5 Medlemskap og medbestemmelsesrett

5.1 Medlemskap i kollektive forvaltningsorganisasjoner

5.1.1 Gjeldende rett

Det er i dag få lovregler som uttrykkelig regulerer medlemskap i kollektive forvaltningsorganisasjoner og hvilke rettigheter medlemmene i organisasjonen har.

I kollektive forvaltningsorganisasjoner organisert som foreninger, reguleres spørsmål om medlemskap, representasjon, beslutningsmyndighet og vederlag mv. i organisasjonenes vedtekter. For kollektive forvaltningsorganisasjoner organisert som samvirkeforetak, gjelder samvirkelova, og regulering av spørsmål om medlemskap, organisering mv. følger av vedtektene.

5.1.2 Direktivet

Direktivet artikkel 6 inneholder regler om medlemskap i kollektive forvaltningsorganisasjoner. Etter denne bestemmelsen skal kravene som stilles til medlemskap, bygge på objektive, gjennomsiktige og ikke-diskriminerende kriterier. Artikkelen må leses i lys av fortalen punkt 9, som slår fast at formålet med direktivet er å stille krav til kollektive forvaltningsorganisasjoner, for å sikre at virksomhetsstyring, økonomistyring, innsyn og rapportering er på et høyt nivå.

Hensynene bak bestemmelsen fremgår av fortalen punkt 20, hvor det heter at medlemskapet i en kollektiv forvaltningsorganisasjon bør være basert på objektive, gjennomsiktige og ikke-diskriminerende kriterier. Videre er det vist til at kriteriene ikke bør føre til at de kollektive forvaltningsorganisasjonene blir pålagt å ta imot medlemmer dersom forvaltningen av disse rettighetene, kategorier av rettigheter eller typer av verk faller utenfor organisasjonens virksomhetsområde.

Krav til medlemskap skal fremgå av vedtekter eller medlemsvilkår, og kravene skal være offentlig tilgjengelige. Hvis en kollektiv forvaltningsorganisasjon ikke godkjenner en søknad om medlemskap, skal organisasjonen gi en tydelig forklaring på årsaken til det, jf. artikkel 6 nr. 2. Fortalen punkt 14 viser til at direktivet ikke krever at kollektive forvaltningsorganisasjoner har en bestemt juridisk form. Stiftelser har ikke medlemmer, men ifølge fortalen punkt 14 bør bestemmelsene i direktivet også gjelde for disse organisasjonene.

Det følger av artikkel 6 nr. 3 at vedtektene til en kollektiv forvaltningsorganisasjon skal inneholde nødvendige og effektive prosedyrer som gjør det mulig for medlemmene å ta del i organisasjonens avgjørelsesprosesser. De forskjellige medlemskategoriene i organisasjonen skal være representert på en rimelig og balansert måte i disse prosessene.

Etter artikkel 6 nr. 4 skal en kollektiv forvaltningsorganisasjon gi sine medlemmer mulighet til å kommunisere elektronisk med organisasjonen, også når de skal utøve sine medlemsrettigheter.

Videre skal de kollektive forvaltningsorganisasjonene føre register over medlemmene sine og holde registrene oppdaterte, jf. artikkel 6 nr. 5.

5.1.3 Andre nordiske land

Direktivet artikkel 6 er gjennomført i den danske loven § 4. I den svenske loven er den gjennomført i 4. kapittel, fordelt på fem paragrafer. Sverige har også spesifisert at medlemsregistrene skal inneholde informasjon om hvert medlems navn og postadresse, og at registrene skal kunne brukes slik at organisasjonene kan oppfylle sine plikter etter loven. I Finland er det skrevet inn en begrensning i kravet om tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon. Der det vil være åpenbart unødvendig eller urimelig å tilrettelegge for elektronisk deltagelse ved stemmegivning i organisasjonenes beslutningsprosesser, er organisasjonene fritatt fra dette. Momenter i denne vurderingen er antall rettighetshavere, rettighetshavernes hjemstat eller etableringsstat og kostnadene av og mulighetene for å gjennomføre avstandsdeltagelse.

5.1.4 Høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at minimumsreglene knyttet til medlemskap i artikkel 6 gjennomføres i utkastet § 9. Forslaget følger den samme strukturen som artikkel 6. I bestemmelsen ble det også foreslått å gjennomføre forpliktelsen om at de kollektive forvaltningsorganisasjonene skal tilrettelegge for elektronisk utøvelse av medlemsrettigheter og elektronisk kommunikasjon med organisasjonen. Utformingen var lagt tett opp til ordlyden i direktivet.

5.1.5 Høringen

Det er få høringsinstanser som har konkrete merknader til denne bestemmelsen.

Virke Produsentforeningen viser til at forslaget gir de kollektive forvaltningsorganisasjonene den nødvendige fleksibiliteten til selv å bestemme sin organisering, samt til selv å bestemme eventuelle begrensninger i bruk av fullmakter.

Noen høringsinstanser, som Norwaco, TONO og LO Norge, uttaler at de støtter departementets forslag til klargjøring av hva som skal til for at kravet om å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon og elektronisk utøvelse av medlemsrettigheter skal være oppfylt.

