Prop. 117 L (2023–2024)

Lov om abort (abortloven)

Til innholdsfortegnelse

19 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om at personer som har gjennomgått abort skal ha rett til inntil to oppfølgingssamtaler med egenandelsfritak anslås samlet til å utgjøre anslagsvis 1,3 millioner kroner i økte utgifter. Anslaget er usikkert. Det er i anslaget lagt til grunn at 5 prosent (knapt 650) allerede gjennomfører en slik samtale i dag, og at ytterligere 10 prosent (vel 1 200) vil gjennomføre slik(e) samtale(r). Det er lagt til grunn at halvparten av samtalene tar inntil 50 minutter, at 40 prosent vil ta inntil 35 minutter og at de resterende 10 prosent. vil gjennomføres innenfor 20 minutter. Selv om det er rimelig å anta at noen samtaler vil gjennomføres på helsestasjon eller hos helsesykepleier, anses dette volumet til å være så lite at det ikke inkluderes i beregningene. Det er beregningsmessig lagt til grunn at 80 prosent av samtalene vil gjennomføres hos fastlege, og at 20 prosent vil skje på sykehus. Basert på gjeldende satser for takstrefusjoner til fastlegene, aktivitetsbasert refusjon til sykehusene og oversikt over hvor mange pasienter som vil oppnå frikort, vil staten/trygden med dette få økte utgifter tilsvarende anslagsvis 1,3 millioner kroner. Pasientene vil slippe å betale egenandeler tilsvarende om lag 0,6 millioner kroner. Landets fastleger vil få en økt refusjonsinntekt (inkludert egenandelsrefusjon) tilsvarende knapt 1 million. Vel 20 prosent av landets fastleger er ansatt i kommunene. I disse tilfellene vil refusjonsinntektene for en stor del tilfalle kommunene som inntekter. Sykehusene vil få en økt refusjonsinntekt (inkludert egenandelsrefusjon) tilsvarende vel 0,3 millioner kroner.

Landets kommuner har ansvar for å sørge for at fastlegetjenester tilbys befolkningen. Det antas at antallet oppfølgingssamtaler vil være så lavt at det ikke vil påvirke kommunene i nevneverdig grad. Landets kommuner har ansvaret for helsestasjon og helsesykepleiere, og selv om noen av samtalene vil gjennomføres av disse, anses volumet som neglisjerbart.

Det legges til grunn at forslaget om å utvide grensen for selvbestemmelse fra utgangen av svangerskapsuke 12 til utgangen av svangerskapsuke 18 ikke øker antall aborter. Dette er i tråd med erfaringer fra Island. Endringen i grensen for selvbestemmelse vil således ikke innebære hverken økonomiske eller administrative kostnader.

Tall fra Abortregisteret viser at antall begjæringer om abort etter svangerskapsuke 12 har ligget relativt stabilt de siste årene. I 2022 var det 660 begjæringer om abort etter svangerskapsuke 12, hvorav 434 (66 prosent) var før svangerskapsuke 18. Dette innebærer at det vil bli om lag 435 færre nemndbehandlede begjæringer om svangerskapsavbrudd per år. Anslagsvis 225 begjæringer vil fortsatt behandles i nemnd.

Det foreslås å redusere antall nemnder fra dagens 23 til mellom 5 og 10. Samtidig foreslås det endringer i sammensetningen av nemndene. En nemnd består i dag av sykehuslege og en annen lege. Hvert nemndmedlem har to varamedlemmer. Forslaget innebærer at hver nemnd skal bestå av tre i stedet for to personer: En lege, en person med helse- eller sosialfaglig kompetanse og en jurist. Det kan legges til grunn at hvert nemndmedlem fremdeles vil ha to varamedlemmer. Endringen til en tverrfaglig nemnd, samt at antallet nemndmedlemmer øker fra to til tre, øker kostnaden per nemndbehandling. Basert på et sett antagelser om tidsbruk og fagbakgrunn, anslår Oslo Economics at økningen er om lag 350 kroner per nemndmøte. Isolert sett innebærer derfor den endrede sammensetningen av nemndene en kostnadsøkning. Sammenholdt med at det vil bli færre nemndavgjørelser i forbindelse med den utvidete grensen for selvbestemmelse, anslås det likevel at den samlede tidsbruken for nemndmedlemmene vil gå ned. Siden forslaget samlet sett innebærer færre nemndmedlemmer og også færre varamedlemmer, vil også kostnaden til kompetansehevende tiltak gå ned. Færre nemnder vil innebære lengre reisevei for den gravide og eventuell ledsager. Det er imidlertid ikke noe krav om fysisk oppmøte i nemnda, og det vil forventelig også på denne arenaen kunne være noe digital deltagelse. I flere tilfeller vil ikke nemndmøtet innebære en egen reise til sykehuset, men gjennomføres i forbindelse med at den gravide er der. Det legges således samlet til grunn at eventuelle kostnadsendringer vil være neglisjerbare. Samlet sett antas forslaget om endret sammensetning av nemndene, og reduksjon i antall nemnder til å innebære uendret eller noe lavere kostnader.

Til forsiden