16 Skattemessige forhold

16.1 Forordningen

Verdipapirsentralforordningen regulerer ikke skattemessige forhold. I punkt 31 i fortalen til forordningen står det at dersom verdipapirsentraler yter tilleggstjenester som gjelder tilbakeholds- og rapporteringsplikter overfor skattemyndighetene, skal de fortsatt utføres i samsvar med de berørte medlemsstatenes lovgivning.

Håndtering av selskapshendelser, herunder skatt, er uttrykkelig nevnt i den ikke-uttømmende oppregningen av tilleggstjenester som verdipapirsentraler kan yte ifølge avsnitt B i vedlegget til verdipapirsentralforordningen. Lovfestet rapportering er også nevnt blant tilleggstjenestene som verdipapirsentraler kan yte, jf. punkt 4 b i avsnitt B i vedlegget til forordningen.

16.2 Høringsforslaget

Når det gjelder skatterapportering der en utsteder velger å innføre finansielle instrumenter i en utenlandsk verdipapirsentral, står blant annet følgende i arbeidsgruppen i rapporten pkt. 15.3.6:

«Utstedere som ønsker å benytte et utenlandsk verdipapirregister må som nevnt oppfylle selskapsrett og lignende rett, jf. CSDR artikkel 49 nr. 1 annet ledd. Arbeidsgruppen legger til grunn at for norske utstedere vil «lignende rett» først og fremst henvise til reguleringen av det enkelte finansielle instrumentet, eksempelvis verdipapirfondsloven. Denne reguleringen foranlediger ikke særskilt omtale, men er inntatt i listen i vedlegget til rapporten. I tillegg legger arbeidsgruppen til grunn at ligningsloven vil være å anse som «lignende rett» for så vidt gjelder verdipapirfond og aksje- og allmennaksjeselskaper. Utstedere av slike finansielle instrumenter må derfor påse at de kan overholde sine rapporteringsplikter til skattemyndighetene selv om de velger et utenlandsk verdipapirregister.

…

Videre har verdipapirfond og forvaltningsselskaper en omfattende opplysningsplikt overfor skattemyndighetene om finansielle forhold, jf. ligningsloven § 53 nr. 1 bokstav g. Opplysningsplikten omfatter også opplysninger om andelseierne i verdipapirfondene.

Arbeidsgruppen har lagt til grunn at det ikke er nødvendig å gjøre realitetsendringer i ligningsloven som følge av forslaget om at utstedere av finansielle instrumenter kan velge utenlandske verdipapirregistre. Det er det norske foretaket som har en rapporteringsplikt overfor skattemyndighetene. Ved valg av verdipapirregister må utsteder påse at det rettidig kan levere den informasjonen som foretaket trenger for å oppfylle plikten. Definisjonen av verdipapirregister, jf. ligningsloven § 5-3 nr. 1 bokstav d, må imidlertid oppdateres som følge av at arbeidsgruppen nå foreslår en ny verdipapirregisterlov. Rapporteringsplikten vil kun gjelde for verdipapirregistre med norsk tillatelse.»

Arbeidsgruppen har også følgende vurdering i rapporten pkt. 14.5.4:

«Hvis det blir vanligere at norske utstedere benytter andre verdipapirregistre og/eller at norske investorer har verdipapirkonto i utlandet, ventes skattemyndighetenes tilgang til informasjon om norske skattyteres investeringer å bli redusert. Dette vil blant annet gjelde for obligasjoner, ettersom obligasjonsutstedere ikke har en selvstendig plikt til å skatterapportere. CRS, jf. kapittel … ventes å medføre at norske skattemyndigheter likevel vil få en betydelig rapportering av skatterelevante data for norske skattytere som eier finansielle instrumenter. Rapporteringen vil skje fra skattemyndighetene i verdipapirregistrenes hjemland. Arbeidsgruppen har fått opplyst at informasjonen som norske skattemyndigheter vil motta gjennom CRS vil komme på et senere tidspunkt enn rapporteringen fra norske institusjoner, og at den neppe kan benyttes til forhåndsutfylling av selvangivelsen for skattyterne. Dette innebærer at færre eiere av finansielle instrumenter vil kunne benytte leveringsfritak for selvangivelsen. En utvikling der flere norske utstedere benytter utenlandske verdipapirregistre vil derfor kunne være uheldig både for skattyterne og for skattemyndighetene. Den er imidlertid en direkte følge av at CSDR ikke lenger åpner for at EØS-statene kan pålegge sine egne foretak å bruke de nasjonale verdipapirregistrene. Arbeidsgruppen har merket seg at flere av medlemslandene, i ovennevnte lister over nasjonal rett etter CSDR artikkel 49 nr. 1 annet ledd, har lagt til grunn at utenlandske verdipapirregistre må bidra med ligningsopplysninger til de relevante ligningsmyndighetene. En vurdering av om ligningslovens bestemmelser om tredjeparts opplysningsplikt bør endres, eksempelvis ved at flere utstedere av finansielle instrumenter får en rapporteringsplikt, ligger utenfor arbeidsgruppens mandat. Arbeidsgruppen nevner for fullstendighetens skyld at det allerede er mulig for norske skatteytere å investere i finansielle instrumenter der verken utsteder eller verdipapirregisteret er underlagt rapporteringsplikt til norske skattemyndigheter. Dette gjelder blant annet de fleste utenlandske finansielle instrumenter og norske obligasjoner registrert i utenlandske verdipapirregistre.»

