4 Utenlandsk rett

4.1 Innledning

Varsling er i varierende grad regulert i andre land, og det er til dels store forskjeller i reguleringsmåten i de ulike landene. USA fikk lovregler om vern av varslere allerede i 1989 ved sin føderale Whistleblower Protection Act for offentlig ansatte. Etter hvert har flere land vedtatt lovregler om vern av varslere. Ifølge EU-kommisjonen har ti medlemsstater generelle lovregler om vern av varslere og flere medlemsstater har regler om varsling som er avgrenset til eksempelvis offentlig sektor eller til visse spesifikke forhold, slik som korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet.

OECD, Europarådet og EU har vedtatt anbefalinger om at medlemslandene fastsetter lovregler om vern av varslere. Bakgrunnen for dette er økt kunnskap og oppmerksomhet om betydningen av varsling som instrument for forebygging, avdekking og opphør av lovbrudd, korrupsjon og annen uakseptabel adferd.

Våren 2018 fremmet EU-kommisjonen forslag til et eget varslingsdirektiv, se nedenfor under punkt 4.3.

For en nærmere omtale av andre lands regulering av varsling samt internasjonale regler og reguleringer, vises det til NOU 2018: 6 kapittel 5 og 6.

4.2 Nordisk rett

I Norden har Norge og Sverige generelle lovregler om vern av varslere.

Sverige fikk en egen varslerlov som trådte i kraft 1. januar 2017: Lag (2016:749) om särskilt skydd mot repressalier för arbetstagare som slår larm om allvarliga missförhållanden.

Loven har som formål å gi arbeidstakere som varsler styrket beskyttelse mot gjengjeldelse, i tillegg til vernet som følger av den generelle arbeidsrettslige reguleringen. Loven gjelder både i privat og offentlig sektor og gir vern til alle arbeidstakere uavhengig av ansettelsesform, herunder også innleide arbeidstakere. Arbeidstakere som utsettes for gjengjeldelse i strid med loven har rett til erstatning fra arbeidsgiver. Bevisbyrden er delt mellom partene. Dersom arbeidstakeren kan vise til forhold som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med loven, er det arbeidsgiver som må bevise at slik gjengjeldelse ikke har funnet sted.

Med varsling om «allvarliga missförhållanden» menes etter den svenske loven varsling om lovbrudd som kan straffes med fengsel eller forhold som er sammenlignbare med dette. I vurderingen av om forholdet er sammenlignbart med straffbare lovbrudd som kan medføre fengselsstraff, skal det tas hensyn til om det finnes en allmenninteresse i at forholdet kommer frem. Eksempler på forhold som omfattes av reglene er:

• ulike typer økonomisk kriminalitet som skatteunndragelse, bedrageri, underslag mv.

• ulike typer korrupte handlinger som for eksempel å gi og ta imot bestikkelser

• risiko for liv, helse og sikkerhet

• skade og risiko for skade på miljøet

• brudd på interne regler og prinsipper

Den svenske loven har egne bestemmelser om varsling internt, varsling til arbeidstakerorganisasjon og varsling eksternt til offentligheten eller myndighetene.

Loven håndheves av domstolene, og det er ingen særskilt myndighet som har ansvaret for å overvåke gjennomføringen. Arbeidstilsynet i Sverige fører imidlertid tilsyn med fysisk og psykisk sikkerhet på arbeidsplassen. Eventuell gjengjeldelse som påvirker psykisk trygghet eller velferd til en arbeidstaker vil derfor falle inn under tilsynets kompetanse etter arbeidsmiljølovgivningen.

4.3 Forslag til EU-direktiv

I april 2018 la EU-kommisjonen frem forslag til et direktiv om vern av personer som varsler om brudd på nærmere angitte deler av EU-retten, COM (2018) 218. Etter såkalte trilogiforhandlinger ble Rådet og Europaparlamentet 11. mars 2019 enige om et revidert forslag til direktivtekst, med mulig vedtakelse innen sommeren 2019.

Formålet med direktivforslaget er todelt: Å sikre et gjennomgående nivå for beskyttelse av varslere mot gjengjeldelse og å bidra til å forhindre og bekjempe korrupsjon gjennom å fremme virksomhetenes samfunnsansvar og overholdelse av EU-retten.

Det tas med direktivforslaget sikte på å innføre en minstestandard for varslervern for personer som i arbeidsrelatert sammenheng varsler om brudd på bestemte deler av EU-retten.

Varslere skal etter forslaget beskyttes mot gjengjeldelse og forslaget inneholder krav om å etablere varslingskanaler for virksomheter over en viss størrelse.

Direktivforslaget omfatter varsling ved brudd på EU-rettsakter på mange områder, slik som produktsikkerhet, transportsikkerhet, miljøvern, helse og dyrevelferd, folkehelse, forbrukervern, personvern, privatliv, datasikkerhet og informasjonssystemer og beskyttelse av EUs økonomiske interesser. Varsling om brudd på EU-regelverk om arbeidsvilkår og arbeidsrett er ikke omfattet av forslaget. Forslaget legger opp til en evaluering etter fire år, og det skal i den forbindelse vurderes om virkeområdet skal utvides, herunder særskilt om varsling ved brudd på EUs-regler om vern av arbeidstakere skal omfattes.

Forslaget skiller seg og på flere punkter fra de norske reglene om varsling i arbeidsmiljøloven. Det er blant annet en større krets av personer som er omfattet. I tillegg til arbeidstakere, er arbeidsssøkere, tidligere ansatte, selvstendige oppdragstakere, underleverandører, og andre med nær tilknytning til virksomheten, slik som aksjonærer, styreledere, deleiere med flere omfattet av forslaget. I trilogiforhandlingene ble dessuten personkretsen utvidet til å omfatte personer som bistår den som varsler og tredjepersoner med relasjon til vedkommende som kan tenkes å bli utsatt for gjengjeldelse, eksempelvis kollegaer.

Direktivforslaget pålegger virksomheter med minst 50 ansatte og kommuner med over 10 000 innbyggere å etablere interne varslingskanaler og rutiner for varsling. Forslaget har til dels detaljerte krav til prosedyrer for mottak og håndtering av varsler i virksomheter som er omfattet. Forslaget pålegger også medlemslandene å etablere uavhengige og selvstendige myndighetsorganer, såkalte eksterne varslingskanaler eller -ordninger, som varslere kan kontakte dersom varsling internt i virksomheten ikke blir fulgt opp, ikke fører frem eller av andre grunner ikke anses hensiktsmessig. Forslaget har detaljerte krav til oppfølging for de offentlige myndighetsorganene, herunder konkrete tidsfrister for tilbakemelding til den som varsler.

Forslaget legger opp til en tretrinns-prosess, som innebærer at det som hovedregel skal varsles internt først, før det kan varsles videre til en offentlig myndighet (ekstern varslingskanal) eller videre til allmennheten. Det er et vilkår for vern etter forslaget at den som varsler er i god tro med hensyn til at det foreligger et brudd på EU-retten innenfor de områder som er omfattet av direktivet.

Det følger av forslaget at det ikke er til hinder for at medlemsstatene i nasjonal rett har eller innfører regler som gir varslere bedre vern enn direktivforslaget og/eller regler om vern også ved varsling om lovbrudd på andre rettsområder enn det som følger av forslaget.