6 Arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse

6.1 Gjeldende rett

Arbeidsmiljøloven § 1-1 angir lovens formål slik:

Lovens formål er:

• a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,

• b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,

• c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,

• d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,

• e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Formålsbestemmelsen skal først og fremst gi veiledning ved at den angir retning, gir inspirasjon og gir uttrykk for lovens overordnede visjon og verdisyn. Tolkning av lovens materiellrettslige bestemmelser skal skje i lys av formålet, og bestemmelsen kan derfor etter omstendighetene være avgjørende for tolkningsresultatet.

6.2 Varslingsutvalgets forslag

Utvalget foreslår at arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse utvides til også å omfatte hensynet til et godt ytringsklima. Det påpekes i den sammenheng at ytringsklimaet har stor betydning for hvordan kritikkverdige forhold blir håndtert, og utvalget legger til grunn at det er behov for forsterkede regler for å initiere god ytringskultur i virksomhetene.

6.3 Høringsuttalelsene

De fleste høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, støtter utvalgets forslag om å bringe hensynet til et godt ytringsklima inn i formålsbestemmelsen til arbeidsmiljøloven.

Blant organisasjonene på arbeidstakersiden støttes forslaget av LO, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Akademikerne, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Norsk Journalistlag, Lederne, Industri Energi, Forskerforbundet, Parat, Norsk Skuespillerforbund og Musikernes Fellesorganisasjon.

YS viser til at arbeidsmiljøloven er en vernelov og foreslår derfor at «godt ytringsklima» byttes ut med «trygt ytringsklima». YS foreslår også at det innføres et andre ledd om at arbeidsgiver ikke har adgang til å begrense ansattes ytringer utover det som er strengt nødvendig.

Juristforbundet går imot forslaget og peker på at forslaget kan sies å være dekket av arbeidsmiljøloven § 1-1 bokstav a.

På arbeidsgiversiden støttes forslaget av alle som uttaler seg om spørsmålet, herunder NHO, KS, Spekter, Finans Norge, Norsk olje og gass og Mediebedriftenes Landsforening.

Av øvrige høringsinstanser støttes forslaget av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Sivilombudsmannen, Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Kriminalomsorgen region sør, Helse Nord RHF, Oslo kommune, Stavanger kommune, Norsk Presseforbund,Norsk Redaktørforening, Landslaget for lokalaviser og Studieforbundet AOF Norge.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter mener at utvalgets forslag er godt, og peker på at en slik utvidelse ikke kun vil ha betydning for varslingsspørsmål, men også for arbeidstakeres ytringsfrihet mer generelt når det kommer til mulighetene for å uttale seg kritisk om faktiske forhold ved arbeidsplassen eller delta i faglig debatt mv. Praksis fra Sivilombudsmannen og forskningsundersøkelser kan tyde på at det på flere arbeidsplasser er betydelig usikkerhet om hvor grensen for ansattes ytringsfrihet går. Ytringsfriheten begrenses tidvis mer, bevisst eller ubevisst, enn det er rettslig adgang til, som følge av enten mangel på kompetanse om ytringsfrihetens rettslige stilling eller dårlig ytringsmiljø.

Arbeidstilsynet er enig i at et godt ytringsklima er avgjørende for et godt arbeidsmiljø og dermed for arbeidstakervernet. Arbeidstilsynet peker likevel på at det må vurderes om forslaget er en nødvendig endring av lovens formål, eller om formålsbestemmelsen er tilstrekkelig slik den er i dag.

Helse Sør-Øst RHF går imot forslaget og peker på at det er lite klargjørende og at det dermed kan føre til forvirring og gi uheldige signaler om formålet med varsling.

6.4 Departementets vurderinger og forslag

Formålsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven gir informasjon om regelverkets hensikt og viktige forutsetninger som ligger til grunn for reglene. At formålsbestemmelsen i seg selv ikke innebærer noen bindende materiellrettslig regulering, betyr ikke at den ikke har rettslig betydning. Som det også pekes på i arbeidsmiljølovens forarbeider, Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) punkt 5.1, skal tolkning av lovens materiellrettslige bestemmelser skje i lys av formålet.

Departementet deler utvalgets vurdering av at hensynet til et godt ytringsklima bør tas inn som en del av arbeidsmiljølovens uttrykte formål. Slik departementet ser det, vil et godt ytringsklima i virksomheten først og fremst karakteriseres av en kultur med takhøyde for meningsutveksling, og hvor kritikk og andre ytringer ønskes velkommen som grunnlag for forbedring og utvikling i virksomheten. Et av utgangspunktene for varslingsreguleringen i arbeidsmiljøloven er at det anses som et gode, både for virksomhetene og for samfunnet, at arbeidstakere faktisk sier ifra om kritikkverdige forhold. I denne sammenheng fremstår det som klart for departementet at virksomhetens ytringsklima kan være helt avgjørende for om et varsel blir fremsatt eller ikke. Det er heller ikke tvil om at ytringsklimaet kan ha stor betydning for hvordan ytringer om kritikkverdige forhold blir håndtert i praksis.

Departementet har merket seg innspillet fra YS om at arbeidsmiljøloven er en vernelov, og at varslingsreglene er rettet mot at man ikke skal oppleve negative handlinger som følge av varslingen. YS foreslår derfor at formålsbestemmelsen bør henvise til et «trygt ytringsklima» heller enn et «godt ytringsklima». Departementet vurderer at begrepet «godt» favner videre enn «trygt», og mener at det er viktig å få frem at virksomhetenes ytringsklima vil ha betydning også når det gjelder arbeidet med etterlevelse av andre sider av arbeidsmiljøloven enn varslingsreguleringen. Ytringsklimaet vil for eksempel ha stor betydning for samarbeid og medvirkning i virksomheten og dermed virksomhetens evne til å opprettholde et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. En henvisning til et godt ytringsklima i formålsbestemmelsen vil derfor også være i tråd med de øvrige vernehensyn som fremgår av formålsbestemmelsen i dag.