10 Krav til verdipapirsentralenes virksomhetsutøvelse mv.

10.1 Gjeldende rett

10.1.1 Behandling av klager, rett til å bli deltaker i et verdipapiroppgjørssystem mv.

Ifølge verdipapirregisterloven § 9-5 skal verdipapirregistre ha en uavhengig klagenemnd som behandler klager over avgjørelser som er truffet av verdipapirregisteret eller av en representant for det. Bestemmelsen inneholder også nærmere regler om klagenemnden og behandlingen av klager.

Verdipapirregisterloven regulerer ikke spørsmålet om rett til å få tilgang til verdipapiroppgjørssystem. Betalingssystemloven § 1-3 første ledd definerer deltaker som «avregningssentral, oppgjørsbank, sentral motpart, operatør for annet system og annen institusjon eller foretak som deltar i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem». Det stilles ikke krav til hvilke type «foretak» som kan være deltakere. Slike krav er imidlertid stilt i «Regelverket for VPS` verdipapiroppgjør i norske kroner» (VPO-regelverket). Betalingssystemloven § 4-5 tredje ledd fastsetter at en oppgjørsdeltaker skal opplyse enhver tredjepart som har begrunnet interesse i opplysningene om hvilke systemer deltakeren er medlem av og om hovedreglene for systemets virksomhet. Opplysningsplikten gjelder blant annet verdipapirregisteret i egenskap av deltaker i et verdipapiroppgjørssystem. Som det fremgår ovenfor, er det ikke plikt etter gjeldende rett til å søke om godkjenning av et verdipapiroppgjørssystem etter betalingssystemloven. Dersom systemet er godkjent av Finanstilsynet etter nevnte lov, gjelder imidlertid reglene i betalingssystemloven kapittel 4, jf. § 4-1.

10.1.2 Plikt til å gi informasjon om priser mv.

Arbeidsgruppen har redegjort slik for gjeldende rett om verdipapirregistres plikt til å informere om priser, jf. rapporten pkt. 9.3.2:

«Verdipapirregisterloven har ikke bestemmelser om plikt for verdipapirregisteret til å offentliggjøre sine priser. §§ 6-9 og 8-5 inneholder imidlertid bestemmelser av betydning for verdipapirregisterets prissetting.

Verdipapirregisterloven § 8-5 fastsetter at verdipapirregisteret kan kreve vederlag for utlevering av opplysninger til kontohavere, rettighetshavere og andre. Dette gjelder likevel ikke for opplysninger offentlige myndigheter har krav på i medhold av lov eller forskrift.

Det fremgår av forarbeidene til verdipapirregisterloven § 8-5 at formålet med dens første punktum var å klargjøre at verdipapirregisteret kan kreve vederlag for utlevering av registrerte opplysninger, herunder for utsending av endringsmeldinger og beholdningsoversikter, selv om dette skulle anses som utlevering av personopplysninger etter personopplysningsloven kapittel 3. Personopplysningsloven § 17 fastsetter at den behandlingsansvarlige ikke kan kreve vederlag for slik utlevering. Når det gjelder utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter, forutsettes det i forarbeidene at opplysningene gis i en form som gjør det mulig for myndighetene å benytte dem til den kontrollen de er innhentet til. Verdipapirregisteret kan imidlertid kreve vederlag for ytterligere prosessering av opplysningene som bare har til hensikt å lette myndighetenes kontroll. …

Det følger av § 6-9 at departementet i forskrift kan gi regler om verdipapirregisterets vederlag for registreringstjenester. Slik forskrift er ikke gitt. …»

10.1.3 Registrering og retting av opplysninger, krav til registerets innhold, endringsmeldinger, oppbevaring av dokumentasjon mv.

