11 Grensekryssende lisensiering av nettrettigheter til musikkverk

11.1 Generelt

11.1.1 Gjeldende rett

Nettbaserte tjenester som tilbyr musikk, enten det er rene musikktjenester som tilbyr publikum å strømme eller laste ned musikk, eller andre audiovisuelle tjenester hvor musikkverk inngår, må klarere rettighetene til musikken. Dette kan være en komplisert, tidkrevende og kostbar øvelse for tjenestetilbyderne, som må samle de ulike rettighetene til musikkverkene fra forskjellige rettighetshavere og kollektive forvaltningsorganisasjoner i flere ulike land. Gjennom en grensekryssende lisens klareres nettrettigheter til musikkverk for bruk i flere land, noe som bidrar til å forenkle jobben.

Det er i dag ingen regler i åndsverkloven som retter seg særskilt mot kollektive forvaltningsorganisasjoner som tilbyr og utsteder grensekryssende lisenser for rettigheter til musikkverk på nettet. Ingen av de norske kollektive forvaltningsorganisasjonene tilbyr i dag selv slike lisenser. TONO har sammen med finske Teosto og danske Koda etablert et felles selskap, Polaris Nordic, som de har overlatt forvaltningen av nettrettighetene til musikkverk til. Polaris Nordic inngår i dag avtaler om grensekryssende lisensiering pan-europeisk og har etter det departementet har fått opplyst, ambisjoner om å utvide ordningen på verdensbasis. Under Polaris Nordic er det også etablert et felles elektronisk system for rapportering av faktisk bruk av musikkverk og fordeling av rettighetsvederlag. Selskapet er etter det opplyste etablert i Sverige og er dermed ikke underlagt norsk rett.

11.1.2 Direktivet

Direktivet avdeling III inneholder bestemmelser som kun gjelder for de kollektive forvaltningsorganisasjonene som tilbyr grensekryssende lisenser for rettigheter til musikkverk til bruk i nettbaserte tjenester. Det som kjennetegner en slik lisens, er at den muliggjør utnyttelse av rettigheter i to eller flere EØS-stater, jf. definisjonen i artikkel 3 bokstav m. I direktivet brukes betegnelsen «nettrettar til musikkverk» som en samlebetegnelse for de rettigheter som må klareres av tjenestetilbyderen gjennom en slik lisens. Det følger av definisjonen i artikkel 3 bokstav n at man med dette skal forstå alle rettigheter en opphaver har til et musikkverk i samsvar med opphavsrettsdirektivet (2001/29/EF) artiklene 2 og 3, og som er nødvendig for å kunne levere en nettjeneste.

Av fortalen punkt 39 fremgår det at forpliktelsene i avdeling III viderefører Kommisjonens rekommandasjon 2005/737/EU, som har vist seg utilstrekkelig i forsøket på å få medlemslandene til å innføre felles regler for tilbudet av musikk over landegrensene i EU. Avdeling III fastsetter derfor en rekke minimumsregler som gjelder for kollektive forvaltningsorganisasjoner som tilbyr slike grensekryssende lisenser.

Blant annet inneholder denne delen av direktivet bestemmelser om krav til opplysninger om musikkverk, rettighetshaver, rettigheter mv. (artiklene 24, 25 og 26), nøyaktig og rettidig rapportering, fakturering og utbetaling (artiklene 27 og 28), avtaler mellom kollektive forvaltningsorganisasjoner (artiklene 29 og 30), rett til grensekryssende lisensiering (artikkel 31) og unntak for nettrettigheter som er nødvendige for kringkastingsforetak (artikkel 32).

11.1.3 Andre nordiske land

Både Danmark, Sverige og Finland har gjennomført bestemmelsene i avdeling III i egne kapitler som i stor grad følger rekkefølgen av bestemmelser i direktivet. I den svenske loven er reglene gjennomført i 11. kapittel, i den finske loven i kapittel 9 og i den danske loven i kapittel 7. Av de tre landene er det Sverige som i størst grad har foretatt språklige forenklinger og redaksjonelle tilpasninger sammenlignet med direktivteksten.

11.1.4 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å gjennomføre bestemmelsene i direktivets avdeling III i utkastet §§ 35 til 45 som et eget kapittel 9 i loven. Ettersom direktivbestemmelsene på dette feltet er relativt detaljerte og vanskelig tilgjengelige, gikk departementet inn for en rekke forenklinger og tilpasninger både i språk og struktur. Innholdsmessig var forslaget imidlertid ment å samsvare med direktivforpliktelsene. Departementet foreslo å bruke uttrykket «grensekryssende lisensiering» i stedet for «multiterritoriell lisensiering», som benyttes i den norske oversettelsen av direktivet.

11.1.5 Høringen

Av høringsinstansene er det kun Kopinor, TONO og NRK som uttaler seg om bestemmelsene om grensekryssende lisensiering. TONO stiller seg generelt positive til at forslaget til gjennomføring ikke går lengre enn det som er direktivets formål, og uttrykker tilfredshet med at lovutkastet er i tråd med direktivets avdeling III. TONO har likevel merknader til utformingen av enkelte av bestemmelsene. Det samme har Kopinor og NRK. Disse er nærmere omtalt under de enkelte punktene nedenfor.

11.1.6 Departementets overordnede vurderinger

Departementet opprettholder forslaget om å gjennomføre bestemmelsene i avdeling III i loven kapittel 9.

