15 Merknader til bestemmelsene

15.1 Endringene i naturskadeforsikringsloven

Til § 1

Departementet foreslår å endre definisjonen av naturskade i første ledd annet punktum, slik at ordene «så som» utgår fra innledningen til opplistingen av naturulykker, og at flodbølge og meteorittnedslag legges til. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 13. Departementet antar at opplistingen fortsatt bør innledes med «naturulykke», for å presisere at det bare er naturulykker som omfattes.

Dersom en naturulykke forårsaker en annen, f.eks. dersom et skred forårsaker en flodbølge, legger departementet til grunn at det skal regnes som én naturskadehendelse og én naturkatastrofe etter reglene om egenandel og ansvarsbegrensning i forskrift om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring §§ 1 og 2, jf. naturskadeforsikringsloven § 3 første og annet ledd.

Selv om det i Norge synes å være mest oppmerksomhet om faren for flodbølger i innsjøer og fjorder som følge av fjellskred, vil departementet understreke at flodbølgeskader skal erstattes uansett hvordan flodbølgen har oppstått, så lenge skaden er å anse som en naturskade. Flodbølger kan f.eks. være forårsaket av leirskred. Videre kan flodbølger gå nedstrøms i elver, f.eks. der masse fra et ras har demt opp elva, og demningen så gir etter.

Til § 4

Bestemmelsens første ledd tredje punktum er nytt. Her lovfestes den rettslige statusen til skadepoolen som eget rettssubjekt. Det vises til punkt 12.

I § 4 annet ledd tredje punktum er alternativet «eller forsikringspremier» fjernet fra bestemmelsen. Forslaget har bakgrunn i et forslag fra naturskadepoolens administrasjon til utvalget. Endringen er begrunnet i at dette alternativet (forsikringspremier) ville være både uhensiktsmessig og upraktisk å anvende, og at alternativet «forsikringssummer» både er tilstrekkelig og vesentlig bedre.

§ 4 tredje ledd har fått nytt innhold. Tredje ledd regulerer etter lovforslaget den nye ordningen med etablering av en felles naturskadekapital i skadepoolen. Det vises til proposisjonens alminnelige merknader punkt 5 til 7. Med overskudd og underskudd skal forstås positiv eller negativ saldo etter en beregning av premieinntekter og kostnader etter nærmere regulering i forskrift.

I fjerde ledd er overgangsordningen regulert. Det vises til proposisjonens alminnelige merknader i punkt 8 til 11. Overgangsordningen gjelder til og med skadeåret der fondet når, og eventuelt overstiger, fire milliarder kroner. Dersom et selskap bruker opp naturskadekapitalen sin i løpet av en skadeårgang, kan selskapet få det gjenværende underskuddet erstattet i poolen.

I nytt femte ledd første punktum er det gitt en hjemmel til å gi nærmere forskriftsbestemmelser om skadepoolens naturskadekapital etter tredje ledd og overgangsordningen etter fjerde ledd. Forskriftshjemmelen i gjeldende § 4 tredje ledd er flyttet til femte ledd annet punktum og er noe utdypet.

15.2 Endringene i atomenergiloven

Det foreslås endringer i § 12, § 13 nr. 1 og 2, § 16 og § 21 nr. 1.

Lov 15. juni 2007 nr. 37 om endringer i lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet trådte i kraft 1. januar 2022 ved at endringsprotokollene 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen 29. juli 1960 og Brusselkonvensjonen 31. januar 1963 om erstatningsansvar på atomenergiens område da trådte i kraft.

Endringsloven er ikke endret siden vedtakelsestidspunktet i 2007. Den inneholder fem referanser til Statens strålevern, som i dag heter Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Atomenergiloven er tidligere oppdatert med direktoratets nye navn, men etter endringslovens ikrafttredelse viser loven igjen til «Statens strålevern» fem steder. Det foreslås derfor endringer i de aktuelle bestemmelsene, slik at atomenergiloven igjen gjennomgående vil vise til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Endringene er av rent teknisk art.

