25 Merknader til de enkelte bestemmelsene

25.1 Til ny verdipapirsentrallov

Til § 1-1 Gjennomføring av verdipapirsentralforordningen

Første ledd inneholder en inkorporasjonsbestemmelse, der det fastsettes at verdipapirsentralforordningen skal gjelde som norsk lov. Det betyr at forordningen, med de tilpasninger som følger av EØS-komiteens beslutning om å innlemme forordningen i EØS-avtalen og EØS-avtalen for øvrig, gjelder som norsk lov. Forordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, og det er derfor ikke formelt besluttet hvilket nummer i vedlegget forordningen i skal tas inn. Forslaget her bygger på at forordningen tas inn i vedlegget om finansielle tjenester.

Annet ledd inneholder en forskriftshjemmel. Hjemmelen kan benyttes til å fastsette at de utfyllende reglene til verdipapirsentralforordningen (nivå 2-reglene) skal gjelde som forskrifter. Videre gir bestemmelsen hjemmel til å gjennomføre enkelte mindre endringer i verdipapirsentralforordningen i forskrifts form. Dette innebærer at endringer som er av en karakter som normalt ville vært gjennomført i forskrift, etter en konkret, skjønnsmessig vurdering, kan fastsettes i forskrift selv om forordningen som sådan er gjennomført ved inkorporasjon i lov, jf. første ledd. Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.5.3.

I tredje ledd får Finanstilsynet hjemmel til å fastsette i forskrift at bestemmelser om rettslige og tilsynsmessige rammer i tredjestater er likeverdige. I tråd med det som er systemet etter flere rettsakter på finansmarkedsområdet, kan EU-kommisjonen med hjemmel i blant annet verdipapirsentralforordningen art. 25 fatte vedtak om såkalte ekvivalensbeslutninger (likeverdighetsbeslutninger), slik at en verdipapirsentral som er etablert utenfor EU, blir anerkjent og kan yte tjenester i Unionen. I norsk rett er det naturlig, og i tråd med praksis på verdipapirområdet, at det er Finanstilsynet som fastsetter bestemmelser om at rettslige og tilsynsmessige rammer i tredjestater er likeverdige. Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.5.

Det følger av fjerde ledd at henvisningene i loven til verdipapirsentralforordningen skal forstås som henvisninger til verdipapirsentralforordningen slik den er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i første ledd. Med det menes forordningsteksten som endret ved EØS-komitebeslutningen som innlemmer forordningen i EØS-avtalen, og som lest i lys av de generelle prinsippene i EØS-avtalen, herunder protokoll 1.

Til § 1-2 Lovens virkeområde

Første ledd første punktum fastsetter at loven gjelder for verdipapirsentraler med Norge som hjemstat der annet ikke er særskilt bestemt. Det følger av verdipapirsentralforordningen art. 2 nr. 1 underpunkt 23 at hjemstaten er den medlemsstaten en verdipapirsentral er etablert i. Det vil si at loven gjelder for verdipapirsentraler som er etablert i Norge, og som derfor skal ha tillatelse fra Finanstilsynet, jf. art. 16 nr. 1. Henvisningen i lovteksten til «der annet ikke er særskilt bestemt», er tatt inn blant annet for å unngå tvil om at forordningens bestemmelser om verdipapirsentralers rett til å yte tjenester grensekryssende i Unionen, gjelder fullt ut. Bestemmelsen har derfor betydning både når det gjelder geografisk virkeområde og saklig virkeområde. Henvisningen til «der annet ikke er særskilt bestemt, gjelder denne loven for verdipapirsentraler …», er også tatt inn for å klargjøre at forordningen og loven har enkelte bestemmelser som pålegger andre enn verdipapirsentraler plikter. Blant annet pålegges utstedere og visse kreditinstitusjoner plikter i forordningen. Også de særnorske reglene i verdipapirsentralloven inneholder bestemmelser som retter seg mot andre pliktsubjekter enn verdipapirsentraler. Dette gjelder særlig kontoførere og forvaltere, jf. for eksempel lovforslaget kapittel 6 om kontoførere og krav til forvaltere i § 4-3. Videre retter § 3-1 seg mot utstedere av obligasjoner. Annet punktum gir hjemmel for forskrift om anvendelse av loven på Svalbard og Jan Mayen.

Annet ledd inneholder en forskriftshjemmel, der departementet kan gjøre unntak fra deler av loven og tilhørende forskrifter for filialer etablert utenfor Norge av verdipapirsentraler med Norge som hjemstat. Hensikten er særlig å unngå regelverkskonflikter. Det vises til nærmere omtale ovenfor i kapittel 5.

Til § 1-3 Forskrifter for velfungerende og trygg verdipapirregistrering mv.

Bestemmelsen inneholder en forskriftshjemmel for å ivareta hensynet til sikre velfungerende verdipapirsentraler, et sikkert effektivt og smidig oppgjør eller et sikkert, velordnet og effektivt system for registrering av rettigheter til finansielle instrumenter. Bestemmelsen skal bare benyttes i særlige tilfeller der det er behov for å beskytte disse formålene. Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.5.3.

Til § 2-1 Krav til selskapsform og politiattest

Første ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 3-1 annet ledd, og stiller krav om at en verdipapirsentral skal være organisert som allmennaksjeselskap. Det vises til nærmere omtale i kapittel 9. Bestemmelsen påvirker ikke adgangen for verdipapirsentraler med tillatelse fra en annen EØS-stat etter verdipapirsentralforordningen, eller som er anerkjent etter forordningen, til å levere tjenester grensekryssende inn i Norge direkte eller gjennom å etablere filial.

Annet ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov 4-1 fjerde ledd, slik at styremedlemmer og daglig leder i en verdipapirsentral fortsatt skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40. Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.5.2.

Til § 2-2 Verdipapirsentralens utfyllende regelverk mv.

Bestememlsen viderefører delvis gjeldende verdipapirregisterlov § 1-2. Det foreslås at bestemmelsene om verdipapirsentralenes utfyllende regelverk om en rekke ulike forhold samles i stedet for å være spredt rundt i ulike bestemmelser i loven som i dag. Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.1.5, 9.2.5, 9.3.5 og 9.5.5. Ifølge første ledd første punktum skal verdipapirsentralen fastsette et utfyllende regelverk for virksomheten, og regelverket skal være offentlig. Annet punktum inneholder en oppregning av forhold som kan reguleres i verdipapirsentralens regelverk. Oppregningen er ikke uttømmende. Store deler av oppregningen viderefører gjeldende rett, mens enkelte er nye.

Annet ledd første punktum viderefører kravet i gjeldende verdipapirregisterlov § 1-2 om at regelverket skal godkjennes av Finanstilsynet. Det er også uttrykkelig presisert at senere endringer i regelverket krever godkjenning fra Finanstilsynet. I annet punktum, som er nytt sammelignet med gjeldende rett, får Finanstilsynet en lovfestet frist på tre måneder fra fullstendig søknad om endringer i regelverket er mottatt til å fatte avgjørelse om hvorvidt endringen skal godkjennes eller ikke.

Tredje ledd gir Finanstilsynet hjemmel til å pålegge verdipapirsentralen å fastsette regler om forhold som er nevnt i oppregningen i første ledd. Formålet bak bestemmelsen er å kunne sikre at enkelte viktige forhold blir regulert i verdipapirsentralens regelverk, og ikke bare i avtaler.

Til § 2-3 Adgang til å reise sak for domstolene dersom vedtak om tillatelse ikke er fattet innen 6 måneder

Bestemmelsen er ny. Den gjennomfører krav som følger av verdipapirsentralforordningen art. 66 annet punktum, og gir en verdipapirsentral adgang til å bringe saken inn for domstolene dersom Finanstilsynet ikke har fattet vedtak om en tillatelse etter verdipapirsentralforordningen skal innvilges eller ikke innen 6 måneder etter at fullstendig søknad er innlevert. Det vises til nærmere omtale ovenfor i kapittel 22.2.7 og 22.5.9.

Til § 3-1 Plikt til å innføre ihendehaverobligasjoner i en verdipapirsentral

Det følger av verdipapirsentralforordningen art. 3 nr. 2 at når en transaksjon i omsettelige verdipapirer gjennomføres på en handelsplass, skal verdipapirene registreres i en verdipapirsentral i kontobasert form. Tilsvarende gjelder omsettelige verdipapirer som overføres som følge av en avtale om finansiell sikkerhetsstillelse. I § 3-1 første ledd foreslås det å videreføre plikten for utstedere av norske ihendehaverobligasjoner til å innføre obligasjonene i en verdipapirsentral også der obligasjonene ikke handles på en handelsplass eller overføres som følge av en avtale om finansiell sikkerhetsstillelse. Det vil si at det for slike obligasjoner fortsatt er en generell registreringsplikt uavhengig av om obligasjonene handles på en handelsplass, og uavhengig av om de overføres som følge av avtale om finansiell sikkerhetsstillelse. Det innebærer i hovedsak at gjeldende verdipapirregisterlov § 2-1 første ledd nr. 2 videreføres, men slik at utstederen av obligasjonene kan velge mellom verdipapirsentraler som har tillatelse etter verdipapirsentralforordningen artikkel 16 eller som har anerkjennelse etter artikkel 25. Departementet anser at formålet med kravet om at finansielle instrumenter skal registreres i kontobasert form i en verdipapirsentral i de tilfellene som er nevnt i verdipapirsentralforordningen art. 3 nr. 2, blant annet er å bidra til å effektivisere oppgjør og sikre verdipapirutstedelsers integritet, se blant annet punkt 11 i fortalen til forordningen. Etter norsk rett har det lenge vært plikt til å innføre ihendehaverobligasjoner i en verdipapirsentral, jf. gjeldende verdipapirregisterlov § 2-1 første ledd nr. 2. Dersom plikten oppheves utenfor de situasjonene som er direkte regulert i forordningen art. 3 nr. 2, kan det ha store negative konsekvenser blant annet for skatterapporteringen. En slik ordning ville åpne for at det kan utstedes mengdegjeldsbrev i fysisk form. Dette ville være et tilbakeskritt, og anses ikke å være i tråd med formålet med forordningen. Departementet foreslår derfor å videreføre plikten til å innføre obligasjoner i en verdipapirsentral. Det vises til nærmere omtale i kapittel 15, se særlig underkapittel 15.3.2 og 15.5.2. For ordens skyld nevnes at bestemmelsen pålegger utstederne av obligasjoner plikter. Bestemmelsen vil derfor gjelde uavhengig av hvilke verdipapirsentraler som eventuelt har Norge som hjemstat etc. etter § 1-2. Se også § 1-2 første ledd om lovens virkeområde og merknaden til § 1-2, der det fremgår at loven også pålegger andre enn verdipapirsentraler enkelte plikter.