Verdipapirregisterloven § 6-1 regulerer hvem som kan melde registreringer til et verdipapirregister. Hovedregelen er at det er den som ifølge registeret fremstår som berettiget, eller som godtgjør at retten er gått over til vedkommende. Bestemmelsen regulerer også i hvilke tilfeller panterett og andre heftelser kan kreves slettet, og gir utstederen av finansielle instrumenter rett til å kreve disse slettet dersom det godtgjøres at de er opphørt å eksistere. I tillegg kan de som etter annen lovgivning har rett eller myndighet til å stifte eller overføre rettigheter i eller til finansielle instrumenter uten samtykke av den berettigede, melde registreringer. Dette gjelder for eksempel namsmyndigheter og tingretter.

Ifølge verdipapirregisterloven § 6-6 første ledd skal verdipapirregisteret rette feil i en registrering dersom det finner at registreringen er uriktig. Verdipapirregisteret kan dessuten slette opplysninger fra registeret dersom de åpenbart er uten betydning, jf. bestemmelsens annet ledd. Opplysninger som er slettet fra registeret skal oppbevares i minst ti år, jf. § 6-6 tredje ledd.

Verdipapirregisteret skal sende melding til rettighetshavere ved enhver endring i registeret som kan ha betydning for deres rettigheter, med mindre noe annet er avtalt, jf. verdipapirregisterloven § 6-7. Verdipapirregisteret skal dessuten sende rettighetshavere en årlig oversikt over deres beholdning av eller rettigheter i registrerte finansielle instrumenter.

Verdipapirregisteret skal inneholde opplysninger om de finansielle instrumentene og om innehavere av rettigheter til disse, jf. verdipapirregisterloven § 6-8. Nærmere bestemmelser er gitt i forskrift 21. mai 2003 nr. 620 om hvilke opplysninger som skal fremgå av verdipapirregister.

Verdipapirregisterloven inneholder ikke særskilte krav om å oppbevare dokumentasjon knyttet til registervirksomheten. Generelle krav til oppbevaring av dokumentasjon kan følge av bokføringsloven, regnskapsloven, hvitvaskingsloven med videre. Oppbevaring av opplysning med hjemmel i disse lovene har andre formål enn verdipapirregisterloven og verdipapirsentralforordningen.

10.1.4 Verdipapirutstedelsers integritet

Arbeidsgruppen har fremstilt gjeldende rett slik i rapporten pkt. 9.7.2:

«Verdipapirregisterloven har ikke regler som direkte regulerer et verdipapirregisters plikt til å foreta avstemning som nevnt i artikkel 37 nr. 1, det vil si kontroll av at det antallet av et ISIN som er registrert på kontoer i verdipapirregisteret samsvarer med det antallet av det aktuelle ISIN’et som det har innført. Verdipapirregisterloven § 2-2 annet ledd har imidlertid bestemmelser om innføring av finansielle instrumenter som representeres ved et dokument på en måte som kan komme i strid med det som følger av verdipapirregisterloven. Disse kan bare innføres i et norsk verdipapirregister dersom dokumentet makuleres, legges i sikker forvaring eller på annen måte sikres mot å komme i omsetning. Krav til slik sikker forvaring, og avstemning mot depotet, forventes å komme i den kommisjonsforordningen som skal utfylle CSDR artikkel 37.

Verdipapirregisterloven åpner for at et verdipapirregister på visse vilkår kan registrere finansielle instrumenter innført i et annet register («sekundærinnførte finansielle instrumenter»). Særlige krav til avstemming mot dette registeret er heller ikke lovfestet.

Verdipapirregisteret skal imidlertid ha en forsvarlig internkontroll og risikostyring, jf. verdipapirregisterloven § 4-4 samt risikostyringsforskriften. Kravene til risikostyring må blant annet sees i lys av verdipapirregisterlovens formål, jf. dens § 1-1, som blant annet er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv registrering av finansielle instrumenter. I forarbeidene til verdipapirregisterloven, jf. NOU 2000: 10 (side 110), er det fremhevet at verdipapirregistrene må ha «betryggende rutiner for at det ikke er avvik mellom det antallet finansielle instrumenter med samme ISIN som er utstedt via verdipapirregisteret eller som ev. er registrert i registeret via en link til et annet verdipapirregister, og det antallet som er registrert på investorkonti i det samme registeret». Arbeidsgruppen legger derfor til grunn at også norsk lov forutsetter at verdipapirregisteret må foreta regelmessige avstemninger.