15.3 Endringene i straffeprosessloven

Når endringslov 18. juni 2021 nr. 117 trer i kraft 1. juli 2022, vil det i medhold av straffeloven § 37 første ledd bokstav k kunne settes som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) at domfelte møter hos rådgivende enhet for russaker. Forutsetningen er at saken gjelder bruk, erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til egen bruk. Videre endres straffeloven § 53 slik at det i disse sakene kan gis betinget bot på et tilsvarende særvilkår. Begge endringer trer i kraft 1. juli 2022, jf. kongelig resolusjon 24. september 2021 nr. 2837.

Ved en inkurie ble ikke regelverket om påtaleunnlatelse endret tilsvarende. At det var meningen å innta en slik endring, fremgår av Prop. 92 L (2020–2021) punkt 9.3.1 side 51 avslutningsvis. Det foreslås derfor å innta en henvisning til straffeloven § 37 første ledd bokstav k i straffeprosessloven § 69 tredje ledd første punktum. Dermed vil det også for påtaleunnlatelser kunne settes som særvilkår at siktede møter opp hos rådgivningsenheten.

Inkurieopprettingen kompliseres ved at det i lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.) foretas en ubeslektet endring i straffeprosessloven § 69 tredje ledd første punktum, jf. Prop. 146 L (2020–2021) side 169. Det er forventet at lovendringen vil tre i kraft 1. juli 2022. Denne koordineringsutfordringen foreslås løst ved å innta passusen «som endret ved lov 2021 nr. 122» i lovforslaget.

15.4 Endringene i lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler

Finansavtaleloven § 3-55 første og annet ledd gjelder Forbrukertilsynets og Markedsrådets tilsyn med etterlevelsen av bestemmelser gitt i eller i medhold av finansavtaleloven.

Justis- og beredskapsdepartementets forlag til ny finansavtalelov ble fremmet for Stortinget 29. april 2020 ved Prop. 92 LS (2019–2020). Det vises til Prop. 92 LS (2019–2020) punkt 25.2.5 og merknaden til § 3-55. Ved lov 20. mai 2020 nr. 42 om endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid) ble det gjort enkelte endringer i markedsføringsloven som dels innebærer en omstrukturering av enkelte paragrafer og dels nye regler i markedsføringsloven som ikke var hensyntatt i Prop. 92 LS (2020–2021). Forslaget til endringer i finansavtaleloven § 3-55 første og annet ledd sørger for at lovteksten i finansavtaleloven bringes i samsvar med de nevnte endringene i markedsføringsloven. Det vises for øvrig til forslaget til endringer i forsikringsavtaleloven nedenfor.

15.5 Endringene i lov 18. februar 2022 nr. 5 om endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.)

Lov 18. februar 2022 nr. 5 om endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.) § 22-3 gjelder Forbrukertilsynets og Markedsrådets tilsyn med etterlevelsen av bestemmelser gitt i eller i medhold av forsikringsavtaleloven.

Ved en feil er det i bestemmelsen ikke vist til at tilsynet skal utføres i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og §§ 43 til 43 c, slik som i den tilsvarende bestemmelsen i finansavtaleloven § 3-55 første ledd annet punktum. I stedet følger det direkte av lovteksten at Forbrukertilsynet og Markedsrådet kan gi pålegg og ilegge tvangsmulkt til staten, og at markedsføringsloven § 41 annet og fjerde til sjette ledd gjelder tilsvarende. Forskjellen kan muligens være egnet til å skape usikkerhet om de øvrige reglene om håndheving i markedsføringsloven kapittel 7 skal gjelde ved tilsyn etter forsikringsavtaleloven. Uttalelser i forarbeidene tilsier imidlertid at det ikke har vært meningen å gjøre unntak fra markedsføringslovens regler, se Prop. 234 L (2020–2021) s. 129.

Med de foreslåtte endringene vil forsikringsavtaleloven § 22-3 annet ledd være utformet på samme måte som finansavtaleloven § 3-55 første ledd annet punktum slik den er foreslått endret i denne proposisjonen, og med nødvendige tilpasninger.