17 Abort i nødssituasjoner

17.1 Gjeldende rett

Dersom et svangerskap fører til overhengende fare for en kvinnes liv eller helse, kan svangerskapet avbrytes uten hensyn til reglene i abortloven, jf. abortloven § 10. Bestemmelsen regulerer nødrettssituasjoner. Med «overhengende fare» menes en akutt fare som innebærer at det ikke er tid til å vente på behandling i nemnd. Saksbehandlingsreglene i loven gjelder ikke i slike tilfeller, og heller ikke vilkårene for å innvilge abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke. I slike tilfeller kan svangerskapet avbrytes selv om fosteret er levedyktig.

17.2 Abortutvalgets forslag

Abortutvalget foreslår å videreføre bestemmelsen i abortloven § 10. Utvalget foreslår i tillegg å lovfeste at behandling etter denne bestemmelsen avgjøres av behandlende lege. Det er behandlende lege som etter forslaget skal kunne ta avgjørelsen om at svangerskapet skal avbrytes.

17.3 Høringsinstansenes syn

Amnesty International Norge anbefaler å ta ut vilkåret «overhengende fare» i forslag til § 6 om abort i nødssituasjoner:

«Formuleringen «overhengende fare» antyder at det må foreligge en fare som er nærliggende/ nært forestående på det aktuelle tidspunktet. Amnesty frykter at denne formuleringen vil medføre en for høy terskel for å beslutte å utføre en abort etter 22. svangerskapsuke, der behandlende lege kan komme til at det er høy risiko for skade på den gravides liv eller helse, uten at faren nødvendigvis anses som overhengende på vurderingstidspunktet.»

17.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet er enig i Abortutvalgets forslag om å videreføre adgangen til abort i nødssituasjoner uten hensyn til de øvrige bestemmelsene i abortloven. At abort er tillatt og tilgjengelig i situasjoner der abort er nødvendig av hensyn til den gravides liv eller helse er viktig for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter, inkludert retten til liv og helse og forbudet mot tortur som redegjort for i kapittel 5.

I gjeldende lov § 10 heter det at svangerskapet kan avbrytes dersom det medfører «overhengende fare» for den gravides liv eller helse. Departementet vurderer at «overhengende» er et utdatert og lite brukt begrep, og at ordlyden heller ikke er entydig. Det foreslås derfor at § 5 i lovforslaget skal fastsette at abort kan utføres uten hensyn til abortlovens regler dersom svangerskapet medfører en «akutt og alvorlig fare» for den gravides liv eller helse. Begrepsendringen innebærer ingen realitetsendring, men synliggjør at vurderingen består i både et tidsmoment og et alvorsmoment.

En høringsinstans har uttalt at dersom bestemmelsen gir uttrykk for at faren for skade må være nærliggende eller nært forestående, kan terskelen for å avslutte et svangerskap etter 22. svangerskapsuke bli for høy. Det vises her til at risikoen for skade på den gravides liv eller helse kan være høy uten at faren nødvendigvis kan anses som overhengende. Departementet ser det slik at § 5 kun er ment å regulere nødrettssituasjoner, hvor det ikke er tid til å følge den fremgangsmåten loven krever. Dersom fortsettelse av svangerskapet etter 22. svangerskapsuke ikke innebærer en akutt fare, må situasjonen avventes. Dersom faren for den gravides liv eller helse blir akutt kan legen etter en konkret vurdering sette i gang en tidlig fødsel. I slike tilfeller vil det ikke være tale om en abort etter abortloven.

Utvalget foreslår å presisere at behandling etter bestemmelsen om nødssituasjoner skal avgjøres av behandlende lege. Departementet foreslår ikke å ta inn en slik presisering. I de aller fleste tilfeller antas det at avgjørelsen i praksis tas av en lege. Det kan imidlertid tenkes situasjoner der for eksempel jordmor er den nærmeste til å ta avgjørelsen i en svært tidskritisk situasjon der den gravides tilstand er livstruende. Departementet mener at i slike situasjoner må også avgjørelsen kunne tas av andre, så fremt det er forsvarlig og i tråd med øvrig helselovgivning.