VPS foretar daglige avstemninger av innførte finansielle instrumenter, jf. CSDR artikkel 37 nr. 1. Avstemning av sekundærinnførte finansielle instrumenter foretas av kontofører utsteder for de aktuelle instrumentene.»

10.2 Forordningen

10.2.1 Behandling av klager, rett til å bli deltaker i et verdipapiroppgjørssystem mv.

I art. 32 kreves det at en verdipapirsentral skal ha klare mål som kan nås, for eksempel når det gjelder minste tjenestenivå, forventet risikostyring og forretningsprioriteringer. Videre skal de ha gjennomsiktige regler for behandling av klager.

Art. 33 inneholder bestemmelser om krav for deltakelse i et verdipapiroppgjørssystem. Verdipapirsentraler skal ha offentlig tilgjengelige kriterier for å bli deltaker i et verdipapiroppgjørssystem. Kriteriene skal være gjennomsiktige, objektive og ikke-diskriminerende, slik at de sikrer en rettferdig og åpen tilgang til verdipapirsentralen. Samtidig skal det tas hensyn til risikoer knyttet til finansiell stabilitet og for markedenes funksjon. Verdipapirsentralen kan bare fastsette kriterier som begrenser adgangen til å bli deltaker dersom formålet er å kontrollere en særskilt risiko som verdipapirsentralen utsettes for, jf. art. 33 nr. 1.

Verdipapirsentralen skal behandle søknader fra potensielle deltakere innen en måned. Videre skal verdipapirsentralen ha offentlig tilgjengelige regler om søknadsbehandlingen, jf. art. 33 nr. 2. Avslag skal begrunnes skriftlig og være basert på en samlet risikovurdering, jf. art. 33 nr. 3.

Den som har fått avslag, har rett til å klage til vedkommende myndighet for verdipapirsentralen. Vedkommende myndighet skal undersøke klagen og gi klageren et begrunnet svar. I forbindelse med sin vurdering av klagen, skal vedkommende myndighet konsultere vedkommende myndighet i klagerens hjemstat. Hvis myndighetene er uenige med hverandre i hvordan klagen bør avgjøres, kan hver av dem forelegge saken for ESMA for megling og eventuelt avgjørelse, jf. art. 33 nr. 3. Nærmere regler om klagebehandlingen fastsettes i utfyllende kommisjonsforordninger.

Dersom vedkommende myndighet mener at verdipapirsentralens nektelse er uberettiget, skal den pålegge verdipapirsentralen å gi klageren tilgang til å bli deltaker, jf. art. 33. nr. 2.

Ifølge art. 33 nr. 4 skal en verdipapirsentral ha objektive og gjennomsiktige framgangsmåter for å suspendere deltakere som ikke lenger oppfyller kriteriene for å være deltaker, og sørge for at de avslutter deltakingen i ordnede former.

10.2.2 Plikt til å gi informasjon om priser mv.

Ifølge art. 34 nr. 1 skal en verdipapirsentral, for hvert oppgjørssystem det opererer, og for hver av de andre hovedtjenestene som den tilbyr, offentliggjøre priser og avgifter for tjenestene. Prisene og avgiftene, inkludert prisavslag og rabatter med videre, skal offentliggjøres separat for hver tjeneste og hvert oppdrag som leveres. De enkelte tjenestene skal kunne kjøpes separat. Prislisten skal offentliggjøres for å gjøre det lettere å sammenligne tilbud og gi kundene mulighet til å forutse hvilken pris de må betale, jf. art. 34 nr. 2. Verdipapirsentralen skal være bundet av de offentliggjorte prisene for hovedtjenestene, jf. nr. 3. Videre skal verdipapirsentralen gi kundene opplysninger som gjør det mulig å avstemme fakturaene mot de offentliggjorte prisene, jf. art. 33 nr. 4. Det følger videre av art. 34 nr. 5 at en verdipapirsentral skal gi alle kunder opplysninger som gir dem mulighet til å vurdere risikoene som er knyttet til tjenestene.

