3 Gjeldende rett: Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 492/2011

EU-regelverket for fri bevegelse av arbeidskraft innenfor EØS ble først gjennomført i norsk rett i EØS-arbeidstakerloven av 27. november 1992 nr. 112 som inkorporerte forordning (EØF) 1612/68. Forordning (EØF) 1612/68 ble senere erstattet av forordning (EU) 492/2011. Ved gjennomføring av forordningen (EU) 492/2011 ble den tidligere EØS-arbeidstakerloven opphevet og erstattet med en ny lov EØS-arbeidstakarlova. Lovens saklige virkeområde omhandler retten til fri bevegelse for arbeidstakere og deres familiemedlemmer i EØS-området.

Forordning 492/2011 sikrer fri bevegelse innenfor EØS-området, og oppstiller krav om at all forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet skal avskaffes når det gjelder sysselsetning, lønn og andre arbeidsvilkår. Forordning 492/2011 inneholder særskilte bestemmelser om arbeidsformidlingsnettverket EURES. Forordning (EU) 2016/589 og gjennomføringsbeslutningen som nå skal inntas i norsk rett fornyer dette regelverket og erstatter kapittel II om arbeidsformidling i forordning 492/2011.