20 Økonomiske og administrative konsekvenser

20.1 Innledning

Departementets forslag til ny lov tar sikte på at statens samlede utbetalinger til de voldsutsatte forblir på samme nivå som ved en videreføring av dagens ordning. En viktig forutsetning for den nye ordningen er at det er domstolene som i hovedsak skal behandle de voldsutsattes erstatningskrav. Kontoret for voldsoffererstatning vil behandle langt færre saker enn i dag.

Ordningen departementet foreslår vil medføre at de fleste av de som har krav på voldserstatning vil få det raskt og uten å fremme søknad. Forslaget vil styrke rettssikkerheten til de voldsutsatte og de påståtte skadevolderne. Dessuten vil ny lov gi en mer effektiv saksbehandling. Statens regressinntekter vil øke betydelig, fordi staten vil kreve regress for en vesentlig større andel av erstatningsutbetalingene enn etter dagens ordning, og fordi regresskravene vil bli fremmet langt tidligere enn i dag.

20.2 Overordnet bilde

Tabellen nedenfor oppsummerer de budsjettmessige virkningene av lovforslaget. Tallene er oppgitt i millioner 2020-kroner. Tabellen viser nettovirkninger for det enkelte budsjettkapittel og post. Det er lagt til grunn at loven vil tre i kraft 1. juli 2022. De budsjettmessige virkningene for 2022 er derfor lavere enn for etterfølgende år.

Med ny lov er det anslått at staten vil kreve regress for nærmere 95 prosent av det totale beløpet som utbetales til de voldsutsatte, mens det i dag fremmes krav om regress for litt i overkant av halvparten av de totale årlige utbetalingene.

Videre medfører ny lov at om lag 70 prosent av sakene utelukkende vil bli behandlet av domstolene. Staten vil utbetale det samme beløpet til den voldsutsatte som skadevolderen er dømt til å betale, og overta kravet mot skadevolderen. Det blir dermed ikke behov for å fatte et eget vedtak om regress, og staten vil ha alminnelig tvangsgrunnlag for sitt regresskrav mot skadevolderen. Kravet mot skadevolderen vil derfor bli fremmet på et tidligere tidspunkt enn etter dagens ordning. Også kravene mot skadevolderne i saker behandlet av Kontoret for voldsoffererstatning vil bli fremmet rett etter at utbetalingen er foretatt.

Departementet forventer derfor at regressinntektene vil øke betydelig. Merinntekten for staten knyttet til voldserstatningsutbetalinger et gitt år, er anslått til om lag 135 millioner kroner. Skadevolderne vil imidlertid bruke tid på å betale regresskravene, og det vil derfor ta mange år før inntekten kommer inn i sin helhet. Innsparingene som staten vil oppnå, som følge av at det vil bli fremmet krav om regress for en større andel av det staten utbetaler i voldserstatning og at kravene blir fremmet på et tidligere tidspunkt, vil derfor øke fra år til år. I 2025 vil for eksempel staten få regressinntekter for krav som ble fremmet i 2022, 2023, 2024 og 2025.

Lovendringene departementet foreslår har betydning for både de totale advokatutgiftene som dekkes av det offentlige, og hvilke budsjettkapitler som belastes. Tabellen nedenfor viser årlige innsparinger i advokatutgifter. Størrelser som er oppgitt med negativt fortegn, er merutgifter.

Om lag 60 prosent av de som søker om voldsoffererstatning i dag, får advokatbistand til å utarbeide søknaden. Advokatutgiftene dekkes over budsjettkapittel 466 «Særskilte straffesaksutgifter» post 01, budsjettkapittel 470 «Fri rettshjelp» post 01, og budsjettkapittel 473 «Erstatning for voldsofre» post 70. Etter ny lov vil i underkant av 70 prosent av de som har krav på erstatning etter dagens ordning, slippe å fremme søknad om erstatning for Kontoret for voldsoffererstatning. Forslaget vil derfor redusere statens advokatutgifter. Årlige innsparinger er anslått til om lag 19 millioner kroner, hvorav 16 millioner kroner på budsjettkapittel 466 «Særskilte straffesaksutgifter» post 01.

At staten ikke lenger skal dekke advokatutgifter til alle voldsutsatte som får medhold på sin søknad om erstatning, vil isolert sett gi en innsparing på om lag 2 millioner kroner per år. Samtidig foreslår departementet at de voldsutsatte som fremmer søknad om erstatning for Kontoret for voldsoffererstatning, skal få dekket utgifter til advokat dersom sakens omfang og kompleksitet tilsier det. Hvis den påståtte skadevolderen er part i saken, skal også dennes advokatutgifter dekkes av staten. De årlige merutgifter er anslått til 9 millioner kroner. Innsparingene og merutgiftene vil komme på budsjettkapittel 473 «Erstatning for voldsofre» post 70. Samlet sett er de årlige merutgiftene på budsjettkapittelet anslått til 7 millioner kroner.

