18 Andre bestemmelser
18.1 Forholdet til andre lover
18.1.1 Gjeldende rett
I abortforskriften kapittel 6 er det gitt regler om forholdet til andre lover.
Forvaltningslovens regler gjelder for behandling og avgjørelse av saker om å tillate eller avslå abort, dersom forholdet ikke er uttømmende regulert i abortloven eller abortforskriften, jf. abortforskriften § 21.
Etter abortforskriften § 22 gjelder også pasient- og brukerrettighetslovens regler for behandling og avgjørelse av saker om å tillate eller avslå abort, dersom forholdet ikke er uttømmende regulert i abortloven eller abortforskriften.
Gjennomføring av en abort vil være helsehjelp som skjer i helse- og omsorgstjenesten etter definisjonene i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav c og d. I tillegg til pasient- og brukerrettighetsloven vil også en rekke andre helselover derfor gjelde for denne virksomheten, blant annet helsepersonellovens regler for helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp, pasientjournalloven, helsetilsynslovens regler om tilsyn med helse- og omsorgstjenester, pasientskadelovens regler om erstatning ved pasientskader mv. og spesialisthelsetjenestelovens regler om blant annet ansvar for å tilby tjenester og finansiering.
18.1.2 Abortutvalgets forslag
Utvalget foreslår en ny bestemmelse i loven om forholdet til forvaltningsloven. Bestemmelsen viderefører gjeldende bestemmelse i abortforskriften § 21, men med noe endret ordlyd.
Utvalget påpeker at det rettslig sett er unødvendig å fastsette at forvaltningsloven gjelder, siden forvaltningsloven gjelder for ethvert organ for stat, slik som abortnemndene og Abortklagenemnda. Samtidig er det tradisjon for å ta inn en henvisning til forvaltningsloven i helselovgivningen. En avgjørelse om å innvilge eller avslå en søknad om abort vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven siden det angår den gravides rett til abort. Dermed gjelder de særlige reglene i kap. IV-VI, jf. forvaltningsloven § 3.
Utvalget foreslår en ny bestemmelse om forholdet til helselovgivningen. Etter denne gjelder annen helselovgivning for utførelse av abort og helsetjenester i forbindelse med abort dersom ikke annet er bestemt. Bestemmelsen erstatter dagens bestemmelse i abortforskriften § 22 om forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven, men favner bredere ved at den viser til annen helselovgivning generelt. Som eksempel på aktuelle andre helselover utover pasient- og brukerrettighetsloven, nevner utvalget særlig helsetilsynsloven og pasientjournalloven. I tillegg viser utvalget til for eksempel apotekloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr, helseforskningsloven, spesialisthelsetjenesteloven, helseforetaksloven, helsepersonelloven og helseregisterloven som andre relevante lover.
Etter forslaget skal helselovgivningen gjelde for «utførelse av abort og helsetjenester i forbindelse med abort». Med dette skilles det mellom helsetjenestedelen og selve avgjørelsen av abort som følger forvaltningsloven.
18.1.3 Høringsinstansenes syn
Helsedirektoratet støtter ikke forslaget til bestemmelse om forholdet til helselovgivningen og uttaler:
«Vi stiller spørsmål til om denne generelle henvisningen til helselovgivningen er nødvendig. En henvisning til pasient- og brukerrettighetsloven kan være en nyttig påminnelse om sentrale rettigheter for den gravide, men etter vårt syn er en så generell henvisning som foreslås i utkast til § 36 lite klargjørende, unødvendig og selvsagt. Vi foreslår derfor at det heller henvises til pasient- og brukerrettighetsloven, slik som i abortforskriften § 22.»
18.1.4 Departementets vurderinger og forslag
Departementet er enig med utvalget at det bør presiseres i loven at forvaltningsloven gjelder dersom ikke noe annet følger av bestemmelser i abortloven.
Departementet foreslår imidlertid ikke en bestemmelse om lovens forhold til annen helselovgivning. Som utvalget påpeker er en slik bestemmelse rettslig sett unødvendig og etter departementet vurdering har en slik bestemmelse også begrenset pedagogisk verdi i og med at den henviser til helselovgivningen generelt.
18.2 Forskrifter
18.2.1 Gjeldende rett
Etter abortloven § 12 kan Kongen gi nærmere forskrifter til gjennomføringen av loven, blant annet forskrifter om sammensetningen av abortnemndene. Abortforskriften er gitt med hjemmel i denne bestemmelsen. Forskriften har regler om blant annet fosterets levedyktighet, helsepersonells reservasjonsrett, fremsettelse og behandling av krav om abort, oppnevning av, og krav til saksbehandlingen i abortnemndene og den sentrale klagenemnda, protokollførsel og forholdet til andre lover.
18.2.2 Abortutvalgets forslag
Abortutvalget foreslår en hjemmel for departementet til å gi nærmere forskrifter om abortnemndenes og Abortklagenemndas organisering og saksbehandling.
Departementet kan blant annet gi regler om oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til nemndene og om godtgjørelse til nemndmedlemmene. Bestemmelsen gir også hjemmel til å regulere rollen til klagenemndas sekretariat, og til å gi regler om klagenemndas kvalitetssikring og veiledning overfor abortnemndene, jf. utvalgets forslag til § 32. Etter denne bestemmelsen kan departementet gi regler som utfyller lovens bestemmelser om saksbehandlingen i abortnemndene og klagenemnda, jf. utvalgets forslag til § 23 og § 31. Bestemmelsen gir også hjemmel til å gi utfyllende bestemmelser om nemndas opplysning av den enkelte sak og om hvordan den gravides behov for informasjon skal ivaretas.
