7 Hvem som omfattes av varslingsreglene

7.1 Gjeldende rett

Arbeidsmiljøloven, herunder reglene om varsling i kapittel 2 A, er i utgangspunktet begrenset til å gjelde i arbeidstaker- og arbeidsgiverforhold, jf. arbeidsmiljøloven § 1-2 første ledd. Personer som ikke er ansatt i virksomheten, herunder tidligere ansatte, arbeidssøkere og selvstendig næringsdrivende, er således ikke omfattet.

Varslingsbestemmelsene ble med virkning fra 1. juli 2017 utvidet til også å gjelde innleide arbeidstakere. Dette innebærer at innleide likestilles med innleievirksomhetens egne arbeidstakere når det gjelder retten til å varsle om kritikkverdige forhold i innleievirksomheten. Det følger videre uttrykkelig av loven at gjengjeldelsesforbudet både gjelder for innleie- og utleievirksomheten.

7.2 Varslingsutvalgets forslag

Etter arbeidsmiljøloven § 1-6 skal en rekke personer som i utgangspunktet ikke er omfattet av arbeidsmiljøloven, likevel anses som arbeidstakere i relasjon til lovens regler om helse, miljø og sikkerhet når disse utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven. Dette gjelder elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål, vernepliktige, sivile tjenestepliktige og tjenestepliktige i sivilforsvaret, innsatte i kriminalomsorgens anstalter, pasienter i helseinstitusjoner, attføringsinstitusjoner o.l., personer som i opplæringsøyemed eller i forbindelse med arbeidsrettede tiltak utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere og personer som uten å være arbeidstakere deltar i arbeidsmarkedstiltak.

Utvalget foreslår at de persongrupper som regnes opp i arbeidsmiljøloven § 1-6 også skal være omfattet av varslingsreglene når de utfører arbeid.

7.3 Høringsuttalelsene

LO, Unio og YS støtter forslaget om at visse persongrupper som ikke er arbeidstakere, blir omfattet av varslervernet. LO og Unio mener videre at det kan være grunn til å vurdere en ytterligere utvidelse av gruppen personer som bør omfattes av varslingsreglene og nevner som eksempel selvstendig næringsdrivende og underleverandører i entreprise. LO og Unio anfører videre at det bør utredes nærmere om det er hensiktsmessig å la en utvidet gruppe personer omfattes av en egen lov om varsling.

NHO støtter forslaget om å la personer som anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven § 1-6, omfattes av varslingsreglene når de utfører arbeid. NHO ser at det kan oppstå vanskelige avgrensninger ettersom varslervernet bare gjelder når det utføres arbeid i virksomheten og skriver at det er naturlig at forarbeidene gir føringer her. NHO viser videre til utvalgets drøftelser om også andre grupper bør omfattes av varslervernet og støtter fullt ut utvalgets vurderinger om å ikke utvide til ytterligere grupper. KS støtter utvalgets forslag. Finans Norge mener forslaget om å utvide varslervernet bør utredes sammen med behovet for en egen varslingslov.

Justis- og beredskapsdepartementet skriver at det grunnet vanskelige avgrensinger bør vurderes særskilt om varslingsreglene bør gjelde for innsatte i fengslene, da denne gruppen er ivaretatt i annet regelverk som forvaltes av kriminalomsorgen. Kriminalomsorgsdirektoratet støtter dette synspunktet og angir flere grunner for at domfelte og innsatte ikke bør omfattes av varslingsreglene. Kriminalomsorgsdirektoratet skriver i sitt høringssvar at innsatte som ikke ønsker opplæring, skole, aktiviteter eller annen behandling som tilfredsstiller aktivitetsplikten, kan pålegges å delta i arbeidet som er knyttet til fengselets ordinære drift. Dette kan være arbeidsoppgaver som renhold, kjøkkenarbeid, vaskeri, tøylager samt vedlikeholds- og reparasjonsarbeid. Kriminalomsorgsdirektoratet viser til det prinsipielle utgangspunktet om at innsatte og domfelte ikke er omfattet av lojalitetsplikten i arbeidsforhold når de utfører slikt arbeid i fengselet. De innsatte har dessuten full ytringsfrihet og mulighet til å si ifra om alle mulige kritikkverdige forhold. Behovet for et varslingsvern er dermed ikke like stort for denne gruppen.

