4 Nordisk rett
4.1 Svensk rett
Den svenske erstatningsordningen er regulert i brottsskadelagen (2014:322). Etter 1 § kan den som har lidt skade på grunn av en straffbar handling få utbetalt erstatning fra staten. Ordningen er ikke begrenset til volds- eller seksuallovbrudd, det gis også erstatning for andre straffbare handlinger. Samtidig er det et vilkår at søkeren har lidt personskade, jf. brottsskadelagen 4 § første ledd, med mindre søkeren har blitt utsatt for en straffbar handling som krenker personen, friheten eller privatlivets fred, jf. brottsskadelagen 5 §, jf. skadeståndslagen 5. kapittel 6 § første ledd.
Handlingen må i utgangspunktet være anmeldt til politiet, og søkeren må ha bistått ved etterforskningen, jf. brottsskadelagen 16 §. I saker der den påståtte skadevolderen er kjent, må det foreligge dom i straffesaken eller en skyldkonstaterende påtaleavgjørelse for at søkeren skal få erstatning fra staten. Alternativt må skadevolderen ha innrømmet forholdet. Er skadevolderen ukjent, må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at søkeren har vært utsatt for handlingen, jf. Brottsoffermyndighetens referatsamling 2020 side 16.
Erstatningen utmåles etter alminnelige erstatningsregler, jf. brottsskadelagen 5 § andre ledd. Etter brottsskadelagen 4 § andre ledd, kan den som har lidt personskade få dekket erstatning for skade på person, jf. skadeståndslagen 5. kapittel 1 §, menerstatning, jf. skadeståndslagen 5. kapittel 1 § første ledd nr. 3, erstatning for en persons død, jf. skadeståndslagen 5. kapittel 2 §, og erstatning for tort og svie (en erstatningspost som ligner på oppreisning), jf. skadeståndslagen 5. kapittel 1 § nr. 3. I tillegg dekkes erstatning for skade på klær, briller og liknede som søkeren hadde på seg på skadetidspunktet, jf. brottsskadelagen 4 § første ledd. Dersom søkeren ikke har lidt personskade, men er utsatt for en straffbar handling som krenker person, friheten eller privatlivets fred, kan det utbetales erstatning for «kränking», en erstatning for ikke-økonomisk tap som har mange fellestrekk med oppreisning, jf. brottsskadelagen 5 §, skadeståndslagen 5. kapittel 6 §. Dersom skadevolderen er dømt til å betale «kränking» til søkeren, kan ikke denne settes lavere enn det som følger av dommen mot skadevolderen, jf. brottsskadelagen 6 § tredje ledd.
Det utbetales bare erstatning i den grad erstatningen ikke er dekket av skadevolderen, av forsikring eller gjennom andre ytelser som søkeren har rett til som følge av skaden, jf. brottsskadelagen 10 §. Søkeren må ha forsøkt å få erstatningen utbetalt fra skadevolderen og forsikringsselskapet før søknaden om erstatning kan tas til behandling.
Den øvre grensen for hvor mye som kan utbetales i erstatning er på 20 ganger det svenske grunnbeløpet på vedtakstidspunktet, jf. 14 § første ledd. Det tilsvarer 952 000 svenske kroner, det vil si en million norske kroner, i 2021. Det utbetales ikke erstatning dersom kravet er lavere enn 100 svenske kroner.
Det utbetales erstatning for handlinger begått i Sverige, med mindre handlingen og søkeren har så liten tilknytning til Sverige eller et annet EU-land at det ikke er rimelig at den svenske staten betaler erstatning, jf. 2 § første ledd, jf. 3 §. For handlinger skjedd utenfor Sverige, utbetales det bare erstatning dersom søkeren hadde fast bopel i Sverige, jf. 2 §.
Fristen for å søke om erstatning er tre år etter at det er avsagt rettskraftig dom eller foreligger endelig påtaleavgjørelse, alternativt tre år etter at handlingen ble begått, jf. brottsskadelagen 15 § første ledd. Barn trenger ikke søke før de har blitt 21 år, jf. brottsskadelagen 15 § andre ledd. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak fra fristreglene, jf. 15 § tredje ledd.