16.3 Høringsinstansenes merknader

Skattedirektoratet har blant annet uttalt:

«Ordningen med forhåndsutfylt skattemelding fungerer godt i dag, men står i fare for å svekkes ved økt grenseoverskridende registrering av finansielle instrumenter. Dette kan medføre at skattene ikke blir fastsatt med samme kvalitet som i dag, og at færre vil få anledning til å benytte ordningen med leveringsfritak.

…

Det er viktig at nødvendige tilpasninger til forordningen i størst mulig grad tar hensyn til behovet for skatterapportering, mulighetene til forhåndsutfylling av skattemeldingen og korrekt trekk av kildeskatt.»

Ifølge Skattedirektoratet kan ikke opplysninger som Skatteetaten mottar fra andre stater som har sluttet seg til Common Reporting Standard (CRS) erstatte ordinær tredjepartsrapportering fullt ut. Opplysningene er ikke detaljerte nok, for eksempel gir de ikke grunnlag for å gjøre gevinst/tapsberegninger. De mottas også for sent til at de kan forhåndsutfylles på skattemeldingen. Utvekslingen gir først og fremst Skatteetaten større muligheter til å kontrollere om skatteyter selv har oppgitt forholdene i skattemeldingen. Skattedirektoratet mener at adgangen til å bruke utenlandske verdipapirregistre reiser flere utfordringer på skatteområdet, både når det gjelder opplysningsplikter og trekk av kildeskatt. Skattedirektoratet har redegjort for flere alternativer som kan bidra til å gi Skatteetaten opplysninger til forhåndsutfylling av skattemeldingen. En løsning er å utvide opplysningsplikten til å gjelde alle verdipapirregistre hvor norske utstedere har registrert finansielle instrumenter, det vil si også utenlandske verdipapirregistre. Det bør i så fall også vurderes om plikten i tillegg skal gjelde instrumenter med utenlandsk utsteder, dersom disse er tilbudt på norsk markedsplass. Skattedirektoratet har vist til fortalen til forordningen punkt 31, der det står at tjenesteytelser i forbindelse med innberetningsplikter til skattemyndighetene fortsatt skal leveres i samsvar med lovgivningen i medlemsstatene. I høringsmerknaden fremgår videre:

«Etter forordningene er det altså mulig å stille krav om opplysningsplikt både for norske verdipapirregistre og for verdipapirregistre hjemmehørende i annen EØS-stat. Dette gjør det mulig å behandle opplysningsplikt om norske finansielle instrumenter likt, uavhengig av om instrumentene er registrert i norsk eller utenlandsk register. Denne ordningen ser ut til å være foretrukket i Sverige (Prop. 2015/16:10). Det må i så fall tydeliggjøres hvordan plikten skal håndheves og eventuelt sanksjoneres».