Utvalget foreslår videre en hjemmel for departementet til i forskrift, å stille krav til helsetjenester ved abort og fosterantallsreduksjon, og til å gi forskrifter med nærmere regler om helsepersonells reservasjonsrett.
Bestemmelsen gir blant annet hjemmel til å gi regler tilsvarende reglene i gjeldende forskriften § 17. Etter denne bestemmelsen kan det ved utlysing av stillinger for helsepersonell fastsettes i ansettelsesvilkårene at de som ansettes ikke kan reservere seg mot å utføre eller assistere ved abort. Videre følger det av § 17 at helsepersonell som søker stilling ved sykehus eller annen institusjon hvor aborter vil kunne bli utført, skal oppgi om de ønsker å reservere seg dersom de blir spurt om det.
18.2.3 Høringsinstansenes syn
Forslaget til forskriftshjemmel er i liten grad kommentert av høringsinstansene.
18.2.4 Departementets vurderinger og forslag
Departementet er enig med utvalget at det er behov for en hjemmel til å gi forskrifter med nærmere regler om nemndenes organisering og saksbehandling. Dette kan for eksempel være nærmere regler om godtgjøring av nemndmedlemmene og krav til hvordan nemndene skal gjennomføre åpenhet om sin praksis, jf. lovforslaget § 17.
Departementet foreslår også en hjemmel til å gi forskrifter med nærmere regler om helsepersonells reservasjonsrett. Hjemmelen omfatter blant annet forhold som det i dag er gitt regler om i abortforskriften § 16 og § 17.
Departementet følger ikke opp utvalgets forslag om en hjemmel til å gi forskrifter med krav til helsetjenestene ved abort. Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a åttende ledd gir departementet hjemmel til i forskrift å gi nærmere bestemmelser om krav til spesialisthelsetjenester. Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 andre ledd kan Kongen i statsråd gi forskrift med nærmere bestemmelser om krav til innhold i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er ikke behov for ytterligere hjemmel utover disse til å stille krav til helsetjenester ved abort.
18.3 Straff
18.3.1 Gjeldende rett
Den som avbryter et svangerskap i strid med reglene i loven eller forskriften, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år, jf. abortloven § 13 første ledd. Dette gjelder likevel ikke for kvinner som selv avbryter sitt svangerskap eller medvirker til det.
Straffetrusselen kan blant annet være aktuell dersom helsepersonell gjennomfører en abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke uten at det er gitt tillatelse fra en abortnemnd, dersom andre enn leger utfører en abort eller dersom en abort blir gjennomført utenfor sykehus.
Ved vold mot en gravid kan bestemmelsen også være aktuell å bruke sammen med straffebestemmelser i straffeloven. Om dette står det i forarbeidene til straffeloven (Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)):
«Når en gravid kvinne utsettes for voldelige overgrep rettet mot fosteret, vil etter omstendighetene abortloven § 13 kunne anvendes i konkurrens med de alminnelige bestemmelsene om voldslovbrudd. Aktuell er i så fall straffeloven 2005 § 274 annet ledd om grov kroppsskade, jf. § 11 annet ledd om at det skal anses som «betydelig skade» dersom et foster dør som følge av en voldshandling rettet mot en gravid kvinne. Dersom det voldelige overgrepet ikke er rettet mot fosteret, vil det etter omstendighetene være et sterkt skjerpende moment i straffutmålingen at kvinnen er gravid.»
Bestemmelsen i § 13 andre ledd hjemler straff for å gi uriktige opplysninger i et krav om abort eller på andre måter gi uriktige opplysninger til bruk ved avgjørelsen av et krav om abort. Andre ledd hjemler også straff for å bryte taushetsplikten etter abortloven. Strafferammen etter andre ledd er bøter eller fengsel i inntil 2 år. Bestemmelsen i andre ledd omfatter også den gravide selv.
For å kunne straffes må handlingene etter første og andre ledd være utført med forsett, jf. straffeloven § 21. Den som medvirker til en overtredelse etter første og andre ledd kan også straffes, jf. straffeloven § 15.
18.3.2 Abortutvalgets forslag
Abortutvalget foreslår å ikke videreføre en straffebestemmelse i loven.
Utvalget mener straffebestemmelsen er overflødig. Dersom helsepersonell utfører aborter i strid med loven, vil dette være brudd på forsvarlighetskravet etter helsepersonelloven § 4. Dette kan straffes med hjemmel i helsepersonelloven § 67. Dersom andre enn helsepersonell utfører abort, vil dette være i strid med alternativ behandlingsloven § 5 og vil kunne straffes etter alternativ behandlingsloven § 9. I tillegg kan voldslovbrudd straffes etter en rekke straffebud i straffeloven kapittel 25. Utvalget viser også til at det bare er kjent med en straffesak i nyere tid som gjelder straffebudet mot abort.
Videre mener utvalget at gravide ikke bør kunne straffes for å gi uriktige opplysninger ved søknad om abort. Dersom det er behov for det, kan nemndene innhente nødvendig informasjon fra offentlige registre.
18.3.3 Høringsinstansenes syn
Human-Etisk Forbund, Bergen kommune, Jordmorforbundet, Norsk sykepleierforbund, Kvinnegruppa Ottar, JURK, Oslo kommune, LO, Center for Reproductive Rights og Bispemøtet i Den norske kirke støtter forslaget om å ikke videreføre straffebestemmelsen i abortloven.
18.3.4 Departementets vurderinger og forslag
Departementet er enig i utvalgets vurderinger og foreslår å ikke videreføre en straffebestemmelse i abortloven. Forslaget får støtte fra de av høringsinstansene som uttaler seg om dette.