I annet ledd videreføres i hovedsak forskriftshjemmelen i gjeldende verdipapirregisterlov § 2-1 annet ledd, slik at unntak fra plikten til å innføre obligasjoner i første ledd kan fastsettes i forskrift, jf. gjeldende forskrift 6. februar 2003 nr. 139 om unntak fra registreringsplikt for ihendehaverobligasjoner. Forskriftshjemmelen kan bare brukes til å fastsette unntak fra registreringsplikten etter første ledd, og griper ikke inn i registreringsplikten etter verdipapirsentralforordningen art. 3.

Til § 3-2 Krav til makulering av fysiske dokumenter mv.

Første ledd første punktum viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 2-2 annet ledd første og annet punktum. Bestemmelsen fastsetter at i de tilfellene der det er utstedt et dokument som representerer et finansielt instrument på en måte som kan komme i strid med det som følger av verdipapirsentralloven, kan det finansielle instrumentet først innføres i en verdipapirsentral etter at dokumentet har blitt makulert, lagt i sikker forvaring eller på annen måte blitt sikret mot å komme i omsetning. I annet punktum kreves det at dokumenter som representerer finansielle instrumenter utstedt etter norsk rett, skal makuleres for å kunne innføres i en verdipapirsentral. Det vises til nærmere omtale i kapittel 18, se særlig underkapittel 18.5.3.8 og 18.7.3.8.

Annet ledd viderefører i hovedsak forskriftshjemmelen i gjeldende verdipapirregisterlov § 2-2 annet ledd siste punktum.

Til § 3-3 Beslutning om innføring i en verdipapirsentral og fastsettelse av vederlag

Første ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 2-3 første ledd første punktum. Det vises også til § 2-2, der det fremgår at verdipapirsentralen kan fastsette i sitt regelverk hvem som skal anses som utsteder av et finansielt instrument, jf. gjeldende verdipapirregisterlov § 2-3 annet ledd annet punkum.

I annet ledd er det fastsatt at verdipapirsentraler skal anvende reglene i verdipapirsentralforordningen art. 49 nr. 1 til 4 om utstederes rett til å få innført finansielle instrumenter i en verdipapirsentral og om fastsettelse av vederlag med videre også for andre finansielle instrumenter enn dem som er regulert i art. 49. Det betyr at reglene i forordningen art. 49 nr. 1 til 4 gis tilsvarende anvendelse for finansielle instrumenter som ikke er tatt opp til notering på regulerte markeder eller multilaterale handelsfasiliteter, eller som handles på handelsplasser. Det vises til nærmere omtale i kapittel 12.4.1 og 12.6.1.

Til § 4-1 Enkeltkonto og forvalterkonto

Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende verdipapirregisterlov § 6-2 første ledd første punktum, men slik at det er tatt inn en presisering i lovteksten av at enkeltkontoer skal stå i den enkelte investors navn. Videre er det presisert at forvalterkontoer skal stå i forvalterens navn, og det lovfestede kravet om at forvalterkontoer ikke kan inneholde finansielle instrumenter som tilhører bare én investor, er fjernet. Det vises til nærmere omtale i kapittel 14, se særlig underkapittel 14.3.1 og 14.5.1. Det vises også til § 2-2, der det fremgår at verdipapirsentralen i sitt regelverk kan bestemme at det må opprettes egne kontoer for bestemte formål.

Til § 4-2 Rett til å få opprettet konto

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-2 første ledd annet punktum med noen mindre justeringer. Med «innført» skal også her forstås både finansielle instrumenter som er opprinnelig innført i verdipapirsentralen og finansielle instrumenter som er innført gjennom en forbindelse til en annen verdipapirsentral (sekundærinnførte finansielle instrumenter), jf. også merknaden til § 4-1. Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i kapittel 12, se særlig underkapittel 12.4.3 og 12.6.3.

Til § 4-3 Krav til forvaltere

Bestemmelsen erstatter gjeldende verdipapirregisterlov § 6-3 første ledd annet punktum. Det kreves ikke lenger at forvaltere skal godkjennes av Finanstilsynet etter verdipapirsentralloven. I stedet stilles det lovfestede krav til forvalterne og til verdipapirsentralens kontroll av forvalterne. For ordens skyld nevnes at det ikke er foreslått endringer i allmennaksjeloven og aksjeloven om krav til godkjenning av forvaltere, slik at det fortsatt kreves godkjenning fra Finanstilsynet etter aksjelovene for å kunne stå som eier i et aksjeeierregister. Det vises til nærmere omtale i kapittel 14.1.3, 14.3.2 og 14.5.2.

I første ledd første punktum reguleres det hvilke typer foretak som kan være innehavere av forvalterkontoer. Dette omfatter norske og utenlandske kredittinstitusjoner, verdipapirforetak, verdipapirsentraler og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Første ledd annet punktum stiller krav om at forvalterne er underlagt regulering av tilsyn i sin hjemstat, og at de plikter å overholde regler som tilsvarer EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

Annet ledd stiller krav til verdipapirsentralens kontroll med forvalterne. Når en verdipapirsentral oppretter forvalterkonto for en forvalter for første gang, skal den innhente en bekreftelse fra forvalteren om at den er kjent med og kan oppfylle plikten til å gi opplysninger om de reelle eierne av de finansielle instrumentene på forvalterkontoen, jf. § 4-4 fjerde ledd. Dersom verdipapirsentralen benytter kontoførere, kan det fastsettes i verdipapirsentralens regelverk at kontoføreren skal innhente slik bekreftelse, jf. § 2-2.

I tredje ledd har Finanstilsynet hjemmel til i særlige tilfeller å gi en verdipapirsentral tillatelse til å opprette forvalterkonto i navnet til en forvalter som ikke er blant de typene foretak som er oppregnet i første ledd.

Til § 4-4 Forvalterkontoer

Første ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-3 første ledd første punktum, og fastsetter at det skal fremgå av registeret at en konto er en forvalterkonto og hvem som forvalter kontoen.

Annet ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-3 annet ledd.

Tredje ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-3 tredje ledd.

Fjerde ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-3 fjerde ledd.

Femte ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-3 sjette ledd.

Sjette ledd viderefører delvis gjeldende verdipapirregisterlov § 6-3 fjerde ledd annet punktum. Bestemmelsen inneholder en forskriftshjemmel slik at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om forvaltere og forvalterkontoer, herunder forvalternes opplysningsplikt og plikt til å oppbevare opplysninger.

Til § 5-1 Registreringsberettigede

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-1, og regulerer hvem som er berettiget til å melde registreringer og slettelser.

Til § 5-2 Gjennomføring av registreringer

Bestemmelsen er ny. Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.3.3 og 10.5.3.

I første ledd pålegges verdipapirsentraler å behandle begjæringer om registrering uten ugrunnet opphold og foreta registreringen når samtlige vilkår for registrering er oppfylt.

Annet ledd fastsetter at verdipapirsentralen skal underrette den som har begjært registrering om avslag på begjæringen hvis ikke annet følger av lov eller forskrift. Eksempel på tilfeller der underretning skal unnlates ifølge lov eller forskrift, kan for eksempel være der en verdipapirsentral eller en kontofører foretar undersøkelser av transaksjoner som kan være rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven.

Til § 5-3 Opplysninger som skal fremgå av registeret

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-8.

Til § 5-4 Retting og sletting av opplysninger fra registeret

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-6.

Til § 5-5 Endringsmeldinger og beholdningsoversikter

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-7 første og annet ledd. Gjeldende verdipapirregisterlov § 6-7 tredje ledd er videreført i § 2-2, slik at verdipapirsentralen fortsatt har uttrykkelig hjemmel til å fastsette nærmere regler om endringsmeldinger og beholdningsoversikter i sitt regelverk.

Til § 6-1 Adgang til å bruke kontoførere

Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 17 om kontoførere.

Første ledd første punktum lovfester at en verdipapirsentral kan velge å benytte kontoførere til å forestå registreringer direkte i verdipapirregisteret. Bestemmelsen åpner for å beholde både ordningen med kontoførere for utstedere og kontoførere for investorer. I annet punktum er det fastsatt at for det tilfelle at en verdipapirsentral har valgt å bruke kontoførere, gjelder reglene i verdipapirsentralloven om oppgave- og ansvarsfordeling med videre mellom verdipapirsentralen og kontoførerne. Det følger av verdipapirsentralforordningen art. 31 at medlemsstater som tillater at andre parter enn verdipapirsentraler har ansvar for postering på verdipapirkontoer som forvaltes av verdipapirsentraler, skal fastsette i sin nasjonale lovgivning hvilke krav som gjelder, jf. også avsnitt 39 i fortalen til forordningen.

Annet ledd inneholder en definisjon av kontoførere, slik at det fremgår uttrykkelig at kontoførere er foretak som har fått tillatelse av en verdipapirsentral etter § 6-2 til å være kontoførere.

I tredje ledd er det presisert at reglene om kontoførere ikke er til hinder for at verdipapirsentralen selv kan forestå registreringer i registeret. Som det fremgår ovenfor i kapittel 16 om kontoførere, er utgangspunktet etter verdipapirsentralforordningen at verdipapirsentralen selv forestår registeringer på kontoer på høyeste nivå.

Til § 6-2 Tillatelse til å være kontofører mv.

Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 17 om kontoførere.

Første ledd inneholder en oppregning av hvilke typer foretak som kan være kontoførere. Oppregningen omfatter foretakstyper som er underlagt betryggende tilsyn og regulering. Med tillatelse etter direktiver og forordning som nevnt i ordlyden menes for norske foretak virksomhet i tråd med den norske gjennomføringslovgivningen. Det fremgår også av bestemmelsen at det er verdipapirsentralen som gir tillatelse til sine kontoførere.

Annet ledd første punktum fastsetter at verdipapirsentralen har kontraheringsplikt overfor kontoførere som oppfyller kravene i lov, forskrift og verdipapirsentralens regelverk. Bestemmelsen skal sikre likebehandling av kontoførere. Annet punktum stiller krav om at verdipapirsentralen skal gi en skriftlig begrunnelse der den avslår en søknad om å bli kontofører.

