15 Økonomiske og administrative konsekvenser

Innledning

Departementets forslag til endringer i varslingsreglene i arbeidsmiljøloven innebærer i hovedsak en kodifisering, klargjøring og presisering av gjeldende rett, men det er også forslag av mer direkte materiell betydning. Endringene kan gi et bedre grunnlag for å forvalte varslingsordningen som en hensiktsmessig avdekkingsmekanisme for kritikkverdige forhold i norske virksomheter. Forslagene forventes ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for private eller offentlige virksomheter.

Utvidelse av virkeområdet

Departementet foreslår å utvide virkeområdet for arbeidsmiljølovens varslingsregler til å omfatte de persongruppene som etter § 1-6 anses som arbeidstakere etter loven når de utfører arbeid, med unntak av innsatte i kriminalomsorgens anstalter. Formålet er å beskytte disse gruppene når de avdekker kritikkverdige forhold i virksomheter de utfører arbeid i. Dersom de berørte virksomhetene kan gjøre eksisterende varslingsrutiner for egne ansatte gjeldende for de nye gruppene, kan arbeidet og kostnadene forbundet med dette begrenses. Ettersom flere av disse persongruppene allerede har rettigheter som elever, vernepliktige, pasienter mv., er det usikkert i hvilken utstrekning en utvidelse av virkeområdet for varslingsreglene i arbeidsmiljøloven vil gi flere varsler og eventuelt flere tvister om gjengjeldelse. Det kan tenkes at en lovendring vil gi økt oppmerksomhet og flere saker, med tilhørende sakskostnader. Dette må imidlertid veies opp mot virksomhetens og allmennhetens interesse i at kritikkverdige forhold formidles og opphører, og de besparelser dette vil kunne medføre.

Tydeliggjøring av sentrale begreper

Departementet foreslår at det tydeliggjøres i loven hva som menes med «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse». Forslagene innebærer i stor grad en lovfesting av gjeldende rett, og vil kunne bidra til større forståelse av lovens innhold blant både arbeidstakere og arbeidsgivere. Dette kan igjen bidra til at flere arbeidstakere varsler om kritikkverdige forhold i virksomheten, og at varslene håndteres bedre og mer effektivt på lavest mulig nivå.

Arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt

Forslaget om arbeidsgivers aktivitetsplikt i varslingssaker innebærer blant annet at det inntrer en særlig omsorgsplikt for arbeidsgiver overfor den som varsler. Det presiseres også at arbeidsgiver har en plikt til å sørge for at et varsel blir tilstrekkelig undersøkt. At varsler behandles raskt og forsvarlig kan bidra til bedre, og potensielt også mindre kostbare, varslingsprosesser. Rask håndtering av varsler kan i tillegg redusere belastningen for varsleren og bidra til at det på et tidlig tidspunkt ryddes opp i kritikkverdige forhold. Det understrekes i proposisjonen at aktivitetsplikten ikke innebærer at arbeidsgiver skal være pliktig til å gjøre grundigere undersøkelse enn hva varselet saklig sett gir grunnlag for.

Krav til varslingsrutiner

Departementet foreslår en presisering i lovteksten om at varslingsrutinene skal inneholde krav til arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsling. Det skal fortsatt være slik at den enkelte virksomhet skal tilpasse innholdet i rutinene ut fra behovet og risikovurderingen i egen virksomhet, også når det gjelder kravet til arbeidsgivers saksbehandling av varselet.

Departementets forslag vil medføre at det stilles krav til at virksomhetene må ha klarere retningslinjer. Dette kan føre til bedre og raskere behandling av varsler og medvirke til at kritikkverdige forhold opphører på et tidligere tidspunkt. For de samlede kostnadene i virksomheten vil det være avgjørende at varslingsrutinene for arbeidsgivers saksbehandling blir utformet slik at varsler følges opp raskt og på et lavest mulig hensiktsmessig nivå. Departementet legger til grunn at forslaget ikke vil innebære noen samlet stor byrde for virksomhetene.

Objektivt erstatningsgrunnlag

Ny regel om objektivt ansvar ved erstatning for økonomisk tap som følge av gjengjeldelse vil senke terskelen for å nå frem med et slikt erstatningskrav, og således kunne påføre virksomheter som bryter gjengjeldelsesforbudet noe økte kostnader. Det antas likevel at virkningen vil være begrenset. Hovedgrunnen er at det allerede i dag gjelder et objektivt erstatningsansvar for oppsigelse og avskjed. De fleste sakene som så langt er anlagt for domstolene gjelder nettopp påstand om gjengjeldelse i form av oppsigelse. Annen gjengjeldelse mot varslere antas nokså sjelden å innebære et økonomisk tap ettersom lønnen normalt opprettholdes under «gjengjeldelsen». Da vil det heller ikke være grunnlag for erstatningskrav etter den nye regelen. Innføring av objektivt ansvar vil imidlertid kunne senke prosessrisikoen noe og dermed føre til at noen flere saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet blir fremmet.