14 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.1 Etablering av naturskadekapital i Norsk Naturskadepool mv.

Naturskadeutvalget vurderer forslagets økonomiske og administrative konsekvenser i punkt 13 i NOU 2019: 4. Mindretallet, utvalgsmedlem Hodnesdal, gir i utredningen punkt 15.24 uttrykk for at forslaget vil ha mer omfattende økonomiske og administrative konsekvenser for skadeforsikringsselskapene som er medlem av Norsk Naturskadepool, enn det flertallet legger til grunn.

Det overordnende formålet med lovforslaget er å justere og forbedre naturskadeforsikringsordningen slik at den kan virke til det beste for naturskadeforsikringskundene og samfunnet i et beredskapsperspektiv.

Departementets forslag til lovendringer antas ikke å ha direkte økonomiske eller administrative konsekvenser for kundene av forsikringsselskapene. Lovforslaget gjelder den interne organiseringen av naturskadeforsikringsordningen. Lovforslaget medfører ikke endringer i ordningens grunnleggende prinsipper, slik som solidaritetsprinsippet eller reglene for hva som kan kreves erstattet etter naturskadeforsikringen (dekningsområdet). Den enkelte forsikringskunden vil forholde seg til sitt forsikringsselskap på samme måte som i dag. Lovforslaget innebærer at avkastningen på fremtidig naturskadekapital skal gå inn i det felles fondet. Dette vil komme forsikringskundene til gode, i motsetning til i dag.

Det er lagt opp til at oppbyggingen av den felles naturskadekapitalen skal skje innenfor rammene av en risikorett premie. Lovforslaget ventes med andre ord i seg selv ikke å skulle medføre økte naturskadepremier.

Lovforslaget innebærer at naturskadekapital bygges opp i poolen og ikke i det enkelte forsikringsselskapet. Dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for skadeforsikringsselskapene som er medlemmer av Norsk Naturskadepool. De økonomiske konsekvensene for selskapene vil i stor grad avhenge av om selskapene i dag har naturskadekapital, og da særlig i overgangsperioden hvor departementet foreslår at medlemsselskapenes adgang til å trekke på poolens naturskadekapital skal avhenge av om medlemsselskapene har naturskadekapital i egne regnskaper. Departementet viser her til utvalgets omtale av de økonomiske konsekvensene av forslaget i punkt 13 i utredningen:

«Skadeforsikringsselskaper med liten, eller ingen naturskadekapital antas med utvalgets forslag å komme bedre ut sammenlignet med dagens situasjon både i overgangsperioden og i den permanente ordningen. I overgangsperioden vil selskaper uten naturskadekapital trekke på poolens naturskadekapital ved underskudd i ordningen. Med dagens ordning måtte selskapene ha dekket sin andel av underskuddet med egenkapital. Dersom poolens naturskadekapital i overgangsfasen ikke er tilstrekkelig til å dekke et eventuelt underskudd, foreslår utvalget at disse medlemmene selv skal dekke sin andel. I slike tilfeller vil utvalgets forslag ikke innebære en endring fra dagens situasjon der medlemmene selv må dekke sin andel av et eventuelt underskudd med naturskadekapital eller annen egenkapital

Skadeforsikringsselskapene som har betydelig naturskadekapital, eller naturskadekapital som er stor i forhold til deres markedsandel, antas med utvalgets forslag å komme dårligere ut enn med dagens ordning, både i absolutte tall og sammenlignet med selskaper uten naturskadekapital. Selskaper med naturskadekapital fratas i overgangsperioden muligheten til å bygge opp naturskadekapital i overskuddsår, men må samtidig dekke sin andel av et eventuelt underskudd gjennom å trekke på avsatt naturskadekapital. Etter utløpet av overgangsfasen vil både selskaper med naturskadekapital, og selskaper uten naturskadekapital kunne trekke på poolens kapital, og det vil ikke være en forskjellsbehandling av selskapene.

Naturskadekapitalen som er avsatt i selskapene i dag kan regnes med som ansvarlig kapital i kapitalgruppe («tier») 2 til dekningen av solvenskapitalkravet. Utvalgets foreslåtte modell for ordningen innebærer at det ikke vil skje en oppbygging av naturskadekapital i selskapene, hverken i overgangsperioden eller etter overgangsperiodens slutt. For selskaper med naturskadekapital vil utvalgets forslag medføre konsekvenser for deres kapitalsituasjon. I overgangsperioden kan disse selskapene ikke trekke på poolens kapital, og poolkapitalen vil derfor ikke ha en risikoreduserende effekt for disse selskapene. Gitt at selskapene ønsker å opprettholde samme solvenskapitaldekning som i dag i overgangsperioden, vil selskapene måtte erstatte naturskadekapitalen som brukes i underskuddsår med annen egenkapital, f.eks. gjennom tilbakeholdte overskudd eller innskutt egenkapital. Dette vil i så fall få økonomiske konsekvenser for disse selskapene og deres eiere.