Tredje ledd inneholder en forskriftshjemmel, slik at departementet kan gi nærmere regler om kontoførere i forskrift, herunder innskrenke og/eller utvide kretsen av foretak som kan tillates å være kontoførere etter første ledd. For eksempel kan det være aktuelt å fastsette at ikke alle typer verdipapirforetak skal kunne være kontoførere. Ifølge § 2-2 kan verdipapirsentralen fastsette nærmere regler om kontoførere i sitt regelverk, herunder krav til kompetanse, tekniske systemer og kapital.

Til § 6-3 Kontoførernes plikter mv.

Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 17 om kontoførere.

Første ledd første punktum gir kontoførerne et lovfestet ansvar for at de verdipapirkontoene og de finansielle instrumentene som vedkommende er kontofører for, til enhver tid oppfyller de krav som stilles i lover, forskrifter og verdipapirsentralens regelverk. For brukerne av tjenestene er det vesentlig at kravene som stilles i lov, forskrift og verdipapirsentralens regelverk til verdipapirkontoer og finansielle instrumenter, er de samme, og at de overholdes, uavhengig av om verdipapirsentralen benytter kontoførere eller ikke. Det betyr blant annet at kontoførerne har ansvar for å holde de verdipapirkontoene som vedkommende er kontofører for oppdatert, og for at kravene til hvilke opplysninger som skal fremgå av verdipapirkontoene tilfredsstilles. Videre innebærer det for eksempel at før en kontofører oppretter en forvalterkonto for en forvalter for første gang, skal kontoføreren innhente en bekreftelse fra forvalteren om at den er kjent med plikten til å gi opplysninger om reelle eiere, jf. § 4-3 og § 4-4. Videre har kontoføreren blant annet ansvar for at det fremgår av registeret at de forvalterkontoene som vedkommende er kontofører for, er forvalterkontoer, jf. § 4-4. Verdipapirsentralen har fortsatt det overordnede ansvaret for verdipapirregisteret, uavhengig av om den benytter kontoførere eller ikke. I annet punktum er det presisert at reglene i kapittel 5 om gjennomføring av registreringer med videre gjelder tilsvarende for kontoførerne når kontoføreren mottar begjæringer om registrering. På tilsvarende måte som kravene til å holde verdipapirkontoene med videre oppdatert gjelder for kontoførerne i første ledd, bør kravene om å behandle begjæringer om registrering av rettigheter til finansielle instrumenter så raskt som mulig med videre, jf. kapittel 5, gjelde for kontoførere som mottar begjæringer om registrering. Av hensyn til investorer og andre som benytter kontoførere, bør det ikke være forskjeller avhengig av om verdipapirsentralen har valgt å benytte kontoførere eller ikke. Det vises til nærmere omtale i kapittel 16. Det vises også til § 2-2, der det er fastsatt at verdipapirsentralen i sitt regelverk kan gi nærmere regeler om kontofører og deres plikter, herunder om hvordan kontoførerne skal oppfylle plikten til å opprette kontoer i § 4-2.

Annet ledd inneholder en oppregning av hvilke bestemmelser i verdipapirsentralforordningen som kontoførerne skal oppfylle. Det omfatter art. 36 om verdipapirutstedelsers integritet med videre, art. 37 nr. 3 om forbud mot å skape finansielle instrumenter, art. 38 nr. 5 om plikt til å tilby ulike kontotyper for oppbevaring av finansielle instrumenter og art. 38 nr. 6 om plikt til å informere om beskyttelsesnivåene og kostnadene ved ulike kontotyper og til å tilby disse på rimelige forretningsmessige vilkår. Det følger av verdipapirsentralforordningen art. 31 at medlemsstater som tillater at andre parter enn verdipapirsentraler har ansvar for postering på verdipapirkontoer som forvaltes av verdipapirsentraler, skal fastsette i sin nasjonale lovgivning hvilke krav som gjelder, jf. også avsnitt 39 i fortalen til forordningen. Kravene skal omfatte bestemmelsene i verdipapirsentralforordningen som får anvendelse både på verdipapirsentralen og, dersom det er relevant, på den andre berørte parten, jf. art. 31 nr. 2. Det vises også til § 2-2, der det fremgår at verdipapirsentralen i sitt regelverk kan fastsette at verdipapirsentralforordningen artikkel 37 nr. 2 om avstemming mot andre enheter og artikkel 34 nr. 5 om plikt til å gi opplysninger til kundene om risikoene som er knyttet til tjenestene med videre, skal gjelde for kontoførerne.

Tredje ledd oppstiller en uttrykkelig plikt for kontoførerne til å oppbevare dokumentasjon om grunnlaget for registreringer i minst 10 år. Oppbevaringstiden for slik dokumentasjon blir dermed den samme som der verdipapirsentralen selv foretar registreringer, jf. verdipapirsentralforordningen art. 29 og gjennomføringsforordning (EU) 2017/392, der det fremgår at verdipapirsentraler har plikt til å oppbevare nærmere angitt dokumentasjon i 10 år

Fjerde ledd stiller krav til kontoførernes behandling av klager i forbindelse med kontoførervirksomheten. Første punktum fastsetter at kontoførerne skal ha klare og tilgjengelige ordninger for behandling av klager. I annet punktum kreves det at kontoførerne skal kunne dokumentere klagene og hvordan de er behandlet.

Til § 6-4 Kontoførernes adgang til å utkontraktere oppgaver

Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 17 om kontoførere.

I første ledd er det fastsatt at kontoførerne ikke kan utkontraktere oppgaver, med mindre verdipapirsentralen uttrykkelig har tillatt det i sitt regelverk, jf. § 2-2 om verdipapirsentralens utfyllende regelverk.

Dersom verdipapirsentralen har tillatt kontoførere å utkontraktere oppgaver, jf. første ledd og § 2-2, følger det av annet ledd at reglene om vilkår som må være oppfylt når verdipapirsentraler utkontrakterer oppgaver i verdipapirsentralforordningen art. 30 nr. 1 til 3 gjelder tilsvarende for kontoførerne. Det innebærer blant annet at utkontraktering ikke fritar kontoføreren for ansvar.

I tredje ledd stilles det krav til avtalen mellom kontoføreren og foretaket som det utkontrakteres oppgaver til. Kontoføreren skal i avtalen sikre at utkontrakteringen ikke vanskeliggjør verdipapirsentralens mulighet til å føre kontroll etter § 6-5.

Til § 6-5 Verdipapirsentralens kontroll med kontoførerne mv.

Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 17 om kontoførere.

I første ledd fremgår det at verdipapirsentralen har ansvar for å føre en betryggende kontroll med sine kontoførere. Når det gjelder hva som ligger i å føre en «betryggende kontroll», vises det til kapittel 17, se særlig arbeidsgruppens utdyping av begrepet i underkapittel 17.3.5.

I annet ledd får verdipapirsentralen en uttrykkelig plikt til å melde fra til Finanstilsynet uten begrunnet opphold dersom en kontofører vesentlig eller gjentatte ganger overtrer lov, forskrift eller verdipapirsentralens regelverk. Bestemmelsen må ses i sammenheng med verdipapirsentralens plikt til å føre en betryggende kontroll med kontoførernes registreringsvirksomhet etter første ledd.

Tredje ledd pålegger kontoførerne å gi alle opplysninger til verdipapirsentralen som sistnevnte trenger for å oppfylle sine plikter etter lov, forskrift eller verdipapirsentralen regelverk.

Til § 6-6 Tilbakekall av tillatelse til å være kontofører

Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 17 om kontoførere.

Første ledd regulerer i hvilke tilfeller verdipapirsentralen kan kalle tilbake en kontoførers tillatelse, jf. § 6-2. Dette omfatter blant annet situasjoner der kontoføreren ikke lenger oppfyller kravene som stilles i lov, forskrift eller verdipapirsentralens regelverk og der kontoføreren har overtrådt lov eller forskrift.

Ifølge annet ledd skal verdipapirsentralen behandle saker om tilbakekall av en kontoførers tillatelse etter samme regler som gjelder for verdipapirsentralens behandling av klager, jf. verdipapirsentralforordningen art. 32 nr. 2. Bestemmelsen stiller krav om at verdipapirsentraler skal ha gjennomsiktige regler for behandling av klager.

Til § 6-7 Avvikling av ordningen med kontoførere

Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 17 om kontoførere.

Bestemmelsen inneholder regler for det tilfellet at en verdipapirsentral som benytter en ordning med kontoførere, ønsker å avvikle hele eller deler av kontoførerordningen. Av hensyn til kontoførerne og brukerne av tjenestene, foreslås det å lovregulere krav om at verdipapirsentralen skal varsle berørte kontoførere senest 12 måneder i forveien dersom ordningen helt eller delvis avvikles, jf. første ledd. Verdipapirsentralen skal også varsle Finanstilsynet. Det vises til nærmere omtale ovenfor i kapittel 17.3.6 og 17.5.6.

I annet ledd er det uttrykkelig fastsatt at Finanstilsynet innen en frist på seks måneder etter at varsel etter første ledd er mottatt, kan stille vilkår for hvordan avviklingen av kontoførerordningen skal gjennomføres. Det vises til nærmere omtale i kapittel 17.5.6.

Til § 7-1 Rettsvern og andre rettsvirkninger av registrering på en verdipapirkonto

Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 18 om rettsvirkninger av registrering.

Første ledd er ny, og fastsetter uttrykkelig at registrering av en rettighet på en verdipapirkonto i en verdipapirsentral, gir rettsvern og andre rettsvirkninger som bestemt i kapittelet. Med rettighet menes – i likhet med etter gjeldende verdipapirregisterlov – blant annet eiendomsrett og begrensede rettigheter til finansielle instrumenter som avtalepant og utleggspant, samt konkurs mv.

Annet ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 7-1 fjerde ledd. Det følger av bestemmelsens første punktum at verdipapirsentralen skal fastsette regler for når en rettighet er registrert. Reglene skal godkjennes av departementet, jf. annet punktum.

Til § 7-2 Rettsvirkninger av registrering for finansielle instrumenter som er innført gjennom en forbindelse til en annen verdipapirsentral mv.

Bestemmelsen er ny, og inneholder regler om rettsvirkninger for finansielle instrumenter som er sekundærinnført i en verdipapirsentral. Det vises til nærmere omtale i kapittel 17, se særlig underkapittel 18.5.3.7 og 18.7.3.7.

Til § 7-3 Kolliderende rettigheter

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 7-1 første til tredje ledd. Det vises til nærmere omtale i kapittel 17, se særlig underkapittel 18.5.3.1, 18.5.3.2 og 18.7.3.2.

Til § 7-4 Mangler ved avhenderens rett

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 7-2. Det vises til nærmere omtale i kapittel 18, se særlig underkapittel 18.5.3.1, 18.5.3.2 og 18.7.3.2.