Skattedirektoratet har deretter uttalt at det antas enklere å håndheve en opplysningsplikt på norske utstedere. Der utstederen velger et utenlandsk verdipapirregister, må ustederen likevel sørge for at norsk selskapslovgivning og lignende rett kan etterleves, herunder utsteders opplysningsplikter til skattemyndighetene. Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og verdipapirfond, har allerede en selvstendig opplysningsplikt til skattemyndighetene, som fortsatt vil gjelde ved registrering i utenlandsk verdipapirregister. Det foreligger ikke tilsvarende plikt for utstedere av obligasjoner, men Skattedirektoratet har vist til arbeidsgruppens forslag om å lovfeste regler om innsyn i hvem som eier norske obligasjoner. Dette kan gjøre det mulig å innføre regler som pålegger obligasjonsutstedere tilsvarende opplysningsplikter som gjelder for aksje- og allmennaksjeselskaper, jf. skatteforvaltningsloven § 7-7, jf. også § 7-4 som unntar selskapene for opplysningsplikt for lån knyttet til mengdegjeldsbrev. Skattedirektoratet anbefaler at ordningen med at opplysningsplikten gjelder både verdipapirregister og utsteder, videreføres. Det sikrer i størst mulig grad at opplysningene har den nødvendige kvalitet.

16.4 Departementets vurdering

Etter skatteforvaltningsloven § 7-3 første ledd bokstav i har verdipapirregistre opplysningsplikt om finansielle instrumenter som er registrert i registeret. Registeret skal gi opplysninger om blant annet saldo eller verdi, avkastning, utbetalinger, erverv og realisasjon, jf. § 7-3 annet ledd. Opplysningene brukes blant annet til forhåndsutfylling av skattemeldingen for formues- og inntektsskatt, jf. § 8-2 tredje ledd. Lønnstakere og pensjonister som mottar forhåndsutfylt skattemelding, kan unnlate å levere når meldingen er riktig og fullstendig utfylt. Den skattepliktige anses da for å ha gitt de opplysningene som fremgår av den forhåndsutfylte skattemeldingen (leveringsfritak), jf. § 8-2 fjerde ledd.

I dag er VPS det eneste verdipapirregisteret i Norge. VPS rapporterer en rekke opplysninger til skattemyndighetene om finansielle instrumenter som er registrert i registeret. VPS gir opplysninger om aksjer, verdipapirfond, herunder Exchanged Traded Fund (ETF), obligasjoner og andre finansprodukter, herunder Exchanged Traded Notes (ETN), Warrants og tegningsrettigheter mv. VPS gir opplysninger både på egne vegne og på vegne av andre opplysningspliktige.

Etter verdipapirsentralforordningen artikkel 49 kan norske utstedere velge hvilken verdipapirsentral med tillatelse eller anerkjennelse etter forordningen de ønsker å registrere sine verdipapirer i, jf. proposisjonen kapittel 15. Utstederne må fortsatt oppfylle nasjonal selskapsrett og tilsvarende lovgivning. Utstederne kan derfor velge mellom verdipapirsentraler som kan sikre at nasjonal selskapsrett overholdes, jf. også verdipapirsentralforordningen artikkel 23 nr. 3 bokstav c. Det vil si at utstederne kan velge å registrere sine verdipapirer i en verdipapirsentral som ikke er etablert i Norge.

Ordningen med at VPS rapporterer til skattemyndighetene om finansielle instrumenter, fungerer etter departementets syn godt. Skatteetatens erfaring med verdipapirområdet tilsier at dette er et område hvor tredjepartsopplysninger er av særlig stor betydning for at skattefastsettingen blir riktig. Undersøkelser Skatteetaten har gjennomført, viser at etterlevelsen er betydelig lavere i saker hvor tredjepartsopplysninger mangler.

I medhold av skatteforvaltningsloven § 7-3 er det gitt utfyllende regler om opplysningsplikten, herunder regler for gjennomføring av Norges avtale med USA om automatisk utveksling av opplysninger og gjennomføring av regelverket om «Foreign Account Tax Compliance Act» (FATCA) og OECDs internasjonale standard for utveksling av finansielle kontoopplysninger på skatteområdet, «the Common Reporting Standard» (CRS). Gjennom CRS og FATCA mottar norske skattemyndigheter opplysninger om norske skattepliktiges finansielle kontoer i utlandet. Disse opplysningene er ikke like detaljerte som opplysningene skattemyndighetene mottar gjennom ordinær tredjepartsrapportering på verdipapirområdet. For aksjer gir opplysningene for eksempel ikke grunnlag for beregning av gevinst eller tap, eller skjerming. CRS- og FATCA-opplysningene mottas også for sent til at de kan brukes til forhåndsutfylling av skattemeldingen. Skattemyndighetene kan bruke opplysningene til kontroll av om den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger.

