkåret om at abort kan innvilges av hensyn til den gravides fysiske eller psykiske helse. Vilkåret er omformulert noe, men er ment som en videreføring av innholdet i vilkåret i gjeldende lov § 2 tredje ledd bokstav a. Etter forslaget kan abort tillates dersom «svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse.» Det kreves årsakssammenheng mellom svangerskap, fødsel eller omsorgen for barnet og belastningen på den gravide.

Departementet er også enig i at vilkåret i gjeldende lov § 2 tredje ledd bokstav d videreføres. Abort skal innvilges dersom graviditeten oppstod under nærmere angitte seksuallovbrudd. Som etter dagens praksis mener departementet at det ikke skal stilles krav om at forholdet er anmeldt til politiet. Nemnda må på bakgrunn av de opplysningene den mottar, vurdere om det er sannsynlig at vilkåret er oppfylt. Som for øvrige vilkår skal nemnda legge betydelig vekt på hvordan den gravide selv oppfatter situasjonen. Normalt vil det være tilstrekkelig til å innvilge abort at opplysningene den gravide gir tilsier at graviditeten kan ha oppstått på tidspunktet for overgrepet og at overgrepet var av en slik karakter at det kan ha gjort personen gravid.

Videre er departementet enig i utvalgets forslag til nytt vilkår i utkast til § 5 første ledd bokstav c. Etter dette alternativet skal abortnemnda tillate abort dersom «medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon, eller en kombinasjon av disse gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende», se lovforslaget § 3 andre ledd bokstav d.

Dette vilkåret er en videreføring av vilkåret i gjeldende lov § 2 tredje ledd bokstav b om den gravides livssituasjon, og en delvis videreføring av vilkårene i gjeldende lov § 2 tredje ledd bokstav c om tilstander ved fosteret og bokstav d som går på forhold ved den gravide. Til forskjell fra dagens bestemmelser, er adgangen til abort ikke knyttet direkte til forhold ved fosteret eller den gravide. Dermed oppheves den automatiske innvilgelsen av abort ved visse tilstander hos fosteret, blant annet trisomi 21.

Abort skal imidlertid innvilges dersom tilstander ved fosteret eller forhold ved den gravide gjør det særlig krevende for den gravide å gjennomføre svangerskapet eller fødselen, eller dersom disse forholdene gjør barnets oppvekst og den fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.

Forhold ved fostre som normalt vil føre til langvarig og omfattende omsorg vil blant annet være tilstander som krever hyppig oppfølging i helse- og omsorgstjenesten i en ikke ubetydelig periode og tilstander som normalt vil kreve særlige tilrettelagte tiltak under oppveksten. Et grunnlag kan også være svært forsinket eller ingen selvstendiggjøring. Både fysiske og intellektuelle avvik kan gi grunnlag for abort. Forhold ved fosteret som fortrinnsvis er av rent estetisk karakter, som utseendemessige forhold vil ikke kunne danne grunnlag for abort etter dette vilkåret. Gravides eventuelle frykt for stigmatisering, utenforskap, trakassering og mobbing på grunn av funksjonsnedsettelse kan heller ikke vektlegges i vurderingen av om abort skal tillates.

Forhold hos den gravide som kan gjøre svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende, kan være rusmiddelavhengighet, kognitive og intellektuelle forhold eller psykiske lidelser. Vilkåret kan omfatte tilfeller som har blitt vurdert etter gjeldende lov § 2 tredje ledd bokstav e om alvorlig sinnslidelse og utviklingshemming i betydelig grad.

Forhold ved den gravides livssituasjon som kan gjøre svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende, kan være hennes økonomiske situasjon, sosialt nettverk og familieforhold eller dersom den gravide er utsatt for vold fra nærstående personer.

I likhet med utvalget, foreslår departementet også å videreføre gjeldende bestemmelse om at den gravides oppfatning av sin situasjon skal tillegges betydelig vekt ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt.

Departementet er enig med utvalget i at abortnemndene skal tillate abort direkte på grunnlag av forhold ved fosteret dersom fosteret har en alvorlig tilstand, jf. utvalgets forslag til § 5 første ledd bokstav d. Som alvorlige tilstander skal regnes sykdom eller funksjonsnedsettelse som med stor sannsynlighet vil føre til vesentlig smerte, smertefulle behandlinger og inngrep, gjentatte sykehusinnleggelser, stor avhengighet og kort forventet levetid. Dette er tilstander som kan føre til store påkjenninger for den gravide og paret i form av psykiske påkjenninger, omsorgsoppgaver langt ut over det normale, og praktiske utfordringer. Omsorg for et barn med alvorlige tilstander kan påvirke hverdag og familieliv i vesentlig grad. Etter dette vilkåret er det en direkte sammenheng mellom fostrets tilstand og egenskaper, og adgangen til abort. I slike situasjoner skal den gravide ikke være tvunget til å begrunne sitt valg om abort. Det vil være tilstrekkelig for å innvilge abort at de medisinske forholdene ved fosteret dokumenteres.

Forslaget til § 3 andre ledd bokstav c innebærer også at abort skal tillates dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødsel. Det er uansett den gravide som skal ta dette valget, og det skal også tilrettelegges for gravide som ønsker å fullføre slike svangerskap. Dette er i de tilfeller fosteret har en tilstand som er uforenlig med liv utenfor livmoren uansett tidspunkt for forløsning. Tilstanden vil kunne være forenlig med overlevelse i minutter, timer, dager eller noen uker. Tilstanden skal regnes som uforenlig med liv dersom erfaringer klart tilsier at overlevelsesmulighetene er tilnærmet ikke-eksisterende utover en slik tidsperiode. Det kan i disse tilfellene for eksempel dreie seg om fostre med manglende utvikling av skallen (akrani) eller hjernen (anencefali) og en del andre utviklingsavvik som er entydig uforenlige med liv.

Departementet er også enig i å videreføre en øvre grense for å kunne tillate abort. Etter utgangen av 22. svangerskapsuke skal abort som hovedregel ikke være tillatt. Etter dette tidspunktet anses fosteret å være kommet så langt i sin utvikling at det kan overleve dersom det blir forløst. Etter utgangen av 22. svangerskapsuke skal abortnemndene bare kunne tillate abort dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødsel. Det vil si at fosteret har en tilstand som er uforenlig med liv utenfor livmoren uansett tidspunkt for forløsning. I slike tilfeller skal abortnemndene kunne innvilge abort også etter utgangen av 22. svangerskapsuke.

Unntak fra den øvre grensen ved utgangen av 22. uke vil også gjelde ved akutt og alvorlig fare for den gravides liv eller helse, se kapittel 17.

Forslagene til vilkår for å tillate abort etter utgangen av perioden for selvbestemmelse får i stor grad støtte fra høringsinstansene. De fleste som uttaler seg om forslaget, støtter også at nemndene bare skal kunne tillate abort etter utgangen av 22. svangerskapsuke dersom fosteret har en tilstand som er uforenelig med liv.