Norwaco uttaler:

«Norwaco er glad for at departementet legger til grunn at det vil være tilstrekkelig for å oppfylle kravet til elektronisk kommunikasjon at organisasjonen tilbyr kommunikasjon på f. eks e-post. Vi støtter også at det er opp til organisasjonene selv å vurdere hvilken løsning som velges for at medlemmene skal kunne utøve sine medlemsrettigheter elektronisk.»

Gramo uttaler at vederlagsinteressen bør veie tyngst i helhetsvurderingen av hva som skal til for at kategorier av medlemmer skal være «representert på en rimelig og balansert måte i beslutningsprosessen».

5.1.6 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet, men har på bakgrunn av høringen foretatt enkelte språklige justeringer.

Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å stille strengere krav til medlemskap enn det som følger av direktivet. Høringsinstansene som har uttalt seg, er enige i dette.

I høringsnotatet benyttet departementet betegnelsen «gjennomsiktig» i kravene til medlemskriterier i bestemmelsen. Departementet mener etter en ny vurdering at «åpne kriterier» vil være mer i tråd med ordlyden i resten av lovforslaget. Dette innebærer ingen materiell endring av kravet.

Til Gramos uttalelse om at vederlagsinteressen bør veie tyngst i vurderingen av når kategorier av medlemmer er «representert på en rimelig og balansert måte i beslutningsprosessen», er det etter departementets vurdering ikke holdepunkter i direktivet for en slik generell vekting av hensynene. Avveiningen må bero på en konkret helhetsvurdering i den enkelte situasjonen.

Departementet kan ikke se at direktivet stiller særlige krav til hvordan den elektroniske kommunikasjonen med de kollektive forvaltningsorganisasjonene skal foregå. Det er heller ikke spesifisert hvilket sikkerhetsnivå det skal være for løsninger for elektronisk utøvelse av medlemsrettigheter, for eksempel knyttet til det å avgi stemme på årsmøtet. Det er heller ikke et uttalt krav til at det skal utvikles eller etableres nye elektroniske løsninger, der det ikke er behov for dette. Det organisasjonene skal gjøre, er å gi medlemmene mulighet til å kommunisere og utøve sine rettigheter elektronisk. Organisasjonene kan ikke stille krav om at all kommunikasjon eller stemmeavsigelse må skje ved fysisk tilstedeværelse eller på papir. Direktivet stiller ingen konkrete krav til hva slags form eller omfang den elektroniske kommunikasjonen skal ha. Departementet legger imidlertid til grunn at det vil være tilstrekkelig at organisasjonen tilbyr slik kommunikasjon på minst én anerkjent og etablert plattform, for eksempel e-post. Når det gjelder kravet om å legge til rette for at rettighetshavere kan utøve sine medlemsrettigheter elektronisk, må sikkerhetsnivå og hvor avansert løsningen bør være, vurderes konkret etter medlemmenes og den kollektive forvaltningsorganisasjonens behov. Departementet merker seg at de høringsinstansene som uttaler seg om dette, støtter departementets vurdering av direktivets krav om elektronisk tilrettelegging.

Etter samvirkelova er hovedregelen at årsmøtet avholdes fysisk, og loven har ikke bestemmelser om elektronisk utøvelse av medlemsrettigheter. Bestemmelsene i gjennomføringsloven vil være spesialregler som gjelder for kollektive forvaltningsorganisasjoner og kollektiv forvaltning av opphavsrettigheter, og som derfor vil ha forrang foran de generelle reglene i samvirkelova ved motstrid.

Bestemmelsen om regler for medlemskap i kollektive forvaltningsorganisasjoner foreslås tatt inn som § 10.

5.2 Rettigheter for rettighetshavere som ikke er medlemmer av kollektive forvaltnings-organisasjoner

5.2.1 Gjeldende rett

Åndsverklovens bestemmelser om avtalelisens inneholder flere regler om rettighetene til rettighetshavere som ikke er medlemmer av en kollektiv forvaltningsorganisasjon, men som har en juridisk forbindelse til organisasjonen. Åndsverkloven § 63 inneholder vilkår for kollektive avtaler om bruk av verk av opphavere som ikke er representert av en forvaltningsorganisasjon (avtalelisens). Etter åndsverkloven § 64 første ledd andre punktum skal utenforstående opphavere ha samme rett som organiserte til å få del i midler og goder som utdeles fra eller som vesentlig er bekostet av vederlag for bruk av verk ved avtalelisens. Videre følger det av åndsverkloven § 64 andre ledd at en utenforstående opphaver som sannsynliggjør at eget verk er brukt etter en avtalelisensavtale, kan kreve at vederlag for dette skal utbetales til seg.

Det vises til punkt 14.2 for en nærmere beskrivelse av avtalelisenssystemet.