Det er på denne bakgrunn viktig at skattemyndighetene også fremover får tredjepartsopplysninger på verdipapirområdet slik som i dag, uavhengig av om de finansielle instrumentene er registrert i en verdipapirsentral i Norge eller i utlandet.

I avsnitt A i vedlegget til verdipapirsentralforordningen er det regnet opp hvilke tjenester som regnes som hovedtjenester for verdipapirsentraler. Dette er tjenestene om første innføring av verdipapirer, levering og vedlikehold av verdipapirkonti på høyeste nivå og drift av verdipapiroppgjørssystem. I tillegg kan verdipapirsentralene tilby visse tilknyttede tjenester, og disse er omtalt i avsnitt B i vedlegget. Hjelp til håndtering av selskapshendelser, herunder skatt, er nevnt særskilt i punkt 2 b. Lovbestemte innberetninger er også nevnt, jf. punkt 4 b. Rapportering til skattemyndighetene kan være en slik tilknyttet tjeneste som verdipapirsentralene kan tilby. I avsnitt 31 i fortalen til forordningen fremgår det at oppregningen av tilknyttede tjenester ikke er uttømmende. Det fremgår også at når det gjelder tilknyttede ytelser i form av kildeskatte- og rapporteringsplikter til skattemyndighetene, skal ytelsene fortsatt leveres i overenstemmelse med lovgivningen i den enkelte medlemsstaten. Etter departementets vurdering åpner verdipapirsentralforordningen for å pålegge utenlandske verdipapirsentraler opplysningsplikt til norske skattemyndigheter, når de har påtatt seg oppgaver som utløser opplysningsplikt.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å videreføre ordningen med opplysningsplikt for verdipapirsentraler etter skatteforvaltningsloven § 7-3. Etter departementets syn er det denne løsningen som i størst grad vil bidra til å sikre at skattemyndighetene også fremover mottar relevante tredjepartsopplysninger på verdipapirområdet. Etter departementets syn er opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven kapittel 7 ikke begrenset til opplysningspliktige som er hjemmehørende i Norge. Dersom en norsk utsteder av finansielle instrumenter velger å registrere de finansielle instrumentene i en utenlandsk verdipapirsentral, vil opplysningsplikten gjelde for den utenlandske verdipapirsentralen. Målet er at skattemyndighetene skal få de samme tredjepartsopplysningene om verdipapirer som de i dag mottar fra VPS. En løsning hvor opplysningsplikt legges på utenlandske verdipapirsentraler synes å være valgt i Sverige.

Norske skattemyndigheter vil kunne ha utfordringer med å håndheve en opplysningsplikt overfor verdipapirsentraler i utlandet. Departementet mener likevel at det er hensiktsmessig å videreføre skatterapportering fra verdipapirsentralene. Departementet vil også peke på at for to viktige grupper av finansielle instrumenter, aksjer og verdipapirfond, har også den norske utstederen en opplysningsplikt til norske skattemyndigheter.

Etter skatteforvaltningsloven § 7-7 første ledd skal aksjeselskap og allmennaksjeselskap gi opplysninger om forhold som har betydning for skattleggingen av aksjonærene. Opplysningsplikten gjelder tilsvarende for sparebanker mv. som har utstedt egenkapitalbevis, jf. § 7-7 tredje ledd. Selskapet skal blant annet gi opplysninger om aksjekapitalens størrelse og aksjenes antall og størrelse, herunder endringer i løpet av skattleggingsperioden, aksjeeiere per 1. januar i fastsettingsåret og om formuesverdien på ikke-noterte aksjer. Dersom aksjene er registrert i et verdipapirregister, fritas selskapet likevel for opplysningsplikten i den grad verdipapirregisteret gir de samme opplysningene på vegne av selskapet, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-7-1 annet ledd. VPS rapporterer i dag til skattemyndighetene om aksjer som er registrert i registeret.

Verdipapirfond og forvaltningsselskaper skal gi tredjepartsopplysninger om innskudd i verdipapirfondet etter skatteforvaltningsloven § 7-3 første ledd bokstav j. Det skal blant annet gis opplysninger om saldo eller verdi på innskuddet, avkastning, utbetalinger, erverv og realisasjon, jf. § 7-3 annet ledd. Når et verdipapirfond er registrert i VPS, sørger VPS i dag for rapporteringen til skattemyndighetene.