Direktivet bruker «nettenester» og «nettenesteleverandører» om de tjenestene som får lisensiert musikken, uten at disse begrepene er nærmere definert. Departementet mener det er mer dekkende i loven å bruke «nettbaserte tjenester» og «tilbydere av nettbaserte tjenester». Departementet legger til grunn at tilbydere av slike tjenester omfattes av definisjonen av «bruker» i forslaget § 3 bokstav j. I den følgende fremstillingen benytter departementet også uttrykket «nettbaserte musikktjenester» om tjenester det her er tale om.

Departementet viser til fortalen punkt 38, hvor det fremgår at markedet for nettbaserte musikktjenester innad i EU er fragmentert, og at kompleksiteten og vanskene som er knyttet til kollektiv rettighetsforvaltning, står i sterk kontrast til den raske veksten i forbrukernes etterspørsel etter slike tjenester. Reglene om grensekryssende lisenser er et forsøk på å effektivisere og samordne dette systemet, blant annet gjennom å stille særskilte krav til elektronisk behandling av opplysninger, fakturering og informasjonsutveksling ved bruk av denne type lisenser. Samtidig skal felles regler på området sikre rettighetshavernes interesser på en god måte.

Etter det departementet er kjent med, går utviklingen på dette området sakte. Det finnes i dag bare et fåtall kollektive forvaltningsorganisasjoner («hub'er») i Europa som tilbyr grensekryssende lisenser. At dette er et felt under utvikling, taler for å vise tilbakeholdenhet med å pålegge de kollektive forvaltningsorganisasjonene strengere forpliktelser enn det som fremgår av direktivet. Departementet viser videre til at de forpliktelsene som angis i artiklene 23 til 32, er av nokså detaljert karakter, samtidig som det i stor grad er brukt skjønnsmessige ord og uttrykk. Det er også lagt opp til at de kollektive forvaltningsorganisasjonene skal tilby frivillige bransjestandarder for rapportering, fakturering og lignende. Hva som konkret ligger i de ulike kravene, vil derfor i praksis måtte overlates til tolkning.

Departementet har foretatt en god del redaksjonelle forenklinger og tilpasninger sammenlignet med direktivforpliktelsene og har særlig sett hen til den svenske lovteksten ved utarbeidelsen av forslaget. På bakgrunn av høringen er det foreslått mindre endringer i enkelte av bestemmelsene.

11.2 Virkeområde

11.2.1 Direktivet

Artikkel 23 pålegger medlemslandene å sikre at kollektive forvaltningsorganisasjoner som tilbyr grensekryssende lisenser, og som er etablert på deres territorium, oppfyller kravene i avdeling III.

Etter artikkel 32 gjelder ikke reglene i avdeling III når kollektive forvaltningsorganisasjoner utsteder grensekryssende lisenser til kringkastingsforetak for nettbruk av radio- eller fjernsynsprogram som inneholder musikkverk.

I fortalen punkt 40 er det presisert at reglene heller ikke gjelder for nettbaserte tjenester som gir tilgang til musikkverk i form av noter.

11.2.2 Andre nordiske land

I den svenske loven 11. kapittel er det tatt inn en egen bestemmelse om kapitlets virkeområde i 1 §, jf. 2 §. Bestemmelsen inneholder unntaket knyttet til noteverk som nevnt i fortalen punkt 40, og unntaket i artikkel 32 knyttet til radio- og fjernsynsprogram. Tilsvarende løsning er valgt i den finske loven 42 §, som angir virkeområdet for kapittel 9.

I den danske loven er det ikke gitt en egen bestemmelse om kapitlets virkeområde, men dette fremgår av den generelle bestemmelsen i § 1 stk. 2. Unntaket i artikkel 32 er gjennomført i § 35.

11.2.3 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble avgrensningen av hvem reglene gjelder for, foreslått presisert i utkastet § 2 om lovens alminnelige virkeområde. Unntaket for kringkastingsforetak i artikkel 32 ble i tråd med direktivets systematikk foreslått gjennomført som siste bestemmelse i kapitlet (utkastet § 45).

Når det gjaldt unntaket for musikkverk i form av noter, ble det ikke ansett nødvendig at dette unntaket skulle fremgå av selve lovteksten. Det ble i den forbindelse vist til tilsvarende vurdering i Danmark.

11.2.4 Høringen

I høringen viser Kopinor til unntaket for gjengivelse av notepublikasjoner i fortalen punkt 40 og mener dette unntaket bør fremgå av selve lovteksten, slik det gjør i den svenske og finske loven. Videre påpeker Kopinor at det vil være enklere for brukere av loven dersom unntakene fremgår innledningsvis i kapitlet, og foreslår at departementet her tar inn en bestemmelse om kapitlets anvendelsesområde.

I høringsuttalelsen til NRK vises det til utkastet § 45 om unntak for nettrettigheter til musikkverk som er nødvendig for kringkastingsforetak. NRK uttaler i den forbindelse:

«Unntaket for «nettmateriale» gjelder uansett når materialet gjøres tilgjengelig for allmennheten, jf. direktivet 32. NRK ber om at dette går tydeligere frem av lovforslaget i § 45, og foreslår et tillegg som svarer til tillegget i den svenske loven (Lag (2016:977) om kollektiv förvaltning av upphovsrätt kap. 11 § 2):

«Det gäller oavsett när det kompletterande materialet görs tillgängligt för allmänheten».»