Til § 7-5 Utstederens innsigelser

Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende verdipapirregisterlov § 7-3, og regulerer hvilke innsigelser utstedere av gjeldsinstrumenter kan gjøre gjeldende overfor en erverver som er i god tro. Det vises til nærmere omtale i kapittel 18, se særlig underkapittel 18.5.3.3 og 18.7.3.3.

Til § 7-6 Frigjørende betaling

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 7-4, og regulerer det som gjerne omtales som «kvitteringslegitimasjon». Det vises til nærmere omtale i kapittel 18, se særlig underkapittel 18.5.3.4 og 18.7.2.4.

Til § 7-7 Rettsvern og andre rettsvirkninger av registrering på en forvalterkonto

Første leddførste punktum viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 7-5 første punktum, og inneholder særlige regler for når disposisjoner over finansielle instrumenter på en forvalterkonto får rettsvirkninger. Det vises til nærmere omtale i kapittel 18, se særlig underkapittel 18.5.3.5 og 18.7.3.5. Ifølge annet punktum er det en forutsetning for at rettsvirkninger skal inntre at forvalteren oppfyller de lovbestemte kravene som stilles til forvaltere i § 4-3. Dette erstatter kravet om at forvalterne skal godkjennes av Finanstilsynet slik ordningen er etter gjeldende verdipapirregisterlov § 7-5 siste punktum, jf. § 6-3 første ledd.

Annet ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-3 siste ledd.

Til § 7-8 Forskrifter om finansielle instrumenter utstedt etter et annet lands rett

Bestemmelsen er ny. Den erstatter gjeldende verdipapirregisterlov § 2-2 første ledd annet punktum og § 2-2 tredje ledd.

I første ledd får departementet hjemmel til å fastsette unntak fra reglene om rettsvern og andre rettsvirkninger i verdipapirsentralloven kapittel 7 for finansielle instrumenter som er utstedt etter utenlandsk rett dersom disse er underlagt rettsvirkninger etter lovgivningen i staten der de er utstedt som ikke er forenelig med bestemmelsene i kapittel 7. Hensikten er å unngå regelverkskonflikter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 18.5.3.6 og 18.7.3.6.

Annet ledd inneholder også en forskriftshjemmel, slik at det i forskrift kan fastsettes unntak fra rettsvirkningene § 7-2 dersom det oppstår lovkonflikter der en verdipapirsentral sekundærinnfører finansielle instrumenter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 18.7.3.7.

Til § 8-1 Taushetsplikt

Bestemmelsen inneholder regler om taushetsplikt for ansatte med flere i verdipapirsentraler, og viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 8-1. Det eneste som er nytt, er at det er uttrykkelig presisert i første ledd annet punktum at taushetsplikten også gjelder for kontoførere og andre som utfører arbeid eller oppdrag for en kontofører. Overtredelser av taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 209 og § 210. Det vises til nærmere omtale i kapittel 19.

Til § 8-2 Taushetsplikt om varsling

Bestemmelsen er ny, og inneholder særskilte regler om taushetsplikt for varsling av overtredelser. Sammenholdt med § 11-2 annet ledd, som oppstiller taushetsplikt for ansatte i Finanstilsynet og departementet om varsling, gjennomfører bestemmelsen krav i verdipapirsentralforordningen art. 65 nr. 2 bokstav d om at identiteten til varsleren og den angivelige overtrederen skal være vernet «på ethvert trinn i saken». Det vises til nærmere omtale i kapittel 20.2.6, 20.3.8 og 20.5.8.

Ifølge første ledd første punktum har tillitsvalgte og ansatte i verdipapirsentraler og tillitsvalgte og ansatte i kredittinstitusjoner som er omfattet av verdipapirsentralforordningen art. 54, taushetsplikt overfor uvedkommende for visse opplysninger i forbindelse med varsling av overtredelser. Taushetsplikten omfatter navnet til den som har varslet om overtredelsen samt andre opplysninger som kan bidra til å røpe varslerens identitet. Unntak fra taushetsplikten gjelder der bruk av opplysningene er nødvendig som ledd i ytterligere undersøkelser av overtredelsen eller etterfølgende forvaltningssak eller rettssak. Ifølge annet punktum gjelder tilsvarende taushetsplikt når det gjelder navnet og andre identifiserende opplysninger om fysiske personer som angivelig er ansvarlig for overtredelsen.

I annet ledd er det uttrykkelig fastsatt at reglene om taushetsplikt ved varsling etter første ledd også gjelder for kontoførerne og andre som utfører arbeid eller oppdrag på vegne av en verdipapirsentral eller en kontofører.

Til § 8-3 Innsynsrett

Første ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 8-2. Det vises til nærmere omtale ovenfor i kapittel 19.1.1, 19.3.1 og 19.5.1.

Annet ledd er ny. Det vises til nærmere omtale i kapittel 19.3.2 og 19.5.2.1. Første punktum inneholder en ny hjemmel som gir rett til innsyn, og som kommer i tillegg til hjemlene i første ledd. Bestemmelsen fastsetter at for finansielle instrumenter som er utstedt etter selskapsrett eller tilsvarende lovgivning i et annet EØS-land, og opplysningene finnes i et verdipapirregister, har vedkommende rett til å få opplysningene fra verdipapirsentralen. Hensikten er blant annet å sikre at verdipapirsentraler ikke blir avskåret fra å innføre finansielle instrumenter utstedt etter selskapsrett og tilsvarende lovgivning i land som gir rett til innsyn i aksjeeierregistrene, som Sverige og Finland. Dersom det følger av utstederlandets rett at for eksempel aksjeeierregisteret er offentlig, bør norsk rett legge til rette for at det er klart at dette gjelder selv om aksjene er innført i en verdipapirsentral som er underlagt reglene om taushetplikt i den norske verdipapirsentralloven. Annet punktum inneholder også en ny hjemmel som gir rett til innsyn, og som kommer i tillegg til hjemlene i første ledd og annet ledd første punktum. Bestemmelsen regulerer rett til innsyn for utstedere av aksjer og andre finansielle instrumenter som kan sidestilles med aksjer, og som er utstedt etter retten i et land utenfor EØS-området (tredjestater). Det følger av bestemmelsen at verdipapirsentralen kan gi utstederen opplysninger om hvem som eier aksjene med videre, dersom utstederen har krav på slikt innsyn etter utstederlandets rett.

Tredje ledd er ny. Bestemmelsen inneholder en forskriftshjemmel, slik at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om innsyn, herunder utvide retten til innsyn til også å omfatte andre situasjoner enn det som følger av første og annet ledd. Forskriftshjemmelen kan blant annet benyttes til å fastsette at en verdipapirsentral kan gi opplysninger til en annen verdipapirsentral som den har opprettet en forbindelse til etter verdipapirsentralforordningen art. 48, jf. art. 50 følgende, uten at taushetsplikten er til hinder for å utlevere opplysningene, jf. høringsmerknaden fra VPS som er omtalt ovenfor i kapittel 19.4 og 19.5.2.

Til § 8-4 Opplysninger til bruk for forskning

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 8-2, og gjelder innsyn i opplysninger til bruk for forskning.

Til § 8-5 Forskeres taushetsplikt

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 8-4, og gjelder forskeres taushetsplikt.

Til § 8-6 Tilgang til opplysninger i verdipapirsentraler

Første og annet ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 8-6 første og annet ledd.

Tredje ledd er ny. Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 19.5.2. Første punktum gir Norges Bank rett til elektronisk tilgang til registrerte opplysninger på tilsvarende måte som Finanstilsynet har etter annet ledd. Ifølge annet punktum kan søk i verdipapirregister bare skje der sentralbanken har behov for opplysninger for å utføre sine oppgaver etter sentralbankloven eller for å støtte tilsynet med soliditet og finansiell stabilitet.

Fjerde ledd erstatter gjeldende verdipapirregisterlov § 8-6 tredje ledd. Bestemmelsen åpner for at Finanstilsynet kan pålegge en verdipapirsentral å gi markedsplasser tilgang til registrerte opplysninger etter søknad. Det vises til nærmere omtale i kapittel 19.3.2 og 19.5.2.

Til § 8-7 Vederlag

Første ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 8-5, og gjelder verdipapirsentralers adgang til å kreve vederlag for utlevering av opplysninger.

Annet ledd er ny. Bestemmelsen inneholder en forskriftshjemmel, slik at departementet kan gi nærmere regler om verdipapirsentralens vederlag for opplysninger som nevnt i første ledd. Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 19.5.2.1, og det vises til omtalen der.

Til § 9-1 Verdipapirsentralers erstatningsansvar

Bestemmelsen regulerer verdipapirsentralers erstatningsansvar, og viderefører i hovedsak gjeldende verdipapirregisterlov § 9-1. Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 20.3.1 og 20.5.1.

Første ledd første punktum sammenholdt med annet ledd første punktum viderefører verdipapirsentralers lovfestede kontrollansvar for direkte tap knyttet til registreringsvirksomheten. Dette omfatter blant annet både tap i forbindelse med første innføring av finansielle instrumenter, sekundærinnføring (finansielle instrumenter som er registrert via en forbindelse til en annen verdipapirsentral) og registrering av rettigheter knyttet til slike finansielle instrumenter. I annet punktum er det presisert at kontrollansvaret også omfatter direkte tap for feil i verdipapirregisteret som har oppstått som følge av oppgjørstjenester.

Annet ledd første punktum viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 9-1 første ledd annet punktum. Bestemmelsen fastsetter at verdipapirsentralen likevel ikke er ansvarlig dersom den sannsynliggjør at feilen skyldes forhold utenfor verdipapirsentralens kontroll som den ikke med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av. Annet punktum presiserer at kontrollansvaret heller ikke gjelder for økonomisk tap som noen påføres i egenskap av å være oppgjørsdeltaker i verdipapiroppgjørssystemet eller kontofører for verdipapirregisteret.

Tredje ledd viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 9-1 annet ledd, og lovfester et uaktsomhetsansvar for annet økonomisk tap enn det som reguleres i første og annet ledd.

Fjerde ledd inneholder saksbehandlingsregler for erstatningskrav. Slike krav skal behandles etter verdipapirsentralens regler om behandling av klager, jf. verdipapirsentralforordningen artikkel 32 nr. 2

Til § 9-2 Kontoføreres erstatningsansvar og verdipapirsentralens solidaransvar

Bestemmelsen er ny, og lovfester kontoførernes erstatningsansvar. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 20.3.2 og 20.5.2, og det vises til omtalen der.

