3 Fremmed lands rett

3.1 Sverige

3.1.1 Generelt

I Sverige regulerer Lag (1990:712) om undersökning av olyckor med tilhørende forskrift, Förordning (1990:717) om undersökning av olyckor virksomheten til Statens haverikommission (SHK). Nevnte lov gjelder ikke bare undersøkelser av ulykker og hendelser i transportsektoren, men også andre typer alvorlige ulykker i samfunnet. SHK har dessuten siden 1978 hatt myndighet til å undersøke ulykker og hendelser i det svenske forsvaret.

Formålet med loven er å gjennomføre undersøkelser for å øke den allmenne sikkerheten, og å forebygge ulykker og hendelser samt forhindre skader som følge av ulykkene. Undersøkelsen tar ikke sikte på å fastlegge sivil- eller strafferettslig ansvar.

For de væpnede styrker i Sverige foreligger et utkast til regulerende bestemmelser som benevnes Direktiv för Försvarsmaktens undersökningskommission (FMUK) av 16. mai 2012. Direktivet er utarbeidet av Sjefen for Försvarsmaktens Säkerhetsinspektion (FSI). Dette direktivet blir lagt til grunn for undersøkelser som gjennomføres internt i det svenske forsvaret, se under.

3.1.2 Undersøkelser

I Sverige kan undersøkelser av ulykker og hendelser i forsvaret foretas på tre ulike nivå. For det første kan undersøkelsen skje innenfor den avdeling hvor avviket fra normal virksomhet inntraff, dersom undersøkelsen ikke blir for omfattende, for kompleks eller at tilliten til undersøkelsens objektivitet betviles.

Undersøkelser kan også løftes til et høyere nivå i militæret. Dersom det igangsettes en undersøkelse og det viser seg at et avvik har, eller kunne ha resultert i, en alvorlig skade eller havari, skal undersøkelsene normalt overføres til overordnet nivå. Försvarsmaktens undersökningskommission (FMUK) er en ad hoc sammensatt undersøkelsesgruppe innenfor forsvaret. Kommisjonsformannen oppnevnes i hvert tilfelle av sjefen for FSI, som organisasjonsmessig tilhører Högkvarteret, som er staben til den svenske forsvarssjefen (Överbefälhavaren). Medlemmene utpekes fra sak til sak fra en «pool» av personer, i henhold til hendelsens art og omfang. Det er kommisjonsformannen som selv foreslår hvem han vil ha med i kommisjonen, men det er sjefen for FSI som beslutter den endelige sammensetningen av kommisjonen. I Sverige er det også slik at representanter for arbeidstakerorganisasjonene blir invitert til å stille med representanter til FMUK.

Undersøkelseskommisjoner kan bli begjært oppnevnt av ulike aktører, bl.a. sentrale virksomhetsutøvere med sikkerhets- og arbeidsmiljøoppgaver og sjefen for FSI.

I henhold til nevnte direktiv kan FMUK igangsette undersøkelser av en ulykke eller hendelse så fremt SHK ikke igangsetter en undersøkelse, og forsvaret er av den oppfatning at det inntrufne bør undersøkes nærmere begrunnet i sikkerhetshensyn. FMUK kan også gis i oppdrag å undersøke en ulykke eller hendelse som SHK undersøker. Til slutt kan SHK overlate til forsvaret selv å undersøke ulykken eller hendelsen. For FMUK vil formålet med undersøkelsen være dels å klarlegge hendelsesforløpet og årsaken til hendelsen, derunder oppståtte skader og øvrige virkninger, så langt som mulig. Dels vil formålet være å danne grunnlaget for beslutninger og tiltak for å forebygge tilsvarende hendelser, eller å begrense virkningen av en liknende hendelse. Undersøkelser som FMUK foretar har ikke til formål å danne grunnlag for disiplinære tiltak eller for strafferettslige eller sivilrettslige virkninger.