Ifølge art. 34 nr. 6 skal en verdipapirsentral regnskapsføre kostnader og inntekter for hovedtjenestene som leveres, atskilt. Kostnader og inntekter for tilleggstjenestene skal regnskapsføres som en helhet, jf. nr. 7. Opplysningene skal fremlegges for vedkommende myndighet. For å blant annet gjøre det mulig å identifisere kryssubsidiering imellom tilleggstjenester og hovedtjenester, skal verdipapirsentralen føre særlige internregnskaper, jf. art. 34 nr. 8.

I art. 35 er det stilt krav om at verdipapirsentraler skal anvende internasjonale åpne framgangsmåter og standarder i sin kommunikasjon med deltakere i oppgjørssystemer og med markedsinfrastrukturer.

10.2.3 Registrering av opplysninger, oppbevaring av dokumentasjon mv.

Art. 29 fastsetter at en verdipapirsentral skal oppbevare alle registeropplysninger om sine tjenester og virksomhet i minst 10 år, slik at vedkommende myndighet kan kontrollere at kravene i forordningen oppfylles. Dette omfatter også de tilleggstjenester og tilknyttede banktjenester som verdipapirsentralen t tilbyr. Verdipapirsentralen skal på anmodning gjøre registeropplysningene tilgjengelige for vedkommende myndighet og berørte myndigheter samt enhver annen offentlig myndighet som etter unionsretten eller nasjonal lovgivning i hjemstaten har rett til å kreve tilgang for å kunne utføre sine oppdrag. Nærmere regler er fastsatt i kommisjonsforordning (EU) 2017/392.

10.2.4 Verdipapirutstedelsers integritet

Det følger av verdipapirsentralforordningen art. 36 at verdipapirsentraler for hvert verdipapiroppgjørssystem skal ha egnede regler og framgangsmåter, herunder robuste kontroller og prinsipper for kontoføring, som bidrar til å sikre verdipapirutstedelsers integritet, og til å redusere og håndtere risikoer knyttet til oppbevaring og oppgjør av transaksjoner i finansielle instrumenter.

Kravene er ytterligere konkretisert i artikkel 37. I nr. 1 fremgår det at en verdipapirsentral skal ha egnede avstemmingsprosedyrer for å kontrollere at det antall verdipapirer som utgjør en hel eller en del av en verdipapirutstedelse, og som er levert til verdipapirsentralen, tilsvarer summen av de verdipapirene som er registrert på de verdipapirkontoene som tilhører deltakerne i verdipapiroppgjørssystemet og, dersom det er relevant, på de eierkontoene som forvaltes av verdipapirsentralen. Avstemmingen skal foretas minst daglig.

Art. 37 nr. 2 stiller særlige krav for det tilfelle at en tredjepart er involvert i en avstemmingsprosess. Dersom andre enheter enn verdipapirsentralen deltar i avstemmingsprosessen for en bestemt verdipapirutstedelse, for eksempel utstederen, felles depotmottakere, andre verdipapirsentraler eller andre enheter, skal verdipapirsentralen og slike enheter organisere egnede tiltak for samarbeid og utveksling av opplysninger med hverandre for å opprettholde utstedelsens integritet.

En verdipapirsentral skal ikke tillate overtrekk eller underdekning av finansielle instrumenter, eller at det uberettiget skapes finansielle instrumenter («securities creation») i et verdipapiroppgjørssystem, jf. art 37 nr. 3.

Forordningen art. 48 nr. 6 inneholder særlige krav til avstemmingen mellom verdipapirsentraler som har opprettet forbindelser (linker).