Det følger av første ledd første punktum at dersom en feil etter § 9-1 kan henføres til en kontofører, er kontoføreren erstatningsansvarlig for tapet. I følge annet punktum gjelder reglene i § 9-1 første til tredje ledd om ansvarsgrunnlag med videre tilsvarende for de feil som kan henføres til kontoførerne.

Annet ledd oppstiller et solidaransvar for verdipapirsentralen. Skadelidte kan velge om vedkommende vil rette erstatningskravet mot kontoføreren eller verdipapirsentralen, jf. første punktum. Skadelidte trenger derfor ikke å identifisere hvem som er ansvarlig for feilen. Verdipapirsentralens solidaransvar er oppad begrenset til 50 millioner kroner per feil. For beløp som overstiger dette, og som kan henføres til en kontofører, er verdipapirsentralen ikke solidarisk ansvarlig med kontoføreren. Dette er presisert i tredje punktum.

Tredje ledd inneholder saksbehandlingsregler for kontoførernes behandling av erstatningskrav. Slike krav skal behandles etter kontoførernes regler om klager, jf. § 6-3 fjerde ledd.

Til § 9-3 Skadelidtes medvirkning

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 9-3, og omhandler skadelidtes medvirkning.

Til § 10-1 Vedtak om oppløsning og avvikling

Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende verdipapirregisterlov § 11-1. Den er omtalt nærmere i kapittel 21.4.1, og det vises til omtalen der.

Ifølge første ledd første punktum skal vedtak om å oppløse eller avvikle virksomheten i en verdipapirsentral treffes av foretakets generalforsamling med flertall som for vedtektsendring, med mindre noe annet følger av lov. Det følger av annet punktum at vedtak om å oppløse eller avvikle virksomheten skal sendes til Finanstilsynet, som innen 30 virkedager etter at vedtaket er mottatt, kan be om ytterligere informasjon om grunnlaget for og virkningene av vedtaket.

I annet ledd første punktum er det fastsatt at vedtak om å oppløse eller avvikle virksomheten i en verdipapirsentral krever godkjenning fra departementet, og at departementet kan sette vilkår for godkjennelsen. Etter annet punktum skal vedtaket anses som godkjent dersom departementet ikke har truffet vedtak om noe annet innen tre måneder etter at Finanstilsynet har mottatt vedtaket og eventuell ytterligere informasjon som nevnt i første ledd.

Tredje ledd stiller krav til offentliggjøring av vedtak om avvikling og oppløsning. Når vedtak etter første og annet ledd er godkjent av departementet, skal det offentliggjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og minst to riksdekkende aviser.

Til § 10-2 Melding til Finanstilsynet

Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende verdipapirregisterlov § 11-2. Det er imidlertid gjort enkelte endringer fra gjeldende bestemmelse, bl.a. slik at det også er meldeplikt når det er grunn til å frykte at verdipapirsentralen i nær fremtid ikke vil kunne oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av loven, eller ikke vil være i stand til å utføre sine kjernefunksjoner. Det vises til nærmere omtale i kapittel 21.4.2.

Til § 10-3 Konkursforbud

Bestemmelsen er ny, og lovfester at gjeldsforhandling og konkurs etter konkursloven ikke kan åpnes i verdipapirsentraler. Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 21.4.2, og det vises til omtalen der.

Til § 10-4 Krisehåndtering

Bestemmelsen er omtalt nærmere i kapittel 21.4.2, og det vises til omtalen der.

I første ledd er det fastsatt at reglene i finansforetaksloven kapittel 20 (slik de vil lyde når endringslov 23. mars 2018 nr. 2 trer i kraft 1. januar 2019) om soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern med tilhørende forskrifter gjelder for verdipapirsentraler med tillatelse til å yte tilknyttede banktjenester etter verdipapirsentralforordningen artikkel 54 nr. 2.

Annet leddførste punktum inneholder en forskriftshjemmel, slik at departementet i forskrift kan fastsette at reglene i finansforetaksloven kapittel 20 (slik de vil lyde når endringslov 23. mars 2018 nr. 2 trer i kraft 1. januar 2019) om soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern med tilhørende forskrifter også helt eller delvis skal gjelde for verdipapirsentraler som ikke har tillatelse til å yte tilknyttede banktjenester. Annet punktum inneholder en forskriftshjemmel for departementet til å fastsette regler som fraviker eller supplerer reglene som er fastsatt etter første punktum.

Til § 11-1 Vedkommende myndighet og tilsyn

I første ledd utpekes Finanstilsynet som vedkommende myndighet etter verdipapirsentralforordningen art. 11. Det innebærer blant annet at det er Finanstilsynet som skal behandle søknader om tillatelse fra verdipapirsentraler. Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.5.1.

I annet ledd er det fastsatt at Finanstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i verdipapirsentralloven overholdes med mindre annet er fastsatt. Forbeholdet «med mindre annet er særskilt bestemt», er tatt inn blant annet for å unngå tvil om at verdipapirsentralforordningens regler om hvem som fører tilsyn med de ulike bestemmelsene i forordningen ved eventuell motstrid går foran § 11-1 annet ledd. Det vises til kapittel 22.2.1 for en gjennomgang av hvem som fører tilsyn med at de ulike bestemmelsene i forordningen overholdes. Når det gjelder tilsyn med verdipapirsentraler, følger det også av finanstilsynsloven § 1 første ledd nr. 15 at Finanstilsynet fører tilsyn med disse. Kontoførere og forvaltere vil også normalt være underlagt tilsyn fra Finanstilsynet, jf. finanstilsynsloven § 1 første og tredje ledd. Verdipapirsentralloven inneholder imidlertid også enkelte bestemmelser som retter seg mot andre enn foretak som er under genelt tilsyn av Finanstilsynet. Dette gjelder blant annet plikten til å innføre ihendehaverobligasjoner i en verdipapirsentral i § 3-1, som retter seg mot utstederne av obligasjoner. For å sikre at Finanstilsynet har klar hjemmel også til å gripe inn overfor andre subjekter enn dem som er under ordinært tilsyn etter finanstilsynsloven, foreslås det å fastsette i § 11-1 første ledd at Finanstilsynet fører tilsyn med at reglene i verdipapirsentralloven overholdes.

Til § 11-2 Taushetsplikt om varsling og sanksjoner mv.

Første ledd første punktum oppstiller taushetsplikt for Finanstilsynets og departementets ansatte overfor uvedkommende om opplysninger som gjelder tiltak og sanksjoner i forbindelse med overtredelser av loven og forskrifter gitt i medhold av loven. Taushetsplikten gjelder så lenge offentliggjøring av opplysningen kan skape alvorlig uro på finansmarkedene, skade en pågående etterforskning eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Annet punktum gir reglene i forvaltningsloven § 13 a om begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse tilsvarende anvendelse så langt den passer. Det følger videre av tredje punktum at reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 første og annet ledd og unntakene fra taushetsplikten § 13 b ikke gjelder for opplysninger som nevnt i første punktum. Det vil si at verdipapirsentralloven § 11-2 første ledd gjelder som lex spesialis for taushetsplikt og unntak fra den for så vidt gjelder opplysninger om tiltak og sanksjoner etter verdipapirsentralloven. Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.3.7 og 22.5.7.

Annet ledd første punktum oppstiller taushetsplikt for Finanstilsynets og departementets ansatte om identiteten til personer som har varslet om overtredelser av loven. Bestemmelsen gjennomfører krav i verdipapirsentralforordningen art. 65 nr. 2. Det vises også til § 8-2, som oppstiller taushetsplikt for ansatte i verdipapirsentraler mv. for tilsvarende opplysninger. Til sammen skal bestemmelsene sikre forordningens krav om vern av identiteten til varsleren og den angivelige overtrederen på «ethvert trinn i saken», jf. forordningen art. 65 nr. 2 bokstav d. Annet punktum fastsetter at taushetsplikten også gjelder overfor sakens parter og deres representanter. I tredje punktum er det videre fastsatt at reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 a får tilsvarende anvendelse så langt de passer, mens forvaltningsloven 13 første og annet ledd og unntakene fra taushetsplikten i forvaltningsloven 13 b ikke gjelder for opplysninger som nevnt i første punktum. Det vil si at verdipapirsentralloven § 11-2 annet ledd gjelder som lex spesialis når det gjelder taushetsplikt og unntak fra den for så vidt gjelder opplysninger om varslerens og den angivelige overtrederens identitet. Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.3.8 og 22.5.8.

Til § 11-3 Opplysningsplikt overfor Finanstilsynet

Første punktum viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 10-2 første punktum, og gir verdipapirsentraler opplysningsplikt overfor Finanstilsynet. Annet punktum viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 10-2 annet punktum, men slik at det er presisert at kontoførerne har en selvstendig opplysningsplikt overfor Finanstilsynet i egenskap av å være kontoførere. Det vises til nærmere omtale ovenfor i kapittel 21.3.3 og 22.5.2.2

Til § 11-4 Meldeplikt om avhendelse av vesentlig del av virksomheten, fusjon og fisjon mv.

Bestemmelsen viderefører deler av gjeldende verdipapirregisterlov § 4-6. Det vises til nærmere omtale ovenfor i kapittel 8.3.3 og 8.5.

For at Finanstilsynet skal være sikret å få opplysninger om vesentlige endringer i virksomheten utover det som er direkte regulert i verdipapirsentralforordningen, skal verdipapirsentraler ifølge første ledd sendte skriftlig melding til Finanstilsynet dersom de beslutter å avhende en vesentlig del av virksomheten som gjelder verdipapirsentralens hovedtjenester. Ifølge annet punktum kan endringer som nevnt i første punktum tidligst tre i kraft tre måneder etter at Finanstilsynet har mottatt melding.

Etter annet ledd skal en verdipapirsentral sende skriftlig melding til Finanstilsynet om beslutning om å etablere datterselskap i utlandet eller filial i land utenfor EØS-området før etableringen iverksettes.

Til § 11-5 Pålegg om retting

Første ledd første og annet punktum gir Finanstilsynet hjemmel til å pålegge retting, og viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 10-3 første ledd første og annet punktum. Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.1.3, 22.3.3 og 22.5.3.

Annet ledd første punktum inneholder en uttrykkelig hjemmel for Finanstilsynet til å pålegge kontoførere retting dersom foretaket overtrer plikter som kontoførere. Bestemmelsen har sammenheng med at kontoførernes plikter og ansvar reguleres mer utførlig i den nye loven enn i verdipapirregisterloven 2002. Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.3.3 og 22.5.3, se også om reguleringen av kontoførere i lovens kapittel 6 og i proposisjonen her kapittel 16. I annet punktum er det fastsatt at Finanstilsynet også kan pålegge retting overfor den som handler på vegne av en kontofører. Bestemmelsen må ses i sammenheng med reglene om kontoføreres adgang til å utkontraktere oppgaver, jf. 6-4.