FMUK har etter direktivet ulik kompetanse til å foreta avhør av involvert personell avhengig av om det er en ren forsvarsintern undersøkelse, eller om FMUK har sitt mandat fra SHK. Dersom det siste er tilfelle, har FMUK samme myndighet til å gjennomføre avhør som om det var SHK selv som gjennomførte avhøret. Dersom det gjennomføres en ren forsvarsintern undersøkelse kan ikke FMUK kreve at det involverte personellet avgir noen forklaring annet enn at det gjennomføres en samtale.

For det tredje skal SHK i henhold til loven undersøke ulykker som har medført at flere personer har mistet livet eller har blitt alvorlig skadet, eller det har oppstått skade på fartøy, eiendom eller miljøet. SHK undersøker hendelser som har inntruffet i Sverige. En militær ulykke skal undersøkes etter de samme vilkår som gjelder for en tilsvarende ulykke i det sivile. SHK undersøker hendelser som har inntruffet i utlandet dersom hendelsen omfatter et svensk militært fartøy eller militært fly om ikke annet følger av en internasjonal overenskomst, eller folkeretten for øvrig.

3.2 Finland

3.2.1 Generelt

I Finland regulerer «Lag om säkerhetsutredning av olyckor och vissa andra händelser» (525/2011) virksomheten til Olyckesutredningscentralen (OUC). Formålet med loven er å gjennomføre undersøkelser for å øke den allmenne sikkerheten og å forebygge ulykker og hendelser og forhindre skader som følge av ulykkene. Undersøkelsen tar ikke sikte på å fastlegge sivilt eller strafferettslig ansvar. Det saklige ansvarsområdet etter loven er ikke begrenset til bare å undersøke ulykker innen transportsektoren.

Samtidig med den forannevnte loven ble «Lag om utredning av militära luftfartsolyckor» (526/2011) gitt. Denne loven er lex specialis i forhold til den førstnevnte.

3.2.2 Undersøkelser

I Finland har OUC kompetanse gjennom loven til å undersøke ulykker og hendelser innen enhver sektor i samfunnet, inkludert de væpnede styrkene. Imidlertid vil de fleste ulykkene og hendelsene som oppstår i det finske forsvaret, undersøkes internt.

Forsvarets kompetanse til å undersøke ulykker og hendelser reguleres for øvrig av en nylig revidert instruks, «Undersökning av farosituationer och olyckor i försvarsmakten». Denne instruksen gir ikke kommisjonen hjemmel til å kreve svar av de som «intervjues». Informasjon som fremkommer under kommisjonens arbeid blir ikke brukt i en eventuell disiplinær- eller straffesak.

I forbindelse med revisjonen ble det utarbeidet forslag til avtale mellom forsvaret og OUC. Denne avtalen er oppgitt å skulle formaliseres i løpet av 2015. Avtalen inneholder nærmere bestemmelser om grensesnittet mellom OUC og det finske forsvaret, hva mandatet til undersøkelseskommisjonen er, hvilken metode som skal anvendes for undersøkelsen, m.m.

I Finland kan interne undersøkelser av ulykker og hendelser i forsvaret gjennomføres på tre nivåer. Det første nivået er brigadenivå, hvor brigadesjefen kan iverksette undersøkelser av mindre alvorlige ulykker og hendelser samt skader på materiell for inntil € 100.000,-. Brigadesjefen kan også iverksette undersøkelser av hendelser som ikke har medført noen skade, men som kunne hatt potensial for å gi skadevirkninger. I den forbindelse kan han også iverksette en forundersøkelse for å ta stilling til om en hendelse skal undersøkes eller ikke. Dersom det oppstår habilitetsspørsmål knyttet til en undersøkelse på dette nivået, løftes undersøkelsen opp til neste nivå.

Det andre nivået ligger på forsvarsgrensnivå, dvs. at sjefen for Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret kan iverksette undersøkelser dersom det har oppstått personskade, noen har mistet livet eller det har oppstått skade på materiell eller eiendom for en verdi av inntil € 500.000,-.

