17 Organisering og nærmere om voldserstatningsmyndighetenes oppgaver

17.1 Gjeldende rett

Søknader om voldsoffererstatning avgjøres av Kontoret for voldsoffererstatning i første instans, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 første ledd. Kontoret for voldsoffererstatning fatter også vedtak om regress, jf. voldsoffererstatningsloven § 15 tredje ledd, og oversender vedtaket til Statens innkrevingssentral. Kontoret for voldsoffererstatning er lokalisert i Vardø og hadde 32 medarbeidere per 31. desember 2020.

Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans og består av én leder og to medlemmer. Alle har personlige varamedlemmer. Nemnda er oppnevnt av departementet, og oppnevnes for fire år av gangen, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 andre ledd. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for nemnda, og forbereder klagesakene for behandling.

Nemnda har ti til tolv møter i året, hvert møte går normalt over to dager. Nemndas leder kan alene avgjøre saker «som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål», jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd første punktum. Tilsvarende kan Statens sivilrettsforvaltning fatte vedtak i klagesaker i medhold av delegasjonsvedtak av 25. januar 2018, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd. Nemnda behandler alltid saker av prinsipiell betydning og saker der det er vesentlig tvil. I tillegg behandler Nemnda saker om regress hvor erstatningskravet ikke er pådømt av en domstol og omgjøringsbegjæringer i saker hvor Nemnda har fattet vedtaket, jf. retningslinjer for praktisering av delegasjonsfullmakten (vedlegg til delegasjonsfullmakten) 25. januar 2018. I 2020 behandlet Statens sivilrettsforvaltning 76 prosent av klagene i medhold av Nemndas delegasjonsfullmakt. Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall innkomne og behandlede søknader og klager, samt gjennomsnittlig saksbehandlingstid hos voldsoffererstatningsmyndighetene.

17.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet skrev departementet at spørsmålet om hvilken virksomhet som bør få ansvaret for å foreta utbetalinger i saker der det foreligger dom må utredes nærmere, men trakk frem både Statens innkrevingssentral og Kontoret for voldsoffererstatning som mulige alternativer. Departementet foreslo at Kontoret for voldsoffererstatning skal behandle søknadene om erstatning i sakene der det gjøres unntak fra kravet om dom, og at Statens sivilrettsforvaltning blir klageinstans i disse sakene.

Om utbetaling i saker der det foreligger dom uttalte departementet, jf. punkt 17.4 side 123:

«Som nevnt, foreslår departementet at skadelidte tilnærmet automatisk skal kunne få utbetalt det beløpet domstolene har dømt skadevolder til å betale, jf. punkt 16.2. Loven legger til rette for at prosessen lett kan automatiseres. En manuell utførelse av oppgaven vil heller ikke være arbeidskrevende. Oppgaven består i å undersøke om den voldsutsatte ønsker at staten utbetaler erstatningen og overtar kravet mot skadevolder, og i å utbetale erstatning i tråd med dommen. Det dreier seg om anslagsvis 2 100 saker per år, og oppgaven bør kunne utføres manuelt med mindre enn ett årsverk.»

Om behandling av søknader om erstatning i saker der det ble foreslått unntak fra kravet om dom, uttalte departementet, jf. punkt 17.4 side 124:

«I sakene der det er foreslått å gjøre unntak fra kravet om dom, må sakene behandles av et forvaltningsorgan med god erstatningsrettslig kompetanse. Departementet foreslår at sakene fortsatt behandles av Kontoret for voldsoffererstatning. Kontoret for voldsoffererstatning har lang erfaring med å behandle erstatningssøknader fra voldsutsatte og er en viktig arbeidsplass i Vardø.»

Om forslaget om at Statens sivilrettsforvaltning kan være klageinstans, uttalte departementet, jf. punkt 17.4 side 124:

«Departementet ser at nemndsbehandling kan bidra til legitimitet, men mener foreløpig at dette ikke er et tilstrekkelig argument for å opprettholde en særskilt nemndsordning for søknader om erstatning fra staten.

I NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov – Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven) går utvalget gjennom hvilke hensyn som ligger bak etablering av nemnder. Nemnder opprettes gjerne for å ta avgjørelser som beror på avveininger av verdier eller for å avlaste forvaltningsapparatet, jf. punkt 30.4 side 479. Slik departementet vurderer spørsmålet i dag, vil ikke de avgjørelsene som klageinstansen etter forslaget til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte skal fatte bero på avveininger av verdier. Det vil heller ikke være behov for en nemnd for å avlaste forvaltningsapparatet. Tvert imot ser vi i dag at det er Statens sivilrettsforvaltning som avlaster Nemnda ved at 76 prosent av sakene avgjøres ved delegert myndighet fordi antallet klagesaker er for stort til at Nemnda kan behandle alle.

Forvaltningslovutvalget uttalte videre, jf. punkt 30.4 side 478:

‘Det er særlig to hensyn som taler mot bruk av nemnder. Bruk av nemnder vil gjøre det vanskeligere å gjennomføre en overordnet, konstitusjonelt ansvarlig styring der det er behov for dette. Å legge vanskelige avgjørelser til en nemnd kan svekke det politiske ansvaret for avgjørelser som kan bero på politiske verdivalg. Man må i praksis videre regne med at en nemndsorganisering vil falle mer kostbar enn om avgjørelsene legges til ordinære forvaltningsorganer. Det gjelder særlig utgiftene til nemnda og eventuelt sekretariat, men det kan også innebære kostnader at medlemmene av nemnda trekkes ut av sitt ordinære arbeid.’

Slik departementet ser det, gjør disse argumentene seg også gjeldende for voldsoffererstatningsordningen. I tillegg kommer at saksbehandlingstiden for klagesaker som behandles av Nemnda er betydelig lengre enn saksbehandlingstiden for saker som behandles av Statens sivilrettsforvaltning ved delegert virksomhet.

Videre viser departementet til høringsuttalelsen fra Statens sivilrettsforvaltning, der det pekes på at formålet med å revidere loven er å få et enklere og mer forutberegnelig regelverk. I forslag til ny lov er det ikke meningen at de nærmere grensedragninger skal trekkes opp gjennom praksis, slik hensikten var ved tidligere lov. Det taler mot å at klagene skal behandles av en nemnd.

Departementet foreslår etter dette at klagebehandlingen av søknader om erstatning fra staten til voldsutsatte følger det alminnelige forvaltningssporet, og at Statens sivilrettsforvaltning blir klageinstans. Statens sivilrettsforvaltning behandler allerede i dag flertallet av klagene om voldsoffererstatning og har gjennom dette og arbeidet med erstatning i anledning strafforfølgning høy erstatningsrettslig kompetanse. Statens sivilrettsforvaltning har dessuten oppgaven med å etatsstyre Kontoret for voldsoffererstatning og er underordnet Justis- og beredskapsdepartementet, slik at klagesaksbehandlingen vil skje på ordinær måte.»

17.3 Høringsinstansenes syn

Kontoret for voldsoffererstatning mener de bør ha ansvar for å utbetale erstatning i saker med dom. De mener det bør gjøres en etterfølgende kontroll av sakene før erstatning utbetales, og at de er best egnet til dette arbeidet.

Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning støtter forslaget om at klagebehandlingen følger det alminnelige forvaltningssporet slik at klager behandles av Statens sivilrettsforvaltning. Statens sivilrettsforvaltning skriver:

«Når også formålet med lovforslaget er å revidere loven for å få et betydelig enklere, mer forutberegnelig og effektivt regelverk er det ikke samme behov for å utvikle ordningen gjennom nemndspraksis. Nåværende forslag legger opp til et regelverk som reduserer behovet for klage. En naturlig konsekvens av dette er at ordningen med nemndsbehandling opphører.

En ordning med alminnelig forvaltningsmessig klagebehandling vil gi fordeler i form av positive bruker- og samfunnseffekter. Klagene vil kunne behandles raskere og rimeligere dersom nemndsbehandlingen utgår. SRF har utøvet sekretariatsfunksjonen for nemnda siden 2004. Dette innebærer forberedelse av sakene, blant annet ved å skrive utkast til vedtak og delta i nemndsmøtene. I tillegg har SRF delegert myndighet til å avgjøre saker som ikke byr på vesentlig tvil. Erfaringen viser at delegeringen fungerer hensiktsmessig. De siste årene har SRF behandlet ca. 70 % av klagesakene etter delegert myndighet.»

Erstatningsnemnda for voldsofre og Advokatfirmaet Salomon Johansen AS mener Erstatningsnemnda for voldsofre bør bestå. Erstatningsnemnda for voldsofre skriver:

«Nemnda mener at en uavhengig nemnd sammensatt av erfarne dommere og advokater bidrar til å sikre kvalitativt gode avgjørelser, ivaretar rettssikkerheten for de involverte parter, og gir ordningen legitimitet.

