16 Økonomiske og administrative konsekvenser

16.1 Konsekvenser for det offentlige

Forslaget til ny lov kapittel 1 til 9 (gjennomføring av direktivet avdeling I til III), som regulerer alminnelige bestemmelser, kollektive forvaltningsorganisasjoner og grensekryssende lisensiering, vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter.

Departementet antar at forslaget til ny lov kapittel 10 (gjennomføring av direktivet avdeling IV) om håndheving vil ha enkelte ressursmessige konsekvenser for det offentlige. Direktivet krever at medlemsstatene utpeker en tilsynsmyndighet som skal overvåke at de kollektive forvaltningsorganisasjonene etterlever direktivets bestemmelser. Tilsynsmyndigheten skal kunne ta imot klager fra berørte parter og skal også kunne ilegge sanksjoner eller treffe egnede tiltak ved brudd på de nasjonale bestemmelsene som gjennomfører direktivet.

I proposisjonen foreslår departementet at tilsynet legges til Patentstyret, jf. forslaget § 49. Hvilke kostnader denne oppgaven vil innebære, avhenger både av hvilket nivå man ønsker å legge tilsynet på og antallet saker tilsynet får fra brukere, rettighetshavere og andre kollektive forvaltningsorganisasjoner. Det er stor forskjell på hvilke ressurser som brukes på tilsynene i de andre nordiske landene. Departementet ser for seg en mellomløsning der omfanget legges et sted mellom tilsynene i Danmark og Finland, og at tilsynsfunksjonen holdes på et moderat nivå med få kontrolloppgaver. Etter departementets vurdering bør tilsynet i hovedsak skje i etterkant, blant annet på bakgrunn av klager fra utenforstående eller på bakgrunn av selvdeklarering fra organisasjonene selv.

Tilsynsoppgaven etter den nye loven henger også sammen med gjeldende ordning der departementet godkjenner organisasjoner som kan inngå avtaler med avtalelisensvirkning, jf. punkt 14.2. Det er naturlig at disse to oppgavene følger hverandre. I proposisjonen foreslår departementet derfor at Patentstyret også får ansvar for godkjenning.

Departementet antar at det samlet vil være behov for inntil ett årsverk for de oppgavene som foreslås lagt til Patentstyret.

De ovennevnte kostnadene vil bli dekket innenfor departementets gjeldende budsjettrammer. Departementet ser det som formålstjenlig at omfanget av tilsynet evalueres etter at ordningen har virket noen tid. De budsjettmessige konsekvensene vil på bakgrunn av evalueringen dermed kunne endres noe.

I proposisjonen foreslås det at Medieklagenemnda skal være klageorgan for klager over Patentstyrets avgjørelser. I lys av omfanget av tilsynsvirksomheten som det legges opp til, og at det sjelden er klagesaker knyttet til avtalelisensgodkjenninger, antar departementet at antallet klager kommer til å bli meget begrenset. Denne oppgaven antas derfor ikke ha særlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

16.2 Konsekvenser for private aktører

Forslaget til lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. vil medføre enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for kollektive forvaltningsorganisasjoner som omfattes av regelverket, for eksempel TONO, Kopinor, Gramo, Norwaco og BONO. For disse organisasjonene vil bestemmelsene kunne få en rekke mindre administrative konsekvenser, blant annet for å etterleve reglene om organisering, åpenhet, innsyn og forvaltning av vederlag, herunder gjennomføring av undersøkelser for å identifisere og lokalisere rettighetshavere som har krav på vederlag. Etter det departementet har fått opplyst, har imidlertid de norske organisasjonene siden vedtagelsen av direktivet i 2014 innrettet seg etter det nye regelverket og oppfyller allerede i dag i hovedsak kravene i direktivet. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett antas derfor å få moderate økonomiske konsekvenser for disse organisasjonene.

Etter forslaget pålegges uavhengige forvaltningsenheter visse plikter. Disse antas å ha begrensede konsekvenser. Det følger av forslaget at når uavhengige forvaltningsenheter utfører de samme oppgavene som kollektive forvaltningsorganisasjoner, gjelder enkelte av lovens bestemmelser også for dem, jf. forslaget § 2 fjerde ledd.

For organisasjoner som er medlemmer av kollektive forvaltningsorganisasjoner, vil forslaget kunne få enkelte økonomiske og administrative konsekvenser. Hvis en kollektiv forvaltningsorganisasjon har besluttet at medlemsorganisasjonene skal fordele og utbetale rettighetsvederlag, innebærer lovforslaget at det stilles krav til medlemsorganisasjonene om forvaltningen av rettighetsvederlagene, jf. forslaget § 2 femte ledd. Hvis den kollektive forvaltningsorganisasjonen har besluttet at medlemsorganisasjonen skal utarbeide åpenhetsrapport, skal medlemsorganisasjonene oppfylle lovens krav til utarbeidelsen av rapporten, jf. forslaget § 2 sjette ledd. Departementet antar at dette langt på vei tilsvarer praksisen for fordelingen av ansvar og oppgaver mellom kollektive forvaltningsorganisasjoner og medlemsorganisasjonene i dag. Eventuelle økte administrative og økonomiske konsekvenser for medlemsorganisasjonene vil kunne dekkes av de fradragene i vederlagsmidler som kan gjøres før fordeling til rettighetshavere, jf. forslaget § 20.

For rettighetshaverne antas forslaget å ha positive økonomiske konsekvenser ved at kollektive forvaltningsorganisasjoners virksomhet underlegges harmoniserte regler. Blant annet kan reglene bidra til at organisasjonene driftes mer effektivt, noe som kan føre til at utbetalingene til rettighetshaverne øker.

Departementet antar at i den grad forslaget vil ha økonomiske konsekvenser for kommersielle brukere av rettighetsbeskyttet materiale, vil de være av positiv art. I forslaget til ny lov kapittel 7 er det bestemmelser som har til formål å beskytte brukernes interesser, og som blant annet stiller krav til objektive og ikke-diskriminerende lisensvilkår, gir regler om håndtering av lisensforespørsler mv. I den grad dagens praksis ikke lever opp til disse kravene, vil innføring av slike regler kunne ha positive økonomiske konsekvenser for brukerne. I forslaget § 31 er det en bestemmelse om brukerens rapporteringsplikt. Etter departementets vurdering vil lovfesting av en slik plikt ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser, da det antas at tilsvarende krav til rapportering normalt følger av vanlig lisensieringspraksis.