Det tredje nivået ligger på Huvudstabs (Pääesikunta) nivå, som er staben til forsvarssjefen i Finland (Ylipäällikkö). Det er sjefen for operasjonsavdelingen som beslutter om det skal iverksettes en undersøkelse. Dette nivået kobles inn dersom en eller flere har mistet livet eller det har oppstått skade på materiell og eiendom for verdier over € 500.000,-.

Det finnes ingen fast undersøkelseskommisjon. Medlemmene velges ad hoc etter behovet i hvert tilfelle, men skal bestå av eksperter innen det feltet hvor ulykken eller hendelsen har inntruffet. Militærpolitiet eller sivilt politi kan inviteres til å delta i kommisjonsarbeidet, men myndighetene opplyser at dette i praksis sjelden forekommer. I sitt arbeid er kommisjonen uavhengig. Etter lovene som nevnt i punkt 3.2.1 (med referanse 525/2011 og 526/2011) kan ikke kommisjonsmedlemmer avgi vitneforklaring i en eventuell sivil- eller strafferettslig sak. Opplysninger som kommisjonen har innhentet i forbindelse med undersøkelsen kan heller ikke legges frem som bevis i en sak.

3.3 Storbritannia

3.3.1 Generelt

I Storbritannia regulerer «Armed Forces Act» fra 2006 og «Armed Forces (Service Inquiries) Regulations» fra 2008 virksomheten til undersøkelsesmyndigheten. Formålet med loven er å gjennomføre undersøkelser av alvorlige ulykker og hendelser for å øke den allmenne sikkerheten, og å forebygge ulykker og hendelser. Undersøkelsene gjennomføres etter «Just Culture» prinsippet, og tar ikke sikte på å fastlegge sivil- eller strafferettslig skyld eller ansvar.

3.3.2 Undersøkelser

I Storbritannia har «Defence Safety Authority» (DSA) fra og med 1. april 2015 fått det overordnede ansvaret for undersøkelser av alvorlige hendelser og ulykker i det britiske forsvaret. DSA er direkte underlagt det britiske forsvarsdepartementet og rapporterer til Permanent Undersecretary of Defence, som tilsvarer departementsråden i norsk FD. Innenfor forsvarsdomenene luft, sjø og hær er det i dag ulik organisering av undersøkelsesarbeidet. I forbindelse med at DSA etableres og overtar all overordnet undersøkelsesansvar, ble det i 2015 foretatt en utredning for hvordan undersøkelsesarbeidet i fremtiden skal gjennomføres. Det utredes hvordan øvrig undersøkelsesarbeid i forsvaret kan tilnærmes modellen som er valgt for lufthendelser der «Military Air Accident Investigation Branch» (MilAAIB) har undersøkelsesansvaret for alle lufthendelser på tvers av forsvarsgrenene. I startfasen vil DSA bare ha ansvaret for å undersøke dødsulykker for de øvrige delene av det britiske forsvaret. Undersøkelsesorganisasjonene vil bli uavhengige fra linjeorganisasjonen, og rapportere direkte til sjef DSA.

MilAAIB ble opprinnelig etablert som en uavhengig og profesjonell undersøkelsesorganisasjon etter en uavhengig granskning av de bakenforliggende årsakene til en helikopterulykke i 2006, hvor undersøkelsesarbeidet ble sterkt kritisert av pårørende og berørte parter. Rammene som ble satt for etableringen av MilAAIB, var at denne skulle utgjøre en fast etablert organisasjon som bestod av profesjonelle havariinspektører, hentet fra alle flymiljøer i forsvaret. MilAAIB er fysisk samlokalisert med den sivile flyhavarikommisjonen (AAIB) med den hensikt å få synergieffekt ut av fagmiljøene på sivil og militær side som arbeider med ulykkesundersøkelser.