5.2.2 Direktivet

Artikkel 7 klargjør rettighetene til rettighetshavere som ikke er medlemmer i noen kollektiv forvaltningsorganisasjon. Organisasjonene må følge reglene i artikkel 6 nr. 4, artikkel 20 (opplysningsplikt om repertoar), artikkel 29 nr. 2 (opplysningsplikt om vilkår i representasjonsavtaler ved grensekryssende lisensiering) og artikkel 33 (rutiner for klagehåndtering), også når de forholder seg til disse rettighetshaverne. En forutsetning er at de har en juridisk forbindelse med organisasjonen gjennom lov, tildeling, lisens eller en annen avtalefestet ordning. I tillegg kan medlemsstatene velge å stille andre krav til hvordan de kollektive forvaltningsorganisasjonene forholder seg til rettighetshavere som ikke er medlemmer, jf. artikkel 7 nr. 2.

5.2.3 Andre nordiske land

Direktivet artikkel 7 nr. 1 er gjennomført i den danske loven § 5. I Sverige og Finland er kravene i artikkelen tatt inn i paragrafene som gjennomfører de bestemmelsene i direktivet som artikkel 7 nr. 1 viser til. Verken Danmark, Finland eller Sverige har benyttet seg av muligheten i artikkel 7 nr. 2 til å gi flere bestemmelser tilsvarende virkning for rettighetshavere som ikke er medlemmer.

5.2.4 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble artikkel 7 foreslått gjennomført i utkastet § 10. Etter forslaget skal den kollektive forvaltningsorganisasjonen også gi de rettighetshaverne som ikke er medlemmer av organisasjonen, anledning til å kommunisere elektronisk med organisasjonen. Den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal også gi svar på forespørsler fra ikke-medlemmer om innsyn i hvilke rettigheter og verk som forvaltes. Videre skal organisasjonene gi disse rettighetshaverne informasjon om hovedvilkårene i avtaler om grensekryssende lisensiering. Kravene til klagehåndtering som følger av artikkel 33, gjelder også for denne rettighetshavergruppen.

5.2.5 Høringen

De fleste av høringsinstansene som uttaler seg om forslaget til denne bestemmelsen, er i hovedsak enige i at departementets forslag gjennomfører direktivet artikkel 7 på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder BONO,Gramo, Kopinor og Norwaco.

Kopinor ber likevel departementet overveie å gjennomføre forpliktelsene i direktivet artikkel 7 på en annen måte, slik at rekkevidden av bestemmelsene kan leses direkte ut av de øvrige paragrafene.

Kopinor kommenterer også forholdet mellom utkastet § 10 og avtalelisensavtaler. Kopinor forstår forslaget slik at når det er inngått en avtale som utløser avtalelisens, vil bestemmelsen gjelde for alle rettighetshavere hvis rettigheter omfattes av avtalelisensen.

Kabel Norge, Telenor Norge og Canal Digital påpeker at både direktivet og departementets forslag til gjennomføring av bestemmelsen skaper tvil om hvordan de kollektive forvaltningsorganisasjonene skal forholde seg til ikke-medlemmer, når deres rettigheter omfattes av en avtalelisens.

Kabel Norge uttaler:

«Departementet har foreslått et minimumsvern i utkastet § 10. Kabel Norge mener en slik løsning er uheldig og vil kunne svekke avtalelisensinstituttet. Kabel Norge har i tidligere høringssvar til åndsverkloven gitt uttrykk for at det er fare for at rettighetshavere vil bruke reservasjonsadgangen slik at avtalelisensinstituttet blir uthulet. Konsekvensen kan være at avtalelisensinstituttet blir lite egnet for rettighetsklarering. Når kollektive forvaltningsorganisasjoner ikke er forpliktet til å ivareta andre rettighetshaveres interesser på lik linje som sine medlemmers interesser, kan det føre til at flere utenforstående rettighetshavere benytter sin adgang til å unnta sine rettigheter fra avtalelisensforvaltning der det er anledning til det. En forutsetning for at avtalelisensinstituttet skal kunne fungere i praksis er at ikke-medlemmer har tillit til at organisasjonene ivaretar deres interesser.»

Telenor Norge og Canal Digital uttaler:

«Telenor er opptatt av at medlemmer og ikke-medlemmer så langt mulig skal behandles likt. Dette for å sikre effektiv forvaltning av avtalelisenser og unngå at rettighetshavere nedlegger forbud mot bruk av verk som vil være ugunstig for forbrukere og tjenestetilbydere.

Direktivets artikkel 7 nr. 2 åpner for at departementet kan forsterke ikke-medlemmers vern. Telenor anmoder departementet om å vurdere en lovfesting som styrker interessevernet ved å tilføye i utkastet § 10, ny første setning: «Lovens bestemmelser om medlemmers interesser fra kollektive forvaltningsorganisasjoner skal gjelde tilsvarende for andre rettighetshavere så langt de passer og med mindre saklige og objektive forhold begrunner noe annet.»

5.2.6 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet, med noen justeringer.

Hensikten med bestemmelsen er å beskytte rettighetshavere som ikke er medlemmer av en kollektiv forvaltningsorganisasjon, når rettighetene deres likevel blir forvaltet av organisasjonen. For eksempel kan dette være tilfellet dersom rettighetene forvaltes gjennom en avtalelisensavtale. De kollektive forvaltningsorganisasjonene må gi opplysninger om repertoar som organisasjonen forvalter, og om vilkår i representasjonsavtaler ved grensekryssende lisensiering. Rutinene for klagehåndtering gjelder også når de forholder seg til disse rettighetshaverne.