Hvis verdipapirsentralen ikke rapporterer, vil utstederen ha plikt til å gi opplysningene selv. Skattemyndighetene vil da kunne forholde seg til den norske utstederen. Departementet legger til grunn at en norsk utsteder som velger en utenlandsk verdipapirsentral, vil sørge for at verdipapirsentralen oppfyller opplysningsplikten. Departementet vil likevel følge med på utviklingen og vurdere om det er behov for endringer i regelverket.

Skatteforvaltningsloven § 7-3 første ledd bokstav i, som pålegger opplysningsplikt på verdipapirregistre, viser til gjeldende verdipapirregisterlov § 1-3. Gjeldende verdipapirregisterlov § 1-3 definerer verdipapirregister som et foretak med tillatelse etter loven til å drive registrering av finansielle instrumenter. Etter lovforslaget § 1-2 annet ledd skal den nye loven som hovedregel gjelde for verdipapirsentraler med Norge som hjemstat. For å sikre at også verdipapirsentraler hjemmehørende i utlandet hvor norske utstedere registrerer sine finansielle instrumenter, omfattes av opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven § 7-3 første ledd bokstav i, foreslår departementet å ta ut henvisningen til verdipapirregisterloven. Departementet foreslår også å endre ordlyden i § 7-3 bokstav i til «verdipapirsentraler». Ordlyden blir dermed vid, men departementet viser til at det vil presiseres i forskrift hvilke verdipapirsentraler som er opplysningspliktige.

VPS har i dag også en rolle ved trekk og innbetaling av kildeskatt på aksjeutbytte. Utenlandske aksjonærer som mottar utbytte fra norske aksjeselskaper og likestilte selskaper, skal som hovedregel betale kildeskatt til Norge av utdelt utbytte, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav c, jf. § 10-13 første ledd første punktum. Skattesatsen fastsettes i Stortingets årlige skattevedtak, og er normalt 25 prosent av utbyttet. Har Norge inngått skatteavtale med det landet hvor aksjonæren er hjemmehørende eller bosatt, skal norsk kildeskatt svares etter en skattesats som er angitt i avtalen. Satsen i skatteavtalene er vanligvis 15 prosent på porteføljeinvesteringer. Utenlandske selskapsaksjonærer som er hjemmehørende i EØS-området, er fritatt fra skatt på lovlig utdelt utbytte fra norske selskaper i samme utstrekning som norske selskapsaksjonærer (fritaksmetoden), jf. skatteloven § 2-38 første ledd bokstav i.

Det utdelende selskapet skal trekke kildeskatten i forbindelse med utbytteutdelingen og innbetale beløpet, jf. skattebetalingsloven § 5-4a. Skattetrekket gjennomføres ved at selskapet beregner skattetrekket og holder dette tilbake ved utbetalingen av utbytte, jf. § 5-10a første ledd. Hvis det utbetalende selskapet ikke kjenner den endelige utbyttemottakerens identitet og skattemessige status, skal selskapet trekke 25 prosent kildeskatt i aksjeutbyttet, jf. skattebetalingsforskriften § 5-10a-1. Selskaper registrert i VPS baserer trekket på de opplysninger som er registrert der. Er aksjene registrert på konto tilhørende en forvalter, er det i praksis åpnet for at skattemyndighetene kan tillate at en forvalter kan foreta lavere trekk uten at den reelle eieren er registrert i VPS. Dette fordrer at forvalteren innhenter nærmere spesifisert informasjon om hvem som er reell eier. Etter departementets oppfatning er dette regler som også en utenlandsk verdipapirsentral må følge dersom aksjer i norske selskaper registreres i slikt register.

I forbindelse med endringer i verdipapirhandelloven, jf. lov 15. juni 2018 nr. 35 og Prop. 77 L (2017–2018) Endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. (MiFID II og MiFIR), er gjeldende verdipapirhandellov § 10-7 ikke videreført. Dette åpner for nettoregistrering av handler. Nettoregistrering innebærer at det bare er netto sum av kjøp og salg som en investor gjennomfører samme dag i samme verdipapir, som blir registrert i verdipapirsentralen. Dette vil påvirke verdipapirsentralenes rapportering til skattemyndighetene. Departementet vil vurdere dette nærmere.

Departementet viser til forslag til endring i skatteforvaltningsloven § 7-3.