I tredje ledd får Finanstilsynet en uttrykkelig hjemmel til å pålegge retting overfor verdipapirsentraler som ikke har Norge som hjemstat, men som driver virksomhet i Norge gjennom filial eller direkte grensekryssende fra forretningssted i en annen stat. Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.3.3 og 22.5.3.

Til § 11-6 Pålegg om at stemmerettigheter til aksjer ikke kan utøves

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 10-3 annet ledd, men slik at det er vist til kravene i verdipapirsentralforordningen art. 27 om at aksjeeiere i en verdipapirsentral skal være skikket mv. Bestemmelsen gir Finanstilsynet hjemmel til å gi pålegg om at stemmerettigheter til aksjer ikke kan utøves der erverv av aksjer har skjedd uten at en aksjeeier som kan ha innflytelse på ledelsen i en verdipapirsentral oppfyller kravene i verdipapirsentralforordningen art. 27 nr. 6 om å være skikket til å sikre en sunn og fornuftig ledelse av verdipapirsentralen. Videre kan Finanstilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene til aksjer ikke kan utøves der aksjeeieren ikke har underrettet verdipapirsentralen eller Finanstilsynet etter art. 27 nr. 7 om en beslutning om å erverve eller avhende aksjer som medfører endringer når det gjelder hvem som kan ha innflytelse på verdipapirsentralens virksomhet. Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.1.3, 22.3.3 og 22.5.3. Når det gjelder kravene i verdipapirsentralforordningen art. 27 om å være skikket med videre, vises det til nærmere omtale ovenfor i kapittel 9.2.2, 9.3.2 og 9.5.2.

Til § 11-7 Tiltak ved brudd på forvalteres plikter

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirregisterlov § 6-4, og gjelder tiltak som Finanstilsynet kan treffe der en forvalter overtrer sine plikter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.1.4, 22.2.4 og 22.3.4.

Til § 11-8 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

Bestemmelsen er ny, og gir Finanstilsynet hjemmel til å forby fysiske personer å ha ledelsesfunksjoner i verdipapirsentraler og utpekte kredittinstitusjoner (ledelseskarantene) som et tilsynsmessig virkemiddel. Bestemmelsen gjennomfører krav i verdipapirsentralforordningen art. 63 nr. 2 bokstav d. Etter første punktum kan ledelseskarantene ilegges styremedlemmer, daglig leder eller faktisk leder av en verdipapirsentral eller en kredittinstitusjon dersom vedkommende har overtrådt en av bestemmelsene i verdipapirsentralforordningen som nevnt i artikkel 63 nr. 1. Det er videre et vilkår at overtredelsen medfører at vedkommende anses uskikket til å ha slike ledelsesfunksjoner. Det må foretas en konkret, fremtidsrettet vurdering i det enkelte tilfelle av om vedkommende anses som uskikket. I annet punktum utvides personkretsen som kan ilegges ledelseskarantene til å omfatte også andre fysiske personer som kan holdes ansvarlig for overtredelsen. Det vises til nærmere omtale ovenfor i kapittel 22.5.4.

Til § 11-9 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen er ny, og gir hjemmel for Finanstilsynet til å ilegge overtredelsesgebyr som administrativ sanksjon. Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.5.6, se også kapittel 22.3.5 og 22.3.6.

I første ledd første punktum får Finanstilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved en eller flere overtredelser av bestemmelser som oppregnet i verdipapirsentralforordningen art. 63 nr. 1. Annet punktum inneholder en særskilt hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr der en aksjeeier har ervervet eller solgt aksjer i en verdipapirsentral slik at muligheten til å ha innflytelse på verdipapirsentralens virksomhet påvirkes uten å underrette Finanstilsynet og verdipapirsentralen uten unødig opphold, jf. verdipapirsentralforordningen art. 27 nr. 7 annet avsnitt. I tredje punktum får Finanstilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved nærmere oppregnede overtredelser av særnorske bestemmelser i verdipapirsentralloven.

Det følger av annet ledd at styremedlemmer, daglig leder eller faktisk leder i et foretak som kan ilegges overtredelsesgebyr etter første ledd, også kan ilegges overtredelsesgebyr. Forutsetningen er at vedkommende har utvist forsett eller grov uaktsomhet i forbindelse med overtredelsen. Bestemmelsen skal sikre at de personene som er nærmest til å kunne påvirke om foretaket overholder reglene, holdes ansvarlige dersom de har utvist grov skyld i forbindelse med overtredelsen. Det følger forutsetningsvis av verdipapirsentralforordningen art. 63 nr. 3 om rammer for utmåling av overtredelsesgebyrer at også fysiske personer skal kunne ilegges overtredelsesgebyr.

Tredje ledd inneholder øvre rammer for utmåling av overtredelsesgebyr overfor foretak. Bestemmelsen gjennomfører krav i verdipapirsentralforordningen art. 63 nr. 2 bokstav g. Ifølge første punktum kan foretak ilegges overtredelsesgebyr på inntil 167 millioner kroner, eller inntil 10 prosent av den samlede årsomsetningen i henhold til siste godkjente årsregnskap. Ifølge annet punktum skal for et morselskap eller et datterselskap av et morselskap som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, den samlede omsetningen være den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket. Etter tredje punktum kan overtredelsesgebyret fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste som følge av overtredelsen, dersom overtredelsesgebyret ved denne beregningen blir høyere enn utmålingen etter første og annet punktum.

Fjerde ledd inneholder øvre rammer for utmåling av overtredelsesgebyr overfor fysiske personer. Bestemmelsen gjennomfører krav i verdipapirsentralforordningen art. 63 nr. 2 bokstav f. For fysiske personer kan overtredelsesgebyret fastsettes til inntil 42 millioner kroner, eller inntil to ganger oppnådd fortjeneste som følge av overtredelsen dersom overtredelsesgebyret ved denne beregningen blir høyere.

Ifølge femte ledd påløper forsinkelsesrenter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr.

Det følger av sjette ledd første punktum at foreldelsesfristen for å ilegge overtredelsesgebyr er fem år etter at overtredelsen er opphørt. I annet punktum er det fastsatt at foreldelsesfristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven § 16, eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

Syvende ledd inneholder en forskriftshjemmel, slik at departementet kan gi utfyllende regler i forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

Til § 11-10 Vurderingsmomenter for forbud mot å ha ledelsesfunksjon og vedtak om overtredelsesgebyr

Bestemmelsen gjennomfører verdipapirsentralforordningen art. 64. Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.5.6.1. Første ledd inneholder en oppregning av momenter som Finanstilsynet kan legge vekt på ved vurderingen av om det skal ilegges ledelseskarantene etter § 11-8 eller overtredelsesgebyr etter § 11-9. Oppregningen av hvilke momenter som kan vektlegges er ikke uttømmende.

I annet ledd er det fastsatt at momentene som er oppregnet i første ledd også skal hensyntas ved utmålingen av overtredelsesgebyr.

Til § 11-11 Straff

Bestemmelsen fastsetter at overtredelser av de samme bestemmelsene, herunder forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, som skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr etter § 11-9 første ledd, kan straffes med en strafferamme på bøter eller fengsel i opptil ett år. Samme overtredelse kan ikke både sanksjoneres med overtredelsesgebyr og straff, jf. forbudet mot dobbeltstraff. Finanstilsynet må derfor ta et valg i den enkelte sak ut fra blant annet sakens grovhet om hvorvidt det ønsker å forfølge saken i et forvaltningsrettslig spor med overtredelsesgebyr, eller å anmelde saken til politiet for oppfølging i et strafferettslig spor, jf. også forvaltningsloven § 47 om samordning av sanksjoner. Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.5.6.2.

Til § 12-1 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer, jf. første ledd første punktum. De ulike bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ulik tid, jf. annet punktum.

I annet ledd er det fastsatt at når loven trer i kraft oppheves gjeldende verdipapirregisterlov og at de ulike bestemmelsene i loven kan oppheves til ulik tid.

Tredje ledd inneholder en hjemmel for departementet til å gi overgangsbestemmelser.

25.2 Til endringene i andre lover

Til endringene i lov 17. juli 1953 nr. 2 om krigsskade på eiendom og interesse

I § 3 tredje ledd tredje punktum erstattes ordet «verdipapirregister» av ordet «verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til endringene i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv.

Til § 1

I oppregningen av foretak som er under tilsyn av Finanstilsynet, byttes ordet «verdipapirregistre» ut med «verdipapirsentraler», jf. § 1 første ledd nr. 15. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 7

I første ledd fjerde punktum oppdateres henvisningen til verdipapirregistre og verdipapirregisterloven, slik at det i bestemmelsen vises til verdipapirsentraler i stedet for verdipapirregister, og til ny verdipapirsentrallov i stedet for verdipapirregisterloven 2002. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2. Videre oppdateres henvisningen til børser med tillatelse etter børsloven 2007, slik at det i stedet vises til regulert marked med tillatelse etter verdipapirhandelloven, jf. lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. Det foreslås også å oppdatere henvisningen til oppgjørssentraler til i stedet å gjelde sentrale motparter, samt oppdatere henvisningen til verdipapirhandelloven. Dessuten erstattes ordet «institusjonene» av ordet «foretakene», slik at terminologien blir i tråd med det som benyttes for eksempel i betemmelsens annet, tredje og fjerde ledd. Dette innebærer ingen realitetsendringer.

Til endringen i lov 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene

I § 15 endres «et verdipapirregister» til «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til endringen i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer

I § 5 nr. 1 endres «et verdipapirregister» til «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til endringene i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant

Til overskriften til kapittel 4

I kapitteloverskriften endres «et verdipapirregister» til «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 4-1

I overskriften og i bestemmelsens tredje ledd erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral med Norge som hjemstat». Når «verdipapirregister» byttes ut med «verdipapirsentral», blir terminologien i tråd med ny verdipapirsentrallov, jf. kapittel 4.3.2. Begrensningen som ligger i «med Norge som hjemstat» innebærer at det kun er der utstederen har valgt å registrere de finansielle instrumentene i en verdipapirsentral med tillatelse fra Finanstilsynet at registrering i verdipapirsentralen er rettsvernsakten, jf. verdipapirsentralloven § 1-2. Henvisningen til verdipapirregisterloven i tredje ledd oppdateres også, slik at det i stedet vises til verdipapirsentralloven.