11.2.5 Departementets vurderinger

I likhet med direktivet gjelder bestemmelsene om grensekryssende lisensiering kun for kollektive forvaltningsorganisasjoner ved utøvelsen av slik virksomhet. Reglene i kapittel 9 supplerer de øvrige bestemmelsene i forslaget til ny lov. Som et utgangspunkt gjelder lovens øvrige bestemmelser for all kollektiv rettighetsforvaltning, også for den grensekryssende lisensieringen. Ved overlappende krav er det imidlertid de strengere kravene i kapittel 9 som kommer til anvendelse. Dersom den kollektive forvaltningsorganisasjonen også utøver annen rettighetsforvaltning, gjelder lovens alminnelige bestemmelser for denne delen av virksomheten.

I høringen mener Kopinor at unntaket for notepublikasjoner bør fremgå av loven. Departementet er enig i at brukere av loven ikke bør være henvist til å lese forarbeidene for å bli kjent med viktige unntak og vil derfor foreslå at dette fremgår eksplisitt av lovteksten.

Det er de kollektive forvaltningsorganisasjonene som er etablert i EU/EØS, og som tildeler grensekryssende lisenser for nettrettigheter til musikkverk, som må oppfylle de strengere kravene som fremgår av direktivet avdeling III, jf. direktivet artikkel 2 nr. 2. Departementet har ovenfor i punkt 3.2.6 foreslått at avgrensningen av hvem reglene gjelder for, presiseres i § 2 om lovens alminnelige virkeområde.

Departementet ser etter en fornyet vurdering at det av pedagogiske hensyn kan være hensiktsmessig med en bestemmelse innledningsvis i kapitlet som omhandler kapitlets virkeområde. Selv om tilsvarende innhold kunne fremgå ved å gjøre bestemmelsen om lovens alminnelige virkeområde i § 2 mer detaljert, er det etter departementets vurdering best om unntakene plasseres i nær sammenheng med kapitlets øvrige bestemmelser. I tråd med forslaget fra Kopinor vil departementet derfor foreslå å samle alle unntak i en bestemmelse innledningsvis i kapitlet. Denne bestemmelsen vil også omfatte unntaket for nettrettigheter til musikkverk som er nødvendig for kringskastingsforetak, som i høringsnotatet var foreslått regulert i utkastet § 45.

Unntaket for nettrettigheter til musikkverk som er nødvendige for kringkastingsforetak, har sammenheng med at kringkasterne etter etablert praksis skaffer seg nødvendige tillatelser hos den kollektive forvaltningsorganisasjonen som er etablert i hjemlandet. Unntaket er knyttet til den lisensieringen som er nødvendig for at kringkasterne skal kunne sende radio- og TV-programmer direkte eller i opptak på nettet. Det fremgår av bestemmelsen at unntaket også omfatter alt av «nettmateriale», inkludert forhåndsvisninger, som utgjør tillegg til den opprinnelige sendingen. I høringen ønsker NRK at bestemmelsen presiseres slik at det kommer klart frem at unntaket gjelder uavhengig av når materialet gjøres tilgjengelig for allmennheten. På bakgrunn av innspillet foreslår departementet at dette tydeliggjøres i lovteksten.

Bestemmelsen om kapitlets virkeområde foreslås tatt inn som § 37.

11.3 Krav til behandlingskapasitet

11.3.1 Direktivet

Etter artikkel 24 nr. 1 er det et overordnet krav at organisasjonen har tilstrekkelig med ressurser til at den på en åpen og effektiv måte er i stand til å behandle elektronisk de opplysningene som er nødvendige for forvaltningen av grensekryssende rettigheter. I artikkel 24 nr. 2 er det nærmere krav til hvilke opplysninger om musikkrepertoaret, rettigheter og territorium organisasjonen må være i stand til å identifisere.

11.3.2 Andre nordiske land

Kravene til behandlingskapasitet i artikkel 24 er gjennomført i den danske loven § 25 og i den svenske loven 11. kapittel 4 §. Tilsvarende regler finnes i den finske loven 43 §. I denne bestemmelsen er det i andre ledd gitt hjemmel for at nærmere regulering av de kollektive forvaltningsorganisasjonenes kapasitet til å forvalte grensekryssende lisenser, kan reguleres i forskrift. Dette har delvis sammenheng med at den finske loven etablerer et eget samarbeidsorgan («delegasjon») med oppgave å bidra til utvikling av den kollektive forvaltningen av opphavsretten, og som er forutsatt å skulle bidra med rekommandasjoner og utvikling av bransjenormer også på dette området, jf. loven 62 §.

11.3.3 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble artikkel 24 om krav til organisasjonens behandlingskapasitet foreslått gjennomført i utkastet § 35.

11.3.4 Høringen

Blant høringsinstansene er det bare TONO som uttaler seg om denne bestemmelsen. TONO stiller spørsmål ved hvordan kravet til behandlingskapasitet i utkastet er formulert:

«Bestemmelsen skal implementere artikkel 24 i direktivet. […] EU-direktivet slår imidlertid fast at forvaltningsorganisasjonen kun skal ha «sufficient capacity» og i Danmark har de valgt å bruke begrepet «tilstrækkelig kapacitet». Hvorfor er dette omskrevet til «tilstrekkelige ressurser» i det norske utkast? Heller ikke det svenske utkastet har inkludert et slikt vilkår om «ressurser», som er noe ganske annet enn kapasitet.»

11.3.5 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet med enkelte justeringer.