Søknader om erstatning behandles i utgangspunktet av Brottsoffermyndigheten, jf. brottsskadelagen 21 §. Er saken prinsipiell, behandles den av Nemnd for brottsskadeersättning, jf. brottsskadelagen 22 § første ledd. Brottsoffermyndighetens og nemndens avgjørelser kan ikke påklages, jf. brottsskadelagen 24 §.
Brottsskadelagen trådte i kraft 1. juli 2014, og gjelder for alle krav som fremmes etter ikrafttredelsen. De fleste av endringene som er gjort i loven har fått virkning for alle krav som fremmes etter ikrafttredelsen.
I 2020 ble det utbetalt 96 millioner svenske kroner i brottsskadeersättning, jf. Årsredovisning Brottsoffermyndigheten 2020 side 13. Det tilsvarer 101 millioner norske kroner, og utgjør 10 norske kroner per innbygger. I Norge ble det utbetalt 358 millioner kroner i voldsoffererstatning, noe som utgjør 66 kroner per innbygger.
4.2 Dansk rett
Den danske erstatningsordningen er regulert i lov 18. november 2014 nr. 1209 om erstatning fra staten til ofre for forbrydelser (offererstatningsloven). Etter offererstatningsloven § 1 kan den som har lidt skade på grunn av en straffbar handling eller i forbindelse med hjelp til politiet, få utbetalt erstatning fra staten. Ordningen er ikke begrenset til volds- og seksuallovbrudd, men det er et vilkår at søkeren har lidt personskade, jf. offererstatningsloven § 1.
Handlingen må i utgangspunktet være anmeldt til politiet innen 72 timer, men bestemmelsen kan fravikes. I saker som gjelder voldtekt, incest eller annet seksuelt misbruk av barn begått etter 1. april 2016, gjelder det ingen frist for anmeldelse, jf. offererstatningsloven § 10. Det er videre et vilkår at søkeren har fremmet kravet i en eventuell straffesak, men også dette vilkåret kan fravikes. Det stilles ikke krav om at det foreligger dom mot den påståtte skadevolderen, og det kan utbetales erstatning i saker der den tiltalte er frifunnet i straffesaken, jf. offererstatningsloven § 6. Skadevolderen er ikke part i saken om offererstatning, jf. bekendtgørelse 29. april 2021 nr. 772 om Erstatningsnævnets behandling af ansøgninger om erstatning fra staten til ofre for forbrydelser § 6.
Utmålingsreglene følger alminnelig erstatningsrett, jf. offererstatningsloven § 6 a. Det utbetales erstatning for skade på person, jf. (Lov 24. august nr. 1070 om erstatning (erstatningsansvarsloven) § 1 første ledd, jf. §§ 2 og 5, menerstatning, jf. erstatningsansvarsloven § 1 andre ledd, jf. § 4, erstatning for en persons død, jf. erstatningsansvarsloven § 12, oppreisning, jf. erstatningsansvarsloven § 26, og «godtgjørelse for svie og smerte», jf. erstatningsansvarsloven § 1 første ledd. «Godtgørelse for svie og smerte» er en erstatning som utbetales med en fast sats for hver dag søkeren er sykemeldt, jf. erstatningsansvarsloven § 3. Staten dekker dessuten erstatning for klær og andre vanlige, personlige eiendeler som søkeren hadde på seg, herunder mindre kontantbeløp, jf. offererstatningsloven § 1 andre ledd. Dersom skadevolderen er dømt til å betale erstatning til søkeren, utbetaler staten erstatning i tråd med dommen, jf. offererstatningsloven § 11 a første ledd. Det gjelder likevel ikke dersom det er inngått forlik i saken, jf. offererstatningsloven § 11 a andre ledd, eller dersom det foreligger særlige grunner for å fastsette en høyere erstatning enn i dommen.
Erstatning utbetales bare i den grad erstatningen ikke blir betalt av skadevolderen eller søkeren kan få dekket tapet av forsikringen eller ved andre ytelser, jf. offererstatningsloven § 7.