I fjerde ledd tilføyes tallet fire i parentes innledningsvis, slik at leddet blir nummerert på samme måte som de andre leddene i paragrafen. Dette innebærer ingen realitetsendringer.

Til § 4-2a

I overskriften til paragrafen og i første ledd erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 4-4

I tredje ledd erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 5-7

I overskriften til paragrafen og i tredje og syvende ledd erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov, jf. nærmere omtale i kapittel 4.3.2. Begrensningen som ligger i «med Norge som hjemstat» innebærer at det kun er der utstederen har valgt å registrere de finansielle instrumentene i en verdipapirsentral med tillatelse fra Finanstilsynet at registrering i verdipapirsentralen er rettsvernsakten, jf. verdipapirsentralloven § 1-2. I syvende ledd oppdateres dessuten henvisningen til verdipapirregisterloven, slik at det vises til ny verdipapirsentrallov.

Til endringen i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker

I § 230 annet ledd førstepunktum oppdateres henvisningen til bestemmelsen om taushetsplikt i verdipapirregisterloven, slik at det i stedet vises til den tilsvarende bestemmelsen i den nye verdipapirsentralloven. Videre erstattes henvisningene til sparebankloven, forretningsbankloven og finansieringsvirksomhetsloven med en henvisning til finansforetaksloven, siden de tre førstnevnte lovene er opphevet og erstattet av finansforetaksloven. Videre oppdateres henvisningen til taushetspliktsbestemmelsen i verdipapirhandelloven etter lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

Til endringene i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs

Til § 36

I første ledd nr. 3 erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral» slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 79

I fjerde ledd nr. 2 erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral» slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til endringen i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv.

I § 27 første ledd førstepunktum erstattes «verdipapirregistre» med «verdipapirsentraler» slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2. Videre erstattes «børser» av «regulerte markeder», slik at terminologien på dette punkt blir i tråd med verdipapirhandelloven.

Til endringen i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak

I § 5-3 første ledd tredje punktum erstattes «verdipapirregisteret» med «verdipapirsentralen» slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til endringene i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse

Til § 7-13

I første ledd annet punktum erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral» slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 7-14

I annet punktum erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral» slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 7-20

I fjerde og femte ledd erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral» slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 10-3

I første ledd fjerde punktum oppdateres terminologien, slik at den blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. I stedet for «verdipapirregister» benyttes nå betegnelsen «verdipapirsentral». Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 10-4

I første ledd første punktum erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral» slik at terminologien blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2. Videre oppdateres henvisningen til omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven, slik at det vises til verdipapirhandelloven § 2-4 i stedet for § 2-2, jf. lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

Til endringene i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper

Til § 4-4

I overskriften, første punktum og siste punktum endres «et verdipapirregister» til «en verdipapirsentral». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2. Det foreslås videre i første punktum at ustederen kan velge mellom verdipapirsentraler som har tillatelse eller anerkjennelse etter verdipapirsentralforordningen, jf. nærmere omtale i kapittel 15, se særlig underkapittel 15.3.2, 15.3.3, 15.5.3. Der står det blant annet at utstederen bare kan velge mellom verdipapirsentraler som kan sikre at utstederen overholder nasjonal selskapsrett og tilsvarende lovgivning, jf. verdipapirsentralforordningen artikkel 49 nr. 1, jf. artikkel 23 nr. 3 bokstav c. Se også spesialmerknaden til endringene i allmennaksjeloven § 4-4. Annet punktum er ny, og krever at det skal fastsettes i selskapets vedtekter i hvilken verdipapirsentral aksjene blir registrert dersom det er bestemt at aksjene skal registreres i en verdipapirsentral. Tredje punktum viderefører gjeldende annet punktum.

Til § 4-11

I overskriften, i første ledd første punktum, i tredje ledd første og fjerde punktum og i fjerde ledd endres «et verdipapirregister» til «en verdipapirsentral». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2. Det vises også til omtale av ustederes rett til å velge mellom verdipapirsentraler som har tillatelse eller anerkjennelse etter verdipapirsentralforordningen, i kapittel 15, se særlig underkapittel 15.3.2, 15.3.3, 15.5.3. Se også spesialmerknaden til allmennaksjeloven § 4-4.

Til endringene i lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper

Til § 2-2

Det foreslås i første ledd ny nr. 11, der det kreves at det skal fremgå av vedtektene hvilken verdipapirsentral aksjene er registrert i. Se allmennaksjeloven § 4-4 første ledd om hvilke verdipapirsentraler utstederen kan velge mellom og merknaden til allmennaksjeloven § 4-4. Se også om utstederens rett til å velge mellom verdipapirsentraler i kap. 15, særlig underkapittel 15.3.1 og 15.5.1.

Til § 4-4

Plikten til å opprette et aksjeeierregister i en verdipapirsentral (verdipapirregister) i første ledd første punktum viderføres, men slik at ustederen kan velge mellom verdipapirsentraler som har tillatelse eller anerkjennelse etter verdipapirsentralforordningen (forordning (EU) 909/2014) artikkel 16 eller artikkel 25, jf. verdipapirsentralloven. Det følger av verdipapirsentralforordningen artikkel 49 nr. 1 at nasjonal selskapsrett der verdipapirene er utstedt, fortsatt får anvendelse. Det innebærer at utstederens rett til å velge mellom verdipapirsentraler bare omfatter de verdipapirsentralene som kan sikre at utstederen oppfyller nasjonal selskapsrett eller tilsvarende lovgivning. Se også verdipapirsentralforordningen artikkel 23 nr. 2 og nr. 3 bokstav c, der det kreves at verdipapirsentraler som vil yte blant annet tjenesten innføringstjeneste i forbindelse med finansielle instrumenter som er opprettet etter selskapsretten i en annen medlemsstat, blant annet må gjøre en vurdering av tiltakene verdipapirsentralen må treffe for at brukerne skal overholde nasjonal selskapsrett. Kravet om at aksjeeierregisteret skal føres i et verdipapirregister (en verdipapirsentral) er en del av norsk selskapsrett. Når dette kravet videreføres, kan utstederen bare velge mellom verdipapirsentraler som kan føre aksjeeierregister i tråd med allmennaksjeslovens krav. Det vises til omtale av ustederes rett til å velge mellom verdipapirsentraler som har tillatelse eller anerkjennelse etter verdipapirsentralforordningen i kapittel 15, se særlig underkapittel 15.3.2, 15.3.3, 15.5.3. Annet punktum videreføres uten endringer. Tredje punktum viderefører gjeldende annet punktum, men slik at «verdipapirregisteret» erstattes av «verdipapirsentralen». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til § 4-7

I bestemmelsen endres «verdipapirregisteret» til «verdipapirsentralen». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til § 4-8

I annet ledd annet punktum endres «verdipapirregisteret» til «verdipapirsentralen». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til § 4-9

Tredje ledd er nytt. Dersom aksjeeieren har mottatt melding fra verdipapirsentralen der aksjene er registerert om at akjseeieren er registrert i aksjeeierregisteret, er det ikke nødvendig for selskapet å sende en ytterligere melding.

Til § 4-10

I forskriftshjemmelen i første ledd fjerde punktum endres «Et annet norsk verdipapirregister» til «en annen verdipapirsentral». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Sjette ledd er nytt, og inneholder en forskriftshjemmel. Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.3.4 og 22.5.5.

Til § 4-11

I første ledd endres «det verdipapirregisteret» til «den verdipapirsentralen». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2

I tredje ledd endres «et verdipapirregister» til «en verdipapirsentral». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til § 4-13

I første ledd første punktum oppdateres henvisningene til verdipapirsentralloven, slik at det fortsatt vises til reglene i verdipapirsentralloven om henholdsvis kolliderende rettigheter, mangler ved avhenderens rett og frigjørende betaling. Reglene om rettsvirkninger av registrering i verdipapirsentralloven kapittel 7 gjelder bare ved registrering i verdipapirsentraler med Norge som hjemstat, jf. verdipapirsentralloven § 1-2 første ledd og omtale av lovens virkeområder i proposisjonen her kapittel 5.5.1. For utstedere som har valgt å innføre aksjene i en verdipapirsentral som ikke knytter rettsvirkninger til registrering, foreslås det at reglene i aksjeloven § 4-13 om legitimasjons- og rettsvernsvirkninger ved eierskifte skal gjelde tilsvarende, jf. første ledd nytt annet punktum. Det betyr at rettsvernsakten i slike tilfeller er melding til selskapet. Dersom utstederen har valgt å registrere aksjene i en verdipapirsentral som ikke har Norge som hjemstat, men som knytter rettsvernsvirkninger til registrering (som for eksempel verdipapirsentraler med Sverige eller Danmark som hjemstat), foreslås det ikke regler om rettsvirkninger av registrering. Årsaken er hensynet til å unngå lovkonflikter. Utstedernes rett til å velge mellom verdipapirsentraler er omtalt nærmere i proposisjonen kapittel 15, se særlig underkapittel 15.3.1 og 15.5.1.

I annet ledd annet punktum og i tredje ledd nr. 2 endres «et verdipapirregister» til «en verdipapirsentral». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Fjerde ledd er nytt, og gir utstederen plikt til å sikre at opplysninger om rettsvirkninger av registrering er offentlig tilgjengelig. Hensikten er å sikre at aksjeeiere og andre rettighetshavere mv. på en enkel måte skal kunne gjøre seg kjent med hva som skal til for å oppnå beskyttelse mot konkurrerende rettighetshavere mv.

Til § 4-15a

I annet punktum oppdateres henvisningene til verdipapirsentral og ny verdipapirsentrallov. Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2. Reglene om rettsvirkninger av registrering i verdipapirsentralloven kapittel 7 gjelder bare ved registrering i verdipapirsentraler med Norge som hjemstat, jf. verdipapirsentralloven § 1-2 første ledd og omtale av lovens virkeområder i kapittel 5.5.1. For utstedere som har valgt å innføre aksjene i en verdipapirsentral som ikke knytter rettsvirkninger til registrering, foreslås det at reglene i aksjeloven § 4-8 om pant i aksjer skal gjelde tilsvarende, jf. nytt fjerde punktum. Det betyr at rettsvernsakten i slike tilfeller er melding til selskapet. Dersom utstederen har valgt å registrere aksjene i en verdipapirsentral som ikke har Norge som hjemstat, men som knytter rettsvernsvirkninger til registrering (som for eksempel verdipapirsentraler med Sverige eller Danmark som hjemstat), foreslås det ikke regler om rettsvirkninger av registrering. Årsaken er hensynet til å unngå lovkonflikter. Utstedernes rett til å velge mellom verdipapirsentraler er omtalt nærmere i proposisjonen kapittel 15, se særlig underkapittel 15.3.1 og 15.5.1.