Dersom ordningen skal bygge på slik domstolsbehandling som foreslått av departementet, bør også klageorganet for sakene som ikke behandles av domstolen være et domstolslignende organ. Særlig når det gjelder bevisvurdering, antas nemnda som organ bedre egnet på grunn av at den blir sammensatt av erfarne dommere og advokater.

Nemnda peker også på at nemndsbehandling ikke fører til slik særlig lengre saksbehandlingstid som departementet bygger sitt forslag på. Nemnda har møter ca. en gang i måneden, og behandler de klagesaker som er ferdigstilt fra SRF siden forrige møte. I den grad nemndsbehandling fører til lengre saksbehandlingstid, kan dette skyldes at det er de mest komplekse og prinsipielle sakene som behandles av nemnda. Dette kan forklare at det tar lengre tid før disse sakene legges frem for nemnda.

Dersom hovedgrepene i lovutkastet blir realisert, vil dette medføre en betydelig reduksjon i antall klagesaker. I så fall vil nemnda ha kapasitet til å behandle alle klagesakene.»

Kontoret for voldsoffererstatning, Vardø kommune og Juristforbundet er opptatt av fremtiden til Kontoret for voldsoffererstatning. Kontoret for voldsoffererstatning er positive til at de tilføres nye oppgaver. Vardø kommune og Juristforbundet er bekymret for at Kontoret for voldsoffererstatning i fremtiden ikke vil være en interessant arbeidsplass for jurister. Juristforbundet skriver:

«De fleste saker vil, slik vi forstår det, medføre enklere vedtak og vurderinger enn etter nåværende ordning. Dette medfører at det i mye mindre grad vil være saker som er så krevende at det forutsetter en juridisk utdannelse. Lovforslaget presiserer at det ikke vil bli behov for oppsigelser, men vi frykter at det i mangel av utfordringer på arbeidsplassen vil bli vi en juristflukt fra Kontoret. Vi ser ikke for oss at Kontoret for voldsoffererstatning vil erstatte jurister som slutter med nye jurister, da oppgavene vil kunne utføres uten juridisk bakgrunn. Juristene som eventuelt blir igjen på Kontoret vil risikere å stå uten et viktig fagmiljø i ryggen.»

17.4 Departementets vurdering

17.4.1 Generelt

Departementet foreslår at Kontoret for voldsoffererstatning skal få ansvaret for å utbetale erstatning i saker der det foreligger dom og for å saksbehandle søknader om erstatning i saker der det ikke foreligger dom. Kontoret for voldsoffererstatning skal også sikre at statens regresskrav mot skadevolderen oversendes til Statens innkrevingssentral umiddelbart etter at erstatningen er utbetalt til den voldsutsatte. Departementet foreslår dessuten, som i høringsnotatet, at Statens sivilrettsforvaltning skal være klageinstans.

17.4.2 Utbetaling av erstatning og innkreving av regress i saker der det foreligger dom

Som det fremkommer av punkt 14.4, foreslår departementet at staten tilnærmet automatisk skal utbetale den erstatningen skadevolderen er dømt til å betale til den voldsutsatte. I høringsnotatet ble det nevnt at det kunne være aktuelt å la Statens innkrevingssentral få ansvaret for utbetalingene i saker med dom, fordi de da kunne utbetale erstatning til den voldsutsatte og ta regress mot skadevolderen samtidig. Rask innkreving bedrer statens utsikter til dekning.

I motsetning til i høringsnotatet, foreslår departementet nå at de som har erstatningskrav som ikke var modne da straffesaken ble behandlet av domstolene, typisk krav om menerstatning, vil kunne fremme krav om tilleggserstatning for Kontoret for voldsoffererstatning i etterkant. Disse personene vil etter forslaget, rett etter at dommen er rettskraftig, få utbetalt den erstatningen skadevolderen er dømt til å betale dem i straffesaken. Når det senere viser seg at de for eksempel har krav på menerstatning, vil de kunne fremme søknad om å få utbetalt denne fra Kontoret for voldsoffererstatning. Ett av målene med ny lov er at den skal bli enklere enn dagens ordning, og da særlig at det skal være enkelt for de voldsutsatte som har krav på erstatning, å få erstatningen utbetalt. For de voldsutsatte som både har erstatningskrav som er behandlet av domstolene og krav som modnes senere, og som derfor skal behandles av Kontoret for voldsoffererstatning, vil det være en fordel å bare måtte forholde seg til én virksomhet. For disse vil det altså være enklere om Kontoret for voldsoffererstatning også utbetaler erstatning i saker der det foreligger dom.