Direktivet tillater at også andre av direktivets bestemmelser kan gjøres gjeldende for rettighetshavere som ikke er medlemmer, men som har en direkte juridisk forbindelse med organisasjonen gjennom lov, tildeling, lisens eller annen avtalefestet ordning.

Departementet merker seg at de kollektive forvaltningsorganisasjonene som har uttalt seg om denne bestemmelsen, mener at forslaget gir en tilstrekkelig beskyttelse for rettighetshavere som ikke er medlemmer i den kollektive forvaltningsorganisasjonen.

Til Kopinors forslag om at det kan fremgå direkte av de relevante paragrafene hvilke bestemmelser som gjelder for utenforstående rettighetshavere, viser departementet til at forslaget følger direktivets kronologi, og at det anses som hensiktsmessig å samle henvisningene på ett sted i loven.

Til Kabel Norge, Telenor Norge og Canal Digital sine merknader om at medlemmer og ikke-medlemmer så langt som mulig bør behandles likt, viser departementet til at utgangspunktet også etter gjeldende rett nettopp er at utenforstående rettighetshavere skal behandles likt med de rettighetshaverne som organisasjonen representerer, for eksempel når det gjelder retten til vederlag, jf. åndsverkloven § 64 første ledd andre punktum: Utenforstående opphavere skal ha samme rett som organiserte til å få del i midler og goder som utdeles fra eller som vesentlig er bekostet av vederlaget. Samtidig vil det ikke være naturlig at utenforstående rettighetshavere skal ha de samme rettighetene som medlemmer på alle områder, for eksempel retten til å stemme på årsmøtet eller på annen måte ta del i beslutningsprosessene i organisasjonen.

Departementet merker seg bekymringen om at nedleggelse av forbud mot bruk av verk kan være ugunstig for forbrukere og tjenestetilbydere og føre til en mindre effektiv forvaltning av avtalelisenser. Departementet viser til at muligheten for opphavere, både medlemmer og utenforstående rettighetshavere, til å nedlegge forbud mot at sine verk omfattes av en avtalelisens, allerede følger av flere av avtalelisensbestemmelsene i åndsverkloven, jf. åndsverkloven § 63 andre ledd om generell avtalelisens og § 57 tredje ledd om avtalelisens for bruk av verk på det audiovisuelle området. Forslaget til gjennomføringslov er ikke ment å endre på dette. Etter departementets vurdering er det på bakgrunn av dette ikke behov for å gi flere av medlemsrettighetene tilsvarende virkning for dem som ikke er medlemmer.

I høringsnotatet ble det ved en inkurie henvist til feil paragraf i utkastet. Dette er rettet opp i bestemmelsen.

Bestemmelsen om rettigheter for rettighetshavere som ikke er medlemmer i den kollektive forvaltningsorganisasjonen, foreslås tatt inn som § 11.

5.3 Årsmøtet

5.3.1 Gjeldende rett

Vedtektene og medlemsvilkårene til kollektive forvaltningsorganisasjoner fastsettes som oftest på organisasjonens årsmøte (generalforsamling). For kollektive forvaltningsorganisasjoner organisert som samvirkeforetak, gjelder bestemmelsene i samvirkelova kapittel 5 om årsmøte. Her reguleres innkalling til og gjennomføringen av møtet, hvem som har møterett og stemmerett, og muligheten til å benytte fullmektig mv.

5.3.2 Direktivet

Artikkel 8 gjelder generalforsamlingen for medlemmer i kollektive forvaltningsorganisasjoner. Her reguleres hvor ofte det skal gjennomføres generalforsamling, og hvilke beslutninger som må treffes av en generalforsamling. Videre reguleres hvem som kan delta og stemme på generalforsamlingen, og adgangen til å stemme ved bruk av fullmakt. Artikkelen inneholder både minimumsregler som medlemsstatene er forpliktet til å gjennomføre i nasjonal lovgivning, og et sett med krav til generalforsamlingen som medlemsstatene står fritt til å velge å gjennomføre eller ikke.

Det fremgår blant annet at det skal kalles inn til generalforsamling én gang i året, jf. artikkel 8 nr. 2. Artikkel 8 nr. 3 til 8 regulerer hvilke saker generalforsamlingen skal fatte beslutning i, og hvilke beslutninger som kan delegeres til kontrollorganet.

5.3.3 Andre nordiske land

Både Danmark, Sverige og Finland har lagt seg på en minimumsgjennomføring av reglene i direktivet artikkel 8. I Danmark er regelen om generalforsamling gjennomført i loven §§ 6 og 7. Reglene her er tilpasset den måten de kollektive forvaltningsorganisasjonene drives på i dag, hvor generalforsamlingen velger et styre, som så ansetter en administrativ daglig ledelse. I Finland er reglene om generalforsamlingen gjennomført i 13 §. I Sverige har lovgiver valgt å dele opp innholdet i artikkel 8, slik at de fremgår av ni paragrafer i lovens 5. kapittel. I Sverige klargjøres også forholdet til annen lovgivning i 5. kapittel 2 §.