Utformingen av bestemmelsen tar utgangspunkt i den svenske loven, med de forenklingene og redaksjonelle tilpasningene som er gjort der. I bestemmelsens første ledd er de overordnede kravene som stilles til organisasjonens behandlingskapasitet, jf. artikkel § 24 nr. 1, likevel gjort tydeligere enn i den svenske bestemmelsen.

Bestemmelsen skal sammen med forslaget om retting av feilaktige opplysninger mv. i § 40 sikre at en kollektiv forvaltningsorganisasjon som tilbyr grensekryssende lisenser, har presise og fullstendige opplysninger om musikkverk, rettighetshavere og rettigheter som forvaltes.

I høringen stiller TONO spørsmål ved at utkastet benytter uttrykket «tilstrekkelige ressurser» i stedet for «tilstrekkelig kapasitet». Departementet viser til at den norske oversettelsen av direktivet benytter «ressurser», og at dette var bakgrunnen for valg av ordlyd i utkastet. I overskriften til bestemmelsen ble imidlertid ordet «behandlingskapasitet» benyttet.

«Ressurser» benyttes også i den svenske språkversjonen av direktivet. I både Sverige og Finland har man imidlertid valgt å formulere bestemmelsen på en noe annen måte. Den svenske bestemmelsen taler om «förmåga» (evne) til å håndtere repertoaret, mens det i den finske bestemmelsen fremgår at organisasjonen skal ha «tillräckliga förutsätningar». I den engelske språkversjonen av direktivet benyttes «capacity». Tilsvarende gjør den danske språkversjonen, og den danske lovbestemmelsen benytter også ordet «kapacitet».

Selv om denne ulike uttrykksmåten ikke nødvendigvis utgjør forskjeller i meningsinnholdet, er departementet enig i at ordet «kapasitet» er noe mer dekkende for de kravene som oppstilles i direktivet artikkel 24. Departementet foreslår derfor at bestemmelsens ordlyd endres i tråd med dette. I bestemmelsen er det også tatt inn en presisering om at kravet til behandlingskapasiteten knytter seg til håndteringen av opplysningene på en åpen og effektiv måte.

Bestemmelsen om krav til organisasjonens behandlingskapasitet foreslås tatt inn som § 38.

11.4 Innsyn i repertoar

11.4.1 Direktivet

Etter artikkel 25 nr. 1 skal de kollektive forvaltningsorganisasjonene praktisere åpenhet med hensyn til opplysninger som kan identifisere det grensekryssende musikkrepertoaret som organisasjonen representerer. Bestemmelsen pålegger organisasjonen en opplysningsplikt når den mottar en begrunnet forespørsel om innsyn fra tilbydere av nettbaserte tjenester, rettighetshavere og andre kollektive forvaltningsorganisasjoner. Det er et krav at opplysningene gis elektronisk. Etter nr. 2 kan organisasjonen treffe nødvendige tiltak for blant annet å beskytte forretningsmessig følsomme opplysninger.

11.4.2 Andre nordiske land

Artikkel 25 om innsyn i repertoar er regulert i den danske loven § 25, den svenske loven 11. kapittel 5 § og den finske loven 43 §.

11.4.3 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble artikkel 25 om innsyn i repertoar foreslått gjennomført i utkastet § 36.

11.4.4 Høringen

I høringen har TONO merknader til ordlyden i utkastet § 36.

TONO uttaler:

«I lovutkastets §36 har departementet tatt inn bestemmelsen om forvaltningsorganisasjonenes plikt til å utlevere oppdaterte opplysninger om musikkverk og rettigheter til medlemmer, kunder og andre forvaltningsorganisasjoner, dersom dette er «begrunnet». TONO vil påpeke at direktivets formulering i artikkel 25 presiserer at forespørselen ikke bare skal være begrunnet, men at den skal være «duly justified», eller «tilbørleg grunngjeven». Dette er et langt strengere vilkår enn departementet har lagt til grunn. Departementets krav til at forespørselen kun skal være «begrunnet», vil kunne få stor betydning for hvor omfattende utleveringsplikten blir. Oppfyllelsen av en slik forpliktelse kan bli unødig tung og dyr for en kollektiv forvaltningsorganisasjon. TONO kan risikere å bli pålagt å utlevere omfattende data, som det vil være svært krevende og dyrt å etterkomme. Det vil påløpe store kostnader og ressursbruk som uvilkårlig vil måtte bæres av rettighetshavere og brukere.»

Dersom departementet velger å opprettholde den foreslåtte ordlyden, mener TONO subsidiært at det bør gis hjemmel til å gebyrlegge slike tjenester. Etter TONOs syn vil dette sikre at kostnadene bæres av de som fremsetter forespørselen, i tillegg til at det vil bidra til å holde antallet og omfanget av slike forespørsler på et akseptabelt nivå.

11.4.5 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder i hovedsak forslaget fra høringsnotatet. På bakgrunn av høringen er det foretatt enkelte endringer i bestemmelsen.

Formålet med bestemmelsen er å sikre åpenhet overfor tilbyderne av nettbaserte musikktjenester, rettighetshavere og brukere. Når det gjelder tilbyderne, kan slike felles regler blant annet bidra til å minske risikoen for at det betales to ganger for den samme rettigheten.

