6 Spørsmålet om forsikringsselskapene eller Norsk Naturskadepool skal ha risikoen ved naturskadeforsikringsordningen

6.1 Gjeldende rett

I dag er det forsikringsselskapene som har risikoen ved naturskadeforsikringsordningen, ved at de i underskuddsår må dekke sin andel av årets underskudd ved bruk av selskapets egenkapital.

Selskapenes samlede ansvar for en enkelthendelse er begrenset til 16 milliarder kroner, jf. forskrift 15. desember 1989 nr. 1335 om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring § 2. Styret i poolen har valgt å begrense medlemsselskapenes samlede ansvar for en enkelthendelse til 1,5 milliarder kroner. Dette åpner poolen for ved å kjøpe gjenforsikring for dekning av mulige samlede erstatningsbeløp ved en enkelthendelse mellom 1,5 milliarder og 16 milliarder kroner.

6.2 Utvalgets forslag

Utvalget legger til grunn at alle selskapene på sikt i den nye ordningen skal kunne trekke på Naturskadepoolens fondsmidler i underskuddsår (se blant annet utredningen punkt 7.4.2.1 femte og siste avsnitt og punkt 7.4.2.5). Forutsetningen er likevel at fondet har tilstrekkelige midler til å dekke et eventuelt underskudd. Det kan ikke utelukkes at selskapene kan bli ansvarlige overfor forsikringskundene i særlige tilfeller, hvis poolens naturskadekapital er brukt opp. Dersom fondet ikke har tilstrekkelige midler til å dekke et slikt underskudd, foreslår utvalget at forsikringsselskapene, ikke poolen, skal ha den økonomiske risikoen (restrisikoen) knyttet til naturskader. Dette er i tråd med dagens ordning.

Hvor stor denne risikoen er, vil ifølge utvalget avhenge av hvordan gjenforsikringsprogrammet er satt sammen. I dag har Norsk Naturskadepool tegnet gjenforsikring for ansvar som overstiger en egenregning på 1,5 milliarder kroner opp til den øvre grensen på 16 milliarder kroner per skadehendelse. Gjenforsikringsprogrammet gir rett til én gjeninnsetting (reinstatement) av gjenforsikringen etter en katastrofe som utløser erstatning fra gjenforsikrerne. Utvalget uttaler at når det felles fondet i poolen har nådd en akseptabel størrelse, antas (rest)risikoen å være liten.

Utvalgsmedlem Hodnesdal støtter forslaget om å la selskapene bære risikoen ved naturskadeforsikringsordningen, men mener at en slik modell krever at forsikringsselskapene blir kompensert for at de må stille kapital til disposisjon for å stå denne risikoen. Hodnesdal viser til at kapitalkostnaden verken er innarbeidet i utvalgets forslag til premieberegningsmodell eller i grunnlaget som skal dekkes gjennom utligningsmodellen. Dette er etter mindretallets vurdering en mangel i oppsettet for flertallets valgte modell.

6.3 Høringsinstansenes syn

Det er kun Norske Forsikringsmegleres Forening som har kommentert særskilt spørsmålet om selskapene skal stå risikoen ved naturskadeforsikringsordningen. Norske Forsikringsmegleres Forening støtter utvalgets forslag om at selskapene skal bære restrisikoen.

6.4 Departementets vurdering

Departementet følger opp utvalgets forslag om at selskapene skal bære den økonomiske risikoen knyttet til naturskader. Forslaget er i samsvar med gjeldende ordning. Det er i hovedsak ikke uenighet om dette spørsmålet i utvalget, og det har ikke kommet innvendinger mot løsningen fra høringsinstansene.

Som utvalget redegjør for i utredningen punkt 7.2, er det gode grunner til at ordningen er innrettet slik den er, ved at det er selskapene som står ansvarlig for naturskadeforsikringen. Naturskadeforsikringen utgjør en integrert del av brannforsikringen, og inngår som et element i en pakke. Sett med kundens øyne spiller det mindre rolle om en skade er å anse som en «ekte» naturskade, omfattet av naturskadeforsikringsordningen, eller en «uekte» naturskade, som dekkes av forsikringsselskapet selv. Selskapet skal i den foreslåtte ordningen fremdeles forestå oppgjøret til kunden, og utligningen som finner sted mellom selskapene, er kunden uvedkommende.

Utvalget er delt i spørsmålet om selskapene skal kompenseres for at de må stille kapital til disposisjon for å bære denne risikoen. Departementet tar ikke stilling til dette spørsmålet i denne lovproposisjonen. Dette er en del av spørsmålet om valg av premieberegningsmodell, som departementet vil komme tilbake til i forskrift.