Til § 4-16

I første ledd annet punktum og i fjerde ledd endres «verdipapirregisteret» til «verdipapirsentralen». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til § 4-20

I bestemmelsen endres «verdipapirregisteret» til «verdipapirsentralen». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til § 4-23

I første ledd annet punktum endres «verdipapirregisteret» til «verdipapirsentralen». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til § 4-24

I tredje ledd første punktum endres «verdipapirregisteret» til «verdipapirsentralen». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til § 4-25

I femte ledd endres «verdipapirregisteret» til «verdipapirsentralen». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til § 5-10

Sjette ledd er nytt, og stiller krav om at innkallingen til generalforsamling der det er forslag om å endre vedtektene når det gjelder hvilken verdipapirsentral aksjene skal registreres i. Kravene skal sikre at aksjeeierne får nødvendig informasjon om konsekvensene av en slik endring. Når det gjelder utstederens rett til å velge mellom verdipapirsentraler, vises det til merknaden til § 4-4 og omtale i proposisjonen kapittel 15, se særlig underkapittel 15.3.1 og 15.5.1.

Til § 5-11 b første punktum

Henvisningen til notering på regulert marked oppdateres til verdipapirhandelloven etter lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

Til § 10-6

I bestemmelsen endres «verdipapirregisteret» til «verdipapirsentralen». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til § 10-12

I fjerde ledd nr. 1 første punktum endres «verdipapirregisteret» til «verdipapirsentralen». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til § 12-6

I nr. 4 annet punktum endres «verdipapirregisteret» til «verdipapirsentralen». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til § 13-18

I tredje ledd og i fjerde ledd annet punktum endres «verdipapirregister» til «verdipapirsentral». Det vises til nærmere omtale av terminologi i kapittel 4.3.2.

Til endringen i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet

I § 8 erstattes henvisningen til børsloven med henvisning til verdipapirhandelloven etter lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

Til endringen i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap

I § 3-3b tredje ledd erstattes henvisningen til børsloven med henvisning til verdipapirhandellovens definisjon av multilateral handelsfasilitet etter lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

Til endringene i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt og formue

Til § 4-14

Både i overskriften til paragrafen og i selve bestemmelsen erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med det som benyttes i ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 9-11 fjerde ledd bokstav a og c

Etter skatteloven § 9-11 anses gevinst ikke realisert ved etablering og innfrielse av verdipapirlån. Det følger av fjerde ledd bokstav c at det er et vilkår at «transaksjonen registreres som lånetransaksjon i vedkommende verdipapirregister, når lånet omfatter verdipapir som er registrert i et verdipapirregister opprettet i medhold av verdipapirregisterloven § 3-1». Bakgrunnen for dette vilkåret er at en korrekt skattemessig behandling forutsetter at skattemyndighetene har kunnskap om partene og de ulike elementene i lånetransaksjonene.

Dersom en norsk utsteder av finansielle instrumenter velger å registrere de finansielle instrumentene i en utenlandsk verdipapirsentral, skal opplysningsplikten etter forslag til endring i skatteforvaltningsloven § 7-3 første ledd bokstav i, gjelde for den utenlandske verdipapirsentralen. For å sikre at verdipapirsentraler som omfattes av opplysningsplikten, kan gi opplysninger om etablerte lånetransaksjoner, foreslås det å endre ordlyden i skatteloven § 9-11 til «transaksjonen registreres som lånetransaksjon i vedkommende verdipapirsentral, når lånet omfatter verdipapir som er registrert i verdipapirsentral som omfattes av opplysningsplikt etter skatteforvaltningsloven § 7-3 første ledd bokstav i».

I bokstav a erstattes henvisingen til børslovens definisjon av regulert marked med en henvisning til verdipapirhandelloven, jf. lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

Til endringen i lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer

I § 4-4 tredje ledd erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med det som benyttes i ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til endringen i lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse

I § 1 tredje ledd bokstav d erstattes gjeldende henvisning til verdipapirhandelloven § 2-2 første ledd nr. 4 med en henvisning til den reviderte definisjonen av derivater i verdipapirhandelloven § 2-4 syvende ledd etter lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

Til endringen i lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001)

Henvisningen til verdipapirhandelloven oppdateres til lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

Til endringen i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister

I § 34-4 fjerde ledd annet punktum erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med det som benyttes i ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til endringene i lov 29. juni 2007 nr. 74 om verdipapirhandel

Til § 9-3

I første ledd nr. 8, slik den vil lyde når lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. har trådt i kraft, erstattes «verdipapirregister» med «verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med det som benyttes i ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 11-13

I fjerde ledd, slik den vil lyde når lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. har trådt i kraft, erstattes «verdipapirregister» med «verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med det som benyttes i ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 12-15

I tredje ledd første punktum, slik den vil lyde når lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. har trådt i kraft, erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med det som benyttes i ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til § 19-2

I fjerde ledd, slik det vil lyde når lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. har trådt i kraft, erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med det som benyttes i ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2.

Til endringen i lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål

I § 54 første ledd erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med det som benyttes i ny verdipapirsentrallov. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2. Videre oppdateres betegnelsene på finansforetak og forsikringsforetak, slik at det blir samsvar mellom bestemmelsen og betegnelsene på disse typene foretak i finansforetaksloven. Ingen av endringene innebærer realitetsendringer.

Til endringene i lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond

Til § 2-7

Gjeldende femte ledd angir at egenhandelsreglene i verdipapirhandelloven kapittel 8 gjelder tilsvarende for tillitsvalgte og ansatte i forvaltningsselskap. Disse bestemmelsene i verdipapirhandelloven oppheves med lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv., og som konsekvens foreslås det å oppheve henvisningen i verdipapirfondloven.

Til § 2-10

I tredje punktum erstattes henvisningen til gjeldende regler om tilknyttede agenter i verdipapirhandelloven med korresponderende reviderte bestemmelser etter lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

Til § 6-5

I første ledd nr. 1 erstattes henvisningen til regulert marked som definert i børsloven, med den reviderte definisjonen etter lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

Til endringene i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond

Til § 5-2

I første ledd bokstavb erstattes henvisningen til en nærmere angitt tilknyttet tjeneste etter verdipapirhandelloven med den korresponderende reviderte bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 2-6 første ledd nr. 1 etter lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

Til § 7-3

Henvisingen til nærmere angitte regler om god forretningsskikk i verdipapirhandelloven erstattes med de korresponderende reviderte bestemmelsene i verdipapirhandelloven § 10-15 første ledd 1 etter lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

Til endringene i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern

Til § 7-8

I første ledd bokstav i erstattes punktumet avslutningsvis med et komma, siden bokstaven ikke lenger blir den siste i oppregningen. Bokstav j er ny, og stiller krav om at vedtektene til foretaket skal angi hvilken verdipapirsentral egenkapitalbevisene er innført i. Det vises til nærmere omtale i kapittel 15.5.2. Som det fremgår der, har departementet foreslått at utstedere av blant annet egenkapitalbevis kan velge mellom verdipapirsentraler som har tillatelse etter verdipapirsentralforordningen art. 16 eller er anerkjent av ESMA og ansett som likeverdig etter art. 25.

Til § 10-12

I annet ledd første punktum erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral med godkjennelse eller anerkjennelse etter verdipapirsentralforordningen (forordning (EU) 909/2014)». Utstedere av egenkapitalbevis får rett til å velge mellom verdipapirsentraler som har tillatelse etter verdipapirsentralforordningen art. 16, jf. art. 23, eller som er anerkjent etter art. 25. Forutsetningen for at en verdipapirsentral skal kunne benyttes, er blant annet at den kan sikre at nasjonal selskapsrett fortsatt oppfylles, jf. verdipapirsentralforordningen art. 49 og art. 23. Som nasjonal selskapsrett regnes i dette tilfellet også finansforetaksloven. Det vises til nærmere omtale i kapittel 15, se særlig underkapittel 15.5.2. Ifølge annet punktum skal egenkapitalbevisene uten ugrunnet opphold registreres i den verdipapirsentralen som er angitt i finansforetakets vedtekter. Tredje punktum viderfører gjeldende § 10-12 annet ledd annet punktum.

Til § 21-11

I tredje ledd tredje punktum erstattes «et verdipapirregister» med «en verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med det som benyttes i ny verdipapirsentrallov. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2. Endringen innebærer ingen materielle endringer.

Til endringene i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning

Til § 7-3

I første ledd bokstav h) oppdateres henvisningen til verdipapirhandelloven slik den vil lyde når lov 15. juni 2018 nr. 35 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. har trådt i kraft.

Ordlyden i skatteforvaltningsloven § 7-3 første ledd bokstav i foreslås endret til «verdipapirsentraler», og henvisningen til verdipapirregisterloven foreslås tatt ut. Dersom en norsk utsteder av finansielle instrumenter velger å registrere de finansielle instrumentene i en utenlandsk verdipapirsentral, skal opplysningsplikten etter § 7-3 første ledd bokstav i gjelde for den utenlandske verdipapirsentralen. Det vil presiseres i skatteforvaltningsforskriften hvilke verdipapirsentraler som er opplysningspliktige etter bestemmelsen. Formålet med endringene er at skattemyndighetene skal få de samme tredjepartsopplysningene om verdipapirer som de i dag mottar fra VPS.

Til endringene i lov 16. juni 2017 nr. 47 om gjeldsinformasjon

Til § 12

Henvisningen i femte ledd annet punktum til bestemmelsen om opplysninger til bruk for forskning oppdateres, slik at den blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer.

Til § 17

Henvisningene i annet ledd oppdateres, slik at de blir i tråd med ny verdipapirsentrallov. Dette innebærer ingen materielle endringer.

Til endringene i lov om 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering

Til § 4

I første ledd bokstav l) erstattes ordet «verdipapirregister» av «verdipapirsentral», mens ordet «registerfører» erstattes av «kontofører». Endringene foretas for å oppdatere terminologien, slik at den blir i tråd med det som benyttes i ny verdipapirsentrallov. Dette medfører ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.2. Se også kapittel 16 om kontoførere.

Til § 22

Det foreslås at ordet «verdipapirregister» erstattes av «verdipapirsentral», slik at terminologien blir i tråd med det som benyttes i verdipapirsentralloven. Dette innebærer ingen materielle endringer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.