Den øvre grensen for hvor mye som utbetales i erstatning er gitt per post. For tap i fremtidig inntekt, det vil si hoveddelen av det tapet som dekkes for skade på person, er den øvre grensen på 9,9 millioner danske kroner, det vil si 14,1 millioner norske kroner, jf. erstatningsansvarsloven § 6, jf. § 15. For «godtgørelse for svie og smerte» er grensen på 82 000 danske kroner, det vil si 117 000 norske kroner.
Det utbetales erstatning for handlinger som har skjedd i Danmark, jf. offererstatningsloven § 1. For handlinger skjedd i utlandet, utbetales det erstatning i særlige tilfeller dersom søkeren har fast bopel i Danmark, jf. offererstatningsloven § 1 tredje ledd.
Fristen for å søke om erstatning er to år etter at det er avsagt rettskraftig dom eller foreligger endelig påtaleavgjørelse i saken, alternativt to år etter at lovovertredelsen fant sted, jf. offererstatningsloven § 13. Det kan gjøres unntak fra fristen dersom særlige grunner tilsier det, jf. offererstatningsloven § 13 første ledd.
Søknader om erstatning behandles av Erstatningsnævnet, jf. offererstatningsloven § 11.
Offererstatningsloven gjelder for handlinger skjedd etter 1. oktober 1976. De fleste endringene som er gjort i loven har fått virkning for alle krav som fremmes etter ikrafttredelsen av endringsloven.
I 2020 ble det totalt utbetalt 289 millioner danske kroner i offererstatning, jf. Årsberetning til Erstatningsnævnet side 60. Det tilsvarer 413 millioner norske kroner, og utgjør 71 norske kroner per innbygger.
4.3 Finsk rett
Den finske erstatningsordningen er regulert i rikosvahinkolaki, 29. desember 2005/1204 (brottsskadelagen). Etter brottsskadelagen 1 § kan den som har lidt skade på grunn av en straffbar handling få utbetalt erstatning fra staten. Ordningen er ikke begrenset til volds- eller seksuallovbrudd, men for andre straffbare handlinger er det et vilkår at søkeren har lidt personskade, jf. brottsskadelagen 4 §.
Handlingen må i utgangspunktet være anmeldt til politiet, og søkeren må ha fremmet kravet i en eventuell straffesak, jf. brottsskadelagen 23 §.
Erstatningen utmåles etter alminnelige erstatningsregler gitt i vahingonkorvauslaki, 31. mai 1974/412 (skadeståndslagen), jf. brottsskadelagen 5 § og 8 §. Etter brottsskadelagen 4 § første ledd, kan den som har lidt personskade få dekket erstatning for skade på person, jf. brottsskadelagen 5 § første ledd, jf. skadeståndslagen 5. kapittel 2 a og 2 b §, menerstatning, jf. brottsskadelagen 5 § andre ledd, jf. skadeståndslagen 5. kapittel 2 c §, erstatning for en persons død, jf. brottsskadelagen 6 § og 8 §, jf. skadeståndslagen 5. kapittel 3 og 4 §, og oppreisning, jf. brottsskadelagen 5 § andre ledd, jf. skadeståndslagen 5. kapittel 2 c §. I tillegg dekkes erstatning for skade på klær og andre personlige eiendeler som søkeren hadde på seg, jf. brottsskadelagen 4 § andre ledd. Dersom søkeren ikke har lidt personskade, men er utsatt for et volds- eller seksuallovbrudd, kan det utbetales erstatning for «lidande», en erstatning for ikke-økonomisk tap som har mange fellestrekk med oppreising, jf. brottsskadelagen 9 §.
Det utbetales bare erstatning i den grad erstatningen ikke dekkes av skadevolderen, forsikring eller gjennom andre ytelser som søkeren har rett til som følge av skaden, jf. brottsskadelagen 19 §.
Den øvre grensen for hvor mye som kan utbetales etter ordningen er gitt per erstatningspost. For tapt inntekt utbetales det ikke mer enn 125 euro per dag, som tilsvarer 1 350 norske kroner, jf. brottsskadelagen 4 §. Det utbetales ikke mer i oppreisning enn 10 000 euro, som tilsvarer 107 700 norske kroner, jf. brottsskadelagen 5 §.