Direktivet artikkel 25 er en særregel om rett til å kreve innsyn i det grensekryssende repertoaret som en kollektiv forvaltningsorganisasjon forvalter, og artikkelen utfyller dermed den alminnelige innsynsbestemmelsen i artikkel 20. Etter begge direktivbestemmelsene plikter organisasjonen bare å gi innsyn dersom forespørselen er «tilbørleg grunngjeven». Departementet antok i høringsnotatet at det må være tilstrekkelig å formulere dette som et krav til at forespørselen må være «begrunnet». Etter departementets vurdering er det ikke behov for at kravet til begrunnelse skal presiseres ytterligere i selve lovteksten, slik TONO foreslår i høringen. Tilsvarende vurdering er gjort når det gjelder forslaget § 34, og det vises til departementets vurdering knyttet til denne bestemmelsen ovenfor i punkt 10.4.5.

I høringen foreslår TONO subsidiært at det innføres en hjemmel til å ilegge gebyr for krav om innsyn etter bestemmelsen. Departementet viser til tilsvarende vurdering i punkt 10.4.5 når det gjelder forslaget § 34, og vil foreslå at en slik mulighet også gis her. Det foreslås derfor at det i bestemmelsens andre ledd tas inn en henvisning til forslaget § 34 tredje ledd.

Bestemmelsen om innsyn i repertoar foreslås tatt inn som § 39.

11.5 Retting av feilaktige opplysninger mv.

11.5.1 Direktivet

I artikkel 26 gis det regler som skal sikre at opplysninger om det grensekryssende repertoaret til den kollektive forvaltningsorganisasjonen er korrekt. Etter nr. 1 skal rettighetshavere, andre forvaltningsorganisasjoner og tilbydere av nettbaserte tjenester gis mulighet til å korrigere relevante opplysninger når de mener det foreligger feil, og de legger frem tilfredsstillende bevis for dette. Etter nr. 2 må den kollektive forvaltningsorganisasjonen tilrettelegge for at opplysninger om musikkverk, rettigheter og land de er knyttet til, kan legges frem av rettighetshaverne elektronisk. Organisasjonen skal i størst mulig grad tilby at rapporteringen skjer i formater som følger frivillige bransjestandarder. Etter nr. 3 gjelder disse reglene også der hvor en kollektiv forvaltningsorganisasjon har gitt en annen organisasjon fullmakt til å representere sitt repertoar gjennom grensekryssende lisenser etter artiklene 29 og 30.

11.5.2 Andre nordiske land

Artikkel 26 om nøyaktige opplysninger om repertoar er gjennomført i den danske loven § 25, den svenske loven 11. kapittel 6 og 7 §§ og den finske loven 44 §.

11.5.3 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble artikkel 26 om nøyaktige opplysninger foreslått gjennomført i utkastet § 37.

11.5.4 Høringen

Ingen av høringsinstansene har merknader til bestemmelsen om nøyaktige opplysninger.

11.5.5 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet, men har foretatt enkelte språklige endringer og presiseringer i bestemmelsen.

Bestemmelsen skal sammen med forslaget om krav til organisasjonens behandlingskapasitet i § 38 sikre at en kollektiv forvaltningsorganisasjon som tilbyr grensekryssende lisenser har presise og fullstendige opplysninger om musikkverk, rettighetshavere og rettigheter som forvaltes.

I høringsnotatet ble det, i tråd med den norske oversettelsen av direktivet, foreslått at den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal rette opplysningene «snarest mulig». Etter en fornyet vurdering har departementet kommet frem til at «uten ugrunnet opphold» beskriver kravet til reaksjonstid på en bedre måte, se omtalen av dette i punkt 7.7.5.

Bestemmelsen om retting av feilaktige opplysninger mv. foreslås tatt inn som § 40.

11.6 Rapportering og fakturering

11.6.1 Direktivet

Artikkel 27 nr. 1 bestemmer at den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal overvåke bruken av verk som er omfattet av lisensen til den nettbaserte musikktjenesten, mens artikkel 27 nr. 2 pålegger tjenestetilbyderen å rapportere om faktisk bruk. Den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal tilby minst én rapporteringsmåte som følger frivillige bransjestandarder. I artikkel 27 nr. 3 til 5 gis det nærmere regler om fakturering av den nettbaserte musikktjenesten. Faktureringen må skje elektronisk og organisasjonen må tilby minst ett format som følger frivillige bransjestandarder. Fakturering skal skje straks etter at bruken av rettighetene er rapportert, med mindre det ikke er mulig på grunn av forhold på tilbyderen av den nettbaserte tjenestens side. Tilbyderen skal også sikres mulighet til å komme med innsigelser mot fakturagrunnlaget.

11.6.2 Andre nordiske land

Artikkel 27 om rapportering og fakturering er gjennomført i den danske loven § 28, den svenske loven 11. kapittel 8 og 9 §§ og den finske loven 45 til 48 §§.

11.6.3 Høringsnotatet

I høringsnotatet mente departementet at det ville gi best systematikk å gjennomføre artikkel 27 om rapportering og fakturering i to ulike bestemmelser, tilsvarende det som er gjort i Sverige. Artikkel 27 nr. 1 og 2 ble foreslått gjennomført i utkastet § 38, mens artikkel 27 nr. 3 til 5 ble foreslått som § 39.

11.6.4 Høringen

Ingen av høringsinstansene har merknader til utkastet § 38 om kontroll og rapportering.

I høringen har TONO kommentarer til utformingen av utkastet § 39 om fakturering av tilbydere av nettbaserte tjenester:

«Direktivet slår fast at den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal ha innført «… høvelege ordningar…» som nettjenesteleverandøren kan benytte dersom han eller hun mener at fakturaen ikke er korrekt». TONO oppfatter i utgangspunktet direktivets formulering som mindre strengt enn departementets forslag: «Organisasjonen plikter å tilrettelegge for…». Til sammenligning heter det i direktivets engelske originaltekst «… shall have in place adequate arrangements».»