I saker der det skal fremmes søknad for Kontoret for voldsoffererstatning, kan den påståtte skadevolderen motsette seg forvaltningsbehandling. I slike tilfeller vil den voldsutsatte måtte gå til sivilt søksmål mot den påståtte skadevolderen og få dom for erstatning for å få utbetalt erstatningen fra staten. Det er vanskelig å anslå hvor mange saker det vil dreie seg om hvert år. Anslagene for merutgiftene knyttet til denne endringen er derfor beheftet med usikkerhet. Departementet foreslår at staten skal dekke både den voldsutsattes og den påståtte skadevolderens advokatutgifter i disse sakene. Årlige merutgifter til advokatbistand er anslått til om lag 8,5 millioner kroner. Utgiftene vil belastes budsjettkapittel 470 «Fri rettshjelp» post 01. Forslaget innebærer også at domstolene vil måtte behandle flere saker enn etter dagens ordning. Årlige merutgifter for domstolene er anslått til 3,2 millioner kroner. Merutgiftene vil komme på budsjettkapittel 410 «Tingrettene og lagmannsrettene, driftsutgifter» post 01.

Etter forslaget skal den voldsutsattes erstatningskrav behandles i sin helhet i straffesaken, med mindre kravet ikke er modent. Som det fremgår av redegjørelsen i punkt 14.4, legger departementet til grunn at svært få krav vil være krevende å fremme og behandle. Det er lagt til grunn at påtalemyndigheten og domstolene behandler disse kravene innenfor gjeldende økonomiske rammer, jf. Prop. 146 L (2020–2021) punkt 20.3 side 165.

Ny voldserstatningslov vil medføre endring i oppgavene til Statens innkrevingssentral. Det er lagt til grunn at endringene totalt sett ikke vil innebære endringer i ressursbehovet hos Statens innkrevingssentral.

20.3 Muligheter for ytterligere innsparinger

Kontoret for voldsoffererstatning er underlagt Statens Sivilrettsforvaltning og vil behandle langt færre saker med ny lov enn i dag. Virksomheten hadde 32 ansatte ved utgangen av 2020 og er en viktig arbeidsplass i Vardø. Departementet legger opp til at virksomheten opprettholdes ved at den blir tilført flere oppgaver. Det kan bli aktuelt å overføre oppgaver som i dag ligger hos Statens sivilrettsforvaltning. Andre oppgaver vil også bli vurdert.

Det totale behovet for ansatte ved Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning vil bli mindre ved en ny ordning. Departementet anslår at det samlet sett er rom for å redusere de samlede årlige driftsutgiftene med mellom 15 og 20 millioner kroner. Flere løsninger for å hente ut effektiviseringsgevinsten vurderes.

20.4 Ikke-tallfestede virkninger

Departementets forslag til ny lov tar sikte på at statens samlede utbetalinger til de voldsutsatte forblir på samme nivå som ved en videreføring av dagens ordning. Lovendringen har imidlertid betydning for hvem som får utbetalt voldserstatning. Fordelingen blir til en viss grad endret ved at alle som har dom for erstatning for et gitt volds- eller seksuallovbrudd får utbetalt erstatningen tilnærmet automatisk. Det vil derfor være flere som får erstatning for de omfattede straffebudene enn i dag. Samtidig vil enkelte som har krav på erstatning etter dagens ordning, ikke ha krav på det etter ny ordning. Dette gjelder de som er utsatt for de relativt sett mindre alvorlige lovbruddene. Fordelingsvirkningen er først og fremst et verdispørsmål, og samlede netto nyttevirkninger for brukerne av ordningen lar seg ikke tallfeste i kroner.

I underkant av 70 prosent av de voldsutsatte som har krav på erstatning etter dagens ordning, vil slippe å fremme søknad om erstatning etter ny lov. At erstatningen vil bli utbetalt tilnærmet umiddelbart etter at straffesaken er behandlet i domstolen, reduserer risikoen for at den voldsutsatte havner i en krevende økonomisk situasjon mens erstatningskravet behandles. Raskere behandling av erstatningskravet vil også gi de voldsutsatte bedre forutsetninger for å legge saken bak seg på et tidligere stadium. Selv om nytteverdien av dette ikke lar seg tallfeste i kroner, vil det være av stor betydning for de voldsutsatte.

I saker som er henlagt etter bevisets stilling eller på grunn av foreldelse, vil den påståtte skadevolderen få mulighet til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter og imøtegå anklagene som er fremmet. Skadevolderens rettsikkerhet vil dermed bli styrket. Samtidig vil den påståtte skadevolderen i disse sakene kunne bli holdt økonomisk ansvarlig for sine handlinger, noe som ikke er tilfelle etter dagens ordning. Den påståtte skadevolderen skal etter forslaget også ha anledning til å motsette seg at saken behandles av voldserstatningsmyndighetene. Selv om domstolbehandling kan være krevende for partene, vil de foreslåtte endringene i rettshjelploven innebære at partene ikke vil risikere å måtte dekke egne eller motpartens sakskostnader.