Mer detaljerte krav til verdipapirutstedelsers integritet er fastsatt i kommisjonsforordning (EU) 2017/392.

10.3 Høringsforslaget

10.3.1 Behandling av klager, rett til å bli deltaker i et verdipapiroppgjørssystem mv.

Arbeidsgruppen har foreslått at gjeldende bestemmelser om klagebehandling i verdipapirregisterloven § 9-5 ikke videreføres i lys av forordningen art. 32 nr. 2, der det kreves at verdipapirsentraler har gjennomsiktige regler for behandling av klager. Arbeidsgruppen har også vist til at den nåværende klagenemnden har hatt få saker til behandling, samt at verdipapirsentraler bør ha en viss fleksibilitet når det gjelder hvilken måte eventuelle klager skal behandles på.

Etter arbeidsgruppens vurdering gjør ikke forordningens bestemmelser om rett til tilgang til verdipapiroppgjørssystemer med videre i art. 33 det nødvendig med konsekvensendringer i norsk rett, jf. rapporten pkt. 9.8.2.3.

10.3.2 Plikt til å gi informasjon om priser mv.

Når det gjelder plikten til å offentliggjøre priser med videre, har arbeidsgruppen vurdert både forordningen art. 34 om priser for deltakelse i oppgjørssystemet og priser for hovedtjenester, art. 49 om priser overfor utstedere, art. 51 om priser for forbindelser med andre verdipapirsentraler og art. 53 om priser for sentrale motparter og markedsplasser i rapporten pkt. 9.3.2:

«… Arbeidsgruppen legger til grunn at forordningen uttømmende regulerer verdipapirregisterets priser til utstedere, andre verdipapirregistre (for så vidt gjelder standardiserte linker), samt sentrale motparter og markedsplasser. Arbeidsgruppen forstår dessuten kravet om at verdipapirregisteret og oppgjørsdeltakerne skal tilby de ulike kontotypene på rimelige kommersielle vilkår, innebærer en begrensning på hvilke priser de kan ta fra investorene. CSDR regulerer ikke utlevering av informasjon registrert i verdipapirregisteret, jf. også drøftelsen i kapittel 9.2.1.1. Arbeidsgruppen har ikke foreslått endringer i verdipapirregisterloven § 8-5 første punktum, og mener derfor at departementet bør ha adgang til å gi regler om vederlaget for utlevering av opplysninger etter denne bestemmelsen.

Arbeidsgruppen legger til grunn at verken CSDR artikkel 34, eller bestemmelsene om pris i artiklene 49, 51 og 53, gjør det nødvendig med andre endringer i norsk rett enn den foreslåtte presiseringen i gjeldende verdipapirregisterlov § 6-9, jf. utkast til § 4-6.»

10.3.3 Registrering og retting av opplysninger, krav til registerets innhold, endringsmeldinger, oppbevaring av dokumentasjon mv.

Arbeidsgruppen har i rapporten pkt. 9.6.2 uttalt at det fortsatt er behov for å regulere hvem som er berettiget til å anmelde registreringer, sett i lys av den betydning slike regler har for forskjellige rettighetshaveres rettsstilling. Forordningen regulerer i liten grad kontohold, og arbeidsgruppen legger derfor til grunn at slike bestemmelser kan inntas i nasjonal lovgivning. Verdipapirregisterloven § 6-1 om hvem som er berettiget til å melde registreringer foreslås derfor videreført.

I arbeidsgruppens rapport pkt. 11.4 om kontoførere har arbeidsgruppen foreslått å lovfeste at verdipapirregisteret skal behandle begjæringer om registreringer uten ugrunnet opphold, og at når samtlige vilkår for registrering er oppfylt, skal registreringen foretas uten ugrunnet opphold, jf. arbeidsgruppens lovutkast § 4-2. Arbeidsgruppen har også foreslått at verdipapirregisteret i sitt regelverk kan fastsette at kontohavere og utstedere selv kan foreta registreringer, og hvilke registreringer dette gjelder.