11.6.5 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet med enkelte justeringer.

Bestemmelsene inneholder regler om hvordan tilbydere av nettbaserte musikktjenester skal rapportere til den kollektive forvaltningsorganisasjonen om den faktiske bruken av rettighetene og hvordan fakturering skal skje. Bestemmelsene skal sikre at systemet med grensekryssende lisenser blir mest mulig effektivt.

Det fremgår av fortalen punkt 43 at en forutsetning for dette er at tilbyderne av den nettbaserte tjenesten gir de kollektive forvaltningsorganisasjonene nøyaktig og rettidig informasjon om den faktiske bruken av rettighetene. For at rapporteringen skal bli mest mulig effektiv er det et poeng at den strømlinjeformes. Der hvor dette finnes, skal organisasjonen derfor tilby minst én rapporteringsmåte som følger frivillige bransjenormer for elektronisk utveksling av slike data. Så lenge dette tilbys, kan organisasjonen nekte å godta innrapporterte opplysninger som bruker et annet vilkårlig format. Også når det gjelder fakturering, skal organisasjonen tilby minst ett format som følger frivillige bransjestandarder.

I bestemmelsene er det foretatt noen redaksjonelle endringer og tilpasninger sammenlignet med det som fremgår av direktivteksten.

Den norske oversettelsen av direktivet krever at fakturering skal skje «straks» etter at faktisk bruk er innrapportert. I den engelske språkversjonen benyttes uttrykket «without delay». I høringsnotatet foreslo departementet at kravet til reaksjonstid i bestemmelsen skulle angis som «uten ugrunnet opphold». Etter en fornyet vurdering, blant annet på bakgrunn av at dette uttrykket nå benyttes i bestemmelser der reaksjonstiden i direktivet er «snarast mogleg»/»without due delay», har departementet kommet til at «uten opphold» beskriver kravet til reaksjonstid på en bedre måte, se omtalen av dette i punkt 7.7.5. Det foreslås derfor en slik endring i bestemmelsen. Departementet legger til grunn at kravet er noe strengere enn i de bestemmelsene hvor en bestemt angitt plikt må oppfylles «uten ugrunnet opphold».

Som TONO påpeker i høringen, er høringsnotatets utkast til § 39 om fakturering utformet noe annerledes enn direktivets ordlyd. I utkastet fremgikk det at organisasjonen «plikter å tilrettelegge for» at tilbyderen kan komme med innvendinger til fakturagrunnlaget, mens direktivets krav er at organisasjonen skal ha «høvelege ordningar» for dette. Lovbestemmelsene i de øvrige nordiske landene er på dette punktet utformet litt ulikt. I den danske lovbestemmelsen er dette formulert som «passende ordninger», mens den svenske bestemmelsen benytter «lämpliga rutiner» og den finske «lämpligt förfarande» (fremgangsmåte). Departementet er ikke enig med TONO i at direktivets formulering er mindre strengt enn utkastet, men for å unngå tvil om dette, foreslås det at bestemmelsen legges tettere opp til direktivets ordlyd. Forslaget er derfor justert i tråd med dette.

I forslag til bestemmelse om kontroll og rapportering er det foretatt noen mindre språklige endringer.

Bestemmelsen om kontroll og rapportering av faktisk bruk av rettigheter foreslås tatt inn som § 41 og bestemmelsen om fakturering av tilbydere av nettbaserte tjenester som § 42.

11.7 Fordeling og utbetaling til rettighetshaverne

11.7.1 Direktivet

Artikkel 28 inneholder nærmere bestemmelser om hvordan fordeling og utbetaling av det innkrevde vederlaget for bruken av rettighetene skal skje til rettighetshaverne. Artikkel 28 nr. 1 pålegger forvaltningsorganisasjonene å fordele utestående lisensbeløp på en korrekt måte. Dette skal skje straks etter at bruken av verket er rapportert, med mindre dette ikke er mulig på grunn av forhold på tilbyderen av den nettbaserte tjenestens side. Artikkel 28 nr. 2 fastsetter hvilke opplysninger rettighetshaveren har krav på å få sammen med utbetalingen. Artikkel 28 nr. 3 fastsetter at i tilfeller hvor en kollektiv forvaltningsorganisasjon har gitt en annen organisasjon fullmakt til å representere seg, er det sistnevnte som skal fordele vederlaget etter nr. 1 og gi opplysningene som er nevnt i nr. 2 til den kollektive forvaltningsorganisasjonen den representerer. Etter bestemmelsen er det den kollektive forvaltningsorganisasjonen som gir fullmakten, som har ansvaret for viderefordeling av beløpene, og at opplysningene blir gitt til rettighetshaverne, dersom de ikke har avtalt noe annet seg imellom.

11.7.2 Andre nordiske land

Artikkel 28 om utbetaling til rettighetshaverne er gjennomført i den danske loven § 29, den svenske loven 11. kapittel 9 og 10 §§ og den finske loven 49 §.

11.7.3 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble artikkel 28 om utbetaling til rettighetshaverne foreslått gjennomført i utkastet § 40.

11.7.4 Høringen

Ingen av høringsinstansene har merknader til bestemmelsen.

11.7.5 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet med enkelte justeringer.