Arbeidstilsynet støtter forslaget og utvalgets vurdering av at det foreligger stor grad av ubalanse i maktforholdet også i disse relasjonene, og at dette kan begrunne behov for vern mot gjengjeldelse også for gruppen personer som omfattes av arbeidsmiljøloven § 1-6.

Advokatforeningen er enig med utvalget i at gode grunner taler for en ytterligere vurdering av om flere persongrupper kan ha behov for et lovfestet varslingsvern. Å regulere andre personer enn arbeidstakernes rettsstilling i arbeidsmiljøloven vil derimot medføre en viss grad av kompleksitet og rettsusikkerhet. Etter Advokatforeningens syn underbygger dette at varslingsreglene bør samles i en egen lov.

Rettsgruppen for varslingog etikk mener at det bør være mulig å varsle om kritikkverdige forhold på tidligere arbeidsplass og samtidig omfattes av varslingsvernet. Erfaringsmessig vil mange unnlate å varsle av frykt for dårlige referanser. Varslingsvernet bør være tidsbegrenset, men må overstige seks måneder, som er normal prøvetid i ny jobb, anfører Rettsgruppen for varsling og etikk.

7.4 Departementets vurderinger og forslag

Arbeidsmiljølovens utgangspunkt er at den regulerer rettsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. For visse persongrupper har lovgiver utvidet lovens anvendelsesområde til å gjelde for andre enn dem som er arbeidstakere i lovens forstand. Fellestrekket for persongruppene som er vernet etter arbeidsmiljøloven § 1-6, er at de i varierende grad er pålagt å utføre arbeid og derigjennom er underlagt andres styring og kontroll. Når disse personene utfører arbeid skal de ha samme vern som ordinære arbeidstakere. Det er således fastsatt særskilt at arbeidsmiljølovens regler om helse, miljø og sikkerhet gjelder for disse, selv om de ikke er omfattet av lovens alminnelige arbeidstakerbegrep.

I tråd med Varslingsutvalget forslag foreslår departementet å utvide anvendelsesområdet for arbeidsmiljølovens regler om varsling.

Departementet viser til at personer som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 1-6, vil kunne oppdage eller bli kjent med kritikkverdige forhold i virksomheten hvor de utfører arbeid. Departementet mener det er viktig at også denne gruppen «arbeidstakere» sier ifra om kritikkverdige forhold, uten av den grunn å risikere å bli møtt med sanksjoner.

Når det gjelder innsatte i kriminalomsorgens anstalter, har departementet merket seg innspillene fra Justis- og beredskapsdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet, hvor det ytres skepsis til å gjøre varslingsreglene gjeldende for denne gruppen. Kriminalomsorgsdirektoratet viser blant annet til at innsatte har full ytringsfrihet og mulighet til å si ifra om alle kritikkverdige forhold de opplever under soningen. For denne gruppen gjelder det også særskilte regler i straffegjennomføringsloven med forskrifter samt forvaltningsloven. Rettsikkerheten til de innsatte ivaretas dermed gjennom ordinær klageadgang til overordnet myndighet, i tillegg til at de vil kunne klage til Sivilombudsmannen. Innsatte kan også fritt henvende seg til tilsynsrådet hvis de ønsker å ta opp kritikkverdige forhold. Videre viser Justis- og beredskapsdepartementet til at innsatte deltar i ulik grad og på ulike måter i virksomheten på grunnlag av en aktivitetsplikt. Det vil kunne by på vanskelige avgrensninger om de i noen situasjoner skal være omfattet av varslingsreglene.

Departementet ser at innsatte i kriminalomsorgens anstalter på mange måter er i en spesiell situasjon sammenlignet med de andre gruppene som omfattes av arbeidsmiljøloven § 1-6, og departementet foreslår at det gjøres unntak for disse.

Generelt finner departementet grunn til å påpeke at varslingsreglene etter departementets forslag bare vil gjelde for forhold som avdekkes i relasjon til det arbeidet som utføres. Dette kan for eksempel være en elev som i forbindelse med et utdanningsløp utfører arbeid og oppdager uforsvarlig oppbevaring av kjemikalier.