Når det gjelder krav til hvilke opplysninger som skal fremgå i et verdipapirregister, retting og sletting av opplysninger, kan ikke arbeidsgruppen se at forordningen, utover artikkel 29 om plikt til å oppbevare registeropplysninger, fastsetter krav om dette, jf. rapporten pkt. 9.4.2:

«Arbeidsgruppen legger til grunn at forordningen med utfyllende kommisjonsforordning til en viss grad vil regulere det samme som verdipapirregisterloven § 6-8 om hva som skal registreres i et verdipapirregister, med tilhørende forskrift. De to regelsettene har imidlertid forskjellig formål. CSDR artikkel 29 skal sikre at den kompetente myndigheten kan føre tilsyn med at verdipapirregisteret etterlever forordningen. Den norske loven har imidlertid et videre formål, ved at den bl.a. skal sikre at registeret inneholder den informasjonen som er nødvendig for å identifisere eiere og rettighetshavere til de finansielle instrumentene, for å identifisere de finansielle instrumentene og foreta avstemning av dem, samt informasjon av betydning for bl.a. statistikk, skatterapportering mv. I Ot.prp. nr. 39 (2001–2002) (side 91) fremgår det at «Etter departementets syn bør ikke lovgivningen legge spesielle føringer på hvordan informasjonen i registeret organiseres, f.eks. ved å kreve opprettelse av utsteder- og investorkonti. Det sentrale offentlige hensyn er å sørge for at registeret inneholder nødvendig informasjon, og at denne informasjonen gjøres tilgjengelig og sammenstilles på en hensiktsmessig måte.

Arbeidsgruppen legger til grunn at CSDR ikke er til hinder for at norsk lov fastsetter krav til verdipapirregisterets innhold. Arbeidsgruppen har herunder merket seg at den svenske kontoføringsloven har en omfattende regulering av hvilken informasjon verdipapirregistrene skal registrere. Verdipapirregisterloven § 6-8 foreslås derfor videreført. Arbeidsgruppens vurdering er at registreringsforskriften kan videreføres inntil videre, men den anbefaler at den gjennomgås når utfyllende kommisjonsforordninger er endelig fastsatt, for å avklare eventuell motstrid….

Verdipapirregisterloven § 6-6 første og annet ledd fastsetter at registeret skal rette feil i en registrering dersom det finner at registreringen er uriktig. Verdipapirregisteret kan dessuten slette opplysninger fra rettighetsregisteret dersom de åpenbart er uten betydning. Verdipapirregistrene er rettsvernsregistre, og dets registre bør derfor ha en høy grad av troverdighet. Det er derfor viktig at verdipapirregisteret kan sikre datakvaliteten i egne registre. Opplysninger som er slettet fra rettighetsregisteret bør fortsatt oppbevares i minst 10 år, jf. verdipapirregisterloven § 6-6 siste ledd. Krav til verdipapirregistres oppbevaring av opplysninger kan også følge av annen lovgivning, eksempelvis hvitvaskingsloven og bokføringsloven. Disse har et annet formål enn CSDR, og det kan ikke sees at det er motstrid mellom dem og forordningen. Det foreslås derfor ikke endringer i disse.»

Arbeidsgruppen har dessuten foreslått å videreføre gjeldende § 6-7, som pålegger verdipapirregisteret å sende endringsmeldinger og beholdningsoversikter, jf. arbeidsgruppens lovutkast § 4-5.

10.3.4 Verdipapirutstedelsers integritet

Arbeidsgruppens har vist til at verdipapirsentralforordningen art. 37 vil erstatte gjeldende norske krav til avstemming, og mener dette ikke medfører behov for endringer i norsk rett, jf. rapporten pkt. 9.8.1.