5.3.4 Høringsnotatet

Departementet foreslo å dele opp innholdet i direktivet artikkel 8 og gjennomføre innholdet i utkastet §§ 11 og 12.

I § 11 foreslo departementet å ta inn de prosessuelle kravene til generalforsamlingen, som krav til hvor ofte den skal avholdes, og hvilke beslutninger som må tas der.

Forslaget til gjennomføring av artikkel 8 er tilpasset det som er praksis på området, hvor det er generalforsamlingen som velger den kollektive forvaltningsorganisasjonens styre for en tidsbegrenset periode, og det er styret som ansetter organisasjonens administrative ledelse.

Direktivet åpner for at det i tillegg til de obligatoriske kravene til generalforsamlingen, kan gis en rekke nasjonale regler om beslutningsprosessene i de kollektive forvaltningsorganisasjonene. Det er blant annet tillatt å etablere alternative systemer og regler for utnevnelse og oppsigelse av revisor. Departementet foreslo ikke i høringsnotatet å gjennomføre denne bestemmelsen, siden direktivets alminnelige regler om utnevnelse av revisor på generalforsamlingen er i tråd med samvirkelova kapittel 7 om revisjon og med vanlig praksis.

5.3.5 Høringen

BONO, Kopinor, Norsk filmforbund/Norske Filmregissører, Norsk Oversetterforening/Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norske Kunsthåndverkere har merknader til bruk av flere av begrepene i utkastet § 11 om generalforsamlingen.

Til bruken av «utestående beløp» uttaler Kopinor:

«Betegnelsen «utestående» er her (som i oversettelsen av direktivets art. 8 nr. 5 bokstav a) upresis, siden bestemmelsen gjelder organisasjonens forhold og forpliktelser, ikke rettighetshavers: Beløp som er «utestående» for organisasjonen, er beløp som organisasjonen har krav på fra brukere eller andre, men som ikke er betalt.»

Kopinor anbefaler at det istedenfor «fordeling av utestående beløp til rettighetshavere», brukes en formulering som for eksempel «fordeling av vederlag til rettighetshavere» eller «fordeling av vederlag som tilfaller rettighetshavere». Samme formulering foreslås også benyttet andre steder i loven.

Videre har Kopinor merknader til bruk av begrepet «fordeling» i utkastet § 11 og lovutkastet ellers:

«Kopinor mener at kollektiv fordeling ikke faller i kategorien bruk av vederlagsmidler til «sosiale, kulturelle eller undervisningsmessige tjenester», selv om den skal behandles på samme måte. Tatt i betraktning den vesentlige rollen den kollektive fordelingen har og hvor kunstig det er å betegne den som «fradrag», er det ønskelig at dens plassering i lovens forvaltningssystem uttrykkelig framgår av loven.»

Norsk Oversetterforening og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere kommenterer bruken av begrepene «fradrag» og «fordeling» i lovutkastet, og støtter Kopinors uttalelse.

Flere høringsinstanser har merknader til departementets forslag til gjennomføring av adgangen til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet fra generalforsamlingen til styret. Norwaco støtter departementets forslag, men de fleste høringsinstansene som uttaler seg om delegasjonsadgangen, mener at adgangen for generalforsamlingen til å delegere oppgaver til styret er for snever. Blant andre BONO,Musikkforleggerne og TONO har tilnærmet likelydende merknader om dette, hvor de blant annet viser til at det vil kunne være hensiktsmessig for en kollektiv rettighetsorganisasjon å kunne delegere flere oppgaver til organisasjonens styre enn det som følger av utkastet, og da spesielt bruken av beløp som ikke kan fordeles.

BONO uttaler:

«I direktivets artikkel 8 nr. 11, 12 og 13 åpnes det for at også andre fullmakter enn de som er nevnt i artikkel 8 nr. 6 kan delegeres til andre organer, slik vi leser det, inkludert fullmakten til å beslutte «bruken av beløp som ikke kan fordeles». Det vises i den sammenheng særlig til direktivets artikkel 8 nr. 11, som åpner for at medlemsstater kan fastsette at alle generalforsamlingens fullmakter kan delegeres til en forsamling av representanter som medlemmene av den kollektive forvaltningsorganisasjoner velger minst hvert fjerde år (under visse forutsetninger). Styrene i de kollektive forvaltningsorganisasjonene vil oppfylle kravene.»

TONO uttaler at hvis adgangen til å delegere generalforsamlingens oppgaver ikke utvides, ønsker de subsidiært at godkjenningen av bruken av beløp som ikke kan fordeles kan skje i etterkant av bruken.

GramArt viser til at praksis i Gramo har vært at kun utøvermedlemmer har stemmerett i saker som gjelder bruk av ikke-fordelbare midler på utøversiden. Tilsvarende er det produsentmedlemmer som har stemmerett i beslutning om bruk av ikke-fordelbare midler på produsentsiden.

5.3.6 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet med enkelte justeringer.

