12 Straff, endringer i andre lover, m.m.

12.1 Straff

12.1.1 Gjeldende rett

Gjeldende regelverk for undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret inneholder ingen bestemmelser om straff. Sanksjoner kan imidlertid finne sted i henhold til andre regelsett, slik som etter tjenestemannsloven eller etter disiplinærretten.

12.1.2 Høringsnotatet

12.1.2.1 Utgangspunkter

Departementet vurderte i høringsnotatet hvorvidt det var nødvendig å ta inn en straffebestemmelse i lovforslaget. Gjeldende forskrift inneholder ingen sanksjonsbestemmelse. Som følge av at loven pålegger diverse plikter, har imidlertid departementet i sin vurdering funnet det naturlig at det oppstilles en form for reaksjon dersom disse pliktene ikke overholdes. Motsetningsvis er det vanskelig å se for seg at disse kan tvinges igjennom, og undersøkelsesmyndigheten vil da kunne miste viktige verktøy i sitt ulykkesforebyggende arbeid, slik som tilgang til informasjon, vrakrester osv.

Til sammenligning har luftfarts-, jernbaneundersøkelses-, vegtrafikk- og sjøloven alle straffebestemmelser for brudd på plikter i forbindelse med undersøkelser av ulykker og hendelser innenfor transportsektoren.

Departementet foreslår derfor i høringsnotatet at det innføres en egen straffebestemmelse i loven. Straffebestemmelsen er avgrenset til å ramme brudd på varslings-, taushets- og forklaringsplikten og plikten til ikke å fjerne vrakrester. Straffebudet bør ramme både uaktsomme og forsettlige overtredelser.

I de ulike transportlovene varierer det noe hvilken straff som kan idømmes for slike overtredelser. Etter luftfartsloven § 14-27 kan den som unnlater å gi melding eller opplysning som er påbudt etter loven, eller som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder. Ordet «melding» omfatter både «varsel», «rapportering» og «forklaring» jf. forarbeidene til luftfartsloven.

Jernbaneundersøkelsesloven rammer brudd på en rekke nærmere bestemte plikter i § 27, men her er strafferammen kun bøter, dersom forholdet ikke går under en strengere straffebestemmelse.

12.1.2.2 Straffbare handlinger og unnlatelser

Departementet går i høringsnotatet over til å se på hvilke handlinger og unnlatelser (for korthets skyld kalt «handlinger») som bør sanksjoneres med straff etter lovforslaget.

Som følge av at overtredelser av dagens forskrift ikke er straffesanksjonert ut over sanksjoner som følge av tjenesteforhold eller etter disiplinærretten, vil det her være snakk om ny-kriminalisering, dvs. at handlinger som tidligere var straffrie nå gjøres straffbare. Dette taler for at man er varsom med å gi straffebestemmelsen for stort anvendelsesområde, samt tilbakeholden med hvor strengt en handling bør kunne straffes.

Departementet foreslår i høringsnotatet at straffebestemmelsen avgrenses til å ramme brudd på varslings-, taushets- og forklaringsplikten, og plikten til ikke å fjerne vrakrester. Dette er i stor grad samsvarende med systemet etter de sivile transportlovene. Overholdelsen av disse pliktene er sentrale for at undersøkelsesmyndigheten skal kunne utføre sitt arbeid. Videre er brudd på nevnte plikter etter departementets syn tilstrekkelig straffverdige til at de bør sanksjoneres.

12.1.2.3 Strafferamme

Departementet går i høringsnotatet over til å vurdere forslag til strafferamme. Til tross for at overtredelse av de overnevnte plikter i loven er straffverdige, utgjør de ikke en krenkelse av sterkt beskyttelsesverdige interesser slik som for eksempel retten til liv eller frihet. Graden av skyld utvist av gjerningspersonen vil normalt være forholdsvis lav, og det vil etter departementets syn fremstå som i utakt med samfunnet for øvrig dersom brudd på nevnte bestemmelser skulle lede til frihetsberøvelse.

Ved valget av strafferamme er det naturlig å se på formålet med loven. Litt forenklet kan man si at tankegangen bak lovforslaget er å legge til rette for at alle skal bidra til å avdekke årsaken bak ulykken eller hendelsen som har funnet sted. Det bør derfor etter departementets syn oppfordres til, snarere enn trues med, at hver enkelt følger lovens innretning. Straffebestemmelsen blir derfor et ris bak speilet, og er ment å sikre overholdelse av lovens system i de tilfeller der dette blir utfordret.

Departementet foreslår på denne bakgrunn i høringsnotatet at overtredelse av nærmere bestemte plikter etter loven straffes med bøter.

Departementet går videre til å presisere at det i fastsettelsen av bøtenivå vil være naturlig å ta utgangspunkt i den noe ulike karakteren på de plikter som er sanksjonert med straff etter lovforslaget. Brudd på taushetsplikten vil kunne innebære et forholdsvis grovt overtramp for den som er krenket, og vil i tillegg kunne påtales etter straffeloven. Brudd på forklaringsplikten vil kunne stille seg noe forskjellig i de tilfeller der en person nekter å forklare seg, som vil være mindre bebreidelsesverdig, og der vedkommende bevisst forklarer seg uriktig. Brudd på varslingspliktene vil trolig bare påtales i unntakstilfeller, mens brudd på bestemmelsen om fjerning av vrakrester vil måtte underkastes en konkret vurdering i den enkelte sak.

12.1.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene knytter kommentarer til temaet straff i sine høringssvar.

12.1.4 Departementets vurderinger

Departementet står fast ved vurderingene som gjort i høringsnotatet, derunder forslag til lovbestemmelse om straff, med unntak av at man har valgt å fjerne henvisningen til § 7 om varsling. Varslingsbestemmelsene fremgår ikke av lovteksten som sådan og departementet har derfor etter en nærmere vurdering kommet til at det ikke er ønskelig å straffesanksjonere en slik plikt. Det er også foretatt enkelte språklige endringer i formuleringen av bestemmelsen, derunder at medvirkeransvaret er fjernet ettersom dette vil være overflødig etter ikrafttredelsen av straffeloven av 2005.

12.2 Endringer i andre lover

I forbindelse med utarbeidelsen av lovutkastet har det blitt foretatt en gjennomgang av lover og forskrifter på virkeområdet til Statens havarikommisjon for transport for blant annet å se på grensesnittet mot den militære undersøkelsesmyndigheten. Det viser seg å være behov for å foreta en endring i luftfartsloven vedrørende militær luftfart.

Luftfartslovens § 17-6 viser til hvilke bestemmelser i luftfartsloven som får anvendelse på militær luftfart. Departementet foreslår å stryke henvisningen til konkrete bestemmelser i luftfartslovens kapittel XII, da disse forholdene er ivaretatt i utkastet til forsvarsundersøkelsesloven her.

Det opplyses om at bestemmelsene i kapittel XII fremdeles kan få anvendelse på militær luftfart gjennom forskrift av 19. desember 2014 nr. 1848 om offentlige undersøkelser av luftfartsulykker og luftfartshendelser innen sivil luftfart. Forskriftens virkeområde, slik dette er beskrevet i § 1, medfører at også norsk militær luftfart i stor grad faller innenfor forskriften. Grensedragningen mellom sivile og militære undersøkelser er nærmere behandlet i punkt 6.1.2 over.