10.4 Høringsinstansenes merknader

VPS mener lovforslaget § 4-6 har en for vid ordlyd. Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 8-5 og fastsetter at offentlige myndigheter som har krav på utlevering av opplysninger etter lov eller forskrift, skal få disse vederlagsfritt fra verdipapirregisteret. VPS har videre uttalt:

«…VPS mener at bestemmelsen bør justeres slik at den bare omfatter utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter til bruk i deres kontrollvirksomhet. VPS mener at bestemmelsen ble skrevet for dette formål og kan ikke se at den skal ha virkning for eksempel for særnamsmenn i forbindelse med privatrettslig gjeldsinndrivelse. Dette faller etter vårt syn utenfor hva som er meningen med bestemmelsen, vederlagsfrihet for informasjonsuthenting for kontrollvirksomhet. VPS foreslår av denne grunn at bestemmelsen tilføyes en presisering av at den gjelder offentlige myndigheters kontrollvirksomhet.»

10.5 Departementets vurdering

10.5.1 Behandling av klager, rett til å bli deltaker i et verdipapiroppgjørssystem mv.

Departementet er enig med arbeidsgruppen i at gjeldende verdipapirregisterlov § 9-5 om behandling av klager ikke bør videreføres ved siden av forordningens regler om behandling av klager i art. 32 nr. 2. Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger på dette punkt, jf. kapittel 10.3.1 ovenfor.

Departementet er også enig med arbeidsgruppen i at det ikke er nødvendig med konsekvensendringer i norsk rett som følge bestemmelsene art. 33 om rett til å bli deltaker i et verdipapiroppgjørssystem. Departementet legger til grunn at forvaltningslovens bestemmelser om behandling av enkeltvedtak vil utfylle forordningens regler om klage til vedkommende myndighet over avslag på søknad om tilgang til verdipapiroppgjørssystemet etter art. 33. Herunder vil forvaltningslovens krav om at enkeltvedtak skal begrunnes, etter departementets syn oppfylle kravene i forordningen art. 33 om «behørig» og skriftlig begrunnelse.

10.5.2 Plikt til å gi informasjon om priser mv.

VPS har i sin høringsmerknad uttalt at unntaket fra adgangen til å kreve vederlag for utlevering av opplysninger som offentlige myndigheter har krav på i medhold av lov eller forskrift, bør begrenses til å omfatte «offentlige myndigheters kontrollvirksomhet», jf. ovenfor. Departementet viser til at VPS´ forslag ikke har vært på høring eller blitt forelagt berørte aktører. Departementet har ikke grunnlag for å vurdere hvilke konsekvenser en slik innsnevring kan få. Departementet foreslår i stedet at forskriftshjemmelen i § 8-7 om at departementet kan gi regler om verdipapirsentralens vederlag for utlevering av opplysninger, utvides til også å omfatte opplysninger til offentlige myndigheter. Det åpner for å foreta en nærmere vurdering av hvor langt retten til vederlagsfri utlevering av opplysninger for offentlige myndigheter rekker, før eventuelle bestemmelser fastsettes i forskrift. Departementet foreslår etter dette at gjeldende verdipapirregisterlov § 8-5, som fastsetter at verdipapirregisteret kan kreve vederlag for utlevering av opplysninger til kontohavere, rettighetshavere og andre, herunder ved utlevering av endringsmeldinger og beholdningsoversikter, videreføres i den nye loven § 8-7.

10.5.3 Registrering og retting av opplysninger, krav til registerets innhold, endringsmeldinger, oppbevaring av dokumentasjon mv.

Departementet viser innledningsvis til at verdipapirsentralforordningen i liten grad regulerer registreringer og krav til innhold i et verdipapirregister. Forordningen synes ikke å være til hinder for i hovedsak å videreføre gjeldende regler om registrering av rettigheter til finansielle instrumenter i verdipapirregisterloven kapittel 6.

Departementet foreslår en ny bestemmelse i lovforslaget § 4-2, som klargjør at et verdipapirregister består av enkelt- og forvalterkontoer for finansielle instrumenter som er innført i registeret, det vil si rettighetsregisteret.