Et årsmøte er den øverste myndigheten i en kollektiv forvaltningsorganisasjon. Eksempelvis følger det av samvirkelova § 35 at årsmøtet har øverste myndighet i foretaket. Også i foreninger er det vanlig å betegne det øverste organet for årsmøte. I enkelte selskapsformer brukes «generalforsamling» om samme organ. Som beskrevet i punkt 3.3.6 foreslo departementet i høringsnotatet at det organet i en kollektiv forvaltningsorganisasjon hvor medlemmene deltar og utøver sin stemmerett, betegnes som «generalforsamling». Etter en ny vurdering har departementet kommet til at betegnelsen «årsmøte» bør brukes i den nye loven, fordi det vil være i tråd med begrepsbruken blant annet i samvirkelova og det som de kollektive forvaltningsorganisasjonene selv benytter i sine vedtekter.

Direktivbestemmelsene som gjennomføres i loven, vil gjelde uavhengig av om den øverste myndigheten i organisasjonen kalles årsmøte, generalforsamling eller noe annet. I direktivet artikkel 3 bokstav f kommer det klart frem at «generalforsamling» i denne sammenhengen er det organet i den kollektive forvaltningsorganisasjonen der medlemmene deltar og kan bruke sin stemmerett, uavhengig av hvilken juridisk form organisasjonen har. Det samme gjelder for eiere av aksjene i en kollektiv forvaltningsorganisasjon som er organisert som et aksjeselskap.

Årsmøtet (generalforsamlingen) i en demokratisk ledet organisasjon er det viktigste forumet for alle medlemmene (eller eierne når organisasjonen har formen aksjeselskap), der de tar del i de viktigste beslutningsprosessene. I direktivet artikkel 8 gis regler om generalforsamlingen for medlemmer, om generalforsamlingens kompetanse og medlemmers bruk av fullmakter. Etter departementets syn er reglene viktige for å sikre medlemsdemokratiet.

Den norske oversettelsen av direktivet artikkel 8 benytter uttrykket «uteståande beløp». Departementet er enig med Kopinor i at bruken av denne betegnelsen kan gi inntrykk av at dette er beløp som skal betales inn til den kollektive organisasjonen, og ikke beløp som skal utbetales til rettighetshaverne. En slik uklarhet er uheldig. Departementet foreslår derfor å justere ordlyden i bestemmelsen, slik at det bedre kommer frem at beslutningen gjelder fordeling av vederlag til rettighetshavere.

På samme måte som i de andre nordiske landene er det vanlig praksis i Norge at det er årsmøtet som velger den kollektive forvaltningsorganisasjonens styre for en tidsbegrenset periode, og at det er styret som ansetter organisasjonens administrative ledelse. Dette innebærer at det ikke er årsmøtet, men styret som har kompetanse til å ansette eller si opp ansatte i administrasjonen og til å fastsette deres lønninger. Departementet merker seg at høringsinstansene er enige i at praksis på dette området fungerer godt, og at de støtter departementets forslag om å tillate at ansvaret for visse beslutninger kan delegeres til styret.

I høringsnotatet foreslo departementet å regulere at hvis en kollektiv forvaltningsorganisasjon er organisert slik at styret har et ledelsesorgan og et kontrollorgan, kan årsmøtet delegere oppgavene etter tredje ledd til kontrollorganet. Denne delegeringsadgangen følger av direktivet artikkel 8 nr. 4. Et «kontrollorgan» er i utgangspunktet ikke det samme som «den interne kontrollfunksjonen» etter forslaget § 14. Den interne kontrollfunksjonen kan imidlertid legges til kontrollorganet. Delegeringsadgangen er relevant for kollektive forvaltningsorganisasjoner som har et todelt system (en dualistisk styreform), noe det i norsk rett er adgang til for europeiske selskaper og europeiske samvirkeforetak. Disse styreformene har både et kontrollorgan (forvaltningsråd/kontrollkomité) og et ledelsesorgan. Kontrollorganets oppgaver er å kontrollere hvordan ledelsesorganet utøver sine oppgaver. Der styreformen er todelt, kan årsmøtet beslutte at kontrollorganet skal foreta valg av medlemmer til ledelsesorganet i styret, vurdere innsatsen deres og godkjenne styremedlemmenes lønn, godtgjørelse og andre fordeler. I de norske kollektive forvaltningsorganisasjonene er det vanlig med en monistisk styreform, slik at de kun har et styre, og ikke et kontrollorgan. I et monistisk styresystem bør det utpekes en tilsynsfunksjon med den sammensetningen og de oppgavene som følger av direktivet artikkel 9 og forslaget § 14 andre ledd om sammensetningen i den interne kontrollfunksjonen.

Til uttalelsene fra blant andre BONO, GramArt,Gramo, Musikkforleggerne og TONO om behov for utvidelse av adgangen til å delegere beslutningsmyndighet til styret, viser departementet til at det følger av direktivet artikkel 8 nr. 6 hvilke beslutninger som skal fattes av årsmøtet (generalforsamlingen). Det kan etter departementets vurdering ikke forventes at årsmøtet skal godkjenne hver enkelt utbetaling. Det er tilstrekkelig at det beslutter den faktiske fordelingen på et overordnet plan. Målet er etter departementets syn at årsmøtet sørger for at de generelle prinsippene for bruken av de beløpene som ikke kan fordeles, overholdes. I § 13 sjette ledd foreslår departementet å gjennomføre artikkel 8 nr. 11, som åpner for at årsmøtets oppgaver på visse vilkår kan ivaretas av en forsamling av representanter som velges minst hvert fjerde år. For nærmere omtale av forslaget vises det til punkt 5.4.6.