Bestemmelsen inneholder regler om hvordan rettighetshaverne skal få utbetalt vederlag for de rettighetene de har gitt den kollektive forvaltningsorganisasjonen fullmakt til å forvalte. Disse reglene skal sikre at systemet med grensekryssende lisenser blir mest mulig effektivt, og at rettighetshaverne skal få betalt det de har krav på.

I bestemmelsen som foreslås, er det foretatt noen redaksjonelle endringer og tilpasninger sammenlignet med det som fremgår av direktivteksten. Etter direktivets ordlyd er det et krav om at pliktene oppfylles «straks»/»without delay». I høringsnotatet foreslo departementet at kravet til reaksjonstid i bestemmelsen skulle angis som «uten ugrunnet opphold». Departement mener etter en fornyet vurdering at uttrykket «uten opphold» er bedre egnet og vil i likhet med forslaget § 42 foreslå denne uttrykksmåten brukt i bestemmelsen. Det vises i den forbindelse til omtalen av dette i punkt 11.6.5 og 7.7.5. Departementet legger til grunn at kravet er noe strengere enn i de bestemmelsene hvor en bestemt angitt plikt må oppfylles «uten ugrunnet opphold».

Bestemmelsen om fordeling og utbetaling av vederlag til rettighetshaverne foreslås tatt inn som § 43.

11.8 Avtaler mellom kollektive forvaltningsorganisasjoner

11.8.1 Direktivet

Av artikkel 29 nr. 1 fremgår det at representasjonsavtaler mellom forvaltningsorganisasjoner i forbindelse med grensekryssende lisenser ikke skal innebære noen enerett til slik forvaltning, og at forvaltningen av rettighetene må skje på en ikke-diskriminerende måte. Etter artikkel 29 nr. 2 har en kollektiv forvaltningsorganisasjon som gir fullmakt til representasjon, informasjonsplikt om hovedvilkårene i avtalen overfor sine medlemmer. Artikkel 29 nr. 3 omhandler hvilke opplysninger den kollektive forvaltningsorganisasjonen som har fått fullmakt til å representere en annen organisasjons rettigheter, må gi til denne organisasjonen. Informasjonsplikten er knyttet til hovedvilkårene i inngåtte lisensavtaler.

11.8.2 Andre nordiske land

Artikkel 29 om avtaler mellom kollektive forvaltningsorganisasjoner er regulert i den danske loven §§ 30 og 31, den svenske loven 11. kapittel 11 og 12 §§ og i den finske loven 50 §.

11.8.3 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått å gjennomføre artikkel 29 i to ulike bestemmelser. Artikkel 29 nr. 1 om forbud mot at en representasjonsavtale medfører enerett til lisensiering, ble foreslått gjennomført i utkastet § 41. Artikkel 29 nr. 2 og 3 om informasjonsutveksling til medlemmer og organisasjonene imellom ble foreslått gjennomført i utkastet § 42.

11.8.4 Høringen

I høringen er det ingen merknader til disse bestemmelsene.

11.8.5 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet.

Bestemmelsene regulerer forholdet mellom kollektive forvaltningsorganisasjoner der en organisasjon gir den andre fullmakt til å forvalte nettrettigheter til musikkverk i sitt repertoar ved grensekryssende lisensiering. Reglene utfyller dermed de alminnelige reglene om slike representasjonsavtaler i forslaget § 23 til § 25, jf. ovenfor i punkt 8. Bestemmelsene skal bidra til å tilrettelegge for en smidig, effektiv og åpen prosess rundt bruk av representasjonsavtaler ved grensekryssende lisensiering. Blant annet stilles det krav om informasjon både til berørte medlemmer og organisasjonene imellom.

Departementet foreslår å gjennomføre bestemmelsene i direktivet med redaksjonelle tilpasninger på en måte som legger seg tett på den svenske lovteksten. I bestemmelsen som gjennomfører artikkel 29 nr. 1 om forbud mot at en representasjonsavtale medfører enerett til lisensiering, anser departementet at prinsippet om ikke-diskriminering, som fremgår av samme bestemmelse, er tilstrekkelig gjennomført i de generelle reglene om representasjonsavtaler, jf. forslaget § 23.

Når det gjelder bestemmelsen som gjennomfører artikkel 29 nr. 2 og 3 om informasjon til medlemmer og organisasjonene imellom, mener departementet det er tilstrekkelig å angi i lovteksten at det er «hovedvilkårene» i de respektive avtalene det skal gis opplysninger om. Det vises i den forbindelse til at direktivbestemmelsene ikke er ment å angi noen uttømmende liste av hvilke vilkår det skal opplyses om.

Bestemmelsen om forbud mot å inngå representasjonsavtaler om enerett til grensekryssende lisensiering foreslås tatt inn som § 44 og bestemmelsen om opplysningsplikt om vilkår i representasjonsavtaler som § 45.

11.9 Plikt til representasjon

11.9.1 Direktivet

I artikkel 30 gis det regler om at en kollektiv forvaltningsorganisasjon som ikke selv tilbyr grensekryssende lisenser, kan anmode en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon som gjør dette, om å få sitt repertoar representert. I artikkel 30 nr. 1 slås det fast at den forespurte organisasjonen som hovedregel plikter å etterkomme anmodningen, og etter nr. 2 skal slike forespørsler behandles skriftlig og snarest mulig. Artikkel 30 nr. 3 og 4 inneholder bestemmelser som skal sikre likebehandling med organisasjonens eget repertoar i forvaltningen av disse rettighetene. Nr. 5 fastsetter at administrasjonskostnadene som kreves dekket for forvaltningen av rettighetene, må være rimelige. I nr. 6 er det gitt bestemmelser som skal sikre at de opplysningene om repertoaret som trengs for å tilby denne type lisenser, blir gjort tilgjengelige for den organisasjonen som skal representere rettighetene.