Når det gjelder spørsmål om å videreføre reguleringen av hvem som er berettiget til å melde registreringer, er departementet enig med arbeidsgruppen i at det fortsatt er behov for å ha lovbestemmelser om dette. Bestemmelsene har stor betydning for eiere og andre rettighetshavere til finansielle instrumenter som er innført i en verdipapirsentral. Reglene bør derfor fremgå av loven. I forarbeidene til någjeldende verdipapirregisterlov ble det i tillegg vist til at slike bestemmelser er viktige for tilliten til registersystemet og for at registeret skal virke etter sin hensikt, jf. Ot.prp. nr. 39 (2001–2002) kapittel 10.5.2. Dette er hensyn som etter departementets syn fortsatt gjør seg gjeldende.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å videreføre gjeldende verdipapirregisterlov § 6-1 om hvem som er berettiget til å melde registrering av rettigheter til finansielle instrumenter med videre, jf. lovforslaget § 5-1. Dette er i tråd med høringsforslaget.

Etter departementets syn er det også hensiktsmessig å lovfeste en ny bestemmelse om at verdipapirsentralen skal behandle begjæringer om registreringer uten ugrunnet opphold, slik arbeidsgruppen har foreslått, jf. lovforslaget § 5-2 første ledd. Dette er i tråd med høringsforslaget. Tilsvarende gjelder arbeidsgruppens forslag om at verdipapirsentralen uten ugrunnet opphold skal informere den som har fremsatt en begjæring om registering om avslag på begjæringen, jf. lovforslaget § 5-2 annet ledd. Dette er regler av sentral betydning for blant annet eiere og rettighetshaver til finansielle instrumenter, og som bør fremgå av loven. Bestemmelsen er ny sammenlignet med gjeldende verdipapirregisterlov.

Departementet foreslår også å videreføre gjeldende verdipapirregisterlov § 6-6, der det fremgår at verdipapirsentralen skal rette uriktige registreringer og slette opplysninger fra registeret som er åpenbart uten betydning. Bestemmelsen bidrar til å sikre at registrene har høy troverdighet. Det vises til lovforslaget § 5-4, som viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-6.

Departementet foreslår også å videreføre gjeldende verdipapirregisterlov § 6-7, som pålegger verdipapirsentralen å sende endringsmeldinger og beholdningsoversikter til rettighetshavere med flere, jf. lovforslaget § 5-5.

Departementet er også enig med arbeidsgruppen i at forordningen ikke synes å være til hinder for å videreføre gjeldende verdipapirregisterlov § 6-8, som stiller krav til hvilke opplysninger som skal fremgå av registeret. Forskrift 21. mai 2003 nr. 620 om hvilke opplysninger som skal fremgå av verdipapirregister, som er fastsatt i medhold av gjeldende verdipapirregisterlov § 6-8, bør gjennomgås i lys av nivå 2-forordningen til verdipapirsentralforordningen, slik arbeidsgruppen har anbefalt. Det vises til lovforslaget § 5-3.

I likhet med arbeidsgruppen kan departementet ikke se at det er bestemmelser i norsk rett som må konsekvensjusteres som følge av forordningens krav til oppbevaring av registreringsopplysninger, jf. art. 29.

For ordens skyld viser departementet til at det i proposisjonen kapittel 16 er foreslått at reglene om registering av rettigheter til finansielle instrumenter i hovedsak skal gjelde tilsvarende for kontoførere som mottar begjæringer om registrering, se nærmere om dette i kapittel 17.

10.5.4 Verdipapirutstedelsers integritet

Departementet viser til at det ikke synes å være lovbestemmelser som regulerer samme forhold som verdipapirsentralforordningen artikkel 37 om verdipapirutstedelsers integritet med videre. Bestemmelsen vil erstatte gjeldende, ulovfestede krav til avstemming, og det er ikke behov for konsekvensendringer.