I høringen legger GramArt til grunn at utkastet ikke er til hinder for at praksisen i Gramo videreføres, slik at kun utøvermedlemmer har stemmerett i saker som gjelder bruk av ikke-fordelbare midler på utøversiden, og produsentmedlemmer har stemmerett i beslutning om bruk av ikke-fordelbare midler på produsentsiden. Departementet er enig i at bestemmelsen ikke er til hinder for at denne praksisen videreføres.

Bestemmelsen om årsmøte foreslås tatt inn som § 12.

5.4 Medlemmenes stemmerett på årsmøtet

5.4.1 Gjeldende rett

Kollektive forvaltningsorganisasjoners vedtekter og medlemsvilkår fastsettes som oftest på organisasjonens årsmøte (generalforsamling). For kollektive forvaltningsorganisasjoner organisert som samvirkeforetak, gjelder bestemmelsene i samvirkelova kapittel 5 om årsmøte. Her reguleres innkalling og gjennomføringen av møtet, hvem som har møterett og stemmerett og muligheten til å benytte fullmektig mv.

5.4.2 Direktivet

Alle medlemmer av en kollektiv forvaltningsorganisasjon skal etter artikkel 8 nr. 9 ha rett til å delta på generalforsamlingen og ha rett til å stemme. Medlemsstatene kan likevel tillate begrensninger i medlemmenes rett til å delta eller utøve sine rettigheter på generalforsamlingen, hvis medlemskapets varighet eller størrelsen på vederlagene medlemmet har mottatt, kan tilsi en slik begrensning.

Artikkel 8 nr. 10 fastslår at alle medlemmer av en kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ha rett til å utpeke en hvilken som helst annen person eller enhet som fullmektig, slik at denne kan representere medlemmet på generalforsamlingen og avgi stemme på medlemmets vegne. Det er en forutsetning at oppnevnelsen av en fullmektig ikke fører til interessekonflikter. Videre gir artikkel 8 nr. 10 medlemsstatene mulighet til å begrense adgangen til å utpeke fullmektig. Også utøvelsen av stemmeretten som en fullmektig utøver på vegne av fullmaktsgiver, kan begrenses i nasjonal lovgivning. Eventuelle begrensninger må ikke gripe inn i medlemmenes mulighet til å delta i en kollektiv forvaltningsorganisasjons beslutningsprosesser på en egnet og effektiv måte.

Artikkel 8 nr. 11 til 13 åpner for at det kan gis ytterligere nasjonale regler om de kollektive forvaltningsorganisasjonenes øverste myndighet.

5.4.3 Andre nordiske land

Både Danmark, Sverige og Finland har valgt en minimumsgjennomføring av reglene i direktivet artikkel 8 nr. 9 til 13. Mulighetene til å sette begrensninger i bruken av fullmakter er ikke benyttet. I Danmark er artikkel 8 nr. 9 til 13 gjennomført i § 7. I Finland er reglene om generalforsamlingen gjennomført i 13 §. I Sverige har lovgiver valgt å dele opp innholdet i artikkel 8, slik at de fremgår av ni paragrafer i lovens 5. kapittel. I Sverige klargjøres også forholdet til annen lovgivning i 5. kapittel 2 §.

5.4.4 Høringsnotatet

Reglene om medlemmenes rettigheter på generalforsamlingen, som regler om stemmegivning og bruk av fullmakter, ble foreslått gjennomført i utkastet § 12. Det ble ikke foreslått å benytte muligheten til å sette begrensninger for bruk av fullmakter som følger av direktivet.

Departementet foreslo å åpne for at den kollektive forvaltningsorganisasjonen selv kan velge å begrense medlemmenes adgang til å bruke fullmakter, på bakgrunn av hvor lenge medlemskapet har vart og/eller av hvilke beløp medlemmet har krav på. Det ble presisert at eventuelle begrensninger skal fremgå av medlemsvilkårene til den kollektive forvaltningsorganisasjonen, og at informasjon om dette skal være offentlig tilgjengelig.

I lovutkastet ble det klargjort at de kollektive forvaltningsorganisasjonene får den samme muligheten til å begrense bruken av fullmakter som det som følger av direktivet artikkel 8 nr. 10 andre avsnitt. Organisasjonene kan etter dette selv sette begrensninger i bruk av fullmakt, der dette ikke innskrenker muligheten medlemmene har til å ta del i beslutningsprosessen på en passende og effektiv måte.

Departementet foreslo videre at de valgfrie bestemmelsene i artikkel 8 nr. 11 om at generalforsamlingens fullmakt kan utøves av en forsamling av representanter, gjøres gjeldende der den kollektive forvaltningsorganisasjonen har den juridiske formen forening eller andelslag.