Det utbetales erstatning for handlinger begått i Finland, men kun dersom søkeren hadde bopel i Finland eller en annen EU-medlemsstat på handlings- og søknadstidspunktet, jf. brottsskadelagen 2 §. For handlinger begått utenfor Finland utbetales det kun erstatning dersom søkeren hadde fast bopel i Finland og utenlandsoppholdet skyldes arbeid, studier eller andre lignende formål, jf. 3 § første ledd. I særlige tilfeller kan det også utbetales erstatning hvis handlingen har nær tilknytning til Finland, jf. brottsskadelagen 3 § annet ledd.
Fristen for å søke om erstatning er tre år etter det foreligger rettskraftig dom i erstatningssaken. Dersom saken ikke er behandlet i retten, må søknaden fremmes innen 10 år etter at handlingen ble begått, jf. brottsskadelagen 25 §. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak fra fristreglene, jf. brottsskadelagen 25 §.
Søknader om erstatning behandles av statskontoret, jf. brottsskadelagen 24 §. Statskontorets avgjørelser kan ankes til Försäkringsdomstolen, jf. 38 §.
Brottsskadelagen trådte i kraft 21. desember 2005 og gjelder for handlinger begått etter ikrafttredelsen, jf. brottsskadelagen 50 §.
I 2018 ble det totalt utbetalt 14,2 millioner euro i brottsskadeersättning i Finland. Det tilsvarer 145 millioner norske kroner, og utgjør om lag 26 norske kroner per innbygger.
4.4 Islandsk rett
Den islandske erstatningsordningen er regulert i Lög um greiðslu ríkissjóðs á bótum til þolenda afbrota 10. mars 1995 nr. 69 (offererstatningsloven). Etter artikkel 1 og 2 kan den som har lidt personskade på grunn av en straffbar handling eller i forbindelse med hjelp til politiet få utbetalt erstatning fra staten.
Handlingen må i utgangspunktet være anmeldt til politiet uten unødig opphold og søkeren må ha fremmet erstatningskravet i en eventuell straffesak, men bestemmelsen kan fravikes om det foreligger særlige grunner, jf. artikkel 5.
Utmålingsreglene følger alminnelige erstatningsrett, jf. offererstatningsloven artikkel 8. Det utbetales erstatning for skade på person, menerstatning, erstatning for en persons død, og oppreisning, jf. offererstatningsloven artikkel 2 og 3. I tillegg kan søkeren få erstattet klær og andre personlige bruksting, herunder lave kontantbeløp, som vedkommende hadde på seg da skaden ble voldt, jf. offererstatningsloven artikkel 2.
Det utbetales bare erstatning i den grad erstatningen ikke er dekket av skadevolderen, av forsikringer eller andre ytelser som søkeren har rett til som følge av skaden, jf. offererstatningsloven artikkel 10.
Det utbetales ikke erstatning for krav som er under 400 000 islandske kroner (om lag 26 000 norske kroner), jf. offererstatningsloven artikkel 7. Den øvre grensen for hvor mye som kan utbetales i erstatning er gitt per erstatningspost. For eksempel utbetales det ikke mer enn 3 000 000 kroner (om lag 200 000 norske kroner) i oppreisning, jf. artikkel 7.
Det utbetales erstatning for handlinger som har skjedd på Island, jf. offererstatningsloven artikkel 1. For handlinger skjedd utenfor Island, utbetales det erstatning i særlige tilfeller dersom søkeren hadde fast bopel på Island eller var islandsk statsborger da handlingen skjedde.
Fristen for å søke om erstatning er to år etter at handlingen skjedde, jf. offererstatningsloven artikkel 6.
Søknader om erstatning behandles av en erstatningskomité, jf. offererstatningsloven artikkel 13. Komitéens avgjørelse kan ikke påklages, jf. offererstatningsloven artikkel 16.
Offererstatningsloven trådte i kraft 1. juli 1996 og gjelder for handlinger begått etter ikrafttredelsen.
I 2020 ble det totalt utbetalt 204 millioner islandske kroner i offererstatning. Det tilsvarer 14 millioner norske kroner, og utgjør om lag 39 norske kroner per innbygger.