I dag utgjør MilAAIB en stab på 19 personer, med en vaktordning for tidlig utrykning i tilfelle en ulykke eller hendelse inntrer. En forundersøkelse blir gjennomført hvor også berørte avdelinger/forsvarsgrener blir konsultert før en anbefaling blir gitt til sjef DSA om å nedsette en undersøkelseskommisjon. Kommisjonen blir gjennomført av et «Panel», hvor det legges stor vekt på utvelgelsen av ressursene som deltar. Panelet ledes normalt av en offiser fra en annen forsvarsgren enn den som er berørt, og medlemmene av panelet beordres ut av sine faste stillinger så lenge kommisjonsarbeidet varer.

MilAAIB er også gitt ansvaret for å følge opp de tilrådinger som blir gitt av kommisjonene. Dette arbeidet krever ekstra ressurser ut over selve undersøkelsesarbeidet, som regnes som primærfunksjonen. Oppfølgingen avsluttes først når MilAAIB vurderer at effekten av den enkelte tilråding er oppnådd.

3.4 Nederland

3.4.1 Generelt

I Nederland regulerer «The Safety Investigation Board Act» (Kingdom Act, 2. desember 2004) virksomheten til «The Dutch Safety Board» (DSB) (Onderzoeksraad Voor Veiligheid). DSB består av en fast organisasjon som er administrativt underlagt justisdepartementet. Organisasjonen er et uavhengig organ og ledes av et styre på tre personer. Styret har myndighet til å igangsette og legge føringer for undersøkelsene som gjøres. Formålet til DSB er å gjennomføre undersøkelser for å forhindre fremtidige hendelser eller minske konsekvensen av slike. Undersøkelsene tar ikke sikte på å fastlegge sivil- eller strafferettslig skyld eller ansvar, og foregår adskilt fra påtalemessig etterforskning. Ansvarsområdet til DSB er ikke begrenset til å undersøke ulykker eller hendelser som kunne ledet til en ulykke, men mandatet omfatter også mulighet for undersøkelse av andre typer hendelser. Dette gjelder innenfor de fleste sektorer i samfunnet, herunder samferdsel, brann, miljø, helse og forsvar.

3.4.2 Undersøkelser

I Nederland har DSB gjennom ovennevnte lov kompetanse til å undersøke ulykker og hendelser i de væpnede styrkene. DSB er tilført fire stillinger fra det nederlandske forsvaret, som i dag utgjør kompetansen innenfor forsvarssektoren. Disse er oppnevnt av og lønnes av forsvaret og har i utgangspunktet en treårig beordring.

Forsvarsundersøkelser ledet av DSB er begrenset til ulykker og de mest alvorlige hendelser og følger de samme prosessene og prosedyrene som for DSB for øvrig. Når det nedsettes undersøkelser som gjelder forsvaret, har DSB også muligheten til å kalle inn militært personell som underlegges DSB i den perioden de deltar i undersøkelsen.

På samme måte som for undersøkelser i sivil sektor, har personer som DSB ønsker å intervjue forklaringsplikt til kommisjonen i forsvarsundersøkelser. Innhold i intervjuet kan ikke benyttes i rettslige prosesser i ettertid.

Varsling og koordinering mellom DSB og forsvaret er dokumentert gjennom en egen koordineringsprotokoll. Denne inneholder også en varslingsinstruks i henhold til en kategorisering av ulykker fra 1 til 4, der de mest alvorlige (4) skal varsles umiddelbart via telefon til vakthavende offiser i DSB. I tillegg til at DSB undersøker de mest alvorlige hendelsene og ulykkene, vil forsvaret også kunne undersøke disse parallelt. Dette har blant annet sammenheng med tidsaspektet knyttet til gjennomføringen av undersøkelsen.

Det nederlandske forsvaret vil undersøke de fleste andre ulykker og alvorlige hendelser gjennom sin egen organisasjon. Dette gjøres som en del av det etablerte sikkerhetsstyringssystemet. I dette systemet har alle forsvarsgrener en ansvarlig offiser for undersøkelser som har myndighet til å oppnevne interne undersøkelseskommisjoner med ressurser hentet fra linjeorganisasjonen. Det skilles også innenfor dette systemet mellom undersøkelse av sikkerhetsforhold («no-blame») og eventuelle andre forhold.