Departementet foreslo ikke å gjennomføre de valgfrie bestemmelsene om fullmakt til kollektive forvaltningsorganisasjoner med en juridisk form som innebærer at de ikke har en generalforsamling, jf. artikkel 8 nr. 12, og om kollektive forvaltningsorganisasjoner med medlemsorganisasjoner som medlemmer, jf. artikkel 8 nr. 13.

5.4.5 Høringen

Blant andre BONO, Grafill, GramArt, Gramo, Kopinor, LO Norge og Norwaco har merknader knyttet til bestemmelsen om medlemmenes stemmerett på generalforsamlingen.

GramArt viser til at lovforslaget innebærer utfordringer for medlemmenes stemmerett på generalforsamlingen i Gramo:

«Pr. i dag er situasjonen den i Gramo at kun medlemmer i den relevante sektor har stemmerett i saker som angår den sektoren alene. Således er det kun produsentmedlemmer som har stemmerett f.eks. ved valg av styre- og varamedlemmer til produsentsektor. Tilsvarende er det kun utøvermedlemmer som kan stemme når styre- og varamedlemmer fra utøversektor skal velges.»

GramArt, Gramo, LO Norge og Norwaco støtter departementets forslag om ikke å benytte muligheten til å begrense adgangen til å bruke fullmakter, og at det overlates til den kollektive forvaltningsorganisasjonen selv å bestemme om det skal innføres eventuelle begrensninger.

BONO, Kopinor og Grafill foreslår enkelte språklige justeringer i bestemmelsen.

5.4.6 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet med enkelte justeringer.

Utøvelsen av medlemsrettighetene på årsmøtet er avgjørende for å sikre medlemsdemokratiet i de kollektive forvaltningsorganisasjonene og at medlemmene har en reell innflytelse på fordelingen og bruken av vederlagsmidlene. I utgangspunktet skal alle medlemmer ha rett til å ta del i og stemme på årsmøtet.

Departementet er likevel enig i uttalelsen fra GramArt om at den nye loven ikke skal være til hinder for videreføring av Gramos praksis, som går ut på at kun medlemmer i den relevante sektoren har stemmerett i saker som angår den sektoren alene.

Det er et relevant spørsmål om en fullmektig bør kunne representere flere rettighetshavere, slik at en som har fullmakt kan avgi flere stemmer på årsmøtet. Departementet har vurdert om det i loven bør være begrensninger i adgangen til å anvende fullmakter, for eksempel ved at en fullmektig bare kan representere et begrenset antall fullmaktsgivere. Hvor aktuell denne problemstillingen er, avhenger av hvilke rettighetshavere som representeres, og hvor stor medlemsmassen er. I samvirkelova § 36 første ledd tredje punktum fremgår det at ingen kan være fullmektig for mer enn ett medlem. Departementet mener at der dette ikke er særskilt regulert i lov, bør det være opp til de kollektive forvaltningsorganisasjonene selv å avgjøre om det er behov for slike begrensninger.

Flere høringsinstanser uttaler seg om adgangen til å delegere årsmøtets oppgaver til styret, utover det som fremgår av utkastet til bestemmelse. Blant andre BONO, GramArt,Gramo, Musikkforleggerne og TONO kommenterer dette, og da særlig behovet for å delegere oppgaven med å beslutte bruken av vederlagsmidler som ikke kan fordeles. Direktivet artikkel 8 nr. 11 inneholder en valgfri bestemmelse om at årsmøtets oppgaver på visse vilkår kan utøves av en forsamling av representanter. Departementet viser til at en slik delegeringsadgang ble foreslått tatt inn i utkastet § 12 femte ledd, med den begrensningen at adgangen kun gjaldt for kollektive forvaltningsorganisasjoner som har den juridiske formen forening eller andelslag. Denne formuleringen tilsvarer den finske gjennomføringsloven 13 § tredje ledd. Verken Danmark eller Sverige anså at det var behov for særskilt gjennomføring av artikkel 8 nr. 11.

Departementet er enig med BONO i at betegnelsen «andelslag» ikke er egnet. Videre ser departementet at ved å foreslå at delegeringsadgangen kun skal gjelde for organisasjoner av bestemte juridisk former, blir det uklart hva delegeringsadgangen kan omfatte. En slik begrensning er heller ikke et krav etter direktivet artikkel 8 nr. 11. På bakgrunn av dette og innspillene om at det er praksis for at beslutninger om den faktiske bruken av ikke-fordelbare midler gjøres av kollektive forvaltningsorganers styrer, foreslår departementet en justert ordlyd.

Etter departementets vurdering er det ikke behov for å gripe inn i kollektive forvaltningsorganisasjoners frihet til å velge den organisasjonsstrukturen som medlemmene finner mest hensiktsmessig. Departementet merker seg at ingen høringsinstanser er uenige i dette og opprettholder derfor forslaget om ikke å gjennomføre de andre valgfrie bestemmelsene i direktivet artikkel 8 nr. 9 til nr. 13.

Bestemmelsen om medlemmenes stemmerett foreslås tatt inn som § 13.