Ettersom det i høringsnotatet ble foreslått at det bare skulle kreves regress for erstatningskrav som var behandlet av domstolene, skulle det ikke kreves regress i noen av sakene Kontoret for voldsoffererstatning måtte saksbehandle. Dersom Statens innkrevingssentral fikk ansvar for utbetaling i saker med dom, ville de derfor ha ansvaret for alle saker der det skulle kreves regress. Det ville da ikke være nødvendig å oversende krav om regress fra Kontoret for voldsoffererstatning til Statens innkrevingssentral. Dette blir annerledes når departementet nå foreslår at saker som er henlagt etter bevisets stilling og på grunn av foreldelse og tilleggskrav i saker med dom, skal behandles av Kontoret for voldsoffererstatning. I disse sakene foreslår departementet at skadevolderen skal holdes ansvarlig for erstatningsbeløpet. Det vil med andre ord i alle tilfelle være nødvendig å oversende krav om regress fra Kontoret for voldsoffererstatning til Statens innkrevingssentral. Dessuten foreslår departementet nå at de voldsutsatte ikke skal ha rett til automatisk å få utbetalt erstatning i saker som er avgjort med fraværsdom eller rettsforlik. Disse sakene skal i stedet behandles av Kontoret for voldsoffererstatning. Til dette kommer også at det er viktig å opprettholde sysselsettingen i Vardø, og at oppgaven med å utbetale erstatning i saker med dom, til tross for at departementet fortsatt legger til grunn at oppgaven bør kunne utføres med under ett årsverk, kan være viktig for Vardø som samfunn.

Et annet viktig formål med ny lov er at skadevolderen skal holdes ansvarlig, slik at en størst mulig andel av det staten utbetaler i voldserstatning skal dekkes av skadevolderen. Ettersom innbetalingsprosenten øker jo tidligere kravet fremmes mot skadevolderen, vil skadevolderen i større grad bli holdt ansvarlig dersom staten raskt starter innkrevingen av regress. Når Kontoret for voldsoffererstatning skal få ansvar for utbetaling av erstatning i saker med dom, er det altså av stor betydning for statens finanser at Statens innkrevingssentral får melding om innkreving fra Kontoret for voldsoffererstatning umiddelbart etter at utbetalingen er gjort. Kontoret for voldsoffererstatning oversender i dag krav til Statens innkrevingssentral elektronisk. Departementet legger til grunn at dagens elektroniske løsning mellom Kontoret for voldsoffererstatning og Statens innkrevingssentral kan videreføres, og at innkrevingen av regress vil starte få dager etter at erstatningen er utbetalt til den voldsutsatte.

Etter forslaget til ny lov blir det nødvendig å skille ut saker der det er avsagt fraværsdom og saker som er omfattet av yrkesskadeforsikringen. Departementet ser for seg at disse skilles ut ved to avkrysninger i den voldsutsattes melding til staten om at vedkommende ønsker at staten utbetaler erstatningen tilkjent i dommen.

Ved lov om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.), jf. Prop. 146 L (2020–2021) punkt 18.5.2 side 157, er kravet til angivelse av de sivile kravene i straffesaken skjerpet. Det vil legge bedre til rette for at retten i domsslutningen kan presisere hvilket beløp som tilkjennes for hver av de ulike erstatningspostene, slik at det for eksempel skilles klart mellom erstatning for skade på person, menerstatning og oppreisning. Departementet legger til grunn at domsslutningen presiserer hvilke erstatningsbeløp som er tilkjent for de ulike erstatningspostene, slik at Kontoret for voldsoffererstatning, når de skal utbetale erstatning i saker med dom, utelukkende behøver å lese domsslutningen for å finne ut hva den voldsutsatte er tilkjent i erstatning for skade på person, menerstatning, erstatning for en persons død og oppreisning etter skadeserstatningsloven §§ 3-1, 3-2, 3-4 og 3-5.