11.9.2 Andre nordiske land

Artikkel 30 om representasjonsplikt er gjennomført i den danske loven §§ 30 og 31, den svenske loven 11. kapittel 13 § og den finske loven 51 §.

11.9.3 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble artikkel 30 om representasjonsplikt foreslått gjennomført i utkastet § 43.

11.9.4 Høringen

I høringen har TONO merknader til utformingen av bestemmelsen om plikt til å representere andre kollektive forvaltningsorganisasjoner i utkastet § 43. TONO viser til utkastet tredje ledd, der det fremgår at den kollektive forvaltningsorganisasjonen bare kan kreve dekket «rimelige administrasjonskostnader» knyttet til forvaltningen. Etter TONOs mening er denne ordlyden snevrere enn direktivet og de andre nordiske lovbestemmelsene. På bakgrunn av dette ber TONO om at tredje ledd omformuleres, slik at den blir mer i samsvar med direktivets ordlyd og intensjon.

11.9.5 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet. Det er foretatt enkelte språklige endringer og presiseringer i bestemmelsen.

I fortalen punkt 44 er det understreket at det å samle forskjellige musikkrepertoar og gjøre dem tilgjengelig for grensekryssende lisensiering, styrker det kulturelle mangfoldet samtidig som de nettbaserte tjenestene får redusert sine transaksjonskostnader. Kollektive forvaltningsorganisasjoner som driver med grensekryssende lisensiering, skal derfor være forpliktet til å representere også andre organisasjoner som ikke selv tilbyr dette, så lenge forespørselen er rimelig.

Artikkel 30 nr. 3 fastsetter at den kollektive forvaltningsorganisasjonen må forvalte nettrettighetene til de andre organisasjonene på samme vilkår som den bruker ved forvaltningen av egne rettighetshavere. Tilsvarende må organisasjonen i alle tilbud overfor tilbydere av nettbaserte musikktjenester ta med repertoar som organisasjonen representerer for andre, jf. nr. 4. Departementet mener at dette dekkes opp av prinsippet om ikke-diskriminering i forslaget § 23, og at det derfor ikke er nødvendig å gjennomføre denne forpliktelsen særskilt.

I høringsnotatet ble det, i tråd med den norske oversettelsen av direktivet, foreslått at den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal behandle forespørsler «snarest mulig». Etter en fornyet vurdering har departementet kommet frem til at «uten ugrunnet opphold» beskriver kravet til reaksjonstid på en bedre måte, se omtalen av dette i punkt 7.7.5.

I høringsnotatets utkast til bestemmelse fremgikk det at den kollektive forvaltningsorganisasjonen som forvalter nettrettighetene til en annen organisasjon, bare kan kreve dekket rimelige administrasjonskostnader forbundet med forvaltningen av rettighetene. TONO mener i høringen at utkastet til tredje ledd har en snevrere ordlyd enn direktivet og lovbestemmelsene i de andre nordiske landene og ber derfor om at bestemmelsen omformuleres. På bakgrunn av innspillet foreslår departementet at bestemmelsen justeres slik at den legges tettere opp til direktivets ordlyd. Av forslaget fremgår det at organisasjonen kan kreve administrasjonskostnader som ikke overstiger rimelige kostnader knyttet til forvaltning av rettighetene.

Bestemmelsen om plikt til å representere andre kollektive forvaltningsorganisasjoner foreslås tatt inn som § 46.

11.10 Rett til grensekryssende lisensiering

11.10.1 Direktivet

Artikkel 31 skal sikre at rettighetshaverens musikkverk faktisk blir tilgjengelig for grensekryssende lisensiering. Dersom en kollektiv forvaltningsorganisasjon ikke tilbyr eller inngår avtale om grensekryssende lisensiering, skal rettighetshaveren derfor kunne trekke tilbake fullmakten som vedkommende har gitt organisasjonen til å forvalte nettrettighetene til musikkverk gjennom slik lisensiering. Rettighetshaveren kan da enten forestå lisensieringen selv eller overlate den til en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon.

11.10.2 Andre nordiske land

Artikkel 31 om rett til grensekryssende lisensiering er gjennomført i den danske loven § 34, den svenske loven 11. kapittel 14 § og den finske loven 52 §.

11.10.3 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble artikkel 31 foreslått gjennomført i utkastet § 44.

11.10.4 Høringen

Ingen høringsinstanser har merknader til denne bestemmelsen.

11.10.5 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet.

Formålet med bestemmelsen om tilbakekall av fullmakt til å forvalte nettrettigheter til musikkverk, er å sikre at rettighetshaverens musikkverk faktisk blir tilgjengelig for grensekryssende lisensiering dersom vedkommende ønsker det. I bestemmelsen oppstilles ingen tidsfrister, slik det er foreslått for de alminnelige reglene om oppsigelse av forvaltningsavtaler i forslaget § 7, jf. punkt. 4.4.6 ovenfor. Det følger av artikkel 31 at et tilbakekall ikke trenger å omfatte fullmakten organisasjonen har til å forestå lisensieringen av nettrettigheter til musikkverk i et enkeltland, og dette gjenspeiles i forslaget.

Bestemmelsen om rett til grensekryssende lisensiering foreslås tatt inn som § 47.