For selskaper med liten eller ingen naturskadekapital vi utvalgets forslag kunne ha en positiv virkning på deres kapitalsituasjon, ved at retten til å trekke på poolens kapital i underskuddsår gir en risikoreduserende effekt ved beregningen av solvenskapitalkravet for naturkatastroferisiko. Dette vil redusere disse selskapenes behov for annen egenkapital som i dag dekker naturkatastroferisiko.

Etter utløpet av overgangsperioden vil alle medlemsselskapene med utvalgets forslag behandles likt. Naturskadekapitalen i poolen vil ikke kunne regnes med som ansvarlig kapital, men vil ha en risikoreduserende effekt ved beregningen av solvenskapitalkravet for naturkatastroferisiko.

Flertallets forslag antas ikke å ha særskilte konsekvenser for mindre skadeforsikringsselskaper utover konsekvensene som er redegjort for ovenfor. Hvorvidt et selskap vil komme dårligere ut med utvalgets forslag avhenger i hovedsak av om selskapet har vært medlem i poolen over lang tid og har kunnet bygge opp naturskadekapital, og ikke av selskapets størrelse.»

Lovforslaget vil innebære administrative konsekvenser for pooladministrasjonen og medfølgende økte kostnader, blant annet som følge av at administrasjonen vil få nye oppgaver knyttet til forvaltningen av poolens naturskadekapital. På spørsmål fra utvalget har administrasjonen i Norsk Naturskadepool anslått årlige økte administrasjonskostnader for poolen i størrelsesordenen 3 til 4,2 millioner kroner.

Forslaget antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for statlig, fylkeskommunal eller kommunal forvaltning.

14.2 Definisjonen av naturskade i naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd annet punktum

Formålet med å endre naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd annet punktum slik at ordene «så som» tas ut av lovteksten, er å få en ordlyd som er bedre i samsvar med gjeldende rett enn den gjeldende ordlyden. I og med at opplistingen over naturulykker som disse ordene innleder, uansett er tolket uttømmende, kan ikke departementet se at forslaget vil få konsekvenser for skadelidtes rettigheter eller forsikringsselskapenes plikter. Departementet antar at forslaget vil gjøre reglene om hvilke skadetyper naturskadeforsikringen gjelder for, lettere tilgjengelige, og at forslaget derfor vil kunne avverge unødvendige tvister.

Bakgrunnen for forslaget om å tilføye flodbølge i opplistingen av naturulykker i naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd annet punktum er at det kan være usikkert om forsikringsselskapene er forpliktet etter loven til å erstatte flodbølgeskader nå, og at de etter departementets syn bør ha en klar slik plikt. Norsk Naturskadepool opplyser på sine nettsider at naturskadeforsikringen erstatter flodbølgeskader, og så lenge flodbølgeskader uansett erstattes, kan departementet ikke se at denne delen av forslaget har noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslaget om å tilføye meteorittnedslag i opplistingen av naturulykker innebærer en utvidelse sammenlignet med gjeldende rett og praksis. Departementet antar imidlertid at skader på hus eller hage på grunn av meteorittnedslag oppstår svært sjeldent. Heller ikke denne delen av forslaget antas dermed å ha konsekvenser av særlig betydning for forsikringsselskapene. Finans Norge vurderer i sin høringsuttalelse at utvidelse til å gjelde skader forårsaket av meteorittnedslag neppe blir en stor risikoutvidelse. Sannsynligheten er svært lav, men gitt en hendelse vil konsekvensene kunne bli store.

Departementet antar at ingen av forslagene i høringsnotatet vil føre til økte premier sammenlignet med i dag. Departementet kan heller ikke se at forslagene medfører andre ulemper for forsikringskundene. Når det gjelder skader som følge av meteorittnedslag, er Finans Norges vurdering av premiekonsekvenser på tidspunktet for høringsuttalelsen at forslaget i seg selv neppe utløser behov for premieøkning, men vil inngå i de løpende og totale beregningene og vurderingene ved fastsettelse av premiesatsen fremover.

Forslaget antas ikke å ha negative økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. For det tilfelle at det offentliges forsikrede bygg skulle bli utsatt for flodbølge eller meteorittnedslag, og skadene ikke ville ha blitt erstattet gjennom naturskadeforsikringsordningen, vil forslaget ha positive konsekvenser, på samme måte som for andre skadelidte.