13 Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Innledning

Forslaget til endringer i eiendomsmeglingsloven innebærer flere tiltak som kan bidra til en tryggere og mer effektiv eiendomsomsetning, og dermed gi vesentlige gevinster for den enkelte og for økonomien som helhet. Forslagene som omhandler sikring av klientmidler, undersøkelses- og opplysningsplikter, plikter ved budgivningen og krav om egnethetsvurdering av eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere, kan gi økt trygghet for oppdragsgiver, budgivere og kjøper. Forslagene som skal fremme bruk av åpne bud og motvirke såkalt kupping (salg etter bud direkte til selger), kan bidra til at handler blir gjennomført på grunnlag av mer fullstendig informasjon, som igjen kan gi samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster. Konsekvensene for eiendomsmeglingsforetak mv. og myndighetene er omtalt nedenfor.

13.2 Eiendomsmeglingsforetak mv.

For eiendomsmeglingsforetak og advokater som driver eiendomsmegling, innebærer lovforslaget for det første at en rekke bestemmelser om opplysningsplikt og plikter ved budgivningen flyttes fra forskrift til lov. Dette antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser, samtidig som regelverket blir mer oversiktlig for brukerne. Det samme gjelder forslaget om at oppdragstakeren skal kontrollere budgivers finansiering før handel sluttes, siden dette allerede følger av ulovfestet rett. Forslaget om en ny opplysningsplikt for når det ikke har vært mulig å foreta slik kontroll, vurderes ikke å ha konsekvenser av betydning, også fordi dette i noen grad antas å følge av dagens praksis.

Lovforslaget innebærer videre en del nye krav, herunder forbud mot formidling av hemmelige bud, forbud mot markedsføring før salgsoppgaven er tilgjengelig, opplysningskrav ved samarbeid med eller tilknytning til andre foretak, og krav om egnethetsvurdering av eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere (og en tilhørende meldeplikt ved ansettelse). Av disse er det bare kravene knyttet til egnethetsvurdering ved ansettelser etter lovens ikrafttredelse som vurderes å kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for eiendomsmeglingsforetak og advokater som driver eiendomsmegling. Det vil i liten grad være kostnader forbundet med innhenting av politiattest, men ordninger for egnethetsvurdering og løpende oppfølging av eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere kan gi en del merarbeid. Konsekvensene av forslaget avhenger imidlertid av hvor omfattende foretakenes ansettelsesprosesser og oppfølging av ansatte er i dag, og det må antas at en vesentlig del av arbeidet som må gjøres i en egnethetsvurdering, uansett ville blitt gjort. Den foreslåtte meldeplikten til Finanstilsynet antas ikke å ha konsekvenser av betydning. For å bidra til en ordnet innføring av de nye kravene, og unngå unødvendig høy belastning også for politiet, vil departementet vurdere å fastsette overgangsregler, slik utvalget har pekt på og lovforslaget legger til rette for.

Departementet får etter lovforslaget hjemler til å fastsette en del nye forskriftskrav, som vil kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser for eiendomsmeglingsforetak og advokater som driver eiendomsmegling. Dette gjelder bl.a. muligheten for å gi regler om sikring av klientmidler og minste akseptfrist i budrunden. Konsekvensene av slike regler må vurderes i et oppfølgende forskriftsarbeid.

Forslaget om i større grad å overlate til styret i eiendomsmeglingsforetakene å vurdere hva som er forsvarlig innretting av fagansvaret, kan gi vesentlige forenklingsgevinster for de foretakene dette er aktuelt for.

Lovforslaget innebærer at overtredelse av krav og plikter etter eiendomsmeglingsloven kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr, samtidig som det foreslås å avkriminalisere en rekke overtredelser og nedjustere strafferammen. Det vil si at reaksjonene i større grad kan tilpasses overtredelsens art og alvorsgrad.

13.3 Myndighetene

Forslaget om egnethetsvurdering av eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere antas å kreve noe økt aktivitet i Finanstilsynet. Finanstilsynet må følge opp foretakenes egnethetsvurderinger og oppfølging av ansatte, bl.a. på grunnlag av foretakenes meldeplikt. Når det gjelder Finanstilsynets egnethetsvurderinger av eiendomsmeglerfullmektiger kan det være visse besparelser ved Finanstilsynets senere egnethetsvurderinger av de samme personene i forbindelse med søknader om eiendomsmeglerbrev. I 2023 ga Finanstilsynet 196 tillatelser som eiendomsmegler. Departementet har ikke tall på hvor mange som vil måtte egnethetsvurderes etter lovforslaget, og det er derfor knyttet en del usikkerhet til den videre analysen. Dersom det legges til grunn at samtlige som ansettes som eiendomsmeglerfullmektiger senere blir eiendomsmeglere, vil det altså bli minst opp mot 200 ytterligere egnethetsvurderinger å gjennomføre for Finanstilsynet. Departementet bemerker at det imidlertid er grunn til å tro at en del begynner som eiendomsmeglerfullmektiger, men slutter i bransjen før det er aktuelt å søke om eiendomsmeglerbrev. Antallet beskrevet foran kan derfor bli høyere. For oppgjørsmedhjelperne vil egnethetsvurderingene imidlertid representere en ny oppgave. Departementet har ikke tall tilgjengelig på hvor mange som ansettes som oppgjørsmedhjelpere hvert år. Ifølge Finanstilsynets rapport fra tilsynsområdene for 2023, ble det drevet 1095 eiendomsmeglingskontorer på slutten av 2023. Det var totalt opp mot 6 000 årsverk i foretakene, i tillegg til ca. 700 advokater registrert med eiendomsmegling i praksisen. Samtidig er det ifølge Finanstilsynets statistikk om eiendomsmegling ca. 6 500 personer med eiendomsmeglingsbrev eller tillatelse til å være eiendomsmegler etter en overgangsordning. Selv om ikke alle disse personene er ansatt i eiendomsmeglerforetak eller faktisk arbeider som eiendomsmeglere (man beholder eiendomsmeglerbrevet selv om man ikke arbeider som eiendomsmegler), er det grunn til å tro at de fleste av de 6 000 årsverkene i eiendomsmeglingsforetakene er eiendomsmeglere. Det er videre bare et fåtall av advokatene som driver eiendomsmegling i en slik utstrekning at det er grunn til å tro at de har ansatt oppgjørsmedhjelpere (kun 252 av 701 advokater hadde i 2023 ti eller flere formidlinger/oppgjørsoppdrag). Departementet antar at det finnes en rekke eiendomsmeglingskontorer som ikke har oppgjørsmedhjelpere ansatt. På denne bakgrunnen antar departementet at det i høyden kan dreie seg om noen titalls oppgjørsmedhjelpere det vil være behov for å egnethetsvurdere per år.

Siden egnethetsvurderingene forutsetter innhenting av politiattest, kan politiet få noe merarbeid når også eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere skal innhente politiattest. Departementet har fått opplyst at ett årsverk i politiet kan håndtere om lag 20 000 politiattester. Med bakgrunn i de tallene departementet har lagt til grunn over, antar departementet at innhenting av disse politiattestene vil ha en helt ubetydelig konsekvens for politiet. Som nevnt over vil departementet likevel vurdere å fastsette overgangsregler, bl.a. for å unngå unødvendig høy belastning for politiet.

Også andre deler av lovforslaget kan ha betydning for Finanstilsynet, siden det foreslås enkelte nye krav og plikter som Finanstilsynet skal påse at eiendomsmeglingsforetak og advokater som driver eiendomsmegling, etterlever, jf. bl.a. forslaget om overtredelsesgebyr. På den annen side kan forslaget om å fjerne krav om tillatelse fra Finanstilsynet for at samme person skal være fagansvarlig for mer enn én filial, gi forenklingsgevinster også for Finanstilsynet.