Som nevnt i punkt 9.4, vil det etter forslaget ikke løpe forsinkelsesrenter på den voldsutsattes krav mot staten. Kontoret for voldsoffererstatning skal dermed ikke beregne renter når de utbetaler erstatningsbeløpet den voldsutsatte er tilkjent av skadevolderen.

Departementet legger opp til at den voldsutsatte samtidig som at dommen blir meddelt, får spørsmål om vedkommende ønsker at staten utbetaler erstatningen dersom skadevolderen ikke har betalt for seg ved betalingsfristens utløp, og en lenke til en nettside hos Kontoret for voldsoffererstatning. På sikt er målet at de voldsutsatte skal få dommen meddelt elektronisk, og da kunne trykke «ja» på spørsmålet om å få erstatningen utbetalt av staten, for så å bli dirigert til Kontoret for voldsoffererstatning sin nettside. Dersom løsningen tillater det, kan dommen da sendes direkte til Kontoret for voldsoffererstatning.

Når Kontoret for voldsoffererstatning får melding om at den voldsutsatte ønsker at staten utbetaler erstatningen, skal Kontoret for voldsoffererstatning utbetale erstatningen med en gang dommen er rettskraftig og betalingsfristen utløpt. Før beløpet betales, må de forsikre seg om at skadevolderen ikke allerede har betalt hele eller deler av erstatningsbeløpet. Kravet mot skadevolderen skal oversendes til Statens innkrevingssentral samtidig som beløpet blir utbetalt.

17.4.3 Saksbehandling, utbetaling av erstatning og innkreving av regress i saker uten dom

Forslaget i proposisjonen medfører at Kontoret for voldsoffererstatning vil behandle langt færre saker enn i dag. Videre vil saksbehandlingen bli annerledes fordi den påståtte skadevolderen skal være part og holdes ansvarlig for erstatningsbeløpet.

I 2020 behandlet Kontoret for voldsoffererstatning 4 700 saker. Departementet anslår at Kontoret for voldsoffererstatning med ny lov vil behandle 1 400 saker per år. Departementet antar imidlertid at tallet kan bli en del lavere fordi det er forventet at færre av de som i dag søker og får avslag, vil søke i fremtiden. Det skyldes at det vil iverksettes tiltak for å bedre informasjonen om beviskrav. Dessuten forventer departementet at færre vil fremme erstatningskrav uten tilstrekkelig bevis når den påståtte skadevolderen skal være part i saken.

I saker der skadevolderen er død eller ukjent, vil saksbehandlingen bli som i dag. I saker som ikke er behandlet av domstolene, men der den påståtte skadevolderen er kjent, blir saksbehandlingen annerledes fordi den påståtte skadevolderen skal være part. Dette gjelder sakene der påtalemyndigheten har henlagt saken etter bevisets stilling eller på grunn av foreldelse, sakene der det er inngått rettsforlik eller avsagt fraværsdom, sakene behandlet av konfliktrådet eller ved påtaleunnlatelse, sakene som er henlagt fordi den påståtte skadevolderen er under 15 år eller utilregnelig, sakene der erstatningskravet ikke er fremmet eller behandlet i straffesaken i medhold av straffeprosessloven § 427 andre eller femte ledd eller § 428 fjerde ledd, samt sakene der skadevolderen har unndratt seg strafforfølgning, typisk ved å rømme til utlandet. I alle disse sakene skal Kontoret for voldsoffererstatning med en gang de har mottatt søknaden om erstatning, ved forkynning informere den påståtte skadevolderen om at vedkommende er part i saken og vil bli holdt ansvarlig for erstatningsbeløpet, samt at vedkommende innen tre uker fra forkynningen kan motsette seg at saken behandles av Kontoret for voldsoffererstatning, jf. punkt 15.1.4.2. Som nevnt i punkt 15.1.4.2, må den påståtte skadevolderen i varselet informeres om hva saken gjelder og gis tilstrekkelig informasjon for å på forsvarlig måte kunne ivareta sine rettigheter. Det følger både av EMK artikkel 6 og av forvaltningsloven § 18. Kontoret for voldsoffererstatning skal i den videre saksbehandlingen sikre at både den voldsutsatte og den påståtte skadevolderen får uttalt seg om de faktiske forhold som avgjørelsen bygger på. Når Kontoret for voldsoffererstatning fatter vedtak i saken, skal partene gis en frist til å påklage vedtaket. Når klagefristen har gått ut og Kontoret for voldsoffererstatning ikke har mottatt noen klage, skal de, i tråd med vedtaket, utbetale erstatning til den voldsutsatte og gi beskjed til Statens innkrevingssentral om å kreve inn beløpet fra skadevolderen. Med mindre erstatningen er avkortet fordi skadevolderen er et barn eller utilregnelig, eller på grunn av andre forhold på skadevolderens side, jf. skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 og § 5-2 første punktum, skal erstatningsbeløpet som kreves inn fra skadevolderen tilsvare beløpet den voldsutsatte har fått utbetalt. Ett og samme vedtak skal altså både gi den voldsutsatte rett til erstatning og skadevolderen plikt til å betale regresskravet. Vedtaket skal være tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav e. Som for saker der det foreligger dom, er det viktig at Kontoret for voldsoffererstatning umiddelbart etter utbetalingen sender kravet over til Statens innkrevingssentral, slik at innkrevingen kan starte umiddelbart.

Dersom den påståtte skadevolderen motsetter seg at forvaltningen behandler kravet, skal Kontoret for voldsoffererstatning opplyse den voldsutsatte om dette, og om at vedkommende kan gå til sivilt søksmål mot den påståtte skadevolderen og få sakskostnadene dekket av det offentlige. Kontoret for voldsoffererstatning skal også informere den voldsutsatte om at dersom domstolene dømmer den påståtte skadevolderen til å betale erstatning til den voldsutsatte for en handling omfattet av lovens virkeområde, vil staten utbetale erstatningen og overta kravet mot skadevolderen.

Som det fremgår av punkt 14, skal Kontoret for voldsoffererstatning også behandle tilleggskrav i saker avgjort av domstolene dersom erstatningskravet ikke var modent da straffesaken ble behandlet. Behandlingen av tilleggskrav skal følge den samme fremgangsmåten som når Kontoret for voldsoffererstatning behandler erstatningskrav i saker der den påståtte skadevolderen er kjent. Den påståtte skadevolderen skal med andre ord være part og holdes ansvarlig for kravet. Den påståtte skadevolderen skal også kunne motsette seg at kravet blir behandlet av Kontoret for voldsoffererstatning.

17.4.4 Klagebehandling

Departementet mener, som i høringsnotatet, at de fleste hensyn taler for at Statens sivilrettsforvaltning blir klageinstans. Departementet er enig med Erstatningsnemnda for voldsofre i at når det legges opp til at en stor del av kravene skal domstolbehandles, taler det for at saker der det ikke finnes en motpart behandles av et domstollignende organ. Likevel mener departementet at de sterkeste hensyn taler for at Statens sivilrettsforvaltning blir klageinstans. Departementet viser til drøftelsen i høringsnotatet, og til at både Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning mener at klagene bør behandles av Statens sivilrettsforvaltning i stedet for av en nemnd. Som Statens sivilrettsforvaltning påpeker, skal ny voldserstatningslov være enklere, og det er ikke lenger meningen at nærmere grensedragning skal trekkes opp i praksis. Det blir da mindre behov for en nemnd. Dessuten har Statens sivilrettsforvaltning bred erstatningsrettslig kompetanse. Ettersom erstatningen ikke kan utbetales før det er fattet endelig vedtak av klageinstansen, er det videre av stor betydning at klagene behandles raskt, slik at den voldsutsatte ikke må vente lenge på utbetalingen. Ifølge årsrapporten til Statens sivilrettsforvaltning for 2020 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klager behandlet av Statens sivilrettsforvaltning på fem måneder. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker behandlet av Erstatningsnemnda for voldsofre var på ti måneder. Erstatningsnemnda for voldsofre skriver at i den grad nemndsbehandling fører til lengre saksbehandlingstid, kan dette skyldes at det er de mest komplekse og prinsipielle sakene som behandles av Nemnda. Departementet er enig i at det kan være en del av forklaringen. Departementet er likevel ikke i tvil om at nemndsbehandling tar lengre tid enn behandling hos Statens sivilrettsforvaltning. Det er en naturlig følge av at sekretariatet først skriver utkast til vedtak, og at det normalt går én måned mellom hvert nemndsmøte.

I saker der det foreligger dom, skal Kontoret for voldsoffererstatning som nevnt bare utbetale erstatning i tråd med det domstolene har dømt skadevolderen til å betale den voldsutsatte. Det skal derfor ikke fattes noe vedtak, og vil ikke